BMI: Hvordan beregne kroppsmasseindeks? Kalkulator + formel

Beregningen av BMI (forkortelse for Body Mass Index) hjelper for eksempel leger med å bestemme ernæringsstatusen til en person. Det er bare en retningslinje, men den er svært nyttig.

Hva er BMI?

Løst oversatt står BMI for kroppsmasseindeks. Det er en av de mest brukte metodene for å måle fedme. Det er ikke en helt nøyaktig indikator, men fordelen er at den er rask å beregne.

Historikk

Historisk sett har BMI ikke hatt så stor betydning som i de senere årene.

Den startet i 1836, da et belgisk forsikringsselskap ønsket å sjekke helsetilstanden til kundene sine. Det ba den belgiske astronomen, statistikeren, matematikeren og sosiologen Adolphe Quetelet om å utforme et system som kunne gjøre dette. Derfor kalles indeksen noen ganger Quetelet-indeksen.

Dr. Quetelet vurderte den mannlige befolkningen i Belgia, og på grunnlag av målingene og resultatene fastsatte han kroppsmasseindeksen BMI.

Indeksen slo imidlertid ikke an og gikk nesten i glemmeboken. Først på begynnelsen av 1970-tallet begynte den å dukke opp igjen som den beste og raskeste måten å måle fedme på.

Den ble populær selv om den var kjent for å være mindre nøyaktig.

Bruksområder

BMI bør ikke være den eneste metoden for å diagnostisere fedme, men bør kun brukes som et kontroll- eller sammenligningstall.

Fordelen med BMI er at den er enkel å beregne, og at den kan måles uten hjelpemidler eller medisinsk tilsyn. Det eneste man trenger å vite, er høyden og vekten til personen som måles. Det er imidlertid her ulempen begynner. Den tar ikke hensyn til andre faktorer som er viktige for å fastslå overvekt eller fedme. Den betegnes derfor som mindre nøyaktig.

BMI er mest anvendelig i statistiske undersøkelser. Beregningen av BMI bør derfor ikke betraktes som en absolutt indikator, men snarere som en omtrentlig veiledning som kan brukes som ett av mange hjelpemidler.

Hvordan beregner man BMI?

Den beregnes ved å dividere en persons vekt med kvadratet av høyden.

BMI = m/h²

• m = kroppsvekt i kilo
• h = kroppshøyde i meter

BMI-kalkulatoren (kroppsmasseindeks) hjelper deg med utregningen.

Tabellen viser måleverdiene med BMI-resultatene.

Dataene i tabellen er basert på WHO 2007 World Health Organisation. Gjelder for den europeiske befolkningen.

Vi har nevnt at KMI bare er en statistisk indikator. Hos noen mennesker kan den kliniske tilstanden være uforenlig med betydningen av den målte verdien. En person med mye muskelmasse, for eksempel en kroppsbygger, kan ha en KMI på 30 uten å være overvektig.

Den høye BMI-en skyldes den store mengden muskelmasse.

Omvendt kan eldre mennesker med en lav andel muskelmasse ha en idealvekt i henhold til BMI-resultatene. Fra et helsemessig synspunkt vil de imidlertid være overvektige.

Les også artikkelen om fedme og overvekt.

KMI-grensene varierer også for ulike befolkningsgrupper. Andre verdier gjelder for asiater, andre for europeere og så videre.

Måling av BMI hos barn

Hos barn baserer man seg på en nøyaktig kroppsmåling. Ved toårsalderen legges hodeomkretsen til kroppens vekt og lengde.

BMI beregnes på samme måte som for voksne, men vurderes ved hjelp av persentildiagrammer. I denne vurderingen tas det også hensyn til kjønn, da det er forskjell på den fysiske utviklingen hos gutter og jenter.

Tabell for vurdering av BMI og høyde per prosentil for barn

Indeksen kan være forvrengt, spesielt hos unge gutter. En økning av muskelmasse på bekostning av fettvev kan observeres, spesielt under rask utvikling. Derfor er det nødvendig med ytterligere bekreftende undersøkelser hos barn med risiko for fedme.

Andre målemetoder

Det finnes andre målemetoder som kan brukes til å bestemme nivået av helserisiko. En enkel målemetode er beregning av WHR-indeksen.

WHR-indeks

Forkortelsen WHR kommer fra det engelske begrepet waist to hip ratio, som står for forholdet mellom midje og hofte.

Denne beregningen kan brukes til å bestemme risikoen for hjerte- og karsykdommer. Denne indeksen er mer nøyaktig. Den ser på midjeomkretsen sammen med hofteomkretsen.

WHR = midjeomkrets/hofteomkrets

Verdiene oppgis i centimeter.

Hvis for eksempel midjeomkretsen er 70 cm og hofteomkretsen er 85 cm, dividerer du 70:85. Resultatet er WHR = 0,8.

Resultatet av WHR-beregningen gir oss en indikasjon på hvordan fettet er fordelt.

I tabellen viser vi WHR-verdiene

Den perifere fettfordelingsmåten innebærer at fettet avleires på de perifere, ytre delene, det vil si hoftene og baken. Hos kvinner er denne modusen normal og genetisk bestemt. Selve modusen kan ikke påvirkes av vekttap. Den forårsaker ikke helseproblemer.

Den balanserte måten representerer en normal figur. I dette tilfellet er risikoen for kardiovaskulære eller metabolske sykdommer lav.

Den sentrale fettfordelingsmåten indikerer at fett lagres i magen. Det er ingen grunn til bekymring, men det er et tegn på at figuren begynner å endre seg fra slank til sylindrisk. Ideelt sett bør du justere livsstilen din.

En risikabel fettfordeling betyr allerede en høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Man kan si at risikonivået avhenger av størrelsen på magen. I dette tilfellet er det allerede fedme selv om BMI-indeksen skulle indikere at alt er i orden.

Hvis hoftene er bredere enn magen, er alt fortsatt normalt. Midjemålet må imidlertid være normalt, menn under 90 cm og kvinner under 78 cm.

Målingene bør tas på nøyaktige steder.

Hvis du vil justere livsstilen din, kan du lese hvordan du gjør det.

Indeks for kroppsfasong

Dette er en av de nyeste målingene for å bestemme helserisikoen. Den engelske forkortelsen er ABSI og kan fritt oversettes med Body Shape Index.

Den sier først og fremst noe om hvor stor risiko du har for hjerte- og karsykdommer. Generelt sier den at helsen din er i fare hvis du er for tynn eller har stor mage.

ABSI = midjeomkrets / (BMI²⁄³ x høyde½)

Denne indeksen tar hensyn til mengden intraabdominalt fett. Den kan også grovt anslå kroppssammensetningen i form av forholdet mellom muskler og fett.

Tabell over risiko for hjerte- og karsykdommer i henhold til ABSI

Hvis ABSI-poengsummen er høyere enn i denne tabellen, øker risikoen. Omvendt, hvis den er lavere, reduseres risikoen.

Tabell over ABSI-helserisiko

Hvor mye energi får vi i oss gjennom kosten:

Kaloritabeller: hva er næringsinnholdet i måltider, matvarer?