Hva er MR og hva brukes det til?

Hva er magnetisk resonanstomografi - MR? Når kan det brukes og når ikke? Hva er fordelen fremfor CT-skanning? Og mye annen interessant informasjon kan du lese i artikkelen.

Historien om MR

Fenomenet kjernemagnetisk resonans har vært beskrevet i litteraturen siden 1940-tallet.

Dette fenomenet brukes i magnetisk resonansavbildning, og det ble tatt i bruk etter 1970.

Forkortelsen MRI (Magnetic Resonance Imaging) brukes. Bloch og Purcell fikk Nobelprisen i fysikk i 1952 for denne oppdagelsen.

Egenskaper

Fordi MR ikke bruker ioniserende stråling, regnes den som tryggere enn CT (computertomografi).

MR egner seg bedre til avbildning av bløtvev, mens CT er bedre til å undersøke bein.

MR brukes til å diagnostisere menneskekroppens vev. Den er godt egnet for hode, trunkus, abdomen, bekken og ekstremiteter.

Litt fysikk

Atomkjernen består av nøytroner og protoner.

Hver av disse partiklene roterer rundt sin egen akse i en særegen bevegelse som kalles spinn.

Protoner er positivt ladede partikler, og hver positive partikkel skaper et magnetfelt. Den har derfor også et magnetisk moment.

Dette kalles også det magnetiske dipolmomentet.

Et negativt ladet elektron vil bevege seg langs en lukket bane i kjernens elektrostatiske felt. Elektronet på den lukkede banen vil skape en strømkurve som tilsvarer det magnetiske dipolmomentet. Det resulterende magnetfeltet som virker på elektronet, er altså svakt, men det virker.

Atomkjerner med positivt nukleontall har ikke noe spinn (oppfører seg ikke magnetisk). De magnetiske momentene deres oppheves og kan ikke brukes i magnetisk resonansavbildning. Atomkjerner med oddetall beholder derimot sitt magnetiske moment.

Dette gjelder blant annet hydrogenatomet H, som bare har ett proton med et relativt stort magnetisk moment.

Hydrogen er også grunnlaget for magnetisk resonans på grunn av den høye andelen vann i kroppen (60 %).

Prinsippet for MR

Hvis en roterende kjerne plasseres i et konstant magnetfelt, vil de magnetiske momentene rette seg inn etter det ytre magnetfeltet. Kjernens akse vil lett rotere rundt retningen der det konstante feltet påføres.

For å holde kjernene i konstant bevegelse brukes et høyfrekvent magnetfelt. Når spolen nærmer seg det roterende magnetiske momentet, induseres det en spenning i spolen. Denne spenningen måles deretter. Størrelsen på den målte spenningen avhenger av posisjon og vevstype.

Protoner har også en presesjonsbevegelse (bevegelse langs skallet på en imaginær kjegle). Frekvensen av denne bevegelsen kalles Larmor-frekvensen. Den avhenger av magnetfeltets styrke og typen atomkjerne.

Resonans - for å måle resonansfrekvensen til protoner (deres spektrum) er det nødvendig å avlede magnetiseringsvektoren fra sin likevektsposisjon, og dermed produsere en transversal vektor av vevsmagnetisering.

Størrelsen på den transversale vektoren er null på grunn av partiklenes kaotiske bevegelse. Ved hjelp av en elektromagnetisk puls i form av energi oppnår vi denne endringen.

Avslapning - etter at den elektromagnetiske pulsen er avsluttet, går protonene tilbake til sin opprinnelige energetisk foretrukne posisjon, og deres synkrone bevegelse opphører. Det kan enten være T1 - langsgående eller T2 - tverrgående avspenning.

Fordeler med magnetisk resonans

• Det er en presis avbildning basert på ulike signalintensiteter i bløtvev (hjerne, hjerte, brusk, indre organer...).
• Den skiller mellom patologier som ikke er synlige ved andre undersøkelser.
• Det er en ikke-invasiv metode, så den egner seg også for gravide og nyfødte. Den bruker ikke skadelig ioniserende stråling som andre undersøkelser.
• Den gir informasjon om blodsirkulasjon, blodårer osv.
• Noen vaskulære (angiografiske) bilder kan tas uten bruk av KL (kontrastmiddel), noe som reduserer belastningen på pasienten.

Kontrastmidler

Kontrastmidler brukes til å forsterke (forbedre) bildet. De brukes til å synliggjøre strukturer som ikke kan skilles ut på et normalt bilde. Deres funksjon er å lette protonrelaksasjonen og dermed forkorte T1- og T2-relaksasjonstidene.

Denne forkortelsen fører til et forbedret T1-vektet bilde, mens T2 dempes.

Kontrastmidler kan deles inn i paramagnetiske og superparamagnetiske.

Noen stoffer inneholder gadolinium.

Instrumentering

Pasienten plasseres i en MR-tunnel der han eksponeres for et homogent magnetfelt. I tillegg kommer et ekstra magnetfelt bestående av gradientspoler. Undersøkelsen styres av en datamaskin der også bildedata samles inn.

Spesielle anvendelser av magnetisk resonanstomografi

• Diffusjons-MR - Viser signalendringer forårsaket av diffusjon av vannmolekyler i vev. Brukes til diagnostisering av aldrende hjerne, hjerneanemi, Alzheimers sykdom, autisme, schizofreni eller forandringer i prostata.
• MRA - Magnetisk resonansangiografi - flyt av eksiterte kjerner.
• Funksjonell MR - Essensen av metoden er endringen i blodstrøm og blodvolum i det aktive området av hjernebarken (brukes i evalueringen av tenkning, persepsjon, dvs. den faktiske hjerneaktiviteten).
• MR-spektroskopi - gir detaljert informasjon om molekylers struktur, dynamikk og kjemiske miljø.

Kontraindikasjoner for MR

Siden MR ikke er en strålingsmaskin, er risikoen minimal.

Barn må vanligvis overvåkes (bedøves) under hele undersøkelsen, da de ikke tåler å ligge stille så lenge.

Det er en liten risiko for en allergisk reaksjon etter at kontrastmidlet er gitt.

Hvis pasienten lider av klaustrofobi eller angst, kan det være vanskelig å gjennomføre undersøkelsen.

Relative kontraindikasjoner er som følger:

• Metall i kroppen (f.eks. pacemaker) er kontraindisert under denne undersøkelsen, men leddproteser av titan osv. er ikke kontraindisert.
• Gjenstander som stenter, klaffeproteser eller nervestimulatorer kan skade enheten eller forvrenge bildet.
• Undersøkelser med magnetisk resonanstomografi har blitt utført på gravide kvinner siden 1980, og det er ikke rapportert om noen bivirkninger (vanligvis brukes det imidlertid ikke kontrastmiddel). Det er imidlertid uklart hvilken effekt et sterkt magnetfelt kan ha på et foster under utvikling, spesielt i første trimester av svangerskapet.
• Noen tatoveringer inneholder metall i blekket og er derfor ikke egnet for denne undersøkelsen. Piercing er forbudt.
• Pasienter med nyresykdom får ikke kontrastmiddel under undersøkelsen (dette betyr færre avbildningsmuligheter for radiologen).

Undersøkelse med magnetisk resonanstomografi

Magnetisk resonanstomografi er et svært nyttig apparat som hjelper legene med å se innsiden av kroppen, inkludert vev som ikke kan påvises med røntgen.

Det er svært viktig at pasienten skriver ut et skjema for denne undersøkelsen før selve undersøkelsen.

Den fokuserer også på tilstedeværelsen av metaller eller annet utstyr (pacemaker) i kroppen. Denne undersøkelsen er trygg, smertefri, ikke-invasiv og pålitelig. Metall i kroppen kan imidlertid føre til skader og forringe kvaliteten på bildene.

Det er derfor opp til legens vurdering om testen kan utføres.

Personalet bør også gjøres oppmerksom på små metallfragmenter etter en ulykke. Broer og andre proteser er vanligvis ikke noe problem.

Enkelte andre metaller i kroppen kan imidlertid gjøre det umulig å gjennomføre en MR-undersøkelse, for eksempel pacemakere, klips til behandling av aneurismer og annet utstyr som inneholder metall.

Sykepleieren vil ta opp eventuelle problemer i forbindelse med MR-undersøkelsen. Det er mulig å gi kontrastmiddel, noe som vil bli vurdert av legen.

Personalet skal informeres om eventuelle nyre- eller leversykdommer, tidligere allergi mot kontrastmiddelet eller graviditet.

Metallgjenstander, inkludert glidelåser på klær, halskjeder og øreringer, kan ikke brukes i skanneren.

MR-maskinen bruker ikke røntgenstråler og produserer ikke stråling.

På grunn av muligheten for forstyrrelser fra radiobølger må den imidlertid være adskilt og plassert i et rom utformet som et Faraday-bur. Når maskinen er i bruk, lager den høye lyder. Du kan når som helst under undersøkelsen varsle maskinen med en knapp hvis du føler ubehag.

Det utføres en serie skanninger med en kort pause mellom skanningen og neste serie. Det kan hende at forsøkspersonen hører en endring i lyden i løpet av denne tiden. Det er normalt at lydene fra maskinen er svært høye.

Det er lurt å holde ut undersøkelsen, selv om den i gjennomsnitt varer i 30-50 minutter. Den gir nyttig informasjon om pasientens kropp og de enkelte organene.

Hvis du trenger å avbryte undersøkelsen, gir en knapp beskjed til personalet. En del av maskinen er alltid åpen. Etter undersøkelsen sendes bildene til en radiolog som vurderer dem.

Diagnostikk

Bildene fra MR-maskinen brukes til å diagnostisere sykdommer som kan være relatert til muskler, organer eller annet vev.

Hvis legen mener at en av hans eller hennes mistanker kan være involvert i diagnosen, vil han eller hun bruke MR til dette formålet. Bildene som tas, har høy oppløsning og gir et realistisk bilde av kroppens vev.

Noen ganger er en MR-undersøkelse nødvendig før en operasjon for å avklare og bedre forstå sykdomsmekanismen.

Magnetisk resonanstomografi brukes blant annet til å stille diagnoser:

1. Hjerne- og ryggmargslesjoner ved sykdommer som multippel sklerose (MS), hjerneinfarkt, blødninger i hjernen og ryggmargen, traumer, cerebrale vaskulære aneurismer, svulster. ....
2. Organsvulster og abnormiteter som lever, bukspyttkjertel, nyre, reproduksjonsorganer, milt, blære, hjerte, endokrine kjertler...
3. Hjerte og blodårer, nyttig ved diagnostisering av aneurismer (utposninger på blodårer), betennelse, blokkeringer...
4. Inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt.
5. Leversykdommer som skrumplever
6. brystkreft
7. uregelmessigheter i ledd og bein, svulster, abnormiteter eller betennelser i bein, mellomvirvelskiver ...
8. Funksjonell magnetisk resonanstomografi kan bidra til å diagnostisere Alzheimers sykdom, schizofreni eller hjernesvulster - det innebærer å visualisere strømmen av et stoff og opptaket av det i et gitt område som er endret av sykdommen.

Klaustrofobi

Dette er en situasjonsbetinget fobi som skyldes en irrasjonell frykt for lukkede rom. Den kan utløses av triggere som f.eks:

• å oppholde seg i et rom uten vinduer
• å sitte fast i en heis
• å sitte fast i trafikken
• innesperring i små rom
• tunneler, huler osv.

Andre symptomer kan være svette, skjelving, opplevelsesglimt for øynene, frykt, angst, kortpustethet, hyperventilering, økt hjertefrekvens og oppkastfølelse.

Klaustrofobi kan behandles med psykoterapi, som kognitiv atferdsterapi eller visualisering. Noen ganger er det også nødvendig med farmakologisk behandling.

Interessante fakta

En MR-undersøkelse gjøres når det er tid til det (i motsetning til en vanlig CT-undersøkelse, som tar kort tid).

Det hender at magnetisk resonanstomografi ikke viser forskjellen mellom svulstvevet og væsken (hevelsen), og derfor er det noen ganger nødvendig med ytterligere undersøkelser (punksjon osv.).

Menstruasjon er ikke en kontraindikasjon for undersøkelsen.

Før undersøkelsen er det mulig å spise, drikke og ta vanlige medisiner (for de fleste apparater).

Etter undersøkelsen kan det oppstå bivirkninger som svimmelhet, hodepine og følelse av oppkast etter administrering av kontrastmiddelet, men disse er sjeldne.

Diagnostiske MR-undersøkelser kan gjentas med hensyn til administrering av kontrastmiddelet.