Fordøyelseskanalen og fordøyelsen: hvordan støtter man den? Funksjon + fordøyelsesenzymer

Fordøyelsessystemet, fordøyelsen og dens funksjoner. Hva består det av og hva består det av? Hva er alt som er involvert i behandlingen av mat i menneskekroppen? Og hva er dens funksjoner? Hvordan kan jeg støtte fordøyelseskanalen?

Hvordan støtte fordøyelsen?

Du kjenner sikkert til alle de raske, drastiske slankekurene etter jul og nyttår.

De frister deg med ideen om et raskt mirakel og en ny kropp. De raske resultatene er ikke reelle, de hjelper ikke kroppen i det hele tatt, og fordøyelsen blir bare mer forstyrret.

En populær og medisinsk bevist enkel oppskrift for bedre fordøyelse er:
Beveg deg!
Drikk vann!
Spis fiber!

Det danner grunnlaget for riktig motilitet, de peristaltiske bølgene i fordøyelseskanalen.

De sørger for den nødvendige bevegelsen av maten gjennom fordøyelseskanalen.

Alle måter å omgå bevegelsen på er enkle på overflaten, men villedende.

Tilstrekkelig væske er en viktig forutsetning. Hvis det er mangel på vann, blir avføringen hard og man lider av forstoppelse (obstipasjon).

Mer grønnsaker og frukt, en million ganger gjentatt og sant.

Sesongvariasjoner...

La oss få tilbake sesongvariasjoner i kostholdet vårt.

La oss få tilbake mer friskhet og lokalitet.

Selv om det er vinter, betyr ikke det at vi bare skal basere oss på fiber fra supermarkedene.

Surkål, belgfrukter som bønner, linser, erter, rødbeter eller glemte valmuefrø er eldgamle matvarer. De inneholder utrolige immunforsvarsboostere og bidrar til et sunt mikrobiom, men de er glemt.

Mikrobiomet er de mikroorganismene som lever naturlig i oss og som finnes i kroppens hulrom og på overflaten. De er til og med flere enn kroppens egne celler.

Alle mennesker er forskjellige, og ikke alle fordøyer alt. Ikke alle liker chiayoghurt, og ikke alle liker egg til frokost.

Probiotika: når skal man ta dem? Hvordan velge de riktige?+ Til barn og babyer

Bevegelse

En person som jobber manuelt, trenger et annet kosthold enn en person som sitter på et kontor hele dagen.

Dessverre utsettes mange mennesker for mye stress hver dag. Dette har stor innvirkning på kroppen, spesielt på fordøyelsen.

Alle som har mulighet til det, kan med noen små grep gjøre en stor forskjell for kroppen.

Spis flere råvarer!

I dagens hektiske verden er dette vanskeligere, men det er verdt det.

Til å begynne med krever det mer informasjon - hvor og hvordan du får tak i råvarer av bedre kvalitet. Men så blir det en del av kostholdet ditt, og tro meg, det gjør en utrolig forskjell for kroppen din.

Belønningen er god fordøyelse, et sterkt immunforsvar og forebygging av alvorlige sykdommer.

Der du bor, kan du som regel alltid finne et stort eller lite marked eller i det minste en liten samling av lokale bønder minst et par ganger i måneden.

Du kan også spørre deg frem til en produsent eller bonde i en landsby i nærheten av der du bor, og du vil oppdage frukt, grønnsaker, kumelk, geitemelk, sauemelk, kjøtt, egg og andre ukjente produkter av bedre kvalitet.

Gi også tarmen tid til å hvile!

Det er også svært viktig for fordøyelsen å gi fordøyelsessystemet rom til å regenerere seg. Ikke overbelast det ved å spise for mye hele tiden.

Prøv å gjøre opp status for dagen din og se om du blir overrasket eller til og med skremt over den totale mengden mat du har fått i deg.

Hjernens signal om metthetsfølelse kommer senere, og å spise raskt fører ofte til unødvendig overspising og oppblåsthet.

Disse små endringene kan virkelig gjøre en stor forskjell for fordøyelsen og kroppen din.

Fiber

Vi kjenner til løselige og uløselige fibre i maten. Løselige fibre løses opp i vann og fordøyelsessaft, binder vann til seg og danner en gel. Vi finner dem for eksempel i epler, nøtter og havre. Løselige fibre er for eksempel pektin eller polysakkarider fra tang og tare.

Uoppløselige fibre oppløses ikke i vann og består av cellulose og hemicellulose. De finnes for eksempel i fruktskall, fullkornsbrød og risskall. Denne typen fiber passerer gjennom fordøyelsessystemet så å si uforandret og trekker til seg vann i avføringen, slik at avføringen blir mykere.

Fordøyelsessystemet og dets sammensetning

Visste du at fordøyelseskanalen (mage-tarmsystemet)...?

• Den sørger for inntak og bearbeiding av mat
• opptaket av stoffer og næringsstoffer og forsyner kroppen med den energien den trenger for å fungere
• har et kjemisk, immunologisk og mekanisk forsvar mot infeksjoner og virkningen av giftige stoffer.

Fordøyelsessystemet består av

• munnhulen
• spyttkjertler
• svelget
• lever (galleganger, gallebeholder - galleblære)
• bukspyttkjertel (pankreas)
• fordøyelseskanalen (spiserør, mage, tynntarm bestående av tolvfingertarmen, jejunum, ileum, tykktarm bestående av ormlignende blindtarm, blindtarm, blindtarm, blindtarm, stigende del, tverrgående del, synkende del, spiserør, endetarm)

Det kalles populært blindtarmbetennelse, men det er faktisk ikke blindtarmen, men det ormelignende vedhenget.

Veggen i fordøyelseskanalen består av flere lag og er modifisert i forskjellige deler etter behov.

Fordøyelsen er en svært kompleks prosess som bryter ned maten til mindre og enklere partikler som deretter transporteres til vevet i de ulike organene.

Munnhulen er begynnelsen på fordøyelsessystemet, der to prosesser finner sted - tygging og svelging.

Spytt setter i gang fordøyelsen i munnhulen og inneholder fordøyelsesenzymet amylase.

Tarmen har ingen tenner!
Spis langsommere og tygg mer.
Store matbiter øker belastningen på stoffskiftet.

Deretter kommer spiserøret, som forbinder svelget og magesekken.

I magesekken dannes det magesaft.

Det dannes magesaft:

• vann
• saltsyre
• enzymer (pepsin, gastrisk lipase, gelatinase, chymosin, gastrisk amylase)
• andre stoffer (intrinsisk faktor, gastrin, gastroferrin, serotonin, somatostatin, lysozym, mucin).

Det viktigste enzymet i magesaften er pepsin.

Ved langvarig stress og belastning øker mengden magesaft og magesår utvikles.

Bukspyttkjertelen er også involvert i fordøyelsen. Endokrin produksjon av hormoner (f.eks. insulin), men også eksokrin sekresjon (utskillelse) av bukspyttkjertelsaft foregår i dette organet.

Fra magesekken går maten videre til tolvfingertarmen der den blandes med bukspyttkjertelsaft, som inneholder store mengder bikarbonat-, klorid-, natrium- og kaliumioner og er involvert i den videre fordøyelsen.

Den er ansvarlig for den alkaliske (basiske) reaksjonen og nøytraliserer saltsyren fra magesekken.

Bukspyttkjertelsaften inneholder enzymer for fordøyelsen av sukker, fett og proteiner.

Enzymer i bukspyttkjertelsaften:

• Bukspyttkjertelens α-amylase (bryter ned sukker)
• Trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase, elestaser, nukleaser (bryter ned proteiner)
• Bukspyttkjertel-lipase, kolesterolesterase, fosfolipase (spalter fett)

En annen del av fordøyelsessystemet er tynntarmen, som består av tolvfingertarmen (duodenum), jejunum og ileum. I tarmen finner vi også en rekke celler med viktige funksjoner.

Tarmcellene kalles enterocytter. I tarmen finner vi også tarmsaft, som inneholder uorganiske og organiske stoffer.

Tarmsaft inneholder bl.a:

• Enzymer (enetreopeptidaser, nukleaser, sukrase, maltase, lipase, isomaltase).
• vann, natriumklorid, bikarbonater
• andre stoffer (mucin)

Sekresjonen (utskillelsen) av tarmsaft avhenger av kjemiske, mekaniske påvirkninger som utøves på tarmen av den inntakte maten. Det økes av påvirkning av galle, fett, proteinprodukter fra fordøyelsen osv.

Tykktarmen er forbundet med tynntarmen med en spesiell såkalt ileocecal lukkemuskel. Den grunnleggende funksjonen er absorpsjon av vann, elektrolytter, lagring av ufordøyde rester, dannelse av avføring og utskillelse fra kroppen (defekasjon).

God fordøyelse, god avføring...

Hva inneholder avføringen?

• 75 % av avføringen består av vann
• fargestoffer (derivater av gallefargestoffet bilirubin)
• ufordøyde matrester
• bestanddeler av væsker, døde epitelceller (overflateceller)

En av de vanligste årsakene til fordøyelsesbesvær og forstoppelse (obstipasjon) er faktisk væskemangel. Av selve sammensetningen av avføringen kan vi se at den faktisk er nødvendig og regulert.

Den fysiologiske delen er lukten av avføringen, som skyldes gasser som produseres av kroppens bakterieaktivitet.

De vanligste symptomene på fordøyelsesbesvær er:

• halsbrann (pyrosis) til brystsmerter
• dårlig ånde
• overdreven raping, hikke
• problemer med avføring, forstoppelse
• diaré
• veksling mellom diaré og forstoppelse
• følelse av oppblåst mage (flatulens)
• rask metthetsfølelse
• trang til å ha avføring (tenesmus)
• følelse av ufullstendig avføring
• magesmerter
• vektrelaterte problemer
• trang til å kaste opp (kvalme)
• oppkast