Førstehjelp ved hjerteinfarkt + Betyr brystsmerter hjerteinfarkt?

Hva er førstehjelp ved hjerteinfarkt?

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse og død på verdensbasis.

I dag kan tidlig diagnose og behandling minimere de negative konsekvensene for pasientens generelle helse eller redusere risikoen for død. Hjerte- og karsykdommer utgjør imidlertid fortsatt en trussel. I tillegg til risikogruppen er de stadig vanligere hos yngre mennesker, sannsynligvis på grunn av økt stressnivå og dårlig livsstil.

Hva er hjerte- og karsykdommer?

De er sykdommer i hjertet og blodårene i kroppen. Dette utsagnet er for generelt. En snevrere gruppe sykdommer omfatter koronar hjertesykdom, sykdom i underekstremitetene og iskemisk hjerneslag. De har felles risikofaktorer.

1. høyt blodtrykk
2. forhøyede kolesterolnivåer
3. fedme
4. redusert inntak av grønnsaker og frukt
5. røyking
6. alkohol
7. lite fysisk aktivitet

Risikofaktorene kan deles inn i to grupper avhengig av hvordan vi kan påvirke dem.

• Gruppen av ukontrollerbare risikofaktorer (alder, kjønn, familie- og personhistorie, arvelighet, rase)
• en gruppe kontrollerbare risikofaktorer (forhøyet kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, alkohol, diabetes, overvekt, mangel på fysisk aktivitet, dårlig kosthold, stress og hormonelle påvirkninger)

Hjerte- og karsykdommer er mer utbredt hos menn og i yngre alder. Hos kvinner er risikoperioden etter overgangsalderen.

Iskemisk hjertesykdom

Iskemisk hjertesykdom er en sivilisasjonssykdom. Den skyldes utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskelen (myokard), noe som reduserer oksygennivået til hjertemuskelcellene i forhold til behovet. Årsaken er innsnevring til lukking av hjertearteriene (koronararteriene, kransarteriene). Innsnevring av karene til mer enn 50 % er funksjonelt signifikant.

Når innsnevringen overstiger 50 %, oppstår anstrengelsesbetingede brystsmerter (angina pectoris) - stabil angina pectoris (AP, av gresk angeru, en innsnevrende smerte i brystet). Den kalles anstrengelsesbetinget fordi den oppstår under fysisk eller psykisk anstrengelse. Den avtar vanligvis i løpet av 15 minutter etter at den fysiske aktiviteten er avsluttet, etter at man har roet seg ned.

Hvis innsnevringen av koronarkarene er mer enn 70 %, utvikles ustabil angina pectoris, og hvis innsnevringen er mer enn 95 %, oppstår hjerteinfarkt.

Akutt koronarsyndrom

Du har kanskje fått med deg dette begrepet uten helt å vite hva det betyr. Det er en samlebetegnelse for ustabil angina pectoris, hjerteinfarkt og plutselig død som følge av okklusjon av en kransarterie.

Akutt koronarsyndrom deles videre inn i STEMI og IKKE-STEMI (NSTEMI) basert på EKG-forandringer. Perifert betyr det om det er ST-elevasjon på EKG-et eller ikke. Ved STEMI (okklusjon av et koronarkar) er det ST-elevasjon, mens det ved IKKE-STEMI ikke er ST-elevasjon på EKG-et (i det minste delvis blodtilførsel er bevart).

En pasient med STEMI er indisert for primær reperfusjonsbehandling (angioplastikk) på hjertesenteret innen 12 timer etter at problemet har oppstått. Den videre håndteringen av pasienten i akuttmottaket er ideelt sett å transportere pasienten fra det oppdages ST-elevasjon på EKG (STEMI-diagnose). Ankomsttiden til hjertesenteret bør ikke være lenger enn 90 minutter (90 + 30 minutter = 120 minutter fra STEMI oppdages til pasienten legges inn på hjertesenteret).

• Ustabil angina er iskemi (ikke-blødning) i hjertemuskelen som kan oppstå i hvile, uten anstrengelse eller andre faktorer.
• Et hjerteinfarkt er død av hjertemuskelen som inntreffer i løpet av så lite som 15 minutter uten blodtilførsel til hjertemuskelen. Den endelige døden av hjertemuskelcellene inntreffer i løpet av 10-12 timer etter at infarktet har lukket seg.
• Plutselig død er definert som død som inntreffer innen en time etter at problemet har oppstått. Opptil 70% av disse dødsfallene har en årsak i koronarsykdom. Og den dårlige nyheten er at det kan være den første manifestasjonen av sykdommen.

Akutt koronarsyndrom er i dag godt håndtert, men prosessen før en pasient blir innlagt på en helseinstitusjon er viktig. Derfor er det viktig å kontakte akuttmedisinske tjenester når symptomene oppstår.

Hjertemuskelcelledød inntreffer etter 15 minutter, og enhver forsinkelse i tid er helseskadelig og livstruende!

Hva bør du vite om førstehjelp ved hjerteinfarkt?

Før en person med symptomer kommer i hendene på fagfolk, er det viktig å sikre noen enkle handlinger:

• Hvis det ikke er en seng, stol eller sofa for hånden, så sett personen på gulvet. Da er det viktig å stoppe enhver fysisk eller mental anstrengelse eller belastning. Omgivelsene bør også forbli rolige. Enhver opphisselse er upassende.
• Løsne klærne rundt halsen og midjen, og knyt av slipset hvis det er en person i dress.
• Åpne et vindu, ventiler rommet.
• Ring medisinsk nødtjeneste.
• Hvis personen behandles for koronarsykdom og har resept på medisiner fra lege, skal disse gis. Nitroglyserin under tungen (NTG eller andre nitrater, spray under tungen) og anopyrin (acetylsalisylsyre). NTG er mot brystsmerter og skal ikke gis mot eventuell kvalme. Den aktuelle blodtrykksmålingen er også viktig og skal være over 100 systolisk blodtrykk hvis NTG gis.
• Ved respirasjons- og sirkulasjonsstans er det viktigste å starte hjerte- og lungeredning. Dette er de velkjente brystkompresjonene, som du blant annet kjenner fra førstehjelpskurs (på kjøreskolen). Hvis du tilfeldigvis ikke husker den nøyaktige prosedyren når du ringer nødnummeret, vil operatøren på AMK-telefonen gjerne hjelpe deg og veilede deg til riktig prosedyre. Det er viktig at du samarbeider med telefonen.

Når blodsirkulasjonen stopper, dør hjernecellene etter bare fem minutter. Og for en livreddende operasjon trenger vi bare hender og vilje til å hjelpe. Og det er selvfølgelig viktig å ikke være redd for å gi en hånd med.

Anbefalingene til publikum er blant annet å ringe legevakten etter å ha konstatert de typiske symptomene på et hjerteinfarkt. Legevakten vil avgjøre om det dreier seg om et hjerteinfarkt basert på pasientens opplysninger (sykehistorie) og prøver (EKG, blodtrykk, puls). Hvis det er tilfelle, er det viktig å få den berørte personen til sykehus så raskt som mulig.

Behandlingen velges på grunnlag av omfattende informasjon. I dag er akutt koronarsyndrom godt håndterbart, takket være koronar angioplastikk. Du har kanskje hørt at det populært kalles ballongutvidelse av blodårer. En medisinsk institusjon med dette behandlingsalternativet kalles et hjertesenter.

Ikke alle brystsmerter er ensbetydende med hjerteinfarkt!

Hvis en person behandles for koronarsykdom eller har hatt hjerteinfarkt tidligere, vil han eller hun kjenne igjen om brystsmertene er av kardial opprinnelse eller ikke. Det er viktig å huske at ikke alle bryst-, bryst- eller brystsmerter betyr hjerteinfarkt. Det kan være like alvorlige, mindre alvorlige, men også ikke alvorlige problemer eller sykdommer og symptomene på disse.

• angst som er indusert psykologisk
• muskelspasmer (kramper), brystskader, ribbeinsbrudd, brystbensbrudd
• luftveisbetennelse, pneumothorax (luft i pleurahulen), pulmonal hypertensjon, lungeemboli, lungeemfysem
• perikarditt, aortaaneurisme
• GERD (gastroøsofageal reflukssykdom), halsbrann, hiatal brokk, mage- og tolvfingertarmsår, gallestein, kolikaneuralgi, f.eks. ved herpes zoster, ryggsmerter (ved skiveprolaps) og andre rygglidelser

Enhver forverring av helsetilstanden kan diskuteres med fastlegen din. Brystsmerter kan komme tilbake, ta mange former og ha enda flere årsaker.

Ikke alle stikk i brystet, brystkassen eller brystet er et hjerteinfarkt.

Noen ganger kan det være asymptomatisk (uten symptomer).

Alle mennesker er forskjellige. Noen har et mildere forløp, andre har det motsatte. Smerteterskelen er også forskjellig fra person til person. Personer som behandles for diabetes, opplever kanskje ikke smerter i det hele tatt. Hjertemuskelen forsynes av flere kransårer, og okklusjon av et kar kan oppstå hvor som helst.