Forebygging av brystkreft: Undersøkelser, fakta og myter om mammografi

Brystkreft

Brystkreft oppstår fra brystvevets egne celler som har begynt å vokse unormalt og dannet en klump eller svulst.

I et tidligere stadium av sykdommen oppstår unormale celler i melkegangene eller melkekjertlene uten å spre seg til brystvevet.

I det senere stadiet sprer sykdommen seg til brystet og de omkringliggende lymfeknutene.

De nøyaktige stadiene av sykdommen deles inn etter hvor mye spredning (stadium 0-4), invasivitet og den spesifikke krefttypen i henhold til hormonreseptorer (HR, HER2).

Statistikk over brystkreft

Brystkreft er den vanligste årsaken til kreftdødsfall hos kvinner. Den er vanligst hos kvinner etter fylte 50. I sjeldne tilfeller kan brystkreft også diagnostiseres hos menn.

Statistikken viser at omtrent én av åtte kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Fra 1976 til 2009 ble antallet kvinner som fikk diagnosen, nesten fordoblet.

Den globale forekomsten av brystkreft hos kvinner er ujevn. Den høyeste forekomsten er i Europa og Nord-Amerika, mens den er lavere i Sør-Amerika og Asia, der andre kreftformer forekommer.

Årsak og etiologi

Den eksakte årsaken til brystkreft er foreløpig ukjent, men en rekke risikofaktorer er identifisert.

Familiehistorie spiller en svært viktig diagnostisk rolle.

Hvis et nært familiemedlem har fått diagnosen brystkreft, for eksempel en forelder eller et søsken, har kvinner dobbelt så stor risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med kvinner uten en slik familiehistorie.

Høy alder og overgangsalder er også risikofaktorer. 6 % av kvinnene får sykdommen mellom 30 og 40 år. Den høyeste forekomsten er rundt 64-årsalderen.

Risikofaktorer for brystkreft:

• Kvinnelig kjønn
• Rase
• Høy alder
• Genetisk faktor
• Familiehistorie
• Hormonell ubalanse
• Ikke-ondartet brystsykdom
• Tetthet i brystkjertlene
• Færre barn (fødsler)
• Fedme
• Alkohol og røyking
• Overdreven ioniserende stråling

Symptomer på brystkreft

Det viktigste ytre symptomet på brystkreft er at brystets og brystområdets overflate og utseende forandrer seg. Det er derfor viktig å kjenne igjen og legge merke til brystene under hverdagslige aktiviteter som påkledning, dusjing og bading.

Når brystene forandrer seg, er det viktig å oppsøke gynekolog på et tidlig tidspunkt. Det er ingen grunn til å bli urolig. Det er ikke sikkert at det er kreft, men årsaken til symptomene må identifiseres og riktig behandling må fastsettes.

Forebygging (oppfattelse av kroppens symptomer og signaler) tjener til å kontrollere helsetilstanden, fremme helse og tidlig diagnostisering av uønskede sykdommer.

Diagnose på et tidlig stadium forbedrer prognosen for kreftbehandling betydelig.

De vanligste symptomene på brystkreft:

• En følbar klump i brystet
• Smerter i brystet og brystområdet
• Hevelse og klump i brystet
• Endring i brystets størrelse og form
• Flod fra brystvorten (blodig, hvit, lymfoid)
• Brystvorten er trukket innover
• Fortykkelse av huden og vevet i brystet
• Misfarging og rødhet i brystet

Forebygging av brystkreft

Selvundersøkelse av brystene en gang i måneden er et viktig forebyggende tiltak. Nyere undersøkelser viser at 75 % av de spurte er klar over muligheten for selvundersøkelse av brystene, men bare 10 % av kvinnene utfører denne undersøkelsen.

De første tegnene oppdages ofte av kvinnene selv, ettersom de kan sjekke seg selv oftere enn en gynekolog. I risikoalder anbefales det å utføre selvundersøkelse av brystene mer regelmessig.

Under selvundersøkelsen er det viktig å palpere hele brystet og brystområdet med fingertuppene. Det er viktig å fokusere på brystvortene, lymfeknutene i armhulen, brystvorteområdet og strukturen i selve brystvevet.

Det er ideelt å utføre undersøkelsen foran et speil, slik at man bedre kan observere farge- og formforandringene i begge brystene. Det anbefales å løfte armen opp på den siden som skal undersøkes.

Profesjonell forebygging består av regelmessige kontroller hos gynekolog i form av forebyggende undersøkelser, ultralyd, mammografi og magnetisk resonanstomografi (MR).

Ultralydundersøkelse

Ved ultralyd (lydbølger) brukes høyfrekvent lyd til å skape et indre bilde av brystvevet.

Med et håndholdt ultralydhode kan legen undersøke brystet, brystområdet og lymfeknuter i armhulen. Ultralyd kan avgjøre om en klump består av fast vev eller om det er en cyste med væskeinnhold.

Mammografi

Mammografi er en viktig diagnostisk og forebyggende screeningmetode for kvinner over 40 år. Mammografi kan påvise patologiske forandringer i brystkjertelvevet over tid.

Mammografi er i stand til å oppdage forandringer som ikke kan palperes og som er synlige med ultralyd over tid. Den er i stand til å oppdage tidlige unormale manifestasjoner i brystkjertelen.

En mammograf er en røntgenmaskin som bruker myke røntgenstråler med lav energi (25-30 keV). Den fungerer ved densitometri - den måler tettheten i vevet som strålingen trenger gjennom.

Apparatets sensitivitet og diagnostiske evne er ca. 86 % for tidlige stadier av kreft.

Fakta og myter om mammografi

Fakta...

Mammografiscreening har blitt utført i EU-landene i flere tiår. Det har vist seg at kvinner som blir screenet mellom 50 og 69 år, har 35 % lavere dødelighet av brystkreft.

Regelmessig mammografiscreening er derfor svært viktig.

På internett sirkulerer det rykter og myter om at mammografiscreening er skadelig, men denne informasjonen støttes ikke av relevante vitenskapelige studier.

Hvis en kvinne er usikker på skadevirkningene på grunn av sin medisinske tilstand, anbefales det at hun rådfører seg med legen sin.

Vi hører ofte...

1. at det er en myte at det er skadelig at undersøkelsen gjør vondt. Faktum er at mammografiapparatet komprimerer brystet i maksimalt noen få sekunder med et trykk som ikke forårsaker påfølgende helseproblemer.

Den kvinnelige brystkjertelen er motstandsdyktig og tilpasset lignende påkjenninger (graviditet, amming).

Den andre myten er at stråling er skadelig. Sannheten er at strålingsbelastningen ved moderne mammografi er minimal og flere ganger lavere enn ved konvensjonell røntgen- eller CT-diagnostikk.

MR (magnetisk resonansavbildning)

MR-metoden bruker magnet- og radiobølger for å skape et indre bilde av kroppens vev. MR er ikke en del av den rutinemessige forebyggende screeningen. Den brukes hos pasienter med brystkreft i familien eller brystimplantater. Den brukes også som screeningmetode ved brystkreftbehandling.

Livsstilsforebygging

Den grunnleggende forebyggingen mot kreft og sykdom generelt er livsstil.

Det anbefales et regelmessig og balansert kosthold som inkluderer økt inntak av protein, grønnsaker og frukt, sunt fett (fisk, middelhavskost, nøtter, avokado), fiber, soyaprodukter og belgfrukter. Inntak av D-vitamin er også viktig.

For å forebygge kreftrisiko er det viktig å unngå alkohol og røyking.

Det anbefales også å drive regelmessig og tilstrekkelig fysisk aktivitet av korrigerende og kompenserende art i forhold til daglige sosiale og yrkesmessige aktiviteter.

Det finnes i dag en rekke naturlige kosttilskudd som kan bidra til å styrke brysthelsen og kvinners generelle helse. Det er imidlertid nødvendig å vurdere sammensetningen nøye med tanke på mulige risikoer og kontraindikasjoner.

I tvilstilfeller anbefales det å kontakte lege.

Behandling av brystkreft

Type behandling avhenger alltid av en rekke faktorer: sykdomsstadiet, symptomer, invasivitet, krefttype, helserisikovurdering og pasientens sykehistorie. Ofte er det en behandling som legger en for stor byrde på menneskekroppen.

Typer av brystkreftbehandling:

• Kirurgisk behandling
• Strålebehandling
• cellegiftbehandling
• Hormonell behandling
• Immunterapi
• Målrettet behandling

Kirurgisk behandling kan være "brystbevarende kirurgi", der svulsten fjernes, mens friskt brystvev bevares. Det andre alternativet er mastektomi, der hele brystet fjernes kirurgisk.

Strålebehandling er en type behandling som bruker ioniserende stråling for å skade unormale brystceller og få dem til å dø. Strålebehandling er vanligvis indikert etter en operasjon.

Cellegiftbehandling, der spesielle stoffer injiseres i kroppen og gradvis ødelegger brystkreftcellene som er under utvikling.

Kjemoterapi gis vanligvis syklisk hver 1.-3. uke ved intravenøs infusjon. Etter at den vanlige intravenøse kjemoterapien er avsluttet, kan det gis ytterligere oral kjemoterapi.

Hormonbehandling, legemiddelbehandling som gis oralt og intravenøst, har som hovedmål å redusere effekten av østrogen ved spesielle ER-positive brystkreftformer.

immunterapi i kampen mot kreft bruker farmakoterapi for å stimulere pasientens eget immunsystem til mer effektivt å gjenkjenne og deretter ødelegge brystkreftceller.

Målrettet behandling innebærer bruk av medikamenter og medisiner som blokkerer spesifikke signaler i tumorcellene for å fremme vekst og spredning av unormale brystkreftceller.

Hvilken type behandling som velges, er individuelt og avhenger først og fremst av hvilken type brystkreft det er snakk om.

Rosa oktober (brystkreftmåneden)

Rosa oktober er måneden for bevisstgjøring og forebygging av brystkreft, og det arrangeres mange gåturer, foredrag, innsamlinger og kampanjer rundt om i verden.

Som oftest organiseres disse arrangementene av allianser og støttegrupper for kvinner som kjemper mot brystkreft. De presenterer også historier om kvinner som har overvunnet sykdommen.

Symbolet på bevissthet og forebygging av denne sykdommen er fargen rosa og det rosa minimalistiske båndet.