Hvordan måle blodtrykk, puls eller pusteevne hjemme? Hvordan får man vite verdiene?

Hjemmemåling av vitale tegn er viktig spesielt for personer som lider av langvarig hjerte- og karsykdom, men ikke bare for dem.

Et godt eksempel er høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk = hypertensjon.

Hypertensjon går ubemerket hen i de tidlige stadiene, men selv på dette stadiet kan det gjøre skade i hele kroppen. Det er ikke til fordel for hjertet, blodårene, øynene eller nyrene selv.

Det samme gjelder hjertearytmi.

Spesielt hos eldre kan atrieflimmer oppstå uventet. Dette er en lidelse der hjertets atrielle muskler trekker seg sammen på en kaotisk og uregelmessig måte.

Og det er denne kaotiske oppførselen til hjertets forkamre som er grunnlaget for dannelsen av blodpropper. Disse kan bokstavelig talt når som helst slynges ut fra hjertet og ut i hele det store blodomløpet.

På dette tidspunktet er en av mulighetene at en fritt bevegelig blodpropp eller embolus føres inn i en hjernearterie (pulsåre).

Etter blokkering av hjernearterien oppstår en ikke-blodig del av hjernen. Embolisering ved denne mekanismen blir referert til som et kardioembolisk hjerneinfarkt.

Du må ha hørt om hjerneslag, hvordan å gjenkjenne det tidlig?

Visste du at hjerneinfarkt = hjerneslag = iskemisk hjerneslag. Kardioembolisk infarkt = ca. 15-30%. Aterosklerotisk infarkt = ca. 25%. Kryptogent infarkt = med ukjent årsak = ca. 20-40%. Andre årsaker til hjerteinfarkt = ca. 5%.

I dag finnes det ulike apparater og instrumenter som gjør det mulig å måle visse vitale tegn på en enkel måte hjemme hos deg selv.

Men også på arbeidsplassen eller i det offentlige rom.

Selvovervåkning, selvovervåkning eller vanligvis hjemmemåling.

Sportsmennesker bruker ulike armbånd, klokker og apper for å måle pulsen sin. De bruker dem til å kontrollere aktiviteten sin og anslå energiforbruket sitt.

Denne formen for måling er også egnet for personer som har hjerte- og karsykdommer.

Pulsen kan også måles ved berøring, men en uerfaren person kan føle sin egen puls i stedet for den andres når han eller hun måler. I slike tilfeller blir målingen feil.

I tillegg til blodtrykk og puls er det andre vitale tegn som det er lurt å måle fra tid til annen og kjenne den korrekte verdien.

Man kan komme opp i ulike situasjoner i livet der man ikke husker de riktige verdiene for de grunnleggende vitale tegnene. Derfor har vi laget en oppsummeringstabell.

Korrekte verdier for blodtrykk, puls, pust, kroppstemperatur eller sukker på ett sted. Vil du vite mer? Les med oss.

Grunnleggende vitale funksjoner er...

Grunnleggende vitale funksjoner omfatter bevissthet, blodsirkulasjon, dvs. blodtrykk med puls, respirasjon og kroppstemperatur.

Blodtrykk

Hjertet er en muskelpumpe som arbeider hele tiden, uten pause. Det suger blod fra kroppen, pumper det gjennom lungene, hvor det oksygeneres, og skyver det deretter ut i kroppen igjen.

Blodtrykket er det hydrostatiske trykket som blodet utøver på blodårenes vegger. Grunnlaget for dets tilstedeværelse er derfor hjertets aktivitet.

Det høyeste trykket er i aorta (hjertehulen).

Fra trykket i arteriene avledes det systoliske blodtrykket. Det er også kjent som det øvre trykket. Bak dannelsen av det ligger hjertets sammentrekning og utdriving av blod i hjertearterien.

Den andre verdien er det diastoliske blodtrykket. Dette tilsvarer trykket i arteriene når hjertet blir svakt. Det omtales også i dagligtalen som det lavere hjertetrykket.

Blodtrykket påvirkes blant annet av

• blodvolumet i sirkulasjonen
• elastisiteten i blodårene
• blodets viskositet, på folkemunne dens tetthet
• alder
• kroppsvekt
• fysisk og psykisk (emosjonelt) stress
• kjønn
• tid på døgnet
• skade
• sykdom
• medisinering
• ytre miljø

Ulike tilstander oppstår ved trykkavvik, som er risikofylte når det gjelder nåværende og akutt eller også kronisk tidshorisont.

Høyt blodtrykk utvikler seg fra ung alder, og grunnlaget er vanligvis aterosklerose og andre multifaktorielle påvirkninger, livsstil, røyking eller miljø.

Selv om det er bedre å ha lavere blodtrykk, kan hypotensjon også være plagsomt. Plutselig blodmangel i hjernen fører til kollaps (besvimelse).

Hvis kroppen faller til bakken, er det fare for hodeskader.

Trykkmåling har også retningslinjer for å sikre at målingene blir korrekte. Det kan tas liggende eller sittende, ikke stående og ikke umiddelbart etter fysisk anstrengelse.

I dag er digitale trykkmålere godt utbredt.

Moderne metoder tyder imidlertid på at det vil være mulig å få en veiledende verdi uten blodtrykksmåler, ved hjelp av en mobil smarttelefon eller en klokke. Apper gjør det også mulig å registrere verdien, noe som kan være til hjelp når man overvåker over en lengre periode.

Kort oppsummert bør man huske på at den ideelle blodtrykksverdien bør ligge i området:

Systola (øvre blodtrykk) 100 til 139. Diastola (nedre blodtrykk) 60 til 89.

For en detaljert oversikt over blodtrykksverdier, se artikkelen:Oversiktstabell over blodtrykksverdier.

Ved avvik over lengre tid eller etter gjentatte trykkmålinger bør man søke profesjonell hjelp.

Les om relaterte sykdommer som f.eks:

• Iskemisk hjertesykdom
• Angina pectoris
• Angina pectoris Hjerteinfarkt
• Hjertesvikt
• Kardiomyopati
• Aortasykdom
• Cerebrovaskulær sykdom

Puls

Pulsen kjenner vi også som hjerteslag. Den er basert på hjertets hastighet. Vi kan se hvor raskt hjertet jobber ved å se på noen av arteriene.

Kort og enkelt sagt er pulsen...

Pulsen er den krusningen i arterieveggene som oppstår når blodet treffer karveggen når det forlater hjertet.

I hvile presses omtrent 70 % av hjertets volum ut i én enkelt sammentrekning av hjertemuskelen. Det kalles også hjertets ejeksjonsfraksjon.

Hjerteslagene kan være raske eller langsomme, men de kan også være uregelmessige.

I hvile arbeider hjertet langsommere, og pumper rundt 4 til 6 liter blod per minutt.

Under fysisk anstrengelse, når mer oksygen og næringsstoffer må tilføres musklene, øker hjertefrekvensen. Økningen i hjertefrekvensen møter det økte behovet for at kroppen skal arbeide.

Endringen i puls og hjertefrekvens ved fysisk anstrengelse, overdreven mental belastning, men også under hvile eller søvn, er fysiologisk.

Fysiologisk = normaltilstand av livsmanifestasjoner.

Det motsatte er en patologisk situasjon der hjerteslag og puls oppfører seg unaturlig. I dette tilfellet er det en hjertearytmi.

Når hjertet stopper, er pulsen ikke til stede.

Frekvensen av hjerteaktivitet påvirker for eksempel:

• alder
• kjønn
• fysisk og psykisk anstrengelse, stress, frykt eller angst
• traumer og blødninger
• smerte
• økt kroppstemperatur
• medisiner
• sentralstimulerende midler, kaffe, narkotika, røyking

Det er enkelt å ta pulsen: Vi plasserer tre fingre (pekefinger, langfinger og ringfinger) på håndleddet, i området hvor arterien ligger, og vi kan kjenne pulsen.

Men hvis vi tar pulsen på noen andre, kan vi kjenne vår egen puls i buken på fingrene.

Det finnes flere steder på kroppen hvor man kan ta pulsen, og det er der hvor arteriene er lettest tilgjengelig for berøring: på håndleddet, på hånden, langs overarmsbenet, på halsen, under kneet, ved tinningen og andre steder.

Pulsmåling kan gjøres med moderne hjelpemidler, klokker, telefoner med apper eller treningsarmbånd. Disse alternativene er spesielt kjent for idrettsutøvere og dagens generasjon av barn og unge.

De måler pulsen mens de løper, trener, under sportsaktiviteter.

Pulsen kan være rask (hvis den er over 90 slag per minutt) eller tvert imot langsom (hvis den er under 60 slag per minutt).

Normen er 60-90 slag per minutt. Mindre enn 60 = bradykardi, langsom frekvens. Mer enn 90 = takykardi, rask frekvens.

Advarsel.

Idrettsutøvere pleide å ha en hvilepuls på under 60 slag i minuttet. Deres kardiovaskulære system er blitt vant til regelmessig aktivitet og har tilpasset seg.

En puls på 33 per minutt vil selvfølgelig være lav selv for idrettsutøvere. En så lav puls er farlig.

I tillegg til hastigheten bør man også legge merke til regelmessigheten i pulsen. Hvis pulsen hopper over eller er uregelmessig, er det nødvendig å gå til en profesjonell undersøkelse.

Normalt er vi ikke oppmerksomme på hjertets aktivitet i hvile, men den kan merkes når det utsettes for stress, enten fysisk eller psykisk.

+

Ved arytmi oppstår hjertebank = et symptom som må undersøkes.

Pusten

Pusten er nødvendig for å sikre en jevn tilførsel av oksygen til kroppen. Oksygen er drivstoff for cellene som trenger det for å fungere.

Du har sikkert hørt at cellene i hjernen og hjertet er spesielt følsomme for å få nok oksygen i blodet. Innåndingsluften inneholder 21 % oksygen og en liten mengde karbondioksid. Utåndingsluften inneholder 16 % oksygen og ca. 4 % karbondioksid.

Innånding og utånding veksler for å opprettholde livet. Denne prosessen er også automatisk. Antall åndedrag øker ved anstrengelse eller mental belastning.

I hvile puster vi langsommere.

Vi kan kontrollere pustefrekvensen.

Verken for rask eller for langsom pusting er bra.

Når vi puster sakte, men også når det er mangel på oksygen i innåndingsluften, synker metningen av blodet og dermed mangelen på oksygen i cellene. Manifestasjonen vil være en forstyrrelse av hjerne- og hjerteaktivitet.

Risikoen er organismens død.

Rask pusting oppstår i hverdagen, spesielt når det er psykologisk stress. I disse tilfellene, etter en viss tidsperiode, blir prikking av kroppen, fingrene, munnen og generell kvalme eller svakhet også lagt til.

Les også om:Hyperventilering og hyperventilasjonstetani

Rask pusting kan være et symptom på en annen sykdom.

Pustefrekvensen er: voksne 15-20 pust hos barn 25-30 pust hos nyfødte 40-45 pust per minutt

Vurdering av pustefrekvensen:

• eupnoe = hvilepust 15-20 åndedrag per minutt
• takypné = pustefrekvens over 25 per minutt
• bradypnoe = langsom pust, under 12 per minutt
• apné = fravær - opphør av pust
• dyspné - kortpustethet, subjektiv eller objektiv (ortopné) nedsatt pust
  • ortopné = alvorlig kortpustethet der personen ikke kan legge seg ned
    • tvinger personen til å sitte eller stå
    • man kan se at personen støtter hendene på matten for å puste bedre

Hva kan påvirke pustefrekvensen?

• fysisk aktivitet
• psykisk, følelsesmessig stress, frykt, stress, angst, nervøsitet eller sinne
• alder
• livsstil
• medisiner
• høyde - lavere oksygenkonsentrasjon i innåndingsluften = raskere pusting

I hvile puster vi inn ca. 15 ganger, det vil si 5 til 8 liter luft i minuttet. Et åndedrag inneholder ca. 300-500 ml luft. Ved anstrengelse øker mengden flere ganger.

Lungenes vitalkapasitet - maksimal innånding + maksimal utånding = for kvinner ca. 2000 ml for menn ca. 2500 ml for trente personer og idrettsutøvere kan den være høyere

+

I tillegg til hastigheten kan du også legge merke til dybden, grunne, pustelyder, lukt eller rytme (regelmessighet) av pusten.

Hos spedbarn er plutselig pustestopp under søvn en risiko. Derfor er bruken av pusteovervåkingsputer utbredt.

Oksygenmetning SpO2 (pulsoksymetri) er en metode for raskt å bestemme oksygenmetningen i blodet. I dag finnes det metningsapparater som foreløpig måler denne verdien.

Hva er det normale oksygennivået i blodet, spør du? SpO2-verdi/norm ligger mellom 92-100 %. Optimal oksygenmetning i blodet = 92 % eller mer. Hvis metningsoksymeteret ditt viser over 92, er det bra. En røyker, for eksempel, vil selvfølgelig tolerere en lavere verdi.

Dette er en ikke-invasiv målemetode der apparatet måler oksygenmetningen i hemoglobinet basert på lysabsorpsjon (lysremisjon). Sensoren plasseres på fingeren eller øret. Pulsoksymetri måler både metning og hjertefrekvens.

Bevissthet

Bevisstheten vår og dens tilstand er selvfølgelig en manifestasjon av liv.

Hvis en person er bevisstløs, er han eller hun ute av stand til å reagere på ytre eller indre stimuli. Han eller hun står i fare for å miste livet.

Risikoen er åndedrettsforstyrrelser, blokkering av luftveiene, av et fremmedlegeme eller innhold som strømmer fra magen.

I bevisstløs tilstand er det derfor viktig å ligge i riktig sideleie, også kalt stabilisert stilling. Hvis det er pust, er det viktig å kontrollere at munnhulen er ren og at hodet ligger i riktig stilling med en lett helling for å frigjøre luftveiene.

Oppkast kan blokkere luftveiene fullstendig eller forårsake farlig lungebetennelse hvis det kommer ned i lungene. Det rapporteres at ca. 85 % av bevisstløse personer aspirerer innhold fra magesekken.

Bevisstløsheten i seg selv kan ha en alvorlig årsak. Ofte er det beruselse, rus med rusmidler eller medisiner, en ulykke, en tilstand etter kramper i kroppen, men også mangel på blodsukker eller oksygen.

Det er like farlig hos voksne og barn.

Hos barn antas imidlertid traumer vanligvis å være mekanismen. Og hos små barn bør aspirasjon og blokkering av luftveiene av et fremmedlegeme også antas. Motsatt, hos ungdom, inntak av alkohol, narkotika eller medisiner.

Men pass på håndteringen av offeret etter ulykken.

Førstehjelp ved bevissthetsforstyrrelser og å søke eller tilkalle profesjonell hjelp er av stor betydning.

Bevissthetsforstyrrelser deles inn i to grunnleggende grupper, også basert på manifestasjoner:

1. Kvalitative - når en person ikke reagerer normalt, men er
   • forvirret
   • desorientert
   • reagerer upassende eller uforståelig
   • tenkning, oppfatningen av personen er forstyrret
2. kvantitativ - forstyrrelse av årvåkenhet, klarhet og oppmerksomhet
   • somnolens - en tilstand av overdreven søvnighet
   • sopor - den lidende reagerer bare på smertefulle stimuli
   • koma - alvorlig bevisstløshet
   • besvimelse, kollaps - kortvarig tap av bevissthet, som kan skyldes plutselig dehydrering av hjernen, for eksempel på grunn av lavt blodtrykk

Glasgow Coma Scale, forkortet GCS, ble utviklet for å fastslå graden av bevissthetssvekkelse. Den ble etablert i 1974 av Teasdale og Jennett.

Den inneholder 15 punkter for å vurdere bevissthet og graden av bevissthetssvekkelse. Den vurderer øyerespons, verbal og motorisk respons.

Tabellen viser Glasgow-skalaen for bevissthetsforstyrrelser

Andre viktige parametere

Det er også viktig å overvåke kroppstemperaturen eller blodsukkeret. Ikke alltid og i alle tilfeller, men i visse situasjoner er det nødvendig å kjenne til disse parameterne også.

Kroppstemperatur

Riktig kroppstemperatur sikrer at kroppen fungerer som den skal. Mennesket er et varmblodig vesen, og kroppen opprettholder en passende kroppstemperatur ved hjelp av termoregulering.

Normalt holdes verdien mellom 35,8 °C og 37,3 °C.

Kroppstemperaturen påvirkes av faktorer som

• stoffskiftet
• aktivitet og muskelarbeid
• tid på døgnet
• alder
• mental aktivitet
• skjoldbruskkjertel- og binyrehormoner

En økning i kroppstemperaturen over 37 °C indikerer at noe er galt i kroppen. Dette kan skyldes overoppheting (heteslag eller varmeutmattelse) eller influensa. En økning i kroppstemperaturen forekommer også, for eksempel etter en ulykke eller et slag og ved andre medisinske tilstander.

Det motsatte er hypotermi under 35,5 °C. Det oppstår hovedsakelig ved eksponering for det ytre miljøet. Kulde, kulde, bevegelse i kalde omgivelser, fall i vann, å bli begravd i et snøskred eller andre traumemekanismer.

Hypotermi kan også oppstå på grunn av en sjokktilstand når blodtilførselen til kroppen er utilstrekkelig.

Det finnes ulike former for kroppstemperaturmålinger.

Det vanligste stedet å måle kroppstemperaturen hos eldre barn og voksne er

• under armen - aksillær temperatur
• i endetarmen - rektaltemperaturen er 0,5 °C høyere
• på huden i pannen eller tinningene
• i øret
• 0,3 °C mer i munnen og under tungen - oral temperatur
• i skjeden - basaltemperaturen er 1 °C høyere

Hos små spedbarn er det best å måle temperaturen i endetarmen. Et lite spedbarn forstår ikke å holde hånden tett inntil kroppen, og det er viktig å følge visse retningslinjer når man måler.

Ikke glem å trekke fra 0,5 °C etter at du har målt rektaltemperaturen, slik at du får den endelige verdien.

Det brukes også ulike typer termometre til ulike målinger, for eksempel digitale termometre, termometre med fleksibel spiss, hurtigtermometre (ekspress), kvikksølvfrie termometre og andre.

Tidligere ble det brukt kvikksølvmålere, men EU forbød salg av disse i 2009. Kvikksølv er et svært giftig og giftig metall (nevrotoksin) som påvirker nervesystemets funksjon.

Verdier for kroppstemperatur

Les også.

Glykemi - blodsukker

Sukker er livsnødvendig for mennesker, særlig for hjernen, som sammen med oksygen er det viktigste drivstoffet.

Blodsukkernivået opprettholdes ved hjelp av flere mekanismer, blant annet hormonene insulin, glukagon, katekolaminer, glukokortikoider og veksthormon.

Sukkeret hentes fra maten og tas opp fra fordøyelsessystemet. Glukose lagres i muskler og lever.

Det lagres som glykogen.

+ Sukker omdannes av kroppen til fettlagre.

Eller det omdannes til fettsyrer og andre former for fett. Disse lagres så i den formen vi alle kjenner. I underhuden, på magen, baken, lårene og andre steder.

Glykeminivået holdes innenfor et ideelt område: 3,3 til 5,5 mmol/l fastende etter å ha spist mindre enn 10 mmol/l

Hvis glykeminivået er høyere enn 10 mmol/l, skjer det en utskillelse av sukker i urinen = glykosuri.

Godt å huske på:

Hypoglykemi setter som regel raskt inn. Hjernen er svært følsom for mangel på sukker, og uten sukker kan den ikke fungere.

Lavt blodsukker gir seg utslag i problemer som...

Fra tretthet, til døsighet, blekhet og overdreven svetting, til desorientering og bevisstløshet, som omtales som hypoglykemisk koma.

Forsiktig: En tilsynelatende beruset person har ikke nødvendigvis fått i seg alkohol, men kan være hypoglykemisk.

Tvert imot...

Hyperglykemi utvikler seg vanligvis over lengre tid. Ved en verdi på 30 mmol/l er det risiko for begynnende bevisstløshet. Dette omtales som hyperglykemisk koma.

Nedsatt sukkerverdi (hypoglykemi) under 3,2 mmol/l.Økt sukkerverdi (hyperglykemi) over 5,6 mmol/l fastende.

En forhøyet sukkerverdi er et symptom på diabetes mellitus.

Begge tilstandene er farlige for en person, og de forekommer oftere hos personer som behandles for diabetes. Diabetes har mange andre komplikasjoner.

Sjeldnere er det en senkning av blodsukkeret ved overdreven og langvarig anstrengende fysisk aktivitet eller ved sult.

Hos en ikke-diabetiker (en person som ikke behandles for diabetes) ser man et forbigående forhøyet blodsukkernivå etter å ha spist. Det korrigeres deretter i løpet av et øyeblikk, takket være insulin og andre mekanismer som kontrollerer glykemien.

Svangerskapet kjennetegnes av en rekke endringer. Noen ganger utvikler det seg svangerskapsdiabetes under svangerskapet. På fagspråket kalles det svangerskapsdiabetes mellitus. Den er forbigående og avtar vanligvis etter svangerskapet.

Den forekommer hos opptil 15 % av alle gravide kvinner, og er risikabel for moren, men i enda større grad for fosteret.

Derfor er det viktig med testing under svangerskapet, som utføres av en spesialistlege, og det er ikke nødvendig å måle blodsukkeret hjemme.

For å måle blodsukkeret bruker man et apparat som kalles et glukometer. En dråpe blod dryppes på en smal teststrimmel, og etter en stund får man en avlesning.

De mest moderne metodene for blodsukkermåling lover en nålefri og smertefri måling i form av en klokke.

Regelmessig kontroll av blodsukkerverdien er nødvendig, spesielt for personer med diabetes som behandles med insulin. Det kan skje en utilsiktet økning av dosen, gjentatt administrering eller at personen glemmer å spise etter injeksjonen eller ikke kan innta mat.

I noen situasjoner kan den vanlige sukker- eller insulindosen være utilstrekkelig, avhengig av den aktuelle metabolske tilstanden, fysisk eller mental aktivitet og annet.

Interessant informasjon.

Tabellen viser vitale tegn, blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens, kroppstemperatur og glykemi

Husk at et barn ikke er en miniatyr av en voksen:

Et barn er ikke en miniatyr av en voksen.

Derfor gjelder ikke alltid de samme verdiene for barn i ulike aldre som for voksne, selv når man måler vitale tegn.