D-vitamin og effekten av vitamin D. Vår helse, sterke bein eller sterkt immunforsvar?

Vitamin D er svært viktig for god beinvekst og sunne tenner, men det er også nødvendig for mange andre funksjoner i kroppen vår.

Det spiller en viktig rolle i forsvars- og immunreaksjoner. Mangel på vitaminet er forbundet med autoimmune sykdommer, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det spiller en viktig rolle under svangerskapet, i utviklingen av fosteret, nyfødte og små barn.

Det omtales også som solskinnsvitaminet.
Hva er D-vitamin, hvilke funksjoner har det og hvilke helseeffekter har det?
Hvor kommer det fra, hva er riktige nivåer og doser?

Hva er D-vitamin?

Dette vitaminet består av biologisk aktive stoffer som kalles kalsiferoler. Kroppen vår får dem fra soleksponering, enten gjennom sollys av UVB-typen eller gjennom maten.

Vi kjenner de grunnleggende typene av vitamin D:

• ergokalsiferol, som egentlig er vitamin D2, av vegetabilsk opprinnelse.
• kolekalsiferol, dvs. D3, av animalsk opprinnelse, produsert i menneskets hud
• de andre formene er D1, D4 og D5.

Selv om vitamin D omtales som et vitamin, går dets oppgaver og funksjoner langt utover denne betegnelsen. Det er også mer passende å omtale det som et hormon.

D-vitamin er et fettløselig vitamin.
C-vitamin er for eksempel vannløselig.

Det deltar i reguleringen av kalsiummetabolismen og stimulerer opptaket av ulike mineraler i tarmen. Deretter bidrar det til immunforsvaret. Mangel på vitaminet utgjør en risiko for utvikling av autoimmune sykdommer.

Hvordan produseres det?

En betydelig mengde, opptil 90 % av dette vitaminet, produseres i huden.

UVB-stråling fra solen påvirker huden, og i løpet av denne prosessen kreves det en bestemt form for kolesterol for syntese, nemlig 7-dehydrokolesterol.

Deretter omdannes dette prohormonet i leveren og nyrene til en viktig form som kalles kalsitriol (1,25-dihydroksykoleksiferol). I denne formen er det biologisk aktivt og utfører en rekke nødvendige og viktige funksjoner i kroppen vår.

Sollyset er viktig for produksjonen, og det tilføres av solen i de varme månedene.
Om høsten og vinteren er produksjonen begrenset.
Derfor må det tilføres kroppen i en annen form.

Tabellen gir en kort oversikt over dannelsesprosessen.

Hvilke roller spiller det i kroppen?

Kalsitriol, omdannet til vitamin D, er et steroidhormon. Dets mest kjente rolle er å regulere opptaket av kalsium og fosfat i tarmen. Man forbinder det derfor med benbygning og, ved mangel, med benskjørhet eller rakitt.

Tabellen nedenfor viser det viktigste spekteret av vitamin D-effekter og problemer forbundet med vitamin D-mangel.

Graviditet og barndom

Riktige D-vitaminnivåer er viktig under svangerskapet. Det er selvfølgelig også viktig for kvinnen. Reduserte nivåer er forbundet med svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning.

Planlegger du graviditet eller er du gravid?
Hvordan gjenkjenne svangerskapsforgiftning

Den største betydningen for babyen ligger allerede i fosterets intrauterine utvikling.

Vitamin D er ansvarlig for utviklingen av hele skjelettet til fosteret. Utilstrekkelige nivåer under svangerskapet kan føre til at barnet utvikler astma, ulike allergier eller autoimmune sykdommer. Det er også viktig for å oppnå en normal fødselsvekt hos den nyfødte.

Det er også verdifullt for produksjonen av morsmelk, samt for beinvekst og tannhelse hos spedbarn og små barn. En kjent mangelsykdom hos barn er rakitt.

Vitamin D virker i hele kroppen, og det er velkjent at også de hittil uoppdagede funksjonene viser hvor viktig det er. Hvor vi får i oss vitaminet, styrer vi delvis selv.

Det finnes også mindre populære kilder, som vi lister opp senere i artikkelen.

De viktigste, men også mindre kjente kildene til vitamin D

Vitamin D3 produseres av kroppen selv, gjennom huden og sollyset. Alle vet sikkert at det syntetiseres når vi soler oss. Slik får kroppen i seg opptil 90 % av vitaminet den trenger.

I løpet av 30 minutters soling i sommersolen produserer kroppen mellom 10 000 og 12 000 enheter. I løpet av sommermånedene bygger kroppen opp et lager for 2-4 måneder.

Den beste solen er om våren og sommeren.
I denne perioden inneholder solen det nødvendige spekteret av stråler - UVB-stråling.

I høstmånedene (spesielt november) og vinteren (frem til februar) er sollyset ineffektivt for D-vitaminproduksjonen.

D-vitaminsyntesen påvirkes av ulike faktorer som f.eks:

• tid på året
• geografisk beliggenhet, nordlige og sørlige land fra 40° om vinteren
• del av dagen
• rase, hudpigment, mørkere eller tykkere hud trenger lengre tid på å produsere samme mengde D-vitamin
• hudens evne til å danne vitamin D avtar med alderen, med ca. 75 % hos personer over 65 år
• bruk av beskyttende kremer
• arealet av huden som eksponeres for solen

Les også artikler om hvordan du får en vakker brunfarge og hvordan du beskytter huden din mot solen.

Her er en liste over mindre kjente kilder som vi kan få vitamin D fra

I tillegg til solen kan vi også få vitamin D fra andre kilder. Det meste av vitaminet finnes i fiskekjøtt og fiskeolje.

Egg er en annen kilde, men også meieriprodukter og lever. Planter inneholder minimale mengder, for eksempel spinat.

Noen matvarer inneholder det i naturlig form, mens andre er kunstig tilsatt.

Denne prosessen kalles berikning.

Det bidrar til å berike for eksempel meieriprodukter eller ulike vegetabilske fettstoffer og pålegg.

Det finnes også naturlig i enkelte sopper, som inneholder en form for D2. Sopp har et lavt energiinnhold og egner seg derfor godt som en slags erstatning for animalske produkter i dietter eller vegetariske dietter.

Når det gjelder sopp, bør man være forsiktig med de giftige soppene. Symptomene på soppforgiftning er beskrevet i en tidsskriftartikkel.

Tabellen viser noen matvarer med vitamin D-innhold per 100 gram.

Berikede matvarer er mer utbredt i noen (særlig nordiske) land, og er også lovpålagt.

De vanligste er meieriprodukter, melk, ulike yoghurtdrikker og vegetabilsk fett eller kakao. Prisen er i de fleste tilfeller litt høyere.

Nødvendig daglig tilførsel

Den riktige dosen av vitamin D varierer avhengig av alder. Det er nødvendig allerede under fosterets vekst i livmoren.

Minste daglige behov for vitamin D i ulike aldre:

• spedbarn til 1 års alder = 100 IE
• barn over 1 år = 600 IE
• voksne opp til 70 år = 1500-2000 IE
• over 70 år = minimum 800 IE, men samme dose som i voksen alder er passende
• gravide og ammende kvinner = minimum 600, men 1500 IE er best

I ulike artikler finner du vitamin D-verdier oppgitt i µg. Omregningen er som følger:
1 µg = 40 IE vitamin D.

Hvorfor har vi ikke nok av det i kroppen?

Hvor mye vitamin D vi har i blodet, avhenger av flere indre og ytre faktorer. Indre faktorer kan for eksempel være genetisk påvirkning eller overvekt.

Hos nyfødte er det nivået i mors blod under svangerskapet, hos spedbarn i morsmelk under amming. Hos små barn påvirker kosttilskudd som dråper som inneholder det, den manglende tilførselen.

I tillegg har lave nivåer i kostholdet også en negativ innvirkning. Den viktigste komponenten er mangel på sollys.

Mangelen på sol skyldes en stillesittende livsstil, men også unødvendig frykt for hudkreft. Føflekkreft er vår tids skremsel, men vi kan ikke unngå solen helt.

Man kan si at hovedårsaken er en dårlig livsstil. Det meste av tiden som går med til stillesittende arbeid, innendørsarbeid, dataspill og TV-titting, både for barn og voksne, setter sine spor.

I tillegg bidrar lavere inntak av matvarer som fisk og fiskeolje til mangel på vitamin D. I tillegg til vitamin D inneholder de også sunne umettede fettsyrer.

Interessant fakta: Om fettsyrer

Eldre mennesker er oftest i faresonen for å få for lite, særlig de som bor på institusjon, er delvis eller helt immobile, men også diabetikere og personer som kommer seg etter sykdom eller skade.

Det samme gjelder personer som er overvektige. Fettvev tar opp vitamin D, noe som fører til en reduksjon i blodnivået.

Normale nivåer av vitamin D i blodet

Ved vurdering av D-vitaminnivået i blodet regnes et nivå på over 75 nmol per liter blod som normalt. Det er rapportert at det har betydelige positive effekter ved nivåer over 100 nmol per liter.

Kan man få en overdose av D-vitamin?

D-vitamin er fettløselig, noe som kan føre til forgiftning, hypervitaminose eller overdosering. Negative effekter av for mye D-vitamin i blodet er rapportert ved langtidsnivåer over 250 nmol/l.

Men det er ingen grunn til bekymring.

Du trenger ikke å bekymre deg for å oppholde deg ute i solen. Det finnes ikke noe slikt som en overdose av vitamin D fra solen.

Den eneste formen for overskudd kan være forårsaket av kunstig og overdreven tilførsel til kroppen. Et eksempel kan være en kombinasjon av soling, inntak av matvarer med høyt innhold og samtidig inntak av kosttilskudd, tabletter med høyt innhold av vitaminet.

Langvarig overforbruk av vitamin D er over 25 mikrogram (1000 IE per dag) hos barn og over 50 mikrogram (2000 IE per dag) hos voksne.

Hva er manifestasjonene av hypervitaminose, dvs. for mye vitamin D?

Langvarig forhøyede D-vitaminnivåer fører til at kalsium brytes ned fra skjelettet og forhøyes i blodet. Dette resulterer i kalsiumavleiringer i bløtvevet.

Det kan for eksempel føre til forkalkning av blodårer, skader på hjertet eller nyrene.

Overdosering av kosttilskudd er mer vanlig hos spedbarn når det gis for store doser over lengre tid.

Hos små barn manifesterer overdosering seg som muskelsvakhet, slapphet, økt irritabilitet, overdreven tørste og hyppig vannlating, men også med oppkast.

Dette fører etter hvert til dehydrering eller forstoppelse.

Eksempler på symptomer på overdosering hos voksne inkluderer:

• Kvalme
• oppkast
• mangel på appetitt
• overdreven tørste
• svakhet
• tretthet
• nervøsitet
• forstoppelse
• dehydrering
• vekttap

La oss se på alle sommerproblemene samlet:
Vår helse om sommeren - sol, varme, skader og sykdom

Hva er formen for å sjekke det nåværende blodnivået?

Det er ingen screening av D-vitaminnivået i befolkningen i dag. Det er synd. Det bestilles av en allmennlege for differensialdiagnose eller kanskje av en immunolog for en immunforstyrrelse.

Selvhenvisning og ikke-medisinsk testing er vanligvis selvfinansiert. Det gjøres på biokjemisk avdeling.

Om vinteren er nivået lavest

Perioden fra høsten til slutten av vinteren er preget av redusert produksjon av vitamin D i huden. Som en konsekvens av dette er det også mangel på UVB-stråling. Behovet for tilskudd med mat eller kosttilskudd øker.