Hva er kortikosteroider, når brukes de og hvilke bivirkninger har de?

Kortikosteroider, steroider, kortikosteroider eller populært "hormoner" er blant de mest brukte immunmodulerende midlene.

Innføringen av kortikosteroider i klinisk praksis har vært et stort fremskritt innen medisinen og har forbedret livskvaliteten og prognosen til mange pasienter.

Etter oppdagelsen av kortisol i 1948 har man til og med snakket om en prekortisol- og postkortisoltid.

For denne unike vitenskapelige oppdagelsen ble Nobelprisen tildelt T. Reichstein (for oppdagelsen av kortison), P. S. Hench og E. C. Kendall (for introduksjonen av glukokortikoider i praksis).

Kortikosteroider ble først brukt i behandlingen av revmatoid artritt.

Kortikosteroidbehandling gir lindring til pasienter med mange sykdommer.

Immunmodulerende midler, kalt immunmodulatorer, modifiserer kroppens immunologiske respons.

Kortikosteroider har et bredt spekter av bruksområder innen medisin.

De brukes ofte først og fremst på grunn av sin betennelsesdempende og immundempende effekt.

Listen over alle indikasjoner der kortikosteroider kan brukes i behandling er svært omfattende. De kan virke på ulike sykdommer i praktisk talt alle organer i organismen.

Ofte er administrering av kortikosteroider livreddende (f.eks. ved allergiske reaksjoner).

De vanligste medisinske fagområdene som bruker kortikosteroider i behandlingen, er gastroenterologi, revmatologi, endokrinologi, dermatovenerologi, immunallergi, pulmonologi osv.

Når en pasient får behandling med kortikosteroider, har det mange fordeler, blant annet bedring av sykdomssymptomene og lindring.

Kortikosteroider har sine fallgruver når de brukes over lang tid, og de kan også ha bivirkninger.

Ofte finnes det ikke noe annet alternativ i behandlingen av den underliggende sykdommen, og pasientene henvises til langvarig bruk av kortikosteroider.

Effekten av kortikosteroider utøves i kroppen av flere mekanismer.

De representerer en empirisk, ikke-selektiv behandling og virker både på immunsystemet og på andre organer.

Ved langvarig bruk må man finne en balanse mellom effektiv behandling og minimering av bivirkninger, noe som er en stor utfordring.

Hva er de viktigste effektene?

De viktigste gunstige effektene av kortikosteroider:

• betennelsesdempende
• antiallergisk
• antiproliferativ (forhindrer celleproliferasjon)
• reduksjon av permeabilitet (gjennomtrengelighet) og stabilisering av membraner
• smertestillende (sekundær)

Produksjonen av glukokortikoider reguleres av hjernen (hypothalamus-hypofyse-hypofyse-aksen) og binyrene. Sammen danner de hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen.

De høyeste kortisolnivåene hos mennesker forekommer om morgenen og de laveste om kvelden. Kortisolnivået i blodet er derfor underlagt en daglig rytme. Nivået påvirkes av stress, følelser, smerte, sykdom, traumer osv.

I vanlig praksis bruker vi syntetisk fremstilte kortikosteroider som undertrykker immunforsvaret både på cellenivå og humoralt nivå (antistoffnivå).

Det skilles mellom glukokortikoider avhengig av virketiden:

• kort biologisk halveringstid (opptil 12 timer)
• mellomlang biologisk halveringstid (12-36 timer)
• lang biologisk halveringstid (over 36 timer)

I henhold til varigheten av behandlingen deler vi inn:

• korttidsbehandling (opptil 10 dager)
• administrering på mellomlang sikt (10-30 dager)
• langtidsbehandling (over 30 dager)

Dosering av kortikosteroider:

• én dose daglig (om morgenen)
• fraksjonert (2-4 ganger daglig)
• alternativ administrering (2 ganger daglig dose ved middagstid)
• administrering i pulser av mindre (minipulser) eller større doser (pulsbehandling)

Administrasjonsform:

• Oral (gjennom munnen)
• inhalasjon (innånding), intranasal
• intravenøst (inn i en blodåre), såkalt infusjon
• topisk (direkte på ønsket sted)

Topikal bruk forekommer ofte innen dermatovenerologi, der kortikosteroidet påføres direkte på huden.

Innen ortopedi brukes for eksempel direkte injeksjon i leddet (intraartikulært).

Innen nevrologi brukes det ofte mot ryggsmerter i form av "spray" som bedøver nervene, reduserer hevelse og virker betennelsesdempende.

I lungemedisinen brukes kortikosteroider f.eks. i inhalasjonssprayer mot astma.

Lokal bruk reduserer forekomsten av bivirkninger sammenlignet med generell bruk!

Utvalgte kortikosteroider som du kan støte på oftest:

Hydrokortison, prednison, prednisolon, metylprednisolon, deksametason, triamcinolon, betametason, fludrokortison osv.

Hva er bivirkningene ved langtidsbehandling?

Bivirkninger ved langtidsbehandling med kortikosteroider:

• nedsatt glukosetoleranse, diabetes mellitus (sukkersyke)
• forstyrrelser i lipidmetabolismen (fettstoffskiftet)
• hypertensjon (høyt blodtrykk)
• magesår
• akutt pankreatitt (akutt betennelse i bukspyttkjertelen)
• muskelsvakhet (myopati), utmattelse
• osteoporose (tynning av skjelettet)
• psykiske lidelser (eufori, depresjon)
• vekstretardasjon (redusert vekst) hos barn
• økt mottakelighet for infeksjoner
• glaukom (høyt intraokulært trykk)
• hypokalemi (redusert kaliumnivå)
• økt/redusert antall hvite blodlegemer (leukocytose, leukopeni)
• økt antall røde blodlegemer (erytrocytter), såkalt polyglobulie
• lilla strekkmerker på huden, tilbøyelighet til å få blåmerker
• økt risiko for tromboemboliske hendelser
• iatrogent Cushings syndrom (halvmåneansikt, fedme - abdominal type, tyrenakke, lilla striper, tretthet, depresjon, diabetes, hypertensjon, hodepine, nedsatt sårtilheling, økt tendens til blåmerker, tynnere bein, etc.).

Ved langvarig kortikosteroidbehandling anbefales det å innføre et såkalt GK-behandlet pasientkort.

Pasientens vekt, blodtrykk, forekomst av perifere ødemer, kardiovaskulær status, lipidogram (lipidnivå), blod- og urinkonsentrasjon av glukose (sukker) og intraokulært trykk overvåkes og dokumenteres regelmessig.

Tilskudd av kalsium og vitamin D anbefales også ved langtidsbehandling.

Rådfør deg alltid med en spesialist!

Brå seponering av kortikosteroider under langtidsbehandling vil raskt og betydelig endre hormonnivåene. Det kan til og med sette pasientens liv i fare.

Behandling med kortikosteroider hos barn

Kortikosteroidbehandling brukes også på flere kliniske områder hos barn. Kortikosteroider har en sterk betennelsesdempende og immundempende effekt som hjelper barn i behandlingen av en rekke sykdommer, for eksempel autoimmune sykdommer.

Kliniske observasjonsstudier har gjentatte ganger bekreftet at det er viktig å overvåke benmetabolismen hos barn under kortikosteroidbehandling. Det er beskrevet en skadelig effekt på det voksende skjelettet og økt mottakelighet for brudd ved langvarig behandling.

Densitometrisk undersøkelse gir oversikt over mengden benmasse. Ved oppfølging av en ung pasient er det også viktig å kontrollere biokjemiske parametere og markører som overvåker omsetningen i benmetabolismen.

Ved langtidsbehandling er det viktig at pasienten følges opp av en spesialist, og at behandlingen gis med omhu. Målet er adekvat oppfølging, forebygging av forventede komplikasjoner og minimering av risiko.