Anxiolytika eller hvilken behandling mot angst kjenner vi til?

En vanskelig eksamen på skolen, et viktig jobbintervju eller en opptreden foran et stort publikum. Kan du huske noen av disse situasjonene i livet ditt? Og husker du hvordan du følte deg i det øyeblikket?

Hjertet hamret, hendene skalv og svetten rant over hele kroppen - du var sannsynligvis i angstens vold.

Angst er en tilstand som kjennetegnes av en indre følelse av uro, nervøsitet eller til og med frykt. Den er forbundet med ytre fysiske manifestasjoner. Det er vanligvis en midlertidig reaksjon fra kroppen på en pågående stressende situasjon.

Og det er en naturlig reaksjon.

I noen tilfeller er den til og med nyttig: Den hjelper oss til å øke oppmerksomheten, fokusere eller gjenkjenne en forestående fare.

Når den stressende situasjonen avtar, avtar naturligvis også angsten.

Men hva gjør man når angsten kommer ut av kontroll?

Vi snakker om angst som en patologisk tilstand når den forstyrrer dagliglivet og aktivitetene våre i betydelig grad.

Det vil si hvis den er intens, overdreven, forekommer ofte og i situasjoner som vi normalt ikke opplever som stressende, eller hvis angsten gjentar seg regelmessig.

Kronisk og irrasjonell angst som reaksjon på vanlige livshendelser regnes som en angstlidelse.

Angstlidelser - hva vet vi om dem?

Angstlidelser er en gruppe psykiatriske sykdommer som er en av de vanligste formene for emosjonelle lidelser.

Vi snakker om en type angstlidelse når:

• Angst eller frykt i betydelig grad forstyrrer og reduserer din evne til å fungere i hverdagen.
• Du ofte reagerer uhensiktsmessig følelsesmessig.
• Du ikke har tilstrekkelig kontroll over reaksjonene dine.

Den negative siden ved disse lidelsene er at de er svært begrensende og invalidiserende. Utviklingen kan føre til at man unngår aktiviteter eller steder som utløser negative følelser og symptomer.

Angstlidelser rammer i alle aldre, men er mye vanligere hos kvinner.

Hva ligger bak utviklingen av angstlidelser, eller hva er fysiologisk galt i kroppen?

Angstlidelser er et resultat av en av to ikke-fysiologiske prosesser som finner sted i kroppen.

Den første er en ubalanse i nivåene av nevrotransmittere i den delen av hjernen som er ansvarlig for å oppfatte og vurdere trusler. Nærmere bestemt er det snakk om en ubalanse i nivåene av serotonin, dopamin og gamma-aminosmørsyre (GABA).

Nevrotransmittere er kjemikalier med lav molekylvekt som er ansvarlige for overføring av nervesignaler i nervesystemet.

Den andre prosessen er forstyrrelser i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, dvs. nedsatt utskillelse av kortisol, adrenalin og noradrenalin.

Hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen er den primære måten kroppen reagerer på stress på. Hypothalamus stimulerer hypofysen til å frigjøre kortisol, adrenalin og noradrenalin fra binyrene.

Kortisol er et stresshormon som - enkelt sagt - gir oss energi til å takle stressende situasjoner. Adrenalin og noradrenalin er hormoner som øker hjertefrekvensen og gjør at vi puster raskere.

Nå som vi kjenner forløpet av angstlidelser, la oss se på årsakene til selve angstlidelsene.

Hva kan være årsakene til disse lidelsene?

Angstlidelser kan oppstå av en rekke årsaker, men den nøyaktige årsaken til at de oppstår er ennå ikke helt klarlagt.

Det antas at en kombinasjon av faktorer er involvert i forekomsten av angstlidelser.

Tabell over faktorer som øker sannsynligheten for å utvikle angstlidelser

Angst er et svært vanlig symptom på andre psykiatriske sykdommer, særlig depresjon. Når det gjelder depresjon, går sammenhengen begge veier: Angst kan føre til depresjon, og depresjon kan igjen føre til angst.

Angstfølelse er også svært vanlig hos pasienter med andre (ikke bare psykiatriske) sykdommer, for eksempel kronisk utmattelse, diabetes, skjoldbrusklidelser, hjerte- eller lungesykdommer, kroniske smerter eller abstinenssymptomer (alkohol, narkotika, medisiner).

I tillegg er kronisk angst forbundet med risiko for økt sykelighet og dødelighet.

Hvilke typer angstlidelser kjenner vi til?

Det finnes flere grunnleggende typer angstlidelser - generalisert angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse, fobier, posttraumatisk stresslidelse, agorafobi og andre.

Flere angstlidelser kan forekomme samtidig hos en og samme pasient.

De skyldes alle en ubalanse i nevrotransmittere i sentralnervesystemet og/eller en forstyrrelse i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen.

Generalisert angstlidelse

Kjennetegnes av vedvarende og overdreven bekymring. Problemet eller trusselen er ikke-eksisterende eller ubetydelig.

Personer med denne lidelsen er konstant redde og klarer ikke å slappe av, noe som går ut over deres daglige aktiviteter. De klarer ikke å konsentrere seg tilstrekkelig og har søvnproblemer.

Ved milde former for generalisert angstlidelse er pasientene i stand til å arbeide og leve et mer eller mindre normalt sosialt liv. Alvorlige former for angstlidelse er vanligvis forbundet med tap av arbeid og unngåelse av sosial kontakt.

Panikkangst

Panikkangst er et plutselig anfall av frykt eller fortvilelse som oppstår som reaksjon på en fryktet situasjon/gjenstand eller uventet, dvs. uten grunn. Anfallet er uforutsigbart og varer i ca. 10 minutter.

Anfallet kjennetegnes av økt hjertefrekvens, svette og svimmelhet, eventuelt kortpustethet, kvalme og brystsmerter. Personer med panikkanfall forveksler ofte disse symptomene med et hjerteinfarkt.

Pasienter med panikkangst unngår steder der de tidligere har hatt panikkanfall eller steder som minner dem om denne situasjonen.

Obsessiv-kompulsiv lidelse

Karakteriseres av vedvarende og tilbakevendende tanker (tvangstanker). Disse tankene fører til angst, som igjen fører til gjentatte tvangshandlinger i et forsøk på å lindre angsten.

Et eksempel er å tenke på tilstedeværelsen av bakterier i miljøet rundt oss (tvangstanker), etterfulgt av hyppig håndvask (tvang), deretter gjentatte ganger å sjekke ting (låste dører, avslåtte apparater i huset), utføre oppgaver i en bestemt rekkefølge osv.

Les mer i artikkelen:
Hva er tvangslidelse + symptomer og behandling?

Fobier og sosiale fobier

Dette er en urimelig og overdreven frykt for visse gjenstander, situasjoner eller aktiviteter som vanligvis ikke er farlige. Pasienten er klar over at frykten er overdreven, men kan ikke kontrollere eller overvinne den.

Eksempler er flyskrekk, edderkoppskrekk, høydeskrekk osv.

Sosial fobi er en frykt for hverdagslige sosiale situasjoner og interaksjoner med mennesker. Det er en frykt for forlegenhet, ydmykelse, avvisning eller for å bli ignorert av samfunnet som fører til at man unngår disse situasjonene.

Posttraumatisk stresslidelse

Denne lidelsen oppstår som følge av en traumatisk eller voldelig hendelse som har skjedd i pasientens fortid (ulykke, voldsforbrytelse, naturkatastrofe). Situasjonen kommer tilbake i form av mareritt eller levende minner.

Agorafobi

Agorafobi oppstår hos personer som befinner seg i situasjoner der de føler at de ikke kan flykte eller at de ikke vil få hjelp hvis de trenger det.

Det omfatter for eksempel frykt for lukkede rom, offentlige steder, folkemengder, for å forlate hjemmet, for å reise med offentlig transport, for å stå i kø, for ensomme steder osv.

Hvordan viser disse lidelsene seg?

Symptomene på angstlidelser avhenger av typen lidelse og også av den enkelte pasient.

Ved disse lidelsene er psykiske symptomer svært ofte kombinert med fysiske symptomer. Noen ganger forekommer det også endringer i personens atferd.

Tabellarisk oversikt over de vanligste symptomene på angstlidelser

Komplikasjoner ved angstlidelser og forebygging av disse

En av de vanligste komplikasjonene ved angstlidelser, spesielt hvis de ikke kontrolleres og behandles, er utvikling eller forverring av andre psykiske og fysiske lidelser.

Det kan for eksempel dreie seg om utvikling av depresjon, rusmiddelavhengighet, kroniske fordøyelsesproblemer, kroniske smerter eller utvikling av sosial isolasjon, problemer med å fungere på skole eller jobb, redusert livskvalitet og selvmordstanker.

Fordi den eksakte årsaken til angst er ukjent, innebærer forebygging av angstlidelser tiltak for å redusere symptomenes negative innvirkning på individet.

Pasienter som allerede har en angstlidelse, bør holde seg aktive og delta i aktiviteter som de liker og føler seg vel med. De bør unngå alkohol, narkotika og for mye koffein, som forverrer angsten.

Å redusere stress, spise sunt, få nok søvn og slutte å røyke kan også bidra til å bedre symptomene.

Visse medisiner kan også forverre angstsymptomene. Spør legen din eller apoteket om dette også er tilfelle med de medisinene du tar for øyeblikket.

Sist, men ikke minst, er det viktig å kjenne til lidelsen din og oppsøke lege.

I hvilke situasjoner bør jeg oppsøke lege?

• Hvis du opplever overdreven bekymring som har en negativ innvirkning på hvordan du fungerer på jobb, i mellommenneskelige relasjoner eller på andre områder i livet ditt.
• Hvis du ikke klarer å kontrollere frykten og angsten tilstrekkelig.
• Hvis du lider av en annen psykisk sykdom.
• Hvis du opplever angst i forbindelse med depressive følelser, alkohol- eller narkotikabruk.
• Hvis du mistenker at angsten kan ha sammenheng med en fysisk sykdom.
• Hvis du har selvmordstanker eller selvmordsatferd.

Hva innebærer diagnostisering og behandling av angstlidelser?

Det første trinnet i diagnostiseringen av angstlidelser er å utelukke en fysisk sykdom som kan være den primære årsaken.

Diagnosen angst er vanligvis subjektiv og baseres i stor grad på observasjon. Den består av en vurdering av psykisk helse, et psykologisk spørreskjema og noen ganger kliniske tester for å utelukke andre sykdommer med lignende eller samme symptomer.

I dag finnes det screeningtester som kan brukes til å fastslå årsaken til og til og med alvorlighetsgraden av angst.

Behandling av angstlidelser består av flere trinn som alltid fungerer som et integrert sett av tiltak.

Hver enkelt angstlidelse har en unik profil, og de fleste lidelser responderer på et sett med tiltak eller farmakologisk behandling.

Regimetiltak omfatter for eksempel livsstilsendring, kosthold, avslapnings- og meditasjonsterapi, psykoterapi, atferdsterapi eller kognitiv atferdsterapi.

Med farmakologisk behandling menes behandling med medisiner.

Disse to behandlingsformene kan brukes alene eller i kombinasjon.

Atferdsterapi lærer pasienten å endre vanemessig atferd som kan bidra til angstfølelsen.

Målet med kognitiv atferdsterapi er å hjelpe pasienten til å endre sine vanemessige tenke- og reaksjonsmåter i tillegg til selve atferden, slik at angstfølelsen reduseres.

I noen tilfeller brukes også eksponeringsterapi, som innebærer at pasienten utsettes for situasjoner eller gjenstander som utløser frykt og angst, med sikte på gradvis å fjerne dem.

Flere grupper av legemidler brukes i farmakologisk behandling av angstlidelser. Det dreier seg om legemidler med angstdempende effekt. Disse legemidlene behandler ikke primært angstlidelser, men de lindrer de negative symptomene.

Målet med medikamentell behandling av angst er ikke bare å undertrykke de psykiske symptomene, men også å lindre de fysiske.

Tabellarisk oversikt over grupper og enkelteksempler på legemidler som brukes til behandling av angstlidelser

Hvordan virker disse legemidlene?

Selv om alle de ovennevnte legemidlene gir en effekt i form av lindring av angstsymptomer, har hver legemiddelgruppe en litt forskjellig virkningsmekanisme.

Benzodiazepiner virker ved å forlenge virkningen av gamma-aminosmørsyre. Denne syren er en hemmende nevrotransmitter som virker i hjernen. Den reduserer nervecellenes aktivitet. Den sørger for at nervesignalene som produseres er balanserte og ikke overdrevne.

Ved hjelp av denne mekanismen gir benzodiazepiner rask lindring av angstsymptomer. I tillegg til den angstdempende effekten er de beroligende, hypnotiske, muskelavslappende og krampestillende.

Ved bruk av benzodiazepiner kan det utvikles avhengighet og toleranse, og i høye doser virker de respirasjons- og hjertehemmende.

Antidepressiva er potente angstdempende midler som særlig brukes når angst opptrer i forbindelse med depresjon. De virker ved å modifisere forstyrrelser i nevrotransmittersystemene, dvs. serotonin-, dopamin- eller noradrenalinnivået.

• Selektive serotoninreopptakshemmere øker serotoninnivået.
• Monoaminoksidasehemmere reduserer nedbrytningen av serotonin, noradrenalin og dopamin og øker dermed nivåene av disse stoffene.
• Trisykliske antidepressiva blokkerer gjenopptaket av serotonin og noradrenalin og øker dermed nivåene.

Det angstdempende middelet buspiron er en serotoninreseptoragonist og har en lignende virkning i kroppen som serotonin.

Det har sammenlignbare effekter med benzodiazepiner, men gir minimal sedasjon og induserer ikke avhengighet og toleranse.

Betablokkere er legemidler uten angstdempende effekt. De påvirker ikke den psykologiske komponenten av angst.

De brukes til å kontrollere de fysiske manifestasjonene av angst og frykt, dvs. hjertebank, rask hjerterytme, rykninger, rask pust, svetting, skjelving osv.

Angstdempende midler av urteopprinnelse eller som kosttilskudd

I tillegg til syntetiske legemidler finnes det også angstdempende stoffer i naturen, til og med i mat.

I likhet med legemidler påvirker disse stoffene det ubalanserte nivået av nevrotransmittere i hjernen og den forstyrrede hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen.

Dopaminproduksjonen i kroppen økes for eksempel av stoffer som vitamin C, vitamin D og vitamin E, omega-3-fettsyrer eller aminosyren L-teanin (som finnes i grønn te).

Også aminosyren L-tryptofan og dens forløpere, B-vitaminer, vitamin D, selen og omega-3-fettsyrer øker serotoninproduksjonen.

Aminosyrer er byggesteinene i produksjonen av nevrotransmittere. Vitaminer fungerer som kofaktorer som er nødvendige for syntesen av nevrotransmittere.

Inntak av disse stoffene, for eksempel i kosten eller i form av kosttilskudd, kan i betydelig grad bidra til å endre den grunnleggende fysiologiske sammensetningen av nevrotransmittere i kroppen.

Tabell over kosttilskudd med angstdempende virkning

Visse planter har også vist seg å være nyttige i behandlingen av angst.

Planter og deres innhold er ikke byggesteiner i nevrotransmittere og fungerer heller ikke som kofaktorer i syntesen av nevrotransmittere.

Sammenlignet med syntetiske legemidler har de ikke så alvorlige bivirkninger.

Tabellarisk oversikt over urtebaserte angstdempende midler