Hva trenger du å vite om effekten av kalium? Er endringer i nivåene farlige?

Kalium (latin: kalium) er det tredje hyppigst forekommende mineralet i menneskekroppen. Fordi det danner positivt ladede K+-ioner når det løses opp i vann, klassifiseres det som en elektrolytt.

Elektrolytter har evnen til å lede elektrisk strøm, og kroppen vår bruker denne "elektrisiteten" til å styre ulike biologiske prosesser. Derfor kan lave eller høye nivåer av kalium påvirke en rekke kroppsfunksjoner i betydelig grad.

Hvordan påvirker kalium kroppen vår?
Når bør vi øke inntaket av kalium?
Er det noen helserisiko forbundet med kalium?

I hvilke prosesser i kroppen vår er kalium en viktig aktør?

Oppdageren av kalium var Humphry Davy i 1807.

1. signaloverføring mellom nerveceller (intercellulær kommunikasjon)

Nervesystemet overfører informasjon mellom hjernen og resten av kroppen i form av nerveimpulser.

Nerveimpulser genereres ved at natriumioner beveger seg inn i cellene og kaliumioner ut av cellene.

Denne bevegelsen av ioner endrer spenningen i cellen og aktiverer nerveimpulsen, som igjen bidrar til å regulere andre prosesser i kroppen.

2. Regulering av muskel- og hjerteaktivitet

Regulering av muskelaktivitet skjer også ved hjelp av kalium og dets involvering i genereringen av nerveimpulser.

Endrede kaliumnivåer kan påvirke signaloverføringen i nervesystemet og dermed svekke muskelsammentrekningene.

Kalium er også viktig for å opprettholde en regelmessig hjerterytme. Endrede nivåer av dette mineralet kan i noen tilfeller føre til uregelmessig hjerterytme.

3. Regulering av væskebalanse og blodtrykk

I kroppen vår finnes 40 % av vannet i det som kalles intracellulær væske. Resten er ekstracellulært (utenfor cellene), for eksempel i blodet og ryggmargsvæsken.

Kalium er den viktigste elektrolytten som påvirker vannmengden inne i cellene. Det bidrar til å opprettholde balansen mellom vannretensjon og utskillelse fra kroppen, i samarbeid med en annen elektrolytt, natrium.

Høye nivåer av natrium kan bidra til å øke blodtrykket, spesielt hos personer som allerede har høyt blodtrykk. Et kosthold rikt på kalium kan derfor redusere blodtrykket ved å hjelpe kroppen med å skille ut overflødig natrium.

4. regulerer utskillelsen av kalsium

Kalium kan også bidra til å forebygge benskjørhet og nyrestein. Dette skjer ved å redusere konsentrasjonen av kalsium i urinen og utskillelsen av kalsium fra kroppen.

Nyresten er et aggregat av materiale som inneholder mye kalsium, og det er derfor en fordel å begrense forekomsten av kalsium i urinen.

Samtidig reduksjon av kalsiumutskillelsen i urinen kan også være gunstig ved osteoporose, som ofte er forbundet med lave kalsiumnivåer i kroppen.

5. fordøyelse og syre-base-balanse

Kalium fremmer frigjøringen av spytt og magesyre og bidrar dermed til fordøyelsen av maten. Det er også viktig for absorpsjonen av proteiner og karbohydrater og for å opprettholde syre-base-balansen.

Hvor mye kalium trenger kroppen vår?

Mer enn 90 % av kaliumet tas opp fra maten i tynntarmen ved passiv diffusjon. Kaliumet skilles hovedsakelig ut fra kroppen via urinen, mens mindre mengder går over i avføring og svette.

Inntil kroppens kaliumreserver er oppbrukt, øker utskillelsen via nyrene med økende inntak.

Den totale mengden kalium i kroppen til en voksen person er ca. 45 mmol/kg kroppsvekt (1 mmol = 39,1 mg kalium).

Den normale kaliumkonsentrasjonen i blodet ligger mellom 3,6 og 5,0 mmol/l.

Tabellen nedenfor viser anbefalt daglig inntak av kalium for en frisk person.

Omtrent 80 % av den totale mengden kalium i kroppen lagres i muskelcellene. De resterende 20 % finnes i leveren, beinvevet og de røde blodlegemene.

Kilder i maten

Et sunt og balansert kosthold gir kroppen vår nok kalium. Det er ikke fastslått hvor mye kalium friske mennesker maksimalt kan få i seg fra maten.

De formene for kalium som finnes i matvarer, er hovedsakelig kaliumfosfat, kaliumsulfat og kaliumsitrat.

Tabellen nedenfor viser utvalgte matvarer som er rike på kalium.

Hvem er i faresonen for kaliummangel?

Kaliummangel, eller hypokalemi, kan føre til en rekke helseproblemer. Det er imidlertid ikke vanlig at en frisk person med gode matvaner lider av denne mangelen.

Reduserte kaliumnivåer i kroppen oppstår hovedsakelig når kaliumtapet øker.

Dette kan forekomme hos personer som lider av f.eks:

• diaré
• inflammatorisk tarmsykdom (f.eks. ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
• intens oppkast
• overdreven svetting
• magnesiummangel (hypomagnesemi)
• mangel på folsyre
• utvalgte endokrinologiske sykdommer, f.eks. hyperaldosteronisme
• kronisk nyresykdom
• bruk av visse medikamenter, spesielt avføringsmidler, glukokortikoider og utvalgte typer diuretika
• alkoholisme
• sult og uhensiktsmessig kosthold

Kliniske manifestasjoner av kaliummangel

Manifestasjoner av mild hypokalemi:

• Forstoppelse, flatulens
• Tretthet, sykdomsfølelse
• Muskelsvakhet, kramper i ekstremitetene
• Kvalme

Manifestasjoner ved alvorlig hypokalemi - blodnivå under 2,5 mmol/l:

• Høy produksjon av svært fortynnet urin (polyuri)
• Muskellammelse, innsnevring av pusten
• Hjertearytmier, hjertebank, høyt blodtrykk (hypertensjon)
• Glukoseintoleranse
• Forvirring

Milde former for hypokalemi kan lett håndteres ved å øke inntaket av kaliumrik mat.

Alvorlig hypokalemi er imidlertid en livstruende tilstand der det er nødvendig med nøye overvåking av pasienten og kaliumtilskudd med egnede preparater. Samtidig må årsaken til hypokalemien identifiseres og behandles.

Hypokalemi er et kaliumnivå i blodet på under 3,5 mmol/l.

Kan det være for mye kalium i kroppen?

Et kaliuminntak som overstiger kroppens behov, gir vanligvis ingen problemer.

Det kan imidlertid oppstå problemer hvis nyrene av ulike årsaker ikke klarer å skille ut det overskytende kaliumet. En slik tilstand kan føre til hyperkalemi (et kaliumnivå i blodet på over 5,0 mmol/l).

Mild hyperkalemi er vanligvis asymptomatisk.

Ved alvorlig hyperkalemi kan noen av symptomene ligne på hypokalemi.

Dette er en livstruende tilstand som krever legehjelp.

Kliniske manifestasjoner av alvorlig hyperkalemi - blodnivå over 7,0 mmol/l:

• Hjertebank, hjertebank, hjertearytmier, svært lavt blodtrykk (hypotensjon).
• Følelse av svie og prikking i ekstremitetene.
• Muskellammelse, pustevansker

Behandlingen av alvorlig og akutt hyperkalemi består i å stabilisere hjertefunksjonen og pusten.

Det er også viktig å fjerne kalium fra kroppen, f.eks. ved hjelp av vanndrivende midler, spesielle kalsiumpreparater og, i alvorlige tilfeller, hemodialyse. Man må også finne den underliggende årsaken og behandle den på riktig måte.

Det er usannsynlig at en frisk person kan overdosere kalium i kosten, men det kan skje ved overdreven og feilaktig bruk av kaliumtilskudd.

Hyperkalemi defineres som et kaliumnivå i blodet som er høyere enn 5,6 mmol/l.

For hvem er forhøyet kalium farlig?

Personer som står i fare for å få hyperkalemi ved økt kaliuminntak, er blant annet de som lider av:

• kronisk nyresykdom
• diabetes type I
• kongestiv hjertesvikt
• leversykdom
• binyrebarkinsuffisiens (binyrebarksvikt, Addisons sykdom)

Hyperkalemi er også en risiko for personer som tar utvalgte grupper av legemidler:

• angiotensinkonverterende enzymhemmere (ACE-hemmere) (f.eks. virkestoffet kaptopril, enalapril)
• angiotensinreseptorblokkere (f.eks. losartan, kandesartan)
• kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, eplerenon).

Spontan bruk av kaliumholdige kosttilskudd anbefales ikke i disse tilfellene, med mindre legen din har gitt andre råd.

For å unngå risiko for hyperkalemi kan legen råde pasienten til å følge et kaliumbegrenset kosthold.

Koking reduserer kaliuminnholdet i grønnsaker og frukt med 50 %.

Når bør man ta kaliumtilskudd?

Kalium finnes ofte som kaliumklorid i reseptfrie kosttilskudd, men det finnes også mange andre former - sitrat, fosfat, aspartat, bikarbonat og kaliumglukonat.

Disse kosttilskuddene inneholder vanligvis ikke mer enn 100 mg elementært kalium per dose og bør unngås av alle som risikerer å utvikle hyperkalemi.

Sport og muskelkramper

Kaliumtilskudd bør tas hvis du er en frisk og aktiv idrettsutøver og opplever muskelkramper. En bruseform av kalium og magnesium eller en ionisk drikk kan være en akutt engangshjelp.

Slike preparater inneholder også andre stoffer som går tapt ved overdreven fysisk anstrengelse og svetting, for eksempel natrium.

Et variert og balansert kosthold anbefales imidlertid spesielt som forebygging mot muskelkramper. Samtidig er det viktig å ikke forsømme god uttøyning og restitusjon.

Hvis muskelkrampene gjentar seg og kuren ikke har hjulpet, kan regelmessig bruk av en kombinasjon av kalium, magnesium og pyridoksin (vitamin B6) etter anbefaling fra apotek eller lege være et alternativ.

Intensiv diaré eller oppkast

Tilførsel av kalium og andre elektrolytter er også nødvendig ved intens diaré eller oppkast. På grunn av vanskelighetene med å spise, er det tilrådelig å administrere såkalte rehydreringsløsninger under disse tilstandene.

Kosthold med natriumrestriksjoner

Hvis du lider av høyt blodtrykk, har du sannsynligvis blitt rådet til å følge en natriumrestriktiv diett. I dette tilfellet er det også mulig å bruke bordsalterstatninger.

Disse inneholder kaliumklorid i stedet for natriumklorid, men rådfør deg med lege eller apotek før du bruker dem.