Brumming, plystring, trykk i ørene, tinnitus: hva er de viktigste årsakene?

Brumming, plystring, trykk i ørene, tinnitus: hva er de viktigste årsakene?
Foto kilde: Getty images

Tinnitus kan være så ubehagelig at det ikke tillater en person å konsentrere seg om normale aktiviteter. Hvorfor oppstår det, hva er de viktigste årsakene?

Tinnitus er en ubehagelig lydfornemmelse som også kalles øresus. Denne oppfatningen av akustisk støy har ingen ekstern lydkilde.

Den forekommer av og til, men også over lengre tid eller permanent.

Den oppleves vanligvis i en mild form som ikke er plagsom, men hos noen er summingen så intens at den hindrer personen i å utføre normale aktiviteter og kan også forstyrre søvnen.

Brumming, plystring, surring, ringing, summing, susing, klikking, popping, trykk med klapping. Alle disse begrepene samles under navnet tinnitus.

Tinnitus auris fra latin tinnire (å ringe eller plystre) og auris (øre).

Opplevelsen av tinnitus er individuell og varierer i intensitet, frekvens og lydens karakter. Plagene forverres ofte av psykisk stress og øker i intensitet i stillhet.

Tinnitus er et symptom, ikke en sykdom.

Det rammer 15-20 % av verdens befolkning og er det tredje vanligste hoderelaterte problemet etter hodepine og svimmelhet.

Forekomsten er høyest hos personer over 60 år.
Tinnitus kan blusse opp mye tidligere.
Risikoen øker imidlertid med alderen og med støynivået.

Tinnitus opptrer ofte hos personer med nedsatt hørsel, sammen med en følelse av trykk eller når man legger seg ned. Men mange som allerede har nedsatt hørsel, har ikke tinnitus.

Du spør:
Hva er årsaken til tinnitus?
Hvilke tilstander følger med tinnitus?
Hvordan bli kvitt tinnitus på en effektiv måte?
Finnes det noe forebyggende tiltak?

Tinnitus deles inn i to hovedformer

Tinnitus har ingen ekstern lydkilde, men det er ikke en hallusinasjon. Selv om en forverring av den mentale tilstanden kan utløse tinnitus, er det ikke en psykiatrisk lidelse.

Tinnitus kan være forbigående og vare bare noen få sekunder, men det finnes også tinnitus som varer livet ut.

Følgelig er det delt inn i:

  • akutt i opptil 3 måneder
  • subakutt opptil 6 måneder
  • kronisk over 6 måneder
  • muligens bare akutt hvis den varer i opptil 12 måneder, og kronisk hvis den vedvarer i mer enn ett år.

Det kan være at det ikke er noen åpenbar årsak til tinnitusen.
Årsaken forblir uoppdaget.
Det er en kombinasjon av flere utløsende og provoserende faktorer.

Du spør:

1. Hvor kommer tinnitus fra?

Selv om det er en reell lyd man hører, er kilden ikke et eksternt objekt.

Den oppstår enten i hodet eller i halsen.

Den kan være til stede på ett eller begge ører, og den kan til og med komme fra midten av hodet.

Bilateral tinnitus er vanligst.
Ved unilateral tinnitus er det vanligst å ha tinnitus på venstre øre.
Sentral tinnitus er sjelden.

2. Hva er årsakene?

Årsakene til tinnitus kan grovt sett deles inn i indre (forårsaket av ulike genetiske disposisjoner) og ytre, representert ved biologiske (infeksjon med bakterier eller virus og andre), sosiale (alkohol, narkotika, kaffe) og fysiske faktorer (for mye støy).

Deretter vurderer man i hvilken grad den er til stede, noe som er en subjektiv vurdering:

  1. grad = når man hører det bare i stillhet
  2. Grad = hørbar i et normalt miljø, men maskeres av høye omgivelseslyder, kan forstyrre søvnen.
  3. Grad = det er intenst og kan høres i alle situasjoner, forstyrrer personen under normale aktiviteter og søvn, forringer livskvaliteten betydelig.

De aller fleste tilfeller er subjektive, dvs. at de ikke kan høres utenfra. Objektive tilfeller er svært sjeldne.

Tinnitus er delt inn i:

  1. subjektiv - en form som ikke kan oppdages eksternt
  2. objektiv - en form som kan registreres ved undersøkelse, for eksempel med en sensitiv mikrofon.

Begge disse formene har ulike faktorer for forekomst og kan noen ganger til og med skilles fra hverandre ved hjelp av den oppfattede lydens art. Et eksempel er:

  • klikkelyder frembringes av muskelspasmer.
  • summelyder har en tendens til å ha vaskulær opprinnelse og påvirkes av endringer i stilling eller nivå av fysisk aktivitet.
  • hjerteslag høres når det foreligger et vaskulært problem, høyt blodtrykk eller en aneurisme, men også når det eustakiske røret er blokkert.
  • dempet ringing - ved Menières sykdom, kan bli høyere ved svimmelhet
  • høye toner - etter å ha vært utsatt for for mye støy, etter en øreskade eller et slag mot øret
  • i eldre år kan det også forekomme kontinuerlig øresus i begge ører
  • konstant plystring i det ene øret kan skyldes akustikusnevrinom
  • lave toner som kommer inn og blir dempet, kan skyldes otosklerose.
  • Forskjellige toner kan også skyldes ørevoks, fremmedlegemer og friksjon av små hår i øregangen.

Dette er en subjektiv og individuell oppfatning.

Tabellen viser en oversikt over subjektiv og objektiv tinnitus.

Subjektiv form Objektiv form
Det er ikke sikkert at den underliggende årsaken er kjent Forekommer oftest hos unge kvinner og eldre menn Lidelsen har en underliggende årsak i:
  • blodårer
  • muskler
  • i bein og andre nærliggende strukturer
Eksempler er: arteriell aneurisme, arteriovenøs shunt, svulst
Under undersøkelsen er lyden som personen oppfatter, ikke hørbar. Tinnitus vurderes også ved hjelp av synet:
  • Er det en ensidig eller bilateral funksjonsnedsettelse?
  • Oppstår den plutselig og forsvinner, eller er den vedvarende, permanent?
  • Hva slags lyd høres? Støy, summing, ringing, plystring eller musikalske toner?
  • Er det en lav eller høy frekvens?
  • Hva er intensiteten?
Den undersøkende legen kan fange opp lyden, for eksempel med en otofon, et fonendoskop eller en følsom mikrofon, eller under en ultralydundersøkelse. MR og angiografi er komplementære undersøkelser
  • Har lyden oppstått etter å ha vært utsatt for kraftig støy eller en eksplosjon?
  • Som følge av et traume mot hode, nakke eller annet?
  • oppstått etter en operasjon?
  • under behandling med medisiner som antirevmatiske legemidler, salisylater, cellegift, diuretika, kinin eller andre?
  • bilyd oppstår for eksempel ved karsykdommer som forårsaker en utposning, svulst eller shunt mellom blodårene.
  • en friksjonsmumling oppstår når nakken beveges; kilden kan være nakkevirvlene eller musklenes fascia
  • spastisk bilyd ved krampe, dvs. en sammentrekning av musklene i mellomøret.
  • på samme måte kan det også forekomme ved toksisk struma, en sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Du spør:
Kan piping i ørene komme fra nakkesøylen?
Ja, det kan det.
Oppstår ofte ved en blokkering i nakken. Et eksempel er cervicobrachialsyndrom.

Det er også viktig å finne ut om tinnitusen er relatert til kjeveleddslidelser, nakkesøylen (TMJ), eller om den har oppstått i forbindelse med idrettsaktivitet eller rehabilitering.

I tillegg til tinnitus er det mulig at andre plager kan være forbundet med tinnitus:

  • svimmelhet
  • følelse av trykk i ørene og når du ligger ned
  • smerter i øret
  • hodepine
  • nakkesmerter
  • nedsatt hørsel
  • utflod fra øret
  • synsforstyrrelser
  • kvalme og illamående - følelse av å måtte kaste opp
  • angst og frykt

Tinnitus kan ha flere årsaker

Kilden til øresus kan være et vaskulært eller muskulært problem, men den kan også komme fra andre omkringliggende strukturer.

Det kan også skyldes en annen sykdom, men i de fleste tilfeller er årsaken ukjent.

Oppsummering av de viktigste årsakene:

  • sykdommer i det indre, midtre eller ytre øret
  • forstyrrelser i hørselsnerven og hørselsveiene
  • skade på sentralnervesystemet - hjernen
  • otosklerose, der det oppstår endringer i beinstrukturen i øret
  • perseptuelt hørselstap
  • betennelse i øret, otitis media, dvs. betennelse i mellomøret eller det indre øret (labyrinten)
  • tilstopping av ørevoks, vann - ofte med ørepropp, talgpropp, cerumen
  • traumer mot hode og nakke
  • eksponering for kraftig støy - over 60 dB eller mer, spesielt på jobb og i lange perioder.
    • akustisk lydtraume - eksponering for støy, eksplosjon, høy musikk, sag, industrimaskineri
    • barotrauma - eksponering for trykk, eksplosjon, skudd, dykking
  • Menières sykdom - sykdom i hørsels- og balansesystemet som fører til svimmelhet med tinnitus
  • Forstyrrelser i balansesystemet, vestibulært syndrom
  • Problemer med nakkesøylen eller kjeveleddet
  • forstyrrelser i det eustakiske rør
  • medisiner som antibiotika, cellegift, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, diuretika, kinin, antidepressiva, høydose acylpyrin osv.
  • akustisk nevrobenign nervesvulst eller også vestibulær Schwann-svulst
  • rhinitt, bihulebetennelse, influensa
  • Aterosklerose
  • høyt blodtrykk
  • lavt blodtrykk
  • iskemisk hjertesykdom
  • hjerneslag
  • stoffskiftesykdommer og forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen
  • Borreliose
  • svulster i hode og nakke
  • turbulent blodgjennomstrømning i halspulsåren og venen
  • forstyrrelser i kapillærene (små blodkar) og arteriovenøse misdannelser
  • psykiske lidelser, depresjon, angst og søvnløshet
  • karies og hull i tennene

Mulige utløsende faktorer og risikofaktorer er eksponering for høy lyd, for eksempel på en konsert. Denne typen tinnitus er vanligvis ikke permanent og går raskt over.

Når trommehinnen utsettes for trykk, kan trommehinnen sprekke.

Sannsynligheten for tinnitus øker også med alderen, særlig hos menn.

Røyking, narkotika og kaffe øker risikoen for å utvikle tinnitus.

I tillegg til andre sykdommer, finnes det sykdommer i det kardiovaskulære systemet, for eksempel utilstrekkelig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk eller for lavt blodtrykk.

Det hender ofte at folk, i tillegg til å føle seg svimle eller svimle, hører intens plystring eller summing i ørene. Deretter kan det oppstå en kortvarig bevissthetsforstyrrelse (synkope, kollaps).

Stress og psykiske påkjenninger er viktige utløsende faktorer, særlig hvis de er langvarige. Tinnitus kan oppstå når man er trøtt.

Tinnitus i seg selv er en ubehagelig livskomplikasjon og reduserer livskvaliteten betydelig.

Ved intens og langvarig piping kan de som er rammet også oppleve:

  • tretthet og utmattelse
  • stress
  • følsomhet for lyder - hyperakusis, dvs. følsomhet for lyder med normalt volum
  • smerter i øret og hodet
  • søvnforstyrrelser, manglende evne til å sovne, oppvåkning fra søvnen
  • nedsatt konsentrasjonsevne
  • nedsatt hukommelse
  • angst til depresjon
  • irritabilitet og nervøsitet

Forebygging er viktig

Selv om tinnitus ikke kan forebygges i alle tilfeller, er det en god idé å redusere noen av de negative faktorene.

Et eksempel er bruk av hørselvern, spesielt på steder der det er mye støy. Det er også lurt å redusere volumet når du lytter til musikk. Høy musikk gjennom hodetelefoner er spesielt farlig.

Eliminering av støy som nummer 1, etterfulgt av hensiktsmessig og tilstrekkelig hygiene.

Det er nødvendig å opprettholde en god allmenntilstand, ikke bare fysisk, men også psykisk.

Hvis du har en sykdom som kan være relatert til tinnitus, er det viktig med tilstrekkelig behandling.

Hva er behandling og hva hjelper? Hvordan kan man lindre tinnitus?

Det er viktig å kjenne årsaken og finne ut om det dreier seg om en objektiv form eller om plystringen skyldes en annen sykdom.

I så fall målrettes behandlingen i henhold til diagnosen.

Diagnosen stilles av en ØNH-lege, som utfører en hørselstest ved hjelp av ulike metoder. Laboratorieundersøkelser som blodprøver, CT-skanning, MR-skanning og til og med angio- eller sonogram blir også utført. Halsryggen og kjeveleddet blir også undersøkt.

Behandlingen har flere metoder, fra farmakologiske (legemidler for å forbedre blodsirkulasjonen, ginkgo biloba eller andre urter) til fjerning av ørevoks, behandling av blodkar, endringer i medisinering for andre sykdommer, ulike høreapparater for å dempe støy, maskeringsapparater og annet.

Eksempler på behandlinger er bl.a:

  • Øreoperasjon - trommehinneplastikk, som innebærer rekonstruksjon av en sprukket trommehinne.
  • Støygenerator - genererer støy og bidrar dermed til at tinnitus oppfattes i mindre grad.
  • behandling av den underliggende sykdommen
  • avslappende musikk
  • antidepressiva

Det er viktig å unngå stress.

Les også:

fdel på Facebook

Interessante ressurser

Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.