Er vår- og høsttretthet en myte eller et faktum?

Føler du deg slapp, søvnig og har du stadig lyst til å gjespe? Lider du av overdreven søvnighet, har du problemer med å konsentrere deg i løpet av dagen, har du hodepine, eller er du fysisk og mentalt inaktiv?
Da har kanskje utmattelsen innhentet deg også!

Tretthet og utmattelse.

Tretthet er en subjektiv følelse som alle opplever litt forskjellig. Noen mennesker kan utføre normale aktiviteter når de er slitne, andre blir langsommere i aktivitet, og andre igjen må søke profesjonell hjelp.

Interessant fakta: Tretthet er et problem som rammer mange mennesker. Det kan være ubetydelig, men det kan også være det første tegnet på alvorlig sykdom. Dette symptomet fører opptil 10 % av befolkningen til fastlegen.

Overarbeid, høyt arbeidstempo og daglige rutiner som fører til fysisk og i økende grad også mental utmattelse, er hverdagen for mange. Det er en fysiologisk tilstand i kroppen når årsaken til utmattelsen er klar og personen er fullt klar over den (økt fysisk aktivitet, stressende perioder, arbeidsbelastning).

Når årsaken er uklar, fører det til en rekke spørsmål og hypoteser i forhold til den patologiske tilstanden. Man leter etter en sykdom som kan utløse den (anemi, kreft, infeksjoner...).

Mange mennesker opplever imidlertid økt utmattelse bare til bestemte tider. Generelt er utmattelsen størst om våren og høsten, når været endrer seg. Denne endringen påvirker den menneskelige organismen mer eller mindre.

Tips: Kronisk utmattelsessyndrom er ikke bare vanlig utmattelse

Manifestasjoner av utmattelse:

• Mental og fysisk utmattelse
• redusert fysisk aktivitet
• redusert seksuell aktivitet
• muskelsvakhet
• utilpasshet
• apati
• døsighet og overdreven søvnighet
• hengende øyelokk
• manglende konsentrasjonsevne
• nedsatt hukommelse, hukommelsessvikt
• overdreven gjesping
• aversjon mot mat
• kvalme
• hodepine
• svimmelhet, tåke for øynene
• kollaps av utmattelse

Været og dets innvirkning på menneskekroppen

Værets innvirkning på menneskekroppen kalles meteosensitivitet. Det er en økt følsomhet hos en person for endringer som forstyrrer den indre balansen og velværet.
Disse endringene fører med seg bestemte årstider, eller rettere sagt overgangen mellom dem. For noen er de nesten subtile, og for andre kan de gjøre dagene ganske ubehagelige.

Værforandringene kan derfor føre til overdreven tretthet, tap av energi og vitalitet hos mer følsomme (meteosensitive) personer på grunn av manglende tilpasning. Dette er imidlertid ikke en sykdomstilstand, men et syndrom (et sett med symptomer) som er forbigående og ikke relatert til sykdommen.

Meteosensitivitet er et eldgammelt fenomen

Kroppens og sinnets tilpasning til været og dets forstyrrelser er ikke et moderne fenomen, men et eldgammelt fenomen. Våre forfedre måtte tilpasse seg endringer i været.

Om vinteren tente de bål, i regnværet søkte de ly i huler, og for solen gjemte de seg i skogens tette vegetasjon. Det er ikke kjent hvor sterkt kroppene deres reagerte på disse endringene og i hvilken grad de var i stand til å tilpasse seg dem.

I dag er det bare én ting som har endret seg i så måte, og det er navngivningen av fenomenet der mennesker har vanskeligere for å takle individuelle endringer. Dette er den nevnte meteosensitiviteten.

Kroppen og psyken vår reagerer på de ulike effektene av været.

Når du fryser, kan du observere ulike forandringer på kroppen, for eksempel gåsehud på armene, strittende hår, skjelving, kjølig og blek hud. Blodårene i kroppen trekker seg sammen.
På varme dager, derimot, utvider blodårene seg, kroppen føles varm, hudfargen blir rosa, du begynner å svette mye, blodtrykket synker, pulsen stiger og du kan føle deg svimmel.

Mentalt kan man føle seg misfornøyd, humørsvingende, deprimert eller overdrevent trøtt på kalde dager.
På varme sommerdager blir humøret bedre på grunn av serotoninproduksjonen. Man får et utbrudd av energi, overskudd av styrke og optimisme.

Tips!

Tabell med temperatureffekter av været på menneskekroppen:

Hvilke årstider er kritiske for personer som er meteosensitive?

De mest kritiske årstidene for tilpasning er utvilsomt vår og høst. Hvorfor er det slik? Hva skjer i løpet av disse årstidene?

Vårsesongen har sine negative sider

Våren begynner med vårjevndøgn, rundt 20. mars på den nordlige halvkule og 23. september på den sørlige halvkule. Slutten på våren innvarsles av sommersolverv, som inntreffer rundt 21. juni på den nordlige halvkule og 21. desember på den sørlige halvkule.

Våren er en av de to store årstidene som gir tretthet. På en måte er det litt paradoksalt, for mange mennesker er fulle av forventning til våren. Vinteren går mot slutten, vinterfrakkene legges bort og alle gleder seg til varmere vær og lengre dager. Det er en tid for storrengjøring og positive endringer i hjemmet.

De første vårdagene er også preget av den opprinnelige positive stemningen, men ofte blir det litt for mye av det gode. Solen titter frem, og man kaster allerede mer klær enn det som er sunt og akseptabelt.

De første forkjølelsene kommer, immunforsvaret svekkes og med det et økt antall andre sykdommer som forkjølelse, influensa og pollenallergi. Konstant nysing, hoste, rennende nese, kløende hals, smertefull svelging, kløende øyne, rennende øyne, økt kroppstemperatur og til og med den tilhørende økte trettheten kan gjøre dagen ganske giftig.

Under disse sykdommene frigjøres cytokiner i kroppen for å ledsage betennelsen. For høye nivåer av disse cytokinene fører til appetitt, utilpasshet, uvelhet, apati, tretthet og ubehag. Til syvende og sist fører dette også til en endring i humøret fra positivt til negativt, en følelse av utmattelse, redusert fysisk aktivitet og til og med depresjon. Endringer i serotoninnivået kan forverre trettheten.

Tips.

Trøtthet er noe man kan forvente av en frisk høst.

Høsten begynner med høstjevndøgn rundt 23. september på den nordlige halvkule og rundt 21. september på den sørlige halvkule. Vintersolverv forteller oss at den slutter rundt 21. desember på den nordlige halvkule og ikke før rundt 21. juni på den sørlige halvkule. Det er ingen høst ved ekvator. Datoene for jevndøgn og solverv kan avvike med én dag.

Høstsesongen og den begynnende trettheten er mer forståelig. Slutten på sommeren, tørt vær, regn og kortere dager betyr mindre sol, færre muligheter og dårligere humør. Ikke bare temperaturen endres, men også lufttrykket og luftfuktigheten, det er endringer i fronter og værforhold.

Akkurat som om våren fører høsten med seg nedsatt immunforsvar, infeksjoner og overdreven cytokinfrigjøring. I tillegg produseres det lite serotonin i kroppen om høsten på grunn av mangel på sollys, noe som gjør trettheten verre. Det er til og med større sannsynlighet for depresjon og selvmord - denne perioden er til og med kjent som selvmordssesongen.

Tips: Har du symptomer på depresjon?

Velprøvde tips og triks for å bekjempe utmattelse

Enten det er vår eller høst, enten det skyldes fysisk utmattelse eller psykisk stress, er det fortsatt tretthet. Det gjør oss fortsatt ukomfortable med å være den samme. Det bringer oss i kne, pluss at det senker kroppens forsvar og forårsaker ulike sykdommer.

Heldigvis finnes det ulike måter å kickstarte den utmattede kroppen på og eliminere utmattelse i varierende grad.

Hvilke er disse?

Bekjemp utmattelse med tilstrekkelig vitamininntak

Vitamin B12 kan også kalles energibomben blant vitaminer. Det er viktig for dannelsen av sukker fra inntakte karbohydrater. Å få i seg nok av dette vitaminet sikrer dermed at vi har nok energi. I en tung og utmattende periode er inntaket viktig. Det sørger også for at hjernen og nervesystemet fungerer som det skal, og øker dermed konsentrasjonen og hukommelsen. Dette holder oss våkne og mer fokuserte, noe som er det motsatte av konsentrasjonsforstyrrelser som oppstår ved utmattelse.

Vitamin C (L-askorbinsyre) er det mest kjente vitaminet noensinne.

Mangel på dette vitaminet kan føre til alvorlige helseskader. Det er en viktig antioksidant og er ansvarlig for at kroppen fungerer som den skal. Det er avgjørende for at kroppen skal ha et godt immunforsvar. Inntaket av vitaminet bør derfor være grunnlaget for alle meteosensitive personers kosthold i risikoperioder.

Personer som er mer følsomme for værforandringer, bør også sørge for å få i seg nok magnesium (Mg).

Magnesium er svært populært i samfunnet. Det tas av personer som behandles for høyt blodtrykk for å regulere blodtrykket, og det brukes også som kosttilskudd for å behandle hyperventilasjonstetani og andre psykiske lidelser. Det er også velkjent for mennesker som er overveldet av stress i moderne tid, fordi det bidrar til å redusere tretthet.

Det nevnes til og med oftest i forbindelse med forebygging og eliminering av utmattelse. I likhet med vitamin B12 er det viktig for hjernens funksjon, og det regulerer også blodsukkernivået.

Å få nok sol helbreder virkelig

Solens stråler styrker kropp og sinn. De er behagelig varme og aktiverer produksjonen av serotonin - lykkehormonet. Sistnevnte er kjent for å forbedre ikke bare humøret, men også kroppens generelle tilstand, eliminere tretthet og fylle på med energi som går tapt i løpet av vinteren.

I virkeligheten er serotonin imidlertid ikke et hormon, men en nevrotransmitter, et stoff som påvirker nervesystemets aktivitet. Det finnes mellom nerveforbindelsene (synapser), der nerveimpulser overføres. Å ha nok av det i dette området forbedrer ikke bare humøret, men bekjemper også depresjon og tretthet.

Selvsagt må selv solens gleder absorberes med måte, ellers er det fare for overoppheting fra solen, dehydrering eller muskelkramper.

Regelmessig ventilasjon tilfører kroppen oksygen

Et tilstrekkelig inntak av oksygen i kroppen er svært viktig. Ved å ventilere rommene i leiligheten eller huset regelmessig sørger vi for at luften strømmer og at nervesystemet føler luftens friskhet. Bare en hjerne som er tilstrekkelig oksygenert kan fungere skikkelig.

I tillegg fører ventilasjon til at utåndingsluften kommer ut. Dette reduserer risikoen for sykdommer og infeksjoner, spesielt i sesongperioder. Det øker immunforsvaret.

Regelmessig trening mot utmattelse

Tror du at trening vil gjøre deg enda trøttere enn du allerede er? Da tar du grundig feil. Enhver form for fysisk aktivitet får hjertet til å slå raskere og blodtrykket til å øke. Kroppen, fra hjernen til lungene og alle musklene, blir mer gjennomblodet og dermed mer oksygenert.

Ved å tilføre kroppen oksygen får kroppen en pangstart, og trettheten forsvinner. Er det ikke slik? Prøv å stå opp en morgen og trene i minst 10 minutter. Du vil selv se at du vil føle deg som om du har blitt gjenfødt, og du vil starte dagen i en helt annen ånd.

Hva betyr avspenningsterapi?

Avspenningsterapi er en svært populær form for avspenning for de som ikke kan slappe av. Den er relativt ny og har sitt utspring i stress, som øker i omfang sammen med tretthet, apati og psykiske lidelser.

Målet er å slappe av og løsne opp ikke bare musklene i en konstant anspent kropp, men også tankene som er oppslukt av hverdagen. Den egner seg godt i overgangen mellom årstidene, når vi noen ganger ubevisst utsettes for overdreven belastning og stress som fører til utmattelse.

Med avspenningsterapi mener vi enhver avslappende aktivitet (gå en tur, lytte til beroligende musikk, male bilder, spille et musikkinstrument, lese en bok ...) som til slutt reduserer aktiviteten til det sympatiske nervesystemet, senker blodtrykket, hjerteaktiviteten, reduserer pusten, slapper av musklene, slapper av sinnet og samtidig styrker immunforsvaret.

Oppkvikkende koffein - ja eller nei?

Koffeinet som finnes i kaffe, men nå også i energidrikker, er et stoff som gir oss et kick. En kopp kaffe om morgenen er ikke en dårlig ting. Imidlertid kan overdreven koffeininntak føre til overdreven tretthet eller forverre det betydelig under tilbaketrekning fra dette stoffet.

Det er ikke tilrådelig å drikke store mengder koffein. Avhengighet av det kan føre til at inntaket øker. Tilstanden vil da eskalere til det punktet hvor morgenkopper med kaffe ikke vil vekke deg, du vil være apatisk i løpet av dagen og mer trøtt.

Som en erstatning for koffein kan det være lurt å drikke sitronmelisse eller brennesle-te. Tilstrekkelig væskeinntak i løpet av dagen vil holde deg våken. Hvis du er vant til 5-6 kopper kaffe om dagen, bør reduksjonen selvfølgelig skje gradvis.