Fotskader: forstuvning, hevelse eller brudd? Ofte, men ikke bare om sommeren

Fotskader er ganske vanlige, og ikke bare om sommeren.
Hevelse og smerter for en forstuing, til et brudd?
Hvordan gjenkjenne dem, hvordan hjelpe deg selv og deretter behandle dem?

Føttene våre får oss til å gå, løpe, hoppe eller stå oppreist. Vi skylder dette til en gruppe bein, ledd, muskler og andre myke strukturer i underekstremiteten.

Når det oppstår en skade eller en funksjonsfeil, blir vi sterkt begrenset i våre bevegelser. La oss sammen ta en titt på de vanligste typene skader i underekstremitetene og hvordan vi kan unngå dem.

Interessant:
Psyken har stor innflytelse på kroppen.
Forståelsen av at kropp og sinn er ett kalles psykosomatikk.
Mange sykdommer tilskrives psyken.
Noen mener også at skader er et resultat av ulike psykologiske tilstander.
Beinskader sies å gjenspeile vår frykt for fremtiden og vår frykt for å gå videre.

Bulker, blåmerker og blodansamlinger

En av de vanligste skadene er den såkalte kulen, som skyldes stump vold, oftest et fall, men også et slag fra en stump gjenstand.

Dette kan føre til blødninger i underhuden eller til og med inn i vevet. Det kan dannes røde blodprikker på skadestedet. Denne blødningen kalles på fagspråket petekkialblødning.

Når det gjelder store, mørkeblå blåmerker, kaller vi det et blåmerke. Et hematom, som det kalles, endrer farge over tid fra mørkeblått til grønngult. Det endrer ofte posisjon. Det begynner å bevege seg lavere på grunn av tyngdekraften.

Hvorfor får noen mennesker oftere blåmerker?

Det finnes ingen mennesker som ikke har fått blåmerker i løpet av livet, men noen mennesker får oftere blåmerker, eller de er mer uttalte. Dette kan skyldes vitaminmangel, spesielt C-vitaminmangel.

Så hvis du opplever at du får blåmerker oftere, bør du prøve å inkludere vitaminrike matvarer i kostholdet ditt.

Siden blåmerker skyldes skader på blodårene og blødninger i disse, påvirker også blodårene i seg selv blåmerkene. Eldre mennesker har skjørere blodårer, og blåmerker er derfor vanligere.

Mer alvorlige årsaker kan være blodsykdommer som blødersykdom eller leversykdommen skrumplever.

Når skader og blødninger krever kirurgisk inngrep

Ved større og mer uttalte forstuinger vil det dannes en større mengde blåmerker i underhuden. Disse er myke å ta på og kan bevege seg under huden som en stor boble.

Det er ofte nødvendig med et kirurgisk inngrep, der det oppsamlede blodet punkteres og suges ut. Det er snakk om å punktere den oppsamlede væsken. Det er risiko for sekundærinfeksjon eller vevsnekrose.

Et annet, mer alvorlig tilfelle kan være en rift i muskelskjeden. En slik tilstand krever riktig regenerering.

Hvor lang tid tar det å gro?

Ved større avrivninger, dvs. rupturer, tar tilhelingen opptil 5 uker.

Tålmodighet er på sin plass!

Det lønner seg ikke å forsøke å tøye ut muskelen. Man risikerer å komplisere skaden og skape mer unødvendig arrvev. Dette svekker muskelens bevegelighet og er enda en kilde til smerte.

Muskelregenerering

Balansen mellom belastning og restitusjon er viktig på mer enn én måte. For at kroppen skal restituere seg skikkelig etter aktivitet, er det ikke bare nødvendig med hvile og muskelavslapping, men også næring.

Ved mangel på næringsstoffer tærer kroppen på sine egne reserver etter en treningsøkt. I stedet for å styrke musklene, fører dette til svekkelse og tap av muskelmasse.

Krampe i beinet

En rift er en skade der hudbelegget er ødelagt. De kan variere i størrelse, dybde og kan være forbundet med muskel- eller seneskader. Steril bandasjering av såret er nødvendig som en del av førstehjelpen. Ved blødning er det nødvendig å bruke en trykkbandasje.

Kan du lage en trykkbandasje?

Det er ikke komplisert. Ta en uinnpakket bandasje og legg den direkte på det blødende området. Med den andre bandasjen vikler du den tett rundt såret for å legge et lett trykk. Trykket vil stoppe blødningen.

Ta ikke av bandasjen etter hvert som blodet renner, men legg på flere lag med bandasje.

Er du på landsbygda uten førstehjelpsutstyr?

Sannsynligvis er det ingen som til enhver tid har et fullt utstyrt førstehjelpsskrin med sterile bandasjer eller skinner på seg. Skader unngår imidlertid ikke noe miljø. Du kan hjelpe deg selv ved å improvisere.

I stedet for en steril bandasje kan du bruke bind til å dekke såret med. Hvis du er sammen med små barn, må du huske å ha en babybleie tilgjengelig. Du finner rene reserveklær i ryggsekken når du er på tur.

Ikke glem at hvis det blør mye, er det viktig å stoppe blødningen. Da gjør det ikke noe at du ikke bruker helt rent eller sterilt utstyr.

Ankel - forstuing, forvridning

Skader på ankelleddene og beinene er svært vanlige. De kan oppstå under enhver aktivitet, fra sport til turgåing til vanlige husholdningsaktiviteter.

Denne skaden oppstår også plutselig, men også som følge av overbelastning.

Ankelleddet består av tre bein: skinnebeinet, leggbeinet og leggbeinet. Når en forstuing oppstår, beveger leddhodet på skinnebeinet seg unaturlig utenfor leddskålen.

I de fleste tilfeller vil hodet gå tilbake til sin naturlige posisjon, men leddkapselen som omgir ankelleddet kan strekke seg og rive av leddbåndene.

Noen ganger forblir ankelen ute av ledd, hodet går ikke tilbake til leddskålen og ankelen krever spesialistbehandling. Det er da vi snakker om en ankelforstuing.

I situasjoner der blodtilførselen eller innervasjonen (nervefiberforsyningen) er forstyrret som følge av skaden, er det viktig å ha god tid. Foten kan være blek og uten følbar puls.

Forsøk aldri å fikse en ankel som er ute av ledd eller brukket selv!

Ukyndig håndtering kan føre til skader på nerver og blodkar, og du kan til og med forårsake varige skader.

Beinbrudd

Når det oppstår en skade der benet er hovent, deformert og smertefullt med nedsatt bevegelighet, kan det dreie seg om forstuing, forvridning eller brudd. Disse skadene skyldes samme skademekanisme og er vanskelige å skille mellom uten å ta røntgen.

Tabellen viser de ulike typene brudd:

Den resulterende hevelsen som ofte oppstår ved skader, har en betydning. Kroppen prøver for eksempel å fiksere og immobilisere den skadde delen.

Den samme prosedyren følges imidlertid ved førstehjelp:

• Stopp blødningen etter behov.
• immobilisere kroppsdelen
• holde pasienten rolig og varm
• ordne transport til et sykehus

Når du immobiliserer en brukket kroppsdel, legger du på en skinne slik at ett ledd over og ett under skadestedet er immobilisert.

Hvis du venter lenger på hjelp, kan du gi en smertestillende tablett.

ADVARSEL: Den bør imidlertid skylles ned med litt vann. Det er ofte nødvendig å legge den skadde i narkose, så ikke gi den skadde mat eller væske.

Hvis det er nødvendig med en plutselig operasjon, vil dette redusere risikoen for å inhalere mageinnhold under narkosen.

Symptomer og manifestasjoner når det kan være et brudd:

• hevelse
• smerter
• blodutgytelse
• nedsatt bevegelighet
• rykninger i lemmet
• blekhet på de perifere delene av lemmet
• deformert eller forkortet lem
• lett knasende følelse ved berøring

Akillessenen

Akillessenen forbinder leggmuskelen med hælbenet. Dens funksjon er avgjørende for løping og gange. Selv om det er den sterkeste senen i kroppen, kan den ofte forårsake smerter, og ikke bare for aktive idrettsutøvere.

Hvis du føler selv en liten smerte i området rundt denne senen, er det på tide å roe ned!

Ikke bare under idrett, men også under andre aktiviteter som innebærer overanstrengelse, kan senen bli betent. I mer alvorlige tilfeller kan den til og med ryke.

Hvis det er langvarige smerter, hevelse eller økt temperatur, er akillessenen sannsynligvis allerede betent. Da er benets funksjon og bevegelighet sterkt redusert. Den eneste effektive løsningen er hvile og medisiner for å dempe betennelsen.

Vær tålmodig...

Akillessenen trenger minst en uke på å komme seg. Gjenopptreningen bør startes forsiktig og langsomt. Svømming er for eksempel ideelt.

Kirurgisk behandling er ofte nødvendig hvis akillessenen er avrevet eller helt ødelagt. Det samme gjelder hvis en lege bestemmer seg for å gjøre det. Rekonvalesensen er selvfølgelig mye lengre da.

Betennelse i plantarfascien

Dette er også en skade som er spesielt vanlig hos idrettsutøvere. Den rammer hovedsakelig løpere. Det forekommer imidlertid også ved feil valg av fottøy eller upassende gange i høye hæler.

Denne fascien er faktisk en kappe eller en slags membran. Den omslutter muskelen fra hælen til tærne. Den ligger derfor langs foten.

Hvis fascien overstrekkes og overbelastes, kan den bli betent, som i tilfellet med akillesen. Fotsmerter er typisk, spesielt i hælområdet. De er mest uttalt om morgenen eller etter langvarig hvile.

Personer med høy eller lav fotbue eller personer med forkortet leggmuskulatur er spesielt utsatt.

Vær spesielt forsiktig hvis du:

• ikke er vant til å stå i lange perioder, løpe eller gå
• du er overvektig
• du har forkortede akilles- eller leggmuskler
• høy eller lav fotbue
• har endret treningsintensitet, fottøy eller type underlag under treningen.

Behandlingen består, som ved akillessenebetennelse, hovedsakelig av hvile, betennelsesdempende medisiner og kalde omslag.

Hvis plagene vedvarer, bør man oppsøke profesjonell hjelp. En ortoped vil vurdere tilstanden, velge behandling og om nødvendig bestille en kirurgisk løsning.

Fotskader og alder

En av de viktigste faktorene som påvirker forekomsten av skader, ikke bare på føttene, er alder. Allerede etter fylte 20 år avtar vannet og smøremidlet i leddene gradvis. Dermed reduseres fleksibiliteten, elastisiteten og den generelle motstandsdyktigheten mot skader og kroniske problemer.

Barns knokler har god evne til å bygge seg opp igjen, noe som gjør at bruddskader hos barn leges svært godt.

Barn er ikke små voksne. Forskjeller i anatomi og fysiologi gjenspeiles også i utviklingen og forløpet av skader. Les vår interessante artikkel: Et barn er ikke en voksen i miniatyr! Hva er forskjellene?

Tyngdepunktet ligger betydelig høyere i et barns kropp enn i en voksens. Dette er årsaken til at barn ofte mister balansen og faller.

Visste du at: Etter fødselen består barnets skjelett hovedsakelig av brusk. Knoklene dannes gradvis og får først sin endelige form og struktur i puberteten. I løpet av barndommen blir skjelettet stadig omformet og styrket. Et barn har 300 knokler ved fødselen. I voksen alder smelter imidlertid noen av dem sammen til én. Derfor synker antallet til 206.

Du er kanskje også interessert i artikkelen vår.

Barn og trampolineskader

Dagens tider har brakt med seg trenden med trampoliner for barn. Hopping blir stadig mer populært.

Trampoliner blir stadig mer populære.

Det er særlig skader på underekstremitetene som er hyppige, nemlig brudd, ankel- og kneskader. Årsakene kan være: flere personer på trampolinen, fall fra trampolinen, kontakt med trampolinens struktur eller fjær.

Forebygging av trampolineskader:

• Ikke la barnet ditt hoppe på trampolinen uten tilsyn.
• Vær forsiktig, spesielt hvis det er mer enn ett barn på trampolinen.
• Følg forholdsreglene som anbefales av trampolineprodusenten.

Faktorer som påvirker smerteopplevelsen hos barn

Det er ikke bare hos barn at psyken har stor innvirkning på helsen. Dette gjelder også ved skader.

Vet du hva som påvirker et barns opplevelse av smerte?

• miljøet på sykehuset
• det medisinske personalet
• foreldrenes holdning

Bryr du deg om barnas helse?

Hvordan unngå fotskader under idrett og andre aktiviteter?

Menneskekroppen er beundringsverdig. Med riktig tilnærming blir den ikke ødelagt som en maskin, men forbedret og styrket. Det er imidlertid viktig å lytte til kroppens signaler og forstå dem.

Riktig innstilling og posisjonering til idrett eller andre aktiviteter er mer enn viktig. Oppvarming og oppvarming før idrett blir ofte undervurdert. Andre kan ende opp med å overvurdere styrken sin.

Ansvarlig sportsutstyr, riktig fottøy og tilstrekkelig væskeinntak er også viktig. Alt dette påvirker motstanden mot skader.

Kroppen er god til å tilpasse seg ulike forhold, og det samme gjelder føttene. Men det er viktig å gi dem nok tid. Så uansett om du begynner med idrett eller endrer treningsopplegget ditt, må du gi føttene ansvarsfull hvile og restitusjon.

I den senere tid har det blitt vanlig å bruke joggesko med hardere slitebane til løping. Dette er også en endring som føttene trenger nok tid til.

Turgåstaver er nyttige på fjellturer, men unngå å bruke bare én stav, da dette gir en ujevn belastning på hoftene og hele kroppen.

Hjelper varme eller kalde kompresser mot skader?

Du har kanskje støtt på flere meninger om kompresser. Noen mener det ene, andre det andre. Det kommer an på hvilken type skade det er snakk om og ikke minst hvor langt i tilhelingsforløpet skaden er kommet. Kalde kompresser er gunstige i perioden like etter skaden. De reduserer smerte og hevelse.

I løpet av tilhelingsperioden kan varme være gunstig. Det bidrar til å forbedre blodsirkulasjonen og stoffskiftet. Det avhenger selvfølgelig av omstendighetene og typen skade.

Legg aldri kompresser direkte på huden, men pakk den inn i et håndkle eller annet tøy.

Fotskader hos (in)idrettsutøvere

Selv om sport er gunstig for kroppens generelle motstandskraft og vitalitet, medfører det dessverre også visse risikoer. Hos mennesker som ikke er helt vant til bevegelse og sport, er det veldig ofte en overbelastning av muskler eller ledd.

Idrettsutøvere kan derimot lide av såkalt slitasje eller utmattelse. Dette er også svært vanlige problemer som folk er nødt til å søke profesjonell hjelp for. Det er ikke bare en plutselig skade, men også et langsiktig problem.

Oppvarming

Før enhver idrettsaktivitet er det viktig å varme opp og varme opp kroppen. Årsaken er enkel.

Musklene er sammentrukne og kalde når de er i ro.

I en slik tilstand presterer de ikke på et høyt nivå, kan ikke bruke hele sitt bevegelsesområde og er mye mer utsatt for skader.

Riktig fottøy

Det er svært viktig å velge riktig fottøy, men det er lurt å velge fottøy individuelt for hver enkelt idrettsaktivitet. Fleksibiliteten, sålens hardhet eller ankelstøtten er avgjørende.

Så når du skal kjøpe sko, bør du tenke på hvilken aktivitet du vil ha mest nytte av dem til. Få råd fra en ekspert. Dette kan forhindre unødvendig tretthet i foten og skader.

Andre påvirkninger og faktorer som bidrar til fotskader

En annen faktor som bidrar vesentlig til utviklingen av skader, er ytre påvirkninger. Temperatursvingninger, regn eller vind kan lett føre til en lokal forkjølelse. En slik svekket kroppsdel er mer utsatt for overbelastning og skader.

Psyken påvirker også mottakeligheten for skader. Det vanligste er såkalt idrettsstress. Dette er konstant overbelastning kombinert med psykisk press. Det forekommer spesielt hos toppidrettsutøvere.