Hva er en biolampe? Hvilken betydning har den for menneskers helse? For hvilke helseproblemer anbefales den, og når brukes ikke biolamper?
Og annen interessant informasjon er gitt i artikkelen...
Historikk
Den første omtalen av lysterapi går tilbake til rundt 2500 f.Kr.
På den tiden var helioterapi, dvs. behandling med sollys, særlig viktig i Egypt.
I antikkens Hellas og Roma hadde folk solbad i alle hus.
Etter en lang periode med tilbakegang begynte lysterapi å utvikle seg under renessansen.
Helioterapien blomstret opp på 1800-tallet.
Den danske legen N. L. Finsen fikk Nobelprisen i 1903 for bruken av lysterapi i behandlingen av hudlesjoner og i behandlingen av hudtuberkulose.
Siden 1960-tallet har begrepet polarisert lys blitt brukt.
Det er et fysisk modifisert lys som brukes på ulike medisinske områder.
Tidlig på 1980-tallet bygde forskere den første biolampen med polarisert lys. Lyset var ikke like intenst som laserlyset som ble brukt til da. Lyset ble sendt ut fra en halogenpære.
Den nyeste oppfinnelsen er LED-biolampen, som har en mer effektiv driftssyklus enn halogenpæren.
Det er en naturlig stimulering av vevsceller i levende organismer.
Hvilke effekter har den?
Biolampen bruker polarisert lys, som har en biostimulerende effekt. Den aktiverer vevsmetabolismen lokalt der lyset brukes.
Effekten av slik lysterapi er å forbedre gjennomstrømningen i små kapillærer.
Det skjer en økning i blodsirkulasjonen på applikasjonsstedet og en lokal styrking av immunforsvaret.
Virkningen av polarisert lys resulterer i en akselerasjon og generell forbedring av stoffskiftet på cellenivå. Oksygeneringen av vevet (oksygenering) forbedres.
Biolamp-behandling brukes ved en rekke sykdommer. Det har en gunstig effekt ved postoperative tilstander for arrtilheling. Det er også egnet for sårtilheling.
Den virker enten overfladisk eller flere centimeter dypt.
Den har den fordelen at den også kan brukes ved tilstander etter leddimplantasjon.
Den har også en terapeutisk effekt på menneskets psyke. En direkte effekt har blitt observert ved depressivt syndrom eller bipolar lidelse.
Det finnes flere typer biolamper på markedet. Biolamper er enten håndholdte eller stativmonterte.
Det tar ca. 5 minutter å bestråle et område. Avstanden fra bestrålingsstedet bestemmes av lampens effekt.
Hvordan fungerer den?
Biolampens optiske system består av polarisert stråling som bare inneholder en utvalgt del av lysspekteret.
Under selve behandlingen og lysets innvirkning på vevet reflekteres en liten del (ca. 4 %) av lyset. Resten spres og absorberes.
En fotokjemisk reaksjon finner sted, og vevet som eksponeres for biolampen begynner å vise tegn til forandring.
Lyset har også en stimulerende effekt på kjemiske prosesser i cellene og mellomrommene mellom cellene.
Biolampen har funnet sin plass innen rehabilitering og balneologi (spa). Den brukes ofte i kombinasjon med andre terapeutiske tilnærminger.
Grunnleggende virkningseffekter:
Biostimulerende - akselerasjon av celleproliferasjon, lokal forbedring av stoffskiftet.
Analgetisk (smertestillende) - Hovedmekanismen er å forbedre utstrømningen av lymfe (saft) fra det berørte vevet.
Betennelsesdempende - humorale (hormonelle) effekter, positiv respons fra immunforsvaret.
Indikasjoner for biolamp - når det er hensiktsmessig å bruke den...
Biolampen er ikke bare egnet for sin direkte terapeutiske virkning, men også som et forebyggende hjelpemiddel. Langvarig bruk kan redusere risikoen for visse sykdommer.
De viktigste indikasjonene:
Dupuytrens kontraktur
Betennelse i bihulene og nasopharynx (nese og svelg)
Kontraindikasjoner (når biolampen ikke skal brukes)
Det anbefales ikke å bruke biolampen 4-6 måneder etter strålebehandling.
Epilepsi er en absolutt kontraindikasjon.
Den er kontraindisert hos kreftpasienter.
Biolampen er ikke egnet for bruk på øyets netthinne.
Hyperfunksjon i skjoldbruskkjertelen er også en kontraindikasjon.
Direkte infeksjonsfokus (abscess, flegmone) er ikke egnet til å stimulere med en biolampe.
Tilbake til fordelene ved å bruke en biolampe...
Enkel og steril påføring av lys.
Denne lysbehandlingen er tilgjengelig for alle.
Etter samråd med lege er den også egnet ved graviditet og amming.
Biolampebehandling er svært effektiv.
Spesielle tilfeller av bruk av biolampen
Den kan også brukes på kjønnsområdet.
Biolampen kan brukes på personer med implanterte pacemakere.
Den kan også brukes ved implantater av metall i kroppen.
Interessante fakta
Lampen er enten i det grunnleggende lysspekteret eller farget med ekstra (supplerende) fargefiltre:
Rødt lys vitaliserer kroppen.
Grønt lys virker beroligende og avslappende.
Blått lys kan brukes ved konsentrasjonsproblemer.
Biolampens oransje lys anbefales ved kolikksmerter.
Etter økt fysisk aktivitet anbefales bruk av gult lys.
Lilla lys virker motiverende og forbedrer den mentale yteevnen.
Noen nyere biolamper avgir et såkalt kaldt lys, mens andre, eldre lamper avgir et såkalt varmt lys (som også varmer opp vevet). Lampetypen bestemmer derfor også indikasjonskriteriene.
En biolampe er et sertifisert medisinsk utstyr.
Bruksområder for biolampen:
Kirurgi, ortopedi og traumatologi
Rehabilitering og balneologi
Estetisk medisin og hudmedisin
Tannpleie
Idrettsmedisin
Gynekologi og fødselshjelp
Biolampen brukes også i akupunktur for å forbedre kroppens generelle refleksrespons.
is.muni.cz - BEHANDLINGS- OG REHABILITERINGSPLAN OG -PROSEDYRE FOR PASIENTER ETTER UNIKOMPARTEMENTAL KNEOPERASJON, Bacheloroppgave i fysioterapi, Kristína Hromeková
physioterapia.net - Nye trender innen rehabilitering etter hofteoperasjon, Bacheloroppgave - Barbora Čierna
fmed.uniba.sk - FUNDAMENTALS OF PLASTIC SURGERY Part I., Drahomír Palenčár, MD, PhD Comenius University Bratislava, Faculty of Medicine, 2018Clinic of Plastic, Reconstructive and Aesthetic Surgery, Faculty of Medicine, Charles University in Bratislava
solen.sk - Prevention of decubitus in immobile patients - from the perspective of a general practitioner, MUDr. Lucia Kukučková, Department of the Long-term Ill, L. Dérer Hospital, UNB, Bratislava, MUDr. Katarína Dostálová,PhD., MPH, Faculty of Public Health, SZU, Bratislava, MUDr. Lucia Maheľová, Clinic of Occupational Medicine and Toxicology, LF UK and UNB, Bratislava, doc. MUDr. ŠtefániaMoricová, PhD., MPH, Faculty of Public Health, SZU, Bratislava, RNDr. Ján Luha, CSc., Institute of Medical Biology, Genetics and Clinical Genetics, LF UK and UNB, Bratislava
Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig
undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende
bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke
profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.