5 tips: Hvordan unngå problemer og holde seg frisk om sommeren?

Vi må ikke glemme at sommeren er ferietid. Derfor er det en periode med økt risiko for skader, spesielt for barn og tenåringer. Det er imidlertid andre problemer som kan sette ulike grupper av mennesker i fare. Fra de minste til de andre.

Hvordan bør vi oppføre oss for å holde oss i form om sommeren?

Dette temaet reiser mange spørsmål. De som har hatt en ubehagelig opplevelse, trenger ikke noe svar. Ikke alle fallgruver kan unngås, men de bør ikke ignoreres.

1. drikkeregime

Fenomenet i form av et drikkeregime interesserer sannsynligvis enhver person som bryr seg om sin egen helse.

Hvor ofte, hvor mye og hva skal man egentlig drikke for å forhindre dehydrering av organismen? Det enkle ville være å drikke når vi er tørste. Drikk nok til å drive bort tørst og hva vi liker.

Menneskekroppen består av 75 % vann, resten er faste stoffer.

Alt avhenger av miljøet vi befinner oss i. Det vil si temperaturen i omgivelsene. Det er ikke alltid varmt om sommeren. Vi oppholder oss i luftkondisjonerte og kalde rom. Dehydrering kan også forekomme i de kalde månedene og i kalde omgivelser. Det skyldes kuldens vanndrivende effekt. Da går væske tapt fra kroppen gjennom hyppig vannlating.

Vann er nødvendig for å gi kroppen næring og for å fjerne avfallsstoffer. Om sommeren mister kroppen også mange mineraler gjennom svette. Når vi snakker om å drikke, er derfor den beste drikken rent mineralvann og helst vann uten kullsyre. Kunstige drikkevarer tilfører kroppen kjemikalier. Kroppen må avgifte seg selv og til slutt eliminere dem fra kroppen.

Dette gjøres med vann, som fungerer som et løsemiddel for disse stoffene. Kroppen belastes dermed unødvendig.

Det samme gjelder kaffe eller te, som inneholder koffein og tein, stoffer med en vanndrivende, diuretisk effekt.

Dehydrering kan vise seg som mangel på energi eller lett tretthet.

Mangel på vann i kroppen fører til økt produksjon av antidiuretisk eller antidiuretisk hormon. Kroppen prøver å holde på så mye vann som mulig. Dette fører til at blodårene trekker seg sammen og blodtrykket øker.

Alkohol, derimot, reduserer produksjonen av dette hormonet. Dette betyr at det er en annen uegnet drikk å følge et drikkeregime. Regelmessig inntak, selv i små mengder, forverrer dehydrering.

Ett glass alkohol eller kaffe bør erstattes av tre glass rent vann.

Symptomene på dehydrering varierer

fra psykologiske til kardiovaskulære.

De vanligste symptomene er oppført i tabellen nedenfor.

Ved pusting i hvile mister kroppen ca. 700 ml vann. Under sportslig aktivitet kan dette være opptil 5 ganger mer. Svette er ca. 500 ml og i sommervarme opptil 1000 ml vann. Ved urinering under normale forhold er dette tapet ca. 750 ml.

Hvis du drikker alkohol, kaffe eller te, øker imidlertid denne mengden.

Under normale omstendigheter, i varmt vær eller som følge av en times sportslig aktivitet, kan tapet av kroppsvann være opptil 6 liter.

Tabellen nedenfor viser det daglige vannbehovet.

Verdiene gjelder under normale forhold, uten store fysiske anstrengelser, med en lufttemperatur på ca. 20 °C og en luftfuktighet på ca. 60-80 %.

Tabellen viser det daglige vannbehovet etter alder

Tabellen viser at en voksen på ca. 70 kg trenger mellom 1,4 og 3,15 liter væske per dag. Med tanke på helsen er imidlertid den nedre grensen utilstrekkelig. Derfor anbefales 2,5 til 3 liter vann per dag.

Oppsummert gjelder følgende:

Drikk mineralvann, vann uten kullsyre eller urtete, selvfølgelig usøtet. Drikken må ikke være kald, men helst lunken.

Siden vi sover om natten og ikke kan drikke, er det viktig å drikke som det første om morgenen. Minst to kopper vann. Det er ikke nødvendig å drikke alt på en gang. Fyll på væske etter behov i løpet av dagen, men ikke vent på tørstefølelsen. Det er allerede et advarselstegn og forsvinner til og med hos gamle mennesker.

Best med jevne mellomrom.

1 glass vann (3 dl) i timen.

Les mer om dehydrering i artikkelen vår.

2. soling

Å eksponere huden for solen for å gjøre den mørkere er et sommerritual for de fleste. Det har sine positive effekter på kroppens helse. Heller ikke her må det overdrives.

Soling er en aktivitet der huden utsettes for ultrafiolett stråling.

Overdreven soling kan føre til milde forbrenninger og hudkreft. Den største risikoen er midt på dagen, når solen står høyest på himmelen og strålene står mer vinkelrett på jordoverflaten.

En positiv effekt av soleksponering er produksjonen av vitamin D. Det er mer et hormon, fordi kroppen lager det selv. Det er svært viktig for å styrke immunforsvaret. Det er til og med mer effektivt enn vitamin C. Det har en positiv effekt på bentetthet og tannhelse.

Det har til og med en krefthemmende effekt og er effektivt ved enkelte hudsykdommer.

Så hvordan kan vi sikre at vi bare drar nytte av de gunstige effektene av soling?

I utgangspunktet bør du ikke sole deg i det hele tatt mellom kl. 11 og 15. De første 10-15 minuttene med sommersoling uten solkrem sørger for at du får i deg nok vitamin D. Deretter bør du bruke en solkrem med faktor 15 eller høyere for å beskytte huden.

Hvis du soler deg på denne måten minst to ganger i uken, vil du produsere nok vitamin D. Det er nok til å holde i 2 til 4 måneder. Hvis du allerede er brunere eller mørkere i huden, vil kroppen din imidlertid produsere mindre av dette vitaminet.

Dette skyldes at mer pigment i huden vil skape et filter og slippe inn mindre sollys.

Les mer om soling i magasinet vårt.

3. Se opp for overoppheting eller solstikk

Overoppheting og solstikk forårsakes vanligvis av for høye temperaturer i omgivelsene. I tillegg er dehydrering også en viktig årsak.

Av den grunn kan de ofte oppstå ved overdreven fysisk aktivitet, og det er særlig sportsinteresserte som må passe seg. Dette gjelder i dobbelt forstand når det kommer til drikking.

Overoppheting oppstår når kroppen ikke klarer å kjøle seg ned på grunn av høye utetemperaturer eller økt indre varmeproduksjon. Dette skyldes vanligvis dehydrering. Kroppens kjernetemperatur stiger da over normale verdier.

Hedeslag er egentlig overoppheting av kroppen med svikt i termoreguleringen. Det er også forbundet med svikt i viktige kroppsorganer. Hedeslag kan være anstrengelsesbetinget eller klassisk.

Anstrengelsesvarme oppstår som følge av stor fysisk anstrengelse.

Klassisk skyldes eksponering for høye utetemperaturer.

De objektive tegnene på overoppheting er

• svakhet
• oppkast
• svetting
• rask puls
• økt blodtrykk
• temperatur vanligvis ikke høyere enn 41 °C

Symptomer på heteslag:

• temperatur vanligvis over 41 °C
• økt puls
• kramper og bevissthetsforstyrrelser kan forekomme
• hallusinasjoner
• tørr og varm hud
• rask pusting
• redusert urinproduksjon til fullstendig fravær av vannlating

Dette viser hvor viktig det er å opprettholde et drikkeregime i varmt vær. Det er viktig å holde seg avkjølt ved i det minste å oppholde seg i skyggefulle områder. Dette er spesielt viktig for personer med mye fysisk aktivitet eller idrettsutøvere.

Med mindre det er uunngåelig, er det best å ikke utsette seg for høye utetemperaturer.

Les mer om heteslag i artikkelen vår.

4. Se opp for skader

Sommerperioden er en av de mest risikofylte periodene når det gjelder skader. Siden det er sommerferie, er det særlig en gruppe barn og unge som er utsatt.

Det er en periode med varme, så det trekker deg til vannet for å friske deg litt opp. For å unngå problemer må du ikke overvurdere evnene dine.

Svøm bare så mye du kan og der du er i stand til det. Svømming i åpent vann uten tilsyn av en livredder er ikke å anbefale for svakere svømmere. Svømming i elver der det er forskjellige strømmer, er ofte heller ikke egnet selv for de flinkeste. Om noe er bedre, er det bedre å svømme langs land. I tilfelle problemer er det lettere å komme seg opp av vannet.

Selvfølgelig anbefales det å kjøle seg ned i bassenger med profesjonell veiledning, men også her bør man følge instruksjonene og ikke overvurdere sin egen styrke.

Det er også farlig å hoppe i vannet, spesielt i vann du ikke er kjent med. Hvis du feilbedømmer dybden, er det fare for rygg- og hodeskader.

Skader defineres som plutselige permanente eller midlertidige skader på kroppen som følge av mekanisk, kjemisk eller biologisk påvirkning.

I løpet av sommeren er det mange aktiviteter med økt risiko for skader. De oppstår som regel på grunn av overvurdering av egne evner eller på grunn av tretthet. Det er selvfølgelig ikke alltid man selv er skyld i dem.

Uansett er det bedre å ikke undervurdere faren, men heller redusere risikoen. Bruk for eksempel hjelm når du sykler. Beveg deg i terreng du kjenner. Lytt til kroppen og ikke overvurder styrken din under sportslige aktiviteter. Ikke svøm i ukjente farvann og ikke hopp i vann du ikke kjenner dybden på.

Risikofylte aktiviteter for barn om sommeren

Barn er en høyrisikogruppe, og her er de mest risikofylte aktivitetene for barn om sommeren.

Oppblåsbare attraksjoner hører til denne gruppen, selv om det kanskje ikke ser slik ut. I 2010 viste statistikken i USA et gjennomsnitt på 31 skader per dag. Disse skyldtes hovedsakelig at barna hoppet, falt ved siden av attraksjonen eller kolliderte med en annen person. For sikkerhets skyld anbefales det å holde oppsyn eller prøve å unngå at flere barn leker på attraksjonen. Det er viktig å følge produsentens eller operatørens instruksjoner.

Svømmebasseng er ofte den eneste måten å forfriske seg på, men man skal ikke undervurdere risikoen. Barn er også i fare i et barnebasseng med en vanndybde på mindre enn 5 cm. Den viktigste forebyggingen er kunnskap om svømming. Barn bør få profesjonell svømmeopplæring.

Tilstedeværelse av en voksen er et must når barn er i bassenget. Det bør gjøres en innsats for å forhindre utilsiktede fall i bassenget.

Det anbefales ikke å la barnebassenget være fylt med vann etter svømming.

Husets og hagens omgivelser utgjør også en stor risiko for barn, spesielt når det ikke er voksne til stede. Barn bør forhindres fra å komme i kontakt med arbeidsmaskiner eller verktøy.

Sykkel eller andre selvgående kjøretøy er også svært populære blant barn om sommeren. I Sverige er opptil 60 % av de yngste i befolkningen utsatt for sykkelulykker. Grunnregelen bør være å bruke hjelm, også i henhold til loven. Hjelmen reduserer risikoen for hodeskader med opptil 85 %.

Tilstedeværelse av en voksen er en nødvendighet, og det er en selvfølge å bevege seg utenfor veiene med offentlig transport.

Aktiviteter på rulleskøyter eller skateboard er populære blant både yngre og eldre. Det er viktig at det er plass til uforstyrret aktivitet. Det beste er et avgrenset område uten kontakt med kjøretøy eller annen trafikk. Bruk av hjelm og annet verneutstyr er også en nødvendighet for denne aktiviteten.

For eksempel kne- og albuebeskyttere.

5. Overgang fra varme til kulde

Oftest forårsaket av overgangen til kaldt vann eller luftkondisjonering av nedkjølte områder. Enten i offentlige bygninger eller transportmidler.

Klimaanlegg brukes imidlertid ikke alltid på riktig måte, noe som kan føre til betydelige helseproblemer. Infeksjoner i øvre luftveier, hypotermi og til og med termisk sjokk kan forekomme.

Klimaanlegg tørker ut luften og dermed også luftveiene. Det anbefales å bruke luftfuktere sammen med klimaanlegg.

Temperaturforskjellen mellom ute- og innemiljøet bør ikke være mer enn 5-7 °C.

Når du går fra varme omgivelser til kjølig vann, bør du først ta en forfriskning for å akklimatisere deg. I svømmebassenget bør du dusje før du går inn i bassenget. Hvis du ikke har tilgang til en dusj, bør du gå sakte inn i vannet og gradvis avkjøle kroppen.

Mer nyttig informasjon:
Sommer, sol, varme, vann, vår helse, skader, sykdommer og andre typiske sommerproblemer.