Hva er nattlig hypertensjon? Hvordan det øker risikoen for helsekomplikasjoner

Hypertensjon, eller høyt blodtrykk, er en sykdom som blir stadig vanligere og er et verdensomspennende problem. Hovedårsaken til dette er de mange og alvorlige helsekomplikasjonene den forårsaker.

Nattlig hypertensjon, dvs. høyt blodtrykk under søvn, gjør det hele enda verre.

Det kalles også den stille morderen.

Hvorfor, spør du?

Årsaken er det skjulte forløpet. I et stort antall tilfeller blir det ikke gjenkjent i sine tidlige stadier. En person som lider av denne sykdommen har ingen problemer.

Og plutselig, fra full helse...

Det forårsaker hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Høyt blodtrykk sies å oppstå når det gjentatte ganger måles blodtrykksverdier på mer enn 140/90.

Fakta om høyt blodtrykk: Halvparten av den voksne befolkningen i industrilandene har høyt blodtrykk. Bare halvparten av dem som er rammet, vet om det. Og bare halvparten får riktig behandling. På verdensbasis er ca. 25 % av befolkningen rammet. Høyt blodtrykk kan forkorte livet med opptil 10 år.

Det er ikke sikkert at man kjenner årsaken til det høye blodtrykket, og det kalles da primær eller essensiell hypertensjon.

Hvis det oppstår som følge av en annen sykdom, er det sekundær hypertensjon.

De viktigste risikofaktorene som forårsaker det, er blant annet

1. alder, hvor trykket stiger med alderen
2. kjønn, da blodtrykket øker spesielt hos kvinner etter overgangsalderen
3. genetisk predisposisjon og familiehistorie
4. nedsatt vasomotorisk regulering, muskelregulering av blodkar
5. overvekt og fedme
6. insulinresistens
7. for høyt saltinntak
8. magnesium-, kalium- og kalsiummangel
9. røyking
10. alkoholisme
11. vedvarende stress og psykiske belastninger
12. stillesittende livsstil og mangel på mosjon
13. miljøforurensning
14. andre sykdommer som diabetes og andre

Det er imidlertid høyt blodtrykk som er risikofylt ved at det gradvis skader ulike vev, organer og organsystemer, slik at de ikke fungerer som de skal.

Høyt blodtrykk påvirker hjertet, blodårene, hjernen, nyrene og øynene negativt. Det forårsaker hjerteinfarkt eller slag. Det er også ansvarlig for nyresvikt og skade på netthinnen i øyet.

Arteriell hypertensjon øker risikoen for å utvikle:

• koronar hjertesykdom, koronararteriesykdom og hjerteinfarkt
• kronisk hjertesvikt
• venstre ventrikkelhypertrofi
• skade på aorta og perifere blodårer
• hjerneslag
• nyresvikt
• hypertrofisk retinopati (skade på netthinnen)

Risikoen for komplikasjoner øker med høyden på blodtrykket.

Husker du hvordan det kan manifestere seg?

Mulige symptomer på høyt blodtrykk inkluderer:

• Tretthet og svakhet
• hodepine, men også ubehagelige følelser i hodet, trykk, spenning osv.
• svimmelhet, ørhet
• svekket balanse, følelse av å bli trukket sidelengs
• øresus, plystring, summing - tinnitus
• synsforstyrrelser, tåkesyn eller dobbeltsyn
• rødhet i hud og ansikt
• eller, motsatt, blekhet i huden
• hetetokter
• følelse av kulde
• økt svetting
• tyngde i magen, kvalme eller oppkast
• skjelving i kroppen, lemmer
• søvnforstyrrelser
• nedsatt konsentrasjon
• rastløshet
• neseblødning (epistaxis)
• smerter i brystet, trykk, tetthet, brennende følelse eller andre ubehagelige fornemmelser
• hjertebank (palpitasjoner)
• pustevansker, kortpustethet (dyspné)
• hevelse i kroppen, lemmer
• og så videre

Blodtrykksmålinger i løpet av dagen og natten

Blodtrykket er ikke konstant, men svinger i løpet av dagen, stiger og synker, avhengig av en rekke stimuli.

Disse kan være interne eller eksterne.

Indre regulering, hormoner, stoffskifte og ytre stimuli som fysisk eller mental aktivitet.

I tillegg til dette.

Menneskekroppen kjenner også til: døgnrytmen.

Døgnrytmen er en biologisk rytme (biorytme). Den uttrykker variasjonen i aktivitet over en 24-timers periode, og det er tilfelle med forskjellige kroppslige prosesser, stoffskifte eller våkenhet.

Diurnal = døgnlig, knyttet til tiden på døgnet, syklisk i løpet av dagen, men eventuelt over 24 timer. Nocturnal = nattlig, i forbindelse med natten.

Døgnrytme i blodtrykket = blodtrykkets variasjon over døgnet.

At blodtrykket har en stigende og fallende kurve i løpet av døgnet, har vært kjent lenge. Trykkverdiene er lavere om natten, stiger tidlig om morgenen før man våkner, og varierer i løpet av dagen avhengig av aktivitet og psykisk velbefinnende.

Det nattlige trykkfallet er et utslag av den normale døgnrytmen.

Endringer i blodtrykket forekommer også over lengre tidsperioder, over flere uker, måneder eller årstider.

Selv om tidsavhengigheten har vært kjent lenge, er det først de nyere metodene for blodtrykksmåling som har bidratt til å gi et mer nøyaktig bilde. Individuelle blodtrykksmålinger gir ikke et mer detaljert bilde.

Videre i artikkelen kan du lese: Hva er ambulatorisk blodtrykksmåling? Hva er nattlig hypertensjon? Hva er risikoen? Hvordan vurderes det?

Poliklinisk blodtrykksmåling

Dette er en 24-timers blodtrykksmåling for å vurdere hvor raskt blodtrykket stiger og faller under reelle forhold.

Navn som: Ambulatorisk blodtrykksmåling Trykk Holter Ambulatorisk blodtrykksmåling av Holter-typen Ambulatorisk blodtrykksmåling

Basert på 24-timers blodtrykksmåling vurderes gjennomsnittlige verdier for ambulatorisk blodtrykksmåling.

Tabellen viser gjennomsnittsverdiene for normal ambulatorisk blodtrykksmåling for voksne

Blodtrykksgrenseverdier i tabellen

Tabell over verdier for poliklinisk blodtrykksmåling og grad av hypertensjon

I henhold til dataene i tabellen kan man se at metoden med å overvåke blodtrykket over 24 timer har sin plass i diagnostiseringen av hypertensjon. Standard og individuell måling av trykket enten på legekontoret eller hjemme kan ikke gi et detaljert bilde av blodtrykket.

Trykkmålingene registreres etter tid. Personen fører dagbok og noterer sin daglige aktivitet. På grunnlag av disse dataene blir hypertensjonen videre evaluert.

Døgnvariasjon av trykket

I forbindelse med døgnovervåking av blodtrykket introduseres begrepet dipping. Dipping er et mål på trykkfallet i forhold til døgnrytmen. Det ble diskutert så tidlig som i 1988 av O'Brien, som definerte dippingstatus.

Trykket er normalt fysiologisk sett høyere når man er våken, og under normale forhold faller det under søvn.

Fysiologisk blodtrykksfall under søvn = dipping.

Evaluering av dipping-status i tabellen

Blodtrykksstigning om morgenen er forbundet med en økning i kardiovaskulære hendelser. Morgenhypertensjon øker risikoen for komplikasjoner og organskader.

Det er normalt at blodtrykket stiger om morgenen, men overdreven blodtrykksstigning vil ha en patologisk effekt.

I denne sammenhengen nevnes visse risikofaktorer som f.eks:

• høy alder
• røyking
• alkoholisme
• tidligere hypertensjon
• diabetes
• fedme
• metabolsk syndrom
• lang søvn
• dårlig søvnkvalitet og søvnforstyrrelser
• sen oppvåkningstid
• årstider - spesielt vinter
• ukedag - mandag
• nattarbeid

Ved blodtrykksmåling vurderes en kurve som kan ta 5 former.

1. Normale verdier for ambulatorisk blodtrykksmåling

Kurven har normale gjennomsnittlige blodtrykksverdier over en 24-timers periode, både om dagen i våken tilstand og under søvn.

2. Hypertensjon på dagtid under ambulatorisk blodtrykksmåling

Kurven har forhøyet blodtrykk om dagen, mens blodtrykket om natten har normale verdier.

3. hypertensjon på dagtid og nattestid ved ambulatorisk blodtrykksmåling

Økning i trykket er notert på kurven under våkenhet, det vil si dag og natt, under søvn.

4. isolert nattlig hypertensjon

Blodtrykkskurven har normale verdier om dagen, men under søvn stiger blodtrykket.

5. Signifikant høyere blodtrykk om morgenen

Blodtrykksverdien er betydelig forhøyet 2 til 3 timer etter at man har stått opp om morgenen. Og dette sammenlignes med blodtrykksverdiene under søvn.

Nattlig hypertensjon og isolert nattlig hypertensjon

Nattlig hypertensjon kan skyldes en rekke årsaker som kanskje ikke er kjent.

Blant de viktigste faktorene nevnes forstyrrelser i natriummetabolismen, endringer i arteriell stivhet (stivheten i arterieveggen), aterosklerose eller obstruktiv søvnapné. En ubalanse mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet er også et eksempel.

Diabetes, forhøyet kolesterol, røyking og alkoholisme er også predisponerende faktorer.

Nattlig hypertensjon kan også være til stede ved høyt blodtrykk om dagen.

Den andre formen er isolert nattlig hypertensjon. I dette tilfellet holdes trykkverdiene i løpet av dagen innenfor normale grenser. Det er preget av en økning i trykket om natten, det vil si under søvn.

Isolert nattlig hypertensjon er definert som:

Det gjennomsnittlige blodtrykket om natten er 120/70 eller mer, mens det gjennomsnittlige blodtrykket om dagen er under 135/85 mmHg.

Denne typen nattlig hypertensjon finnes hovedsakelig hos kinesere, japanere og sørafrikanere. I Europa er forekomsten ca. 6-8 %.

Høyt blodtrykk om natten er en økende risikofaktor for helsekomplikasjoner, spesielt når det gjelder organskader i hele kroppen.

Organskader og økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer er konsekvensene av nattlig hypertensjon.

Forhøyet blodtrykk om natten forårsaker overdreven belastning på hjertet, blodårene eller nyrene.

Økt risiko for komplikasjoner:

• det kardiovaskulære systemet
• venstre ventrikkelhypertrofi
• hjerterytmeforstyrrelser
• iskemisk hjertesykdom
• hjertesvikt
• hjerteinfarkt
• hjerneslag - iskemisk eller hemoragisk

Jo høyere blodtrykket er, desto høyere er risikoen. Situasjonen er mer belastende for personer med alvorlig høyt blodtrykk, diabetes, nyreskader eller forstyrrelser i det autonome nervesystemet.

Risikoen øker enda mer spesielt i kategorien personer over 70 år.

Når velges denne metoden for å måle blodtrykket i 24 timer?

24-timers blodtrykksmåling er viktig hos personer som ennå ikke er behandlet for høyt blodtrykk, men det er selvfølgelig like viktig hos personer som allerede er behandlet når situasjonen krever det.

I forbindelse med indikasjonen er det gjort visse påpekninger:

• mistanke om hypertensjon
• mistanke om hypotensjon (lavt blodtrykk)
• tilbakevendende kollapstilstander
• diagnose av hypertensjon i svangerskapet
• bestemmelse av alvorlighetsgraden av hypertensiv sykdom
• verifisering av effektiviteten av hypertensjonsbehandling og dens berettigelse
• diagnostisering av tilstander som f.eks:
  • hvit frakk syndrom
  • maskert hypertensjon
  • isolert nattlig hypertensjon
  • behandlingsresistent hypertensjon

For mer informasjon om symptomer, forløp og behandling avhøyt blodtrykk, se egen artikkel:Høyt blodtrykk

Ikke glem at...

Når du har høyt blodtrykk, er det viktig å følge visse retningslinjer:

1. regelmessige blodtrykksmålinger
2. følge behandlingen og legens anbefalinger
3. redusere vekten og opprettholde en normal vekt
4. ikke røyke
5. begrense alkoholinntaket
6. rikelig med frukt og grønnsaker i kostholdet
7. redusere inntaket av bordsalt og natrium
8. fornuftig bruk av fett og oljer
9. rikelig med fysisk aktivitet, redusere stillesittende livsstil
10. dag- og nattrutiner, veksling mellom aktivitet og tilstrekkelig søvn, søvnhygiene

Blodtrykkskontroll hjemme

For hypertensive (personer som behandles for høyt blodtrykk) bør hjemmemåling og kontroll av blodtrykket være en selvfølge.

Blodtrykket bør kontrolleres regelmessig hjemme.

Selvfølgelig bør man sørge for å måle blodtrykket når det oppstår helseproblemer, som kan være relatert til svingninger i blodtrykket til høye eller lave verdier.

Blodtrykksmålingene som foretas hjemme, bør noteres i en dagbok. På grunnlag av disse kan legen vurdere behandlingen som er gitt så langt, og behovet for justering.

Digitale blodtrykksmålere på skulderen er egnet, mens blodtrykksmålere på håndleddet er upålitelige.

Personen registrerer verdiene for blodtrykk og hjertefrekvens gjentatte ganger. Når verdiene registreres, er det også nødvendig å notere klokkeslett og dato for målingen.

Hjemmemetoden er også nyttig fordi man ikke er anspent når legen måler trykket. På det tidspunktet kan personen ha angst og økt mental anspenthet. Dette kan gjenspeiles når man måler høyere trykkverdier.

Dette fenomenet omtales og er kjent som både hvitfrakk-syndromet og hvitfrakk-fenomenet.

Dette er høyere trykkavlesninger når det måles av en lege eller på et sykehus. 10-20 % av tilfellene er rapportert.

Det er nødvendig å følge riktig måleprosedyre:

1. måling i rolige omgivelser
2. måling av trykket ved skulderen
3. passende mansjettbredde for trykkmåling
4. sitte stille i minst 5 minutter
5. hvile i mer enn 30 minutter etter tung fysisk aktivitet
6. ikke røyke eller drikke alkohol før målingen
7. unngå stress
8. det opprullede ermet kan ikke klemme lemmet over mansjetten på blodtrykksmåleren
9. mansjetten skal være i hjertehøyde
10. målinger på den armen der blodtrykksmålingene gjentatte ganger er høyere
11. måle trykket før du tar blodtrykksmedisiner
12. ikke snakk eller beveg deg under målingen
13. to påfølgende målinger med ett minutts mellomrom
14. gjennomsnittet av målingene eller den andre blodtrykksavlesningen vil være referanseverdien
15. tredje måling - når forskjellen mellom de to blodtrykksmålingene er for stor

Ved mer alvorlig arytmi kan det hende at blodtrykksmåleren ikke måler de riktige blodtrykksverdiene. Da er det bedre å sjekke med en kompetent lege. I tillegg til å måle blodtrykket kan den også utfylle EKG-undersøkelsen.

Når du overvåker blodtrykket hjemme med det formål å bli evaluert av en lege, anbefales det å observere:

Gjentatte daglige målinger morgen og kveld, minst 7 dager i uken, før inntak av medisiner og registrering av verdiene over tid.

Hjemmemonitorering vil supplere måling og overvåking av blodtrykket hos legen. Den vil tjene i evalueringen av behandlingen. Legen vil bruke den til å avgjøre om behandlingen er effektiv eller må endres.

I tillegg til å skrive ned målingene og klokkeslett, er det også nyttig å notere ned helseproblemer som oppsto under episoden med forhøyet trykk.

Pasienten bør få instrukser fra fastlegen, indremedisineren eller kardiologen om hva han eller hun skal gjøre ved en episode med forhøyet blodtrykk. Hvilke medisiner han eller hun kan fylle på med. Alternativt vil legen skrive ut medisiner som kun skal brukes ved en episode med høyt blodtrykk.

Hvis det måles for høye blodtrykksverdier og helseproblemer, anbefaler vi at du kontakter eller søker profesjonell hjelp.

Alvorlig blodtrykksøkning og fare for liv eller helse = kontakt legevakt.

Les også om dette.

En viktig advarsel til før vi avslutter:

Det anbefales ikke å ta blodtrykksmålinger hver dag uten hensikt.

Det stresser personen og pårørende unødig.