Eutanasi betyr en god død: Hva er det, og hva er det juridiske og etiske perspektivet?

Eutanasi kommer fra det greske eu thanatos og kan også oversettes med en god død. I de fleste land er eutanasi i betydningen å avslutte livet etter pasientens ønske ulovlig.

Det er forbudt å avslutte en pasients liv, selv om pasienten lider av en uhelbredelig sykdom, smerter og mange helsekomplikasjoner. Også assistert selvmord i betydningen å gi et stoff for å avslutte livet er vanligvis ulovlig, selv om pasienten selv administrerer stoffet.

Begge metodene fører til at livet avsluttes for tidlig, og er derfor ulovlige aktiviteter som behandles på samme måte som drap.

En pasient med en alvorlig sykdom har imidlertid rett til å nekte behandling og dermed bringe seg selv nærmere døden. Samtidig har han eller hun rett til å få lindret smertene og symptomene på sykdommen.

I Europa er eutanasi lovlig i Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania og Sveits.

Antikken og de første meningene

Allerede i antikken handlet det om forløsning og om å gjøre slutt på lidelse, men også her var filosofene delte i sine meninger. Hippokrates hadde et annet syn og var grunnleggende motstander av enhver form for eutanasi, enten det var i form av aktiv hjelp eller passiv ikke-assistanse.

Platon, Aristoteles og stoikerne hadde et mer positivt syn på eutanasi. Deres syn talte for en naturlig død for uhelbredelig syke og svake, men også for å drepe dem som hadde en ond, syk og uhelbredelig sjel.

Seneca snakker til og med om eutanasi for dem som må møte ydmykelse, frykt for fremtiden, sykdom og aldring. Døden er i dette tilfellet ærefull, fredelig og modig.

I antikken støter vi fortsatt på begrepet mors voluntaria. Som navnet antyder, er det en frivillig død. I dette tilfellet er det en god og fredelig død, som er ment å løse et moralsk og etisk dødvann. Et dødvann betyr i dette tilfellet en uhelbredelig sykdom, umenneskelige levekår eller et enormt skjebneslag.

Misbruk av eutanasi

Under andre verdenskrig skjedde det stadig overgrep og avskyelige avslutninger på uskyldige barns og voksnes liv.

I Adolf Hitlers nazistiske propaganda var det faktisk bare det å bevare et sterkt og friskt menneske som var gjenstand for eutanasi. Andre ble ansett som ubrukelige eller til og med udugelige.

Vanskeligstilte barn ble derfor drept kort tid etter fødselen, og ved psykisk og fysisk sykdom grep man til avlivning.

De kostet penger og ressurser som ble brukt av Hitlers utvalgte. Eutanasi ble av Hitler sett på som en barmhjertighet. Det var å betrakte som et privilegium og en gave til andre.

Eutanasi i dag

Dagens medisin fokuserer kun på å redde liv, lindre sykdomssymptomer og lindre smerte.

Så sent som i første halvdel av forrige århundre ble eutanasi ofte gitt til alvorlig syke pasienter. Det ble sett på som en måte å lindre det alvorlige sykdomsforløpet på og hjelpe pasienten til en fredelig død. Etter dette fokuserte legene mer på å forlenge livet, gjenopprette det og helbrede det.

Dette ble hjulpet av oppdagelsen av medisiner, behandlinger og til og med moderne utstyr. Regelen og mottoet ble å forlenge pasientens liv så mye som mulig, selv om vi ikke lenger kan redde det.

Man kan si at mens døden tidligere ble sett på som en naturlig del av livet, blir den i dag sett på som en fiende som må bekjempes.

Det finnes også flere betydninger av begrepet

Begrepet eutanasi forstås på ulike måter. På en måte er det også naturlig død, selvmord eller assistert selvmord.

Eutanasi anses også for å være lindring av alvorlige sykdomssymptomer, smertelindring og dermed en fredelig ledsagelse til en verdig naturlig død. Det er hjelp og støtte fra en medisinsk fagperson under dødsprosessen. Denne formen er imidlertid også for det meste ulovlig.

Den omfatter også tilbaketrekking av behandling som har til hensikt å forlenge livet til en pasient med langvarig sykdom. I dette tilfellet snakker vi om frivillig dødshjelp.

Generelt kan det deles inn i passiv og aktiv dødshjelp. Passiv dødshjelp kjennetegnes ved at behandling ikke gis, at nødvendige medisiner avbrytes eller at pusteapparatet trekkes tilbake.

Aktiv dødshjelp er allerede en direkte og bevisst handling for å avslutte pasientens liv. Den kan være direkte når legen administrerer et stoff for å avslutte pasientens liv. Indirekte er når administrering av et søvndyssende medikament fører til at døden inntrer raskere.

Etiske retningslinjer for helsepersonell

Helsepersonellets oppgave er å hjelpe og ta vare på mennesker. Han eller hun skal utføre den med en dypt menneskelig holdning.

Helsepersonellets plikt er å bevare liv, beskytte, fremme og gjenopprette helse, forebygge sykdom og lindre lidelse uavhengig av pasientens nasjonalitet, rase, religion, seksuelle legning, politiske tilhørighet, sosiale status, moralske eller intellektuelle nivå eller omdømme.

De etiske retningslinjene tillater ikke at man på noen måte avslutter en pasients liv.

Helsepersonell har imidlertid også en plikt til å ta vare på individets og samfunnets helse i samsvar med humanitetens prinsipper, i en ånd av respekt for menneskelivet fra dets begynnelse til dets slutt, med respekt for menneskets verdighet.

Bevaring av liv

Sier de etiske retningslinjene at man skal bevare livet for enhver pris, eller at man skal få en verdig avslutning på livet uten at pasientens nåværende lidelse forlenges unødig? Det avhenger først og fremst av pasientens beslutning.

Når det gjelder behandling, er helsepersonellets plikt klar. Pasienten skal få medisinsk hjelp. Det er viktig å forklare pasientens tilstand, behandlingsalternativer og andre prosedyrer sannferdig og tydelig.

Det er alltid tilrådelig å gi pasienten et skriftlig samtykke og informasjon om pasientens helsetilstand. Hvis pasienten nekter behandling som kan føre til døden, skal det skrives en erklæring.

I denne erklæringen erklærer pasienten at han eller hun nekter enhver behandling, og bekrefter at han eller hun er klar over konsekvensene av en slik handling.

Behandlingsnektelse må skilles fra eutanasi. Pasienten tar ikke aktive skritt i retning av selvmord. Han eller hun er bare uenig og gjennomfører ikke den anbefalte behandlingen.

Unntakstilfeller

Det finnes imidlertid også tilfeller der pasienten lider av for eksempel psykisk sykdom, ikke er klar over konsekvensene av handlingene sine og ikke kan vurdere situasjonen klart. I disse tilfellene er det hensiktsmessig å gå til retten.

Det finnes også begrepet "distansering", som er det motsatte av eutanasi, og som innebærer at en pasient holdes i live kunstig eller til og med med tvang ved hjelp av rent kunstige midler.

Det er snakk om en kunstig forlengelse av lidelsen. I dette tilfellet forhindres en person fra å forlate verden, selv om tilstanden unektelig tenderer mot det.

Behandlingen er ikke til noen nytte eller lindring for pasienten, men øker tvert imot smerten og lidelsen.