Feberkramper med feber? Hold hodet kaldt! Å senke kroppstemperaturen vil hjelpe deg med å...

Når oppstår feberkramper?

Feberkramper er noe som bare forekommer hos barn, ikke hos voksne.

Navnet antyder allerede at feberkramper kommer sammen med feber. De oppstår typisk når temperaturen stiger, og det er derfor de også kalles initieringskramper.

Febris (latin) = feber = kroppstemperatur over 38 °C.
Feber over 39 °C er risikofylt.
Hos noen disponerte barn kan feberkramper oppstå ved lavere temperatur, over 38 °C.

De kan ramme barn fra 6 måneder til 5 år,
noen ganger helt opp til 7 år.
Feberkramper forekommer hos ca. 5-9 % av ellers friske barn.

Mottakeligheten for feberkramper er arvelig. Forskere har til og med lokalisert genene som er ansvarlige for denne arveligheten. De befinner seg på kromosom 8 og 19.

Hvis en av foreldrene eller et søsken har hatt feberkramper i barndommen, er det derfor opptil 50 % risiko for at barnet til disse foreldrene også vil få feberkramper ved høy feber.

Epilepsi er en nevrologisk sykdom som også gir seg utslag i tonisk-kloniske kramper. Hvis et søsken eller en forelder til et barn har epilepsi, øker risikoen for at barnet reagerer på feber med feberkramper til 10 %.

Hvordan gjenkjenner man feberkramper?

Feberkramper er av tonisk-klonisk art. Det betyr at de veksler mellom krampaktig stivhet i lemmene og rykninger med avslapping av musklene. Basert på krampenes art deles de inn i ukompliserte og kompliserte kramper. Basert på denne inndelingen er også behandlingen av tilstanden forskjellig.

Ukompliserte feberkramper:

• debuterer mellom 6. måned og 5. leveår hos barnet
• korte kramper, vanligvis opptil 3 minutter, ikke lenger enn 10 til 15 minutter
• anfallet gjentar seg ikke
• Anfallet har ingen nevrologiske følgetilstander.

Kompliserte feberkramper:

• Forekommer hos et spedbarn yngre enn 6 måneder eller hos et barn eldre enn 5 år.
• anfallet varer lenger enn 10 til 15 minutter
• gjentar seg innen 24 timer
• krampene var lokaliserte, f.eks. bare på den ene kroppshalvdelen
• krampeanfallet etterfølges av lammelser i lemmer, kvalme, hodepine med oppkast, "flossete" eller stive muskler osv.
• positiv familiehistorie, f.eks. epilepsi hos nærmeste slektning (forelder, søsken)
• forekomst av utviklingsforstyrrelser fra fødselen av, komplisert fødsel, f.eks. asfyksi eller hjerneblødning, mental retardasjon, hodeskade, mistanke om nevroinfeksjon.

Vi lurer ofte på om de også kan forekomme hos voksne...
Feberkramper forekommer bare i barndommen.
Men...
Feberkramper kan forekomme ved temperaturer over 40 °C hos voksne.

Det er forskjell på feberkramper og feberkollaps. Ved feberkollaps oppstår plutselig svakhet i lemmene og skjelvinger i hele kroppen. Denne tilstanden oppstår ved høye temperaturer over 40 °C.

I noen tilfeller kan feberkramper og frysninger også forveksles.

Hvordan hjelpe barnet hjemme uten medisinsk hjelp?

Det viktigste i omsorgen for et sykt barn er å forebygge feberkramper ved å unngå at temperaturen stiger over 39 °C.

Det er viktig å vite at feberkramper kommer med en temperaturstigning. Derfor er det nødvendig å sjekke barnets temperatur regelmessig og registrere dynamikken i temperaturstigningen.

Hvis den begynner å stige, er det best å gi medisiner fra gruppen febernedsettende midler, for eksempel paracetamol eller ibuprofen.

Tilpass doseringen til barnets alder og vekt. Følg instruksjonene i pakningsvedlegget, ikke gi høyere doser og ikke gjenta administreringen med kortere intervaller.

Vi prøver å senke temperaturen sakte. Vi legger ikke barnet i kaldt vann eller dusjer det med kaldt vann. Etter et kraftig temperaturfall er det en annen kraftig økning, noe som er mest risikabelt for utvikling av feberkramper.

Et håndkle dynket i lunkent vann egner seg godt til å svøpe barnet i. Det våte håndkleet dekkes til og et annet tørt håndkle legges over.

La barnet ligge i viklen i noen minutter, ta den deretter av og la varmen stråle fritt ut i området. Rommet bør være ventilert, men ikke kaldt.

Interessant fakta: Wrappen vil effektivt bidra til å redusere feber. Vet du hvordan du lager den riktig?

La de kortvarige krampene avta.

De fleste av dem vil avta i løpet av 2-3 minutter. Ikke prøv å holde krampene tilbake ved å klemme babyen hardt, og unngå å rykke i dem. Krampene oppstår under sterkt press, og ved å holde i lemmene kan du skade babyen.

Legg barnet i stabilt sideleie og beskytt barnets hode slik at det ikke dunker mot gulvet eller møbler.

Ikke prøv å trekke ut barnets tunge eller putte noe i munnen på barnet. Hvis barnet kaster opp, må du rense munnen slik at det ikke er noe oppkast å inhalere.

Ikke gi temperaturregulerende medisiner under feberkramper. Gi stikkpiller i stedet for tabletter etter at krampene har opphørt, slik at du unngår risiko for aspirasjon hvis barnet får nye kramper.

Les også: Måling av blodtrykk, puls eller kroppstemperatur hjemme - hvordan finner man ut av målingene?

Når skal man tilkalle hjelp?

Feberkramper som varer lenger enn 3 minutter, krever legehjelp.

Hvis krampene ikke opphører innen 5 minutter etter den første stikkpillen, gis en ny stikkpille.

Kramper som ikke avtar etter to stikkpiller med diazepam, krever overflytting til sykehus. På sykehuset vil diazepam bli gitt intravenøst, og barnets tilstand vil bli grundig diagnostisert under innleggelsen.

Profylaktisk administrering av diazepam til barn for å forebygge feberkramper anbefales ikke. Diazepam har, som alle legemidler, mange bivirkninger.

Hvis et barn har regelmessige feberkramper, kan én stikkpille med diazepam ved 38 °C målt i endetarmen gis som et profylaktisk tiltak for å forhindre tilbakefall av feberkramper.

Denne profylaksen skal imidlertid alltid iverksettes av lege.

Hvis barnet blir blått, er dette et tegn på kvelning. Start umiddelbart kunstig åndedrett med munn-til-munn-metoden, hjertemassasje og tilkall ambulanse. Slike situasjoner er imidlertid svært sjeldne ved feberkramper.

Hvilke tester vil barnet gjennomgå under sykehusinnleggelsen?

Etter at barnet er brakt til sykehuset, begynner diagnostiseringen av kompliserte feberkramper.

Først må man finne ut om krampene skyldes temperaturutslag eller om de kan være et symptom på en nevrologisk sykdom, for eksempel en infeksjon i sentralnervesystemet.

Spinalpunksjon utføres ved mistanke om meningitt (hjernehinnebetennelse) og ved kramper hos barn under 12 måneder.

EEG (elektroencefalografi) anbefales ikke ved krampeanfall. Opptaket vil være forvrengt og lite konklusivt. EEG er heller ikke nødvendig de første to ukene etter et anfall.

I dette tidsintervallet har ca. ⅓ av barna forbigående patologiske bølger. Disse resultatene kan betraktes som falske positive selv hos et helt friskt barn.

Hvis foreldrene krever det og er bekymret for mer alvorlig nevrologisk sykdom, kan EEG undersøkes tidligst 2 uker etter anfallet.

Av de bildediagnostiske undersøkelsene foretrekker vi å utføre en MR-undersøkelse av hjernen. Selv om CT-undersøkelser er mer tilgjengelige og raskere, utsettes barnet for stråling, og CT-funnene gir ikke et like detaljert bilde av hjernevevet som en MR-undersøkelse.

Bildediagnostiske undersøkelser er spesielt berettiget hvis anfallet oppstod hos barn med en kjent nevrologisk fødselsskade, med en tidligere hjernelidelse, hos psykisk utviklingshemmede barn og hvis anfallene var lokalisert til én kroppsdel eller side av kroppen.

Ved anfall hos spedbarn mistenker man medfødt hjernedefekt eller hjerneblødning. Diagnosen bekreftes ved MR-undersøkelse av hjernen. Ved uoppdaget fontanelle kan hjernen også undersøkes med ultralyd (USG).

Ved differensialdiagnostikk undersøkes barnet også for medfødte stoffskiftefeil. Ved mange stoffskiftesykdommer er en tørr bloddråpe tilstrekkelig for å bekrefte diagnosen, ved noen er det nødvendig med en omfattende genetisk undersøkelse.

Kommer krampene tilbake ved hver temperatur?

Hvis krampene er ukompliserte, enkle og varer mindre enn 3 minutter, er prognosen god, og de etterlater ikke varige mén.

Hvor ofte feberkramper kommer tilbake, avhenger av alderen de oppsto i. Hvis et barn har hatt feberkramper før 1 års alder, er det opptil 50 % risiko for at de kommer tilbake ved neste feber. Kramper som oppsto etter 3 års alder, har 20 % risiko for å komme tilbake.

Hvis det oppstår kompliserte kramper i barndommen, øker risikoen for å utvikle epilepsi senere i livet til 9 %. Barn som har hatt ukompliserte feberkramper, har bare 1 % risiko for å utvikle epilepsi.

Se også andre problemer i barndommen:

• Epiglottitt: Symptomer og behandling av laryngitt: Hvorfor er barn i faresonen?
• Laryngitt: Hva er symptomene på laryngitt? Utgjør det en risiko for barn?