A-vitamin for et godt syn - hvor trengs det overalt? + Matkilder

Vitamin A (akserophthol) er et av de viktigste mikronæringsstoffene. Kroppen kan ikke produsere det selv, så det må tilføres gjennom kosten. Hvilken rolle spiller det i kroppen vår, og hvordan kan vi finne en balanse i inntaket?

For å begynne med litt historie...

Den første informasjonen om betydningen av vitamin A stammer fra 1819, da fysiologen Francois Magendie observerte sår på hornhinnen i øyet som utviklet seg raskt hos underernærte hunder.

Man visste imidlertid ikke hvilken komponent som manglet i maten som var årsaken.

Det var først i 1913 at fenomenet ble oppdaget. Forskerne Elmer McCollum og Marguerite Davis oppdaget ved en tilfeldighet ukjente forbindelser da de undersøkte funksjonen til fett i kosten. De fant ut at begrensning av inntaket av disse forbindelsene forårsaket en tilstand kalt xeroftalmi (uttørking av hornhinnen) hos rotter.

På 1920-tallet ble disse "ukjente forbindelsene" identifisert som vitamin A. Etter hvert begynte kunnskapen om vitaminets virkning å spre seg. I dag vet man at det har flere uunnværlige roller i kroppen vår.

Vitamin A er det nest eldste vitaminet etter vitamin B1.

Hvilken rolle spiller vitamin A i kroppen?

Vitamin A kommer inn i kroppen gjennom kosten i to former:

• fra animalsk mat som retinol eller retinylestere.
• fra vegetabilske matvarer som forstadier til vitamin A

Forløperne til vitamin A omfatter karotenoidene betakaroten, alfa-karoten og betakaryptoksantin. Disse omdannes til vitamin A i kroppen etter inntak via kosten, avhengig av kroppens faktiske behov.

Det velkjente og ofte nevnte betakarotenet er en antioksidant sammen med andre karotenoider, og har derfor svært gunstige effekter også uavhengig av omdannelsen til vitamin A.

Retinylestere og forstadier til vitamin A omdannes til retinol (omtalt som vitamin A1) når de kommer inn i tynntarmen.

Ved hjelp av lipider, gallesyrer og bukspyttkjertelenzymer overføres retinol til enterocytter (blodceller). Deretter pakkes det inn i såkalte lipoproteinkylomikronpartikler. I denne formen skilles det ut i lymfesystemet og blodbanen.

Retinol er den viktigste aktive formen av vitamin A. I kroppen omdannes det ved kjemiske reaksjoner til to andre forbindelser - retinal og retinsyre.

Leveren er det viktigste stedet i kroppen for omsetning av vitamin A. To typer leverceller er viktige for denne prosessen - leverparenkymceller (hepatocytter) og såkalte stjerneceller.

Hepatocyttene er sentralt involvert i absorpsjon og prosessering av retinol i leveren.

Stjernecellenes rolle er å lagre retinol i leveren i form av retinylestere, som reversibelt brytes ned til retinol ved behov.

Retinol, retinylestere, retinal og retinsyre kalles samlet for retinoider.

Retinsyre har den høyeste biologiske aktiviteten av vitamin A.

Hvorfor er vitamin A viktig?

1. Det beskytter synet og øyehelsen

Retinal, en forbindelse som omdannes fra retinol, er et nøkkelmolekyl for dannelsen av synspigmentene rhodopsin og jodopsin.

Rhodopsin sørger for at vi kan gjenkjenne objekter selv i svakt lys eller mørke. Dette pigmentet dannes regelmessig i stavene i netthinnen og er ekstremt lysfølsomt.

Jodopsin finnes i netthinnens tapper og er avgjørende for fargesynet ved høyere lysintensiteter.

Nedbrytningen av jodopsin i den fotokjemiske reaksjonen i øyet går ca. 4 ganger langsommere enn for rhodopsin. Dette er også grunnen til at retinolmangel i kroppen er en manifestasjon av glaukom. Rhodopsin klarer da ikke å fornye seg i netthinnestavene, og det såkalte nattsynet er begrenset.

I tillegg kan vitamin A bremse den aldersrelaterte forverringen av synet, såkalt makuladegenerasjon.

Makuladegenerasjon antas å skyldes celleskader i netthinnen som følge av oksidativt stress. A-vitamin kan være gunstig i denne prosessen, særlig som antioksidant.

2. Forbedrer immunforsvarets funksjon

A-vitamin spiller også en viktig rolle i opprettholdelsen av kroppens naturlige forsvar.

En viktig metabolitt av vitamin A i denne prosessen er retinsyre, som fremmer vekst, differensiering og distribusjon av T-celler.

T-celler er en type hvite blodlegemer som beskytter kroppen mot infeksjoner.

3. Det fremmer sunn vekst og reproduksjon

Vitamin A er også viktig for å opprettholde et sunt reproduksjonssystem hos både menn og kvinner. Det spiller en viktig rolle i utviklingen av sædceller og egg.

Det er også viktig for å sikre normal vekst og utvikling av fosteret under svangerskapet. Denne effekten formidles først og fremst av retinsyre.

4. Beskytter slimhinner og fremmer hudens helse

Differensiering og vekst av epitelceller i hele kroppen påvirkes hovedsakelig av tilstedeværelsen av vitamin A.

Retinsyre spiller også her en sentral rolle. Ved mangel på retinsyre klarer ikke epitelcellene i slimhinnene og huden å fornye seg, de flater ut og akkumulerer keratin.

Konsekvensen er redusert slimhinnesekresjon, uttørking og keratose i vevet.

Vitamin A virker som en antioksidant i hudcellene og kan derfor også bidra til å bremse aldring og gi huden et yngre utseende.

Også i kampen mot akne...

Retinsyre er et mye brukt molekyl i behandlingen av moderate til alvorlige former for akne. I dermatologien kalles det isotretinoin (13-cis retinsyre).

Det reduserer størrelsen og utskillelsen av talgkjertler, noe som igjen reduserer mengden aknefremkallende bakterier.

Intern behandling med isotretinoin er langvarig, arbeidskrevende og ikke egnet for alle. Det er spesielt farlig for kvinner som planlegger graviditet i nær fremtid eller som er gravide, da det er et legemiddel med teratogene effekter.

Behandling med oral isotretinoin må utføres under medisinsk tilsyn!

Når det gjelder aknebehandling med retinoider, i tillegg til intern bruk, brukes også lokal applikasjon direkte på huden.

I tillegg til isotretinoin kan det moderne syntetiske retinoidet adapalen også være den aktive ingrediensen i eksterne preparater. Disse preparatene er reseptbelagte og behandling er indikert av en hudlege.

Retinylpalmitat brukes hovedsakelig i kommersielt tilgjengelige kosmetiske preparater. Det brytes ned til retinol og omdannes i huden til retinsyre. Bruken anbefales ved akne, men også ved aldring og for å opprettholde hudens generelle helse.

Under hudbehandling med retinoider (både oralt og lokalt) er det viktig å:

• Unngå ekstrem eksponering av huden (overdreven soleksponering, solarium, kald vind, badstue, peeling).
• Bruk produkter med UV-faktor (50+).
• Sørg for å tilføre huden fuktighet.
• Sørg for å følge et godt drikkeregime og en sunn livsstil.

Les mer om akne og behandling av akne.

5. Det påvirker jernmetabolismen

Vitamin A (spesielt retinsyre) er involvert i bindingen av jern til transferrin. Dette sikrer at jernet brukes videre i kroppen, for eksempel i syntesen av hemoglobin.

6. Regulerer benmetabolismen

Beinstyrken påvirkes av et utall faktorer, blant annet kostholdsfaktorer, deriblant et tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D, vitamin K2 og regelmessig mosjon av rimelig omfang.

Inntil nylig har vitamin A ikke vært forbundet med reguleringen av benmetabolismen.

Nå er det imidlertid dokumentert at varierende nivåer av retinsyre i kroppen kan undertrykke eller fremme osteoklast- og osteoblastaktivitet.

I løpet av livet gjennomgår skjelettet en kontinuerlig remodelleringsprosess som innebærer at det resorberes og deretter gjenoppbygges. Under resorpsjonen fester osteoklaster seg til overflaten av skjelettet, ødelegger det og frigjør kalsium. Osteoblastene i det ødelagte skjelettet danner deretter nytt skjelettvev og sørger for riktig tetthet.

Det er interessant å merke seg at både lave og svært høye nivåer av vitamin A er forbundet med risiko for brudd. Det betyr at osteoklastaktiviteten øker og osteoblastaktiviteten reduseres i slike tilfeller. Beintettheten reduseres derfor, og brudd kan lettere oppstå.

Benmetabolismen kan altså påvirkes negativt av vitamin A både ved reduserte og økte nivåer i kroppen. Den nøyaktige mekanismen for dette er fortsatt under utforskning.

Derfor er det også nødvendig å overholde den anbefalte daglige dosen.

Hva er den daglige dosen av vitamin A?

Den anbefalte daglige dosen av vitamin A omtales som den såkalte retinolaktivitetsekvivalenten (RAE). Dette er for å ta hensyn til at karotenoider (provitamin A) og retinol har ulik bioaktivitet i kroppen.

Ett mcg (mikrogram) RAE tilsvarer:

• 1 mcg retinol
• 12 mcg betakaroten fra naturlige kilder
• 24 mcg alfa-karoten og beta-kryptoksantin fra naturlige kilder
• 2 mcg syntetisk betakaroten fra kosttilskudd

0,3 mcg RAE tilsvarer 1 IE retinol.

Tabellen nedenfor viser anbefalt daglig tilførsel av vitamin A for friske mennesker.

Den øvre grensen for daglig inntak av vitamin A for en voksen er 3000 mcg RAE. Høyere doser har allerede svært alvorlige helserisikoer.

Referanseverdier for vitamin A (i form av retinol) i en blodprøve:

• barn i alderen 1-6 år: 0,7-1,5 µmol/l
• Barn i alderen 7-12 år: 0,91-1,71 µmol/l
• Barn i alderen 13-18 år: 0,91-2,09 µmol/l
• Voksne: 1,05-2,09 µmol/l

I hvilke matvarer finnes det?

Et variert og sunt kosthold gir kroppen vår tilstrekkelige mengder A-vitamin.

Tabellen nedenfor viser et utvalg matvarer som er rike på vitamin A.

Gulrøtter kun med olje...

Vitamin A er en organisk lipofil forbindelse. Det er bare løselig i fett, noe som spiller en viktig rolle for hvordan det inntas.

For at vitamin A skal tas opp optimalt i tynntarmen, må det tas inn i kroppen sammen med fett.

Fett er viktig for å lette overføringen av alle former for vitamin A fra tynntarmens lumen til enterocyttene.

Tips: Det er alltid en fordel å dryppe litt olje over grønnsakssalater. Ekstra jomfruolivenolje er for eksempel godt egnet, men du kan også velge lin- eller gresskarfrøolje. Hvis du liker salatdressinger, kan du gå for de du kan lage selv.

A-vitaminmangel

Vitamin A-mangel skyldes hovedsakelig minimalt inntak av matvarer som inneholder vitaminet.

Det er vanlig i fattige land i den tredje verden, men forekommer også i industriland.

En mangel på vitamin A i kroppen representeres av en retinolkonsentrasjon i blodet på mindre enn 0,7 µmol/l. En svært alvorlig mangel representeres av en konsentrasjon på mindre enn 0,35 µmol/l.

Hvem er i faresonen for vitamin A-mangel?

• For tidlig fødte barn
• Personer med cystisk fibrose
• Personer med dårlige spisevaner eller begrenset matinntak
• Personer med malabsorpsjonssyndrom

Sink er et viktig molekyl som fremmer absorpsjon, transport og metabolisme av vitamin A i kroppen. Derfor kan sinkmangel føre til påfølgende vitamin A-mangel eller mangel på biologisk aktivitet.

Kliniske manifestasjoner av vitamin A-mangel:

• Xeroftalmi - uttørking av hornhinnen, noe som kan føre til blindhet.
• Nyktalopi (grønn stær, nedsatt nattesyn).
• Uregelmessige flekker på det hvite i øynene.
• Tørrhet i hud, slimhinner, negler og hår.
• Defekter i huden
• Økt risiko for infeksjoner
• Anemi på grunn av lav jernbindingsevne
• Frakturer

Løsningen på vitamin A-mangel i kroppen er først og fremst økt inntak av matvarer som er rike på vitamin A. Samtidig må den underliggende årsaken behandles.

Kosttilskudd som inneholder vitamin A, kan bare være gunstig i tilfeller av alvorlig mangel. De bør aldri erstatte et variert og mangfoldig kosthold.

Kan vi ha et overskudd av vitamin A i kroppen?

Ja. Vitamin A er fettløselig og bruker derfor mye lengre tid på å bli eliminert fra kroppen enn vannløselige vitaminer.

I tillegg, hvis inntaket av vitamin A overstiger kroppens behov, akkumuleres det i vevet og lagres i leveren.

Overdosering av vitamin A

Overskudd av vitamin A i forbindelse med overdosering er sjelden.

Det kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av vitamin A fra animalske kilder eller fra kosttilskudd og legemidler (f.eks. orale retinoider).

Overdosering av vitamin A har aldri blitt observert ved inntak av vitamin A i form av naturlige karotenoider fra vegetabilske matkilder.

For høyt inntak av karotenoider kan forårsake karotenodermi (ufarlig oransjegul misfarging av huden).

Kliniske manifestasjoner av overdosering:

• Kvalme, oppkast
• tåkesyn
• Hodepine, økt intrakranielt trykk
• Magesmerter
• Hårtap
• Søvnløshet
• Frakturer
• Leverskader

Den ideelle kilden til vitamin A for kroppen er et sunt og variert kosthold. Et sunt og variert kosthold innebærer en balansert kombinasjon av animalske og vegetabilske matvarer. På denne måten kan man oppnå trygge nivåer av vitamin A uten helserisiko forbundet med mangel eller overskudd.