Dette er et must-see! Bevist råd: hvordan takle høstdepresjon?

Værforandringer kan føre til overdreven tretthet, tap av energi og vitalitet, økt søvnighet og en generell nedstemthet hos mer følsomme personer på grunn av manglende tilpasning. Det er imidlertid ikke en sykdom i ordets egentlige forstand, men en såkalt høstdepresjon.

Det er det som populært kalles "høstdepresjon", og som henger sammen med kroppens tilpasning til værsvingningene, som er mest varierende om høsten. Den kan også forverre en allerede eksisterende depresjon.

Depresjon rammer mange flere enn man skulle tro, symptomene mangedobles om høsten og selvmordsraten øker.

Hvorfor er det slik?

Hva bringer høsten med seg?

Høsten er en av de fire årstidene og representerer overgangen fra sommermånedene til vintermånedene. Astronomisk sett begynner den med høstjevndøgn.

Den avsluttes med vintersolverv, som inntreffer rundt 21. desember på den nordlige halvkule og rundt 21. juni på den sørlige halvkule. Fordi den gregorianske kalenderen ikke alltid stemmer overens med jordens bane, kan datoene for jevndøgn og solverv avvike med én dag.

Mennesker som bor ved ekvator, opplever aldri høst.

Været om høsten

Etter en solfylt sommer blir det gradvis kjøligere, og en frisk høst melder seg. Kjøligere temperaturer, mer nedbør, endringer i lufttrykk og luftfuktighet som fører til hyppig tåke, frontskifter og endringer i værforholdene, samt kortere dager og lengre netter er typisk for høsten.

Sammenlignet med sommermånedene er høsten en mer trist årstid.

Endringenes innvirkning på menneskekroppen

Helt siden oldtiden har mennesket vært nødt til å tilpasse seg ulike forhold. Tidligere var det hovedsakelig for å overleve, men gjennom hele menneskehetens utvikling har vi fortsatt måttet tilpasse oss endringer som skjer i et utrolig raskt tempo.

Dette er en evolusjonær tilpasningsprosess. I tillegg tilpasser vi oss ulike endringer i arbeidet eller livet i løpet av livet. Mindre betydningsfulle, men konstante endringer gjelder også været, som har en påviselig effekt på menneskers helse og psyke.

Det påvirker mer følsomme mennesker (meteorosensitive).

Høstdepresjon - myter og fakta

Det er et faktum at værforandringer har en viss innvirkning på den menneskelige organismen. Høst- og vinterperiodene påvirkes mer presist av mangelen på lys, de mange endringene i værforholdene og mangelen på vitaminer i disse periodene.

Det er en myte at høsten nødvendigvis er ensbetydende med depresjon. Hos et stort antall mennesker forårsaker autosuggesjon depressive symptomer i større grad enn det som er nevnt ovenfor.

Mangel på lys

Sollys, nærmere bestemt UV-stråling, forårsaker syntese av vitamin D og dermed produksjon av serotonin - lykkehormonet.

Kortere dager og regnvær fører til mindre lys og sollys. Dermed produseres det mindre D-vitamin, noe som fører til nedstemthet og depresjon.

Inversjon

En inversjon er et meteorologisk fenomen som påvirker lufttemperaturen. Mer spesifikt betyr en inversjon høyere lufttemperatur i store høyder og lavere lufttemperatur i lave høyder. Luft i store høyder har lavere tetthet enn luft i lavere høyder.

Temperaturinversjoner rammer først og fremst pasienter med hjerte- og karsykdommer og luftveisproblemer.

De gir grobunn for mikroorganismer, og derfor øker antallet infeksjoner om høsten. Kombinert med redusert immunforsvar på grunn av vitaminmangel er dette en periode som gir seg utslag i et økt antall sykdommer.

Endringer i luftfuktighet

Når luftfuktigheten øker, forverres muskelstivheten, noe som rammer pasienter med muskel-, sene- og rygglidelser hardest. Stivheten resulterer i smerter eller prikking i en bestemt del av kroppen.

Økt luftfuktighet forårsaker eller forverrer hevelser, noe som er negativt for astmatikere, hjertepasienter og pasienter med venøse sykdommer.

Psykologisk kan man observere en økning i stress, tretthet, utilpasshet, ineffektivitet, søvnløshet og økt depresjon.

Endringer i lufttrykket

Endringer i barometertrykket (trykket som utøves av luften i omgivelsene) påvirker helt klart helsen vår. Mekanismen for effekten er ikke helt klarlagt, men sammenhengen er tydelig. Endringer i trykket påvirker først og fremst den fysiske helsen.

Pasienter med kroniske smertefulle sykdommer som revmatisme, betennelsessykdommer i muskler og ledd, onkologiske smerter, ryggsmerter og migrene er spesielt oppmerksomme på dette.

Høsten fører med seg endringer i trykket, noe som forverrer de nevnte sykdommene. Som oftest er dette smertefulle tilstander som i neste omgang påvirker en persons psykiske sinnstilstand. Enhver smerte forårsaker dårlig humør og depresjon.

Suggesjonens kraft og følsomme individer

Høsten regnes generelt som en periode med depresjon og høyere selvmordsrater.

Denne usanne informasjonen er ikke ny og har sirkulert i informasjonsstrømmene i mange år, så de fleste er kjent med den. Bare det faktum at høsten er på vei og med den en eskalerende depresjon, er negativ informasjon som påvirker en persons tankesett negativt. I de fleste tilfeller kan denne innledende negativiteten påvirke en persons generelle humør.

Når vi innbiller oss selv at det er slik, blir det slik. Tankekraften og suggesjonskraften i en person er utrolig stor. Derfor er vi noen ganger litt skyld i vår egen tristhet.

Høsten fører med seg endringer som spesielt høysensitive personer reagerer på. Men de er ikke på langt nær så alvorlige at de fører til depresjon. Det er andre faktorer som spiller inn når en depresjon oppstår, og som regel er det disse som utløser den. Høstværet kan forverre depresjonen, men aldri forårsake den.

Suggesjon

Suggesjon, fra latin suggestio, er en stimulus som fører til en impuls (reaksjon).

Med suggesjon mener vi vanligvis et utsagn (for eksempel at høsten er depresjonens årstid) som formuleres og legges inn i folks bevissthet for å frembringe den opprinnelig tiltenkte effekten eller utfallet. Et fenomen som er foreslått av noen, finner sted (folk blir deprimerte om høsten, som er det den opprinnelige informasjonen får dem til å gjøre).

Inndeling av suggesjon:

1. Suggesjon kan komme fra andre mennesker som prøver å manipulere personen eller, teoretisk sett, "offeret". Dette fenomenet observeres ofte i reklameverdenen.
   Et selskap som selger et produkt, vil manipulere sine potensielle kunder så mye med reklame og positiv informasjon (ikke alltid sann) om produktet at det får dem til å kjøpe det. Personer med en tendens til å adoptere andres ideer er mer utsatt. Dette fenomenet kalles suggestibilitet.
   Det rammer hovedsakelig barn eller personer med lav selvtillit og intelligens.
2. Autosuggesjon betyr at en person foreslår enten en negativ eller en positiv tanke for seg selv.
   Basert på det første forslaget skjer det neste handlingsforløpet. Konklusjonen er det personen opprinnelig forventet. Autosuggesjon er spesielt farlig for negative mennesker som hele tiden forventer et negativt utfall. De hevder at de er evige tapere og at de ikke lykkes. Men med mindre de finner feil hos seg selv og begynner å tenke positivt, vil de forbli det.

Meteosensitivitet - følsomhet overfor værforandringer

Meteosensitivitet er ikke et oppdiktet begrep. Dette gjelder spesielt for dem som vet flere dager før et væromslag at det vil skje uten å følge med på værmeldingen. Det er en fysisk og psykisk overfølsomhet eller reaksjon i kroppen på værforandringer.

Meteorologiske endringer og det atmosfæriske miljøets innvirkning på mennesker behandles i det vitenskapelige feltet som kalles bioklimatologi.

Noen mennesker opplever for eksempel hodepine eller tidligere skader på kroppen (f.eks. brukne lemmer, arr etter operasjoner, fantomsmerter - smerter fra en amputert kroppsdel) når det skal regne eller være overskyet. Regnvær har også blitt assosiert med økt forekomst av migrene, flere epileptiske anfall og psykiske lidelser.

Aggressiviteten øker.

Månen og dens faser har også stor innflytelse på en person.

Fullmånen er den mest omtalte i denne sammenhengen, og den påvirker også vannet (tidevannet). Siden menneskekroppen for det meste består av vann, påvirker den også oss. Som oftest dreier det seg om endringer i humør og atferd, folk blir mer nervøse og aggressive, kriminalitet og voldsforbrytelser øker, og psykiske lidelser forverres.

Hvordan håndtere høstdepresjon?

1. positiv tenkning

Positiv tenkning er grunnlaget for lykke, og handler i bunn og grunn om et positivt syn på livet og verden rundt oss.

På samme måte som suggesjon fungerer, for eksempel i reklameverdenen, kan vi bruke suggesjon for å hjelpe oss til å føle oss bra, tenke positivt og behandle ikke bare "høstdepresjon". Det kan også betraktes som en av metodene i behandlingen av depresjon som sykdom og i behandlingen av andre psykiatriske sykdommer.

En enkelt tanke og et enkelt forslag vil selvfølgelig ikke gjøre problemet ikke-eksisterende. Det vil neppe slette det fra våre sinn og tanker, og dermed fra livene våre.

Positiv tenkning innebærer at vi organiserer tankene i hodet til en meningsfull helhet, prioriterer dem og finner mulige løsninger.

For noen hjelper det å være alene og få tid til å sortere tankene sine, andre drar ut i naturen for å få fred og ro, andre igjen lytter til beroligende musikk for å tenke og slappe av.

I noen tilfeller orker man ikke å gjøre dette alene eller er ikke sterk nok til å revurdere tankene og gi de positive tankene en sjanse fremfor de negative som bobler opp til overflaten.

I slike tilfeller kan familie eller venner være til hjelp og støtte. Noen ganger gjør imidlertid de som burde støtte oss, det stikk motsatte. Det er da vi bør henvende oss til en profesjonell (punkt 2, 3).

2. coaching

Coaching er prosessen med å finne individuelle løsninger for en person, gi råd og utvikle ham/henne på et bestemt område og få tilbakemelding fra klienten. Personen er ikke alene om dette, han/hun får hjelp av sin coach (trener).

En coach er ikke en psykiater eller psykolog, men en person som kan betraktes som en likeverdig partner eller fortrolig.

Hvis du har et problem på et bestemt område som du ikke kan håndtere på egen hånd, og som vokser, er det svært lurt å kontakte en coach. Coachen oppmuntrer klienten til å finne sin egen løsning ved hjelp av en kreativ prosess. Han påtvinger ham ikke noe, påvirker ham ikke med sine egne meninger. Han leder ham mot personlig vekst slik at han kan finne den veien han trenger å finne på egen hånd.

3. psykoterapi og psykohygiene

Psykoterapi er behandling av en forstyrret organisme ved hjelp av psykologiske midler. Det kan være en samtale, læring eller aktiviteter.

Med psykohygiene mener vi veien til psykisk helse.

De to begrepene er nært beslektet. De behandles innenfor psykologien og delvis innenfor psykiatrien. I løpet av intervjuet får fagpersonen viktig anamnestisk informasjon fra pasienten som gjør det mulig å identifisere hovedproblemet og årsakssammenhengene, og som deretter kan hjelpe oss med å løse det.

Intervjuet kan foregå mellom pasienten og psykologen. Gruppesamtaler er også svært populære.

Gruppen består av psykologen som leder samtalen, og flere klienter. De har ulike problemer, men ett mål. Gruppen diskuterer, snakker høyt om problemene sine og støtter hverandre, hjelper hverandre med samtaler, erfaringer og råd.

4. aktiviteter av interesse

Hver og en av oss har noen interesser og aktiviteter som vi liker å gjøre eller som vi pleide å gjøre før depresjonen tok tak. Selv den som sier at han ikke liker noe, eller er minimalt overbevist om det, vet selv at det ikke er tilfelle. Han vet at det er noe som gjør ham lykkelig.

Det kan være sport, matlaging, dans, musikk, å lese en bok, gå på kino eller teater, tegne, spille et musikkinstrument eller gå en tur.

Idrett og fysisk aktivitet er svært gunstig for helsen. Og ikke bare fysisk, når vi forbrenner kalorier og øker blodsirkulasjonen. Idrett bidrar også til mental balanse og en god sinnstilstand.

Les også artiklene:
Hvordan bli kvitt stress om sommeren
Hvordan lage en treningsplan

Det er veldig viktig at vi i det minste innrømmer for oss selv at det er noe som tilfredsstiller oss. Jo raskere vi finner ut av det eller innrømmer det for oss selv, jo raskere vil vi ha håp om å forbedre tilstanden vår - selv om det bare er for en liten stund.

Noen mennesker kan tenke med et mer åpent sinn når de gjør favorittaktiviteten sin, eller i det minste undertrykke negative tanker for en stund.

5. avspenning

Med avspenning menes en tilstand eller prosess som frigjør mentale og fysiske spenninger. Dette begrepet omfatter et bredt spekter av muligheter. Vi kjenner til og med mange underkategorier eller bransjer. De har ett mål, nemlig avspenning.

• Massasje
• velvære/spa
• avspenningsøvelser (f.eks. yoga)
• dans (biodynamisk massasje)
• pusteøvelser
• meditasjon (mantra)
• musikkterapi
• aromaterapi - eteriske oljer (f.eks. lavendel)

6. lys- og fargeterapi

Lysbehandling er en svært populær form for lysterapi som er spesielt viktig om høsten når dagene er kortere, været er kaldt og det er mindre sollys.

Det er bevist at det har en positiv effekt på kroppens funksjon. Det brukes polarisert lys til dette formålet (det har en polarisasjonsgrad på over 99 %). Dette skyldes at en gruppe forskere har klart å skille de ulike bølgelengdene i spekteret og dermed skape dette lyset med terapeutiske effekter.

Polarisert lys finnes for eksempel i biostimuleringslamper, som hovedsakelig brukes til å regenerere sår, akne, eksem og muskelsmerter.

Kjernen i behandlingen er lysets evne til å aktivere kroppens evne til å helbrede seg selv og øke immunforsvaret. Lyset øker produksjonen av endorfiner, blant annet serotonin (det såkalte lykkehormonet), som synker om høsten.

Fargeterapi er en mindre kjent behandling med farger.

Det er vitenskapelig bevist at farger kan aktivere sentralnervesystemet og påvirke den kjemiske balansen i kroppen gjennom hormoner. Fargeterapi brukes også som en form for forebygging og som komplementær behandling av mange psykiske problemer og depressive tilstander.

Fargespekterets virkning brukes for det meste i form av lamper.

Noen slår på lampene før de legger seg, blant annet fordi de har en avslappende effekt på søvnen. Mandalaer er også nyttige i fargeterapi. Mandalaer er sirkelformede fargemønstre som pasienten vanligvis tegner selv og velger fargene. De er energetiske bilder, skapt med kjærlighet, malt med hjertet og styrt av intuisjonen.

Fargeterapi innebærer også å kle seg i mer fargerike klær for å løfte humøret. Bytt ut gråsorte nyanser med lysere farger eller pastellfarger som virker beroligende.

7. sunt kosthold

Kostholdet påvirker hele kroppen vår. Et sunt og balansert kosthold støtter immunforsvaret og de generelle prosessene i kroppen. Først og fremst bør vi unngå usunn og fet mat, søte drikker (søvnløshet) og alkohol (depresjon), men vi bør også si farvel til andre dårlige vaner (sigaretter, kaffe, narkotika).

Et balansert kosthold betyr å spise mindre mengder og oftere (5 ganger om dagen anbefales). Grønnsaker og frukt bør foretrekkes. Fisk (selen - immunitet, omega-3-fettsyrer - fremmer riktig hjernefunksjon og påvirker mental velvære), magert kjøtt, havregryn (hjelper fordøyelsen) er også egnet.

Vær oppmerksom på dette!

Søtsaker hjelper ikke mot depresjon. Mange spiser store mengder sjokolade når de er i dårlig humør, men dette er ikke riktig. Det kan være en lettelse der og da, men bare for et øyeblikk.

Økt sukkerinntak ⇒ økt energiinntak ⇒ søvnløshet ⇒ tretthet ⇒ fysisk og psykisk utmattelse ⇒ depresjon.

Les også artikkelen om å spise riktig.

8. vitaminer

I løpet av høstdagene må du ikke glemme vitaminer. Værforandringer fører også med seg behovet for å tilpasse seg, og hyppige værsvingninger forårsaker redusert immunitet og økt sykdom. Noen vitaminer har imidlertid en direkte effekt på den psykologiske sinnstilstanden, og mangel på dem fører til nervøsitet, humørsykdom, depresjon og annet.

Vitamin C (eller til og med L-askorbinsyre) er viktig for at hele kroppen skal fungere som den skal.

Det har en positiv innvirkning på vitale funksjoner og bidrar til den generelle immuniteten, og mangel på vitaminet kan gi seg utslag i rastløshet og økt sykelighet.

Det er derfor viktig i "høstdepresjon" av to grunner, nemlig dets effekt på fysiske problemer, spesielt i tilfelle redusert immunitet, men også for at psyken skal fungere ordentlig. Det finnes i sitrusfrukter, kiwi, ananas, blåbær, kål, spinat, blomkål og mange andre frukter og grønnsaker.

Sitron inneholder ikke så mye vitamin C som mange tror, men jordbær har det høyeste innholdet av vitamin C.

Vitamin B, et vannløselig vitamin.

Det finnes flere undergrupper (B1 til B12) av dette vitaminet. Alle undergruppene samlet i en tablett kalles B-komplekset.

De enkelte B-vitaminene utfyller hverandre og forsterker effekten av hverandre. Ved depresjon er det noen ganger bare mangel på vitamin B1 som forårsaker humørsvingninger, angst og depressive tilstander, irritabilitet, ubehag og rastløshet.

Vitamin B6, derimot, opprettholder et godt humør, spesielt hos kvinner i vanskelige perioder som menstruasjon og overgangsalder. Inntaket er viktig spesielt i vinterperioder.

Vitamin D er et fettløselig vitamin som produseres endogent i kroppen. Syntesen forårsakes av sollys (UV-stråling), hovedsakelig i sommermånedene.

I de kalde årstidene (inkludert høsten) er produksjonen lavere.

Denne mangelen fører også til en lavere produksjon av serotonin - lykkehormonet. Derfor er det svært viktig å ta tilskudd i form av tabletter på kalde dager. I kosten finnes det i fisk (laks, makrell, sild, tunfisk, sardiner), egg, kjøtt, lever og meieriprodukter. En høy andel vitamin D finnes også i kakaosmør.

D-vitamin er også viktig for at hjernen skal fungere som den skal. Det har en forebyggende effekt i behandlingen av nevrologiske og psykiatriske sykdommer. Det brukes til og med som en supplerende metode i behandlingen av humørsykdommer. Det har blant annet en positiv effekt på immunforsvaret, som stresses under værforandringer.

Vitamin D , vår, sommer og sol. Vår helse, sterke bein og et sterkt immunforsvar.

9. urteterapi

Flere urter er blant de naturlige antidepressiva.

Disse inkluderer:

• Johannesurt - denne planten er det viktigste antidepressiva. Den reduserer angst, spenninger, beroliger og har en positiv effekt på avslappet søvn. Det er det viktigste middelet mot høstdepresjon.
• Sitronmelisse - lindrer mentale spenninger, påvirker avslappet søvn.
• Ginseng - lindrer frykt, stress, utmattelse og beroliger
• laurbærblad - hjelper mot depresjon og mental anspenthet
• rød milturt
• hjerteurt

Hva bør vi ikke glemme om høsten?

Ved høstdepresjon er det første vi bør vite om vi hadde depressive symptomer før det begynte, eller om vi har fått diagnosen depresjon.

Vi bør vurdere på nytt om det virkelig dreier seg om en depresjon i seg selv (diagnostisert av en psykiater) eller om det bare er dårlig humør på grunn av det kalde været, vitaminmangel eller andre faktorer som er direkte knyttet til årstiden (meteosensitive mennesker, suggestibilitet).

Hvis det triste humøret bare dukker opp om høsten, er det veldig enkelt å bekjempe det.

Depresjon, der symptomene er intense og vedvarer gjennom hele året, hører hjemme hos en psykiater i samarbeid med en psykolog.