Hva forårsaker anemi under svangerskapet, og hva er symptomene?
En graviditet innebærer en viss belastning på hele organismen. Hjertet og lungene arbeider ikke lenger bare for én kropp. Blodmengden øker, og den må også ta seg av det ufødte barnets behov. Alt dette henger sammen med risikoen for blodmangel i svangerskapet.
Artikkelinnhold
- Hvorfor er selv helt friske kvinner i risikosonen for anemi i svangerskapet?
- Anemi i svangerskapet og etter fødsel
- Anemi på grunn av folsyre- og vitamin B12-mangel
- Menstruasjon og anemi
- Symptomer på anemi
- Risikoer ved anemi i svangerskapet
- Behandling av anemi i svangerskapet
- Hvordan unngå anemi i svangerskapet
Det finnes ulike typer anemi (blodmangel), og når det gjelder årsaken til anemi, skiller man mellom anemi ved økt blodtap, anemi ved for stor og for tidlig nedbrytning av røde blodlegemer og anemi ved forstyrrelse i bloddannelsen.
Den vanligste anemien generelt er anemi som skyldes mangel på stoffer som er nødvendige for dannelsen av røde blodlegemer. Dette er hovedsakelig mangel på jern. Denne anemien kalles sideropen anemi og er den vanligste anemien, selv under graviditet.
Ifølge Verdens helseorganisasjon defineres anemi i svangerskapet som et fall i hemoglobinkonsentrasjonen under 110 g/l eller et fall i hematokritverdien under 0,32.
Les mer om inndeling og typer av anemi i artikkelen.
Variasjoner i svangerskapsanemi er observert i forhold til svangerskapsperiode, region og sosioøkonomiske forhold. Gjentatte flerlingesvangerskap i løpet av en kortere periode, kvinner med lav vekt, vegetarisk livsstil, samt blodgivning er også viktige faktorer som påvirker denne tilstanden.
Under svangerskapet øker mengden røde blodlegemer, mens volumet av blodplasma øker mer. Denne tilstanden, der mengden blodlegemer er tilstrekkelig, men lav i forhold til blodplasmaet, kalles relativ anemi.
Hvorfor er selv helt friske kvinner i risikosonen for anemi i svangerskapet?
Svangerskapet representerer en enorm forandring for kvinnens kropp. Veksten av et nytt liv påvirker alle organer og systemer i en eller annen grad. Lungene må levere mye mer oksygen, og hjertet må pumpe et større volum blod.
Fostrets og morkakens behov fører til økt tilførsel av jern. Dette er også nødvendig for å sikre økt produksjon av røde blodlegemer. Jern er en viktig byggestein.
I mange tilfeller er det ikke nok å tilføre dette økte behovet for jern gjennom kosten, og det er lett å få jernmangel og dermed en svikt i produksjonen av blodceller.
Jernmangelanemi (sideropenisk anemi) utgjør 75-95 % av tilfellene av anemi hos gravide kvinner.
Jernmangel forverres av et utilstrekkelig jerninntak. Et utilstrekkelig inntak skyldes ofte en uhensiktsmessig sammensetning av kosten eller mangel på andre viktige næringsstoffer i kosten. Sosialt vanskeligstilte grupper er spesielt utsatt.
Utilstrekkelig jerninntak skyldes ikke utilstrekkelig matinntak, men uhensiktsmessig sammensetning av kosten.
Anemi i svangerskapet og etter fødsel
Etter fødselen blir anemien som har utviklet seg under svangerskapet, enda mer uttalt. Dette skyldes hovedsakelig blodtap umiddelbart etter fødselen. Den såkalte hemoragiske anemien (anemi forårsaket av blodtap) kommer dermed i tillegg til den sideropeniske anemien.
En annen faktor som bidrar til utviklingen av anemi, er produksjonen av morsmelk etter fødselen. Produksjonen av melk (teknisk sett amming) krever tilstrekkelige mengder av denne byggesteinen for at den skal fungere skikkelig.
Den første utløsende faktoren er en forverring av jernmangelen, og først etter dette skjer det en reduksjon i hemoglobin, hematokrit og antall røde blodlegemer.
Anemi på grunn av folsyre- og vitamin B12-mangel
Folsyremangel er mindre vanlig i svangerskapet enn jernmangel. Likevel er det ikke bra å undervurdere behovet for dette vitaminet. Fraværet er oftest forbundet med risikoen for å utvikle den såkalte nevralrørsdefekten. Det er en alvorlig tilstand som truer helsen og selve livet til det ufødte barnet.
Du kan lese mer om denne lidelsen og andre problemer forårsaket av folsyremangel i vår artikkel.
Typer anemi i svangerskapet
Jernmangelanemi | står for 75 til 95 % av anemi hos gravide kvinner |
Folsyre- og vitamin B12-mangelanemi | denne mangelen er mindre vanlig, men er viktig allerede når man planlegger et svangerskap |
infeksiøse årsaker | virussykdommer, HIV, cytomegalovirus, ... |
anemi når du tar medisiner | noen legemidler kan forårsake anemi |
uforklarlig anemi hos mor | anemi av ukjent årsak |
Menstruasjon og anemi
Menstruasjonen er en del av alle friske kvinners liv. Selv om den er et naturlig fenomen, er den ofte ledsaget av mange vanskeligheter og ubehag. Det kan være en følelse av tretthet, svimmelhet, smerter i underlivet eller kraftige blødninger.
Og det er nettopp de kraftige blødningene under menstruasjonen som kan være en risikofaktor for utvikling av anemi og jernmangel. Derfor er det blant annet økt risiko for anemi i svangerskapet eller vansker med svangerskapet som sådan.
Hvis du føler at menstruasjonsforløpet ikke er naturlig, bør du kontakte legen din. Overdrevne smerter, blødninger eller større blodpropper kan være tegn på en mer alvorlig sykdom, for eksempel endometriose, polypper eller kreft.
Du kan også være interessert i artiklene Smerter under menstruasjon og Overdreven blødning under menstruasjon.
Symptomer på anemi
Anemi gir seg utslag i mange uspesifikke symptomer, som svakhet eller tretthet. Det er først ved alvorlig anemi at det oppstår vesentlige symptomer, som manglende appetitt, hodepine, kortpustethet, hjertebank, blek hud og slimhinner.
Under svangerskapet er symptomene som regel også subtile og svært uspesifikke. Tretthet, søvnighet, hodepine, hjertebank eller pustevansker er vanlige ledsagere av selve svangerskapet.
Fastsettelsen av anemi i svangerskapet baserer seg hovedsakelig på sykehistorien og blodtellingen.
Overføringen av jern fra moren til fosteret reguleres av morkaken, og det er i de siste ti ukene av svangerskapet at det overføres mest jern til barnet.
Risikoer ved anemi i svangerskapet
Anemi utgjør en risiko for moren, fosteret og selve svangerskapet. De vanligste risikoene rapporteres å være utvikling av svangerskapsforgiftning, nedsatt motstandskraft mot infeksjoner, nedsatt ammeevne og amming samt fødselsdepresjon.
Selve svangerskapet trues av økt fostervannsmengde, spontanabort og for tidlig fødsel.
Fosteret risikerer utviklingsforstyrrelser, intrauterin utviklingsforsinkelse. Barnet har lav fødselsvekt, er mer utsatt for sykdom, har dårligere tilpasning etter fødselen og svekket psykologisk og psykomotorisk utvikling.
I svangerskapet undersøkes vanligvis blant annet blodverdiene, noe som kan avdekke mulig anemi.
Risikogrupper som er utsatt for anemi i svangerskapet:
- raskt påfølgende svangerskap
- unge gravide kvinner
- kvinner som har kraftige menstruasjoner
- Vegetariske kvinner
- Veganske kvinner
Behandling av anemi i svangerskapet
En gravid kvinne trenger en jerntilførsel på ca. 2,5 mg per dag. I de tre siste månedene av svangerskapet (siste trimester) øker behovet opp til 6,6 mg per dag.
Ved påvist anemi i svangerskapet anbefales bruk av folsyre og jern. Den behandlende legen vil avgjøre hvilken måte det er hensiktsmessig å tilføre disse byggesteinene på, basert på blodtelling og andre anamnestiske data eller undersøkelser.
I svangerskapet er bruk av mange medisiner upassende eller til og med farlig. Leger er svært forsiktige med å anbefale og foreskrive dem. Det er imidlertid tilfeller der det ikke finnes noe annet alternativ.
Hvordan unngå anemi i svangerskapet
Jernmangelanemi kan hovedsakelig forebygges gjennom et tilstrekkelig balansert og variert kosthold. Den største jernkilden som er tilgjengelig, er kjøtt. Opptakshastigheten er opptil 30 %. Fra andre matvarer er det vanligvis bare ca. 5 % av jerninntaket. Det anslås at opptil 50 % av kvinnene ikke får i seg den anbefalte daglige dosen med jern.
Tabellen nedenfor viser jerninnholdet i utvalgte matvarer
Matvare | Jerninnhold i mg per 100 g matvare |
svinelever | 13,0-37,0 |
storfekjøtt | 2,0-3,0 |
svinekjøtt | 1,0-2,0 |
kyllingkjøtt | 0,43-0,84 |
kyllingegg | 2,1-2,6 |
fisk | 0,13-1,5 |
kumelk | 0,035-0,08 |
morsmelk | 0,03-0,07 |
Linser | 6,9-13 |
Bønner | 5,9-8,2 |
soyabønner | 5-11 |
valnøtter | 2,1-2,4 |
avskallet ris | 0,6-2,3 |
hvetemel | 1,2-2,5 |
spinat | 1,0-4,0 |