- solen.sk - Økte "leverprøver" på hepatologisk poliklinikk - kasuistikker fra klinisk praksis
- wikiskripta.eu - Ikterus
- solen.sk - Lever - Hepatocellulær ikterus - akutt hepatitt
Hva viser leverprøver og hva indikerer forhøyede verdier?
Blodprøver er en grunnleggende undersøkelse ved besøk hos fastlegen. Det betyr at det rutinemessig tas screeningblodprøver, deriblant såkalte "leverprøver". Laboratoriesvarene fra leverprøver avslører 6 parametere hvis forhøyede verdier er en indikator på ulike sykdommer, hovedsakelig i leveren. Hvilke er de?
Artikkelinnhold
Har du forhøyede leverprøver, GMT, ALAT, ASAT eller andre parametere?
Leversykdom er den sjette vanligste dødsårsaken i Europa. Overraskende nok er det virushepatitt som er svært vanlig. Det er den viktigste årsaken til leversykdom generelt, og derfor den vanligste årsaken til leversvikt og død.
Like etter virussykdommer kommer stoffskifteskader, giftskader (hovedsakelig giftskader fra alkohol og narkotika) og til slutt kreft.
Alle disse sykdommene kan oppdages svært raskt ved en forebyggende kontroll hos allmennlegen. Som standard undersøkes grunnleggende blodparametere, inkludert leverenzymer. Forhøyede verdier er ikke alltid tegn på alvorlig sykdom, men må aldri undervurderes.
Forhøyede leverprøver og betydningen av disse
Forhøyede leverprøver forekommer ganske ofte hos pasienter. De trenger ikke umiddelbart å indikere en alvorlig tilstand, men det er nødvendig med ytterligere differensialdiagnostikk på en hepatologisk eller gastroenterologisk poliklinikk.
Det er viktig å ta oppfølgende blodprøver. Hvis leverenzymer er forhøyet over lang tid, er dette et tegn på kronisk leverskade. Kroniske leversykdommer kan for eksempel være steatose (fettlever) eller skrumplever. Akutte årsaker kan for eksempel være leverbyller, metastaser eller viral hepatitt.
Ved kronisk leversykdom utføres disse testene regelmessig og er en indikator på sykdomsforløpet. Hyppigheten bestemmes av legen basert på pasientens tilstand.
De informerer oss om regresjon eller progresjon av tilstanden og indikerer effektiviteten av den eksisterende behandlingen. Andre manifestasjoner av leversykdom er like viktige.
Levertestverdier gjenspeiler graden av leverskade
Levertester utføres ved å ta venøst blod. Pasienter kommer vanligvis fastende, men dette er ikke et krav. Venøst blod tas i et rør og sendes deretter til et biokjemisk laboratorium.
Interessant:
Pasienten kan be om hvilken som helst blodprøve. Denne prøven dekkes vanligvis ikke av helseforsikringen.
Dette gjelder også leverprøver.
Levertester og deres verdier gjenspeiler alltid graden av skade på levervevet og indikerer alvorlighetsgraden av tilstanden. De gjør det mulig å fange opp sykdommen på et tidlig stadium og dermed lette behandlingen.
Den alvorligste prognosen er for den relativt vanlige levercirrhose forårsaket av alkohol eller narkotika, men også for den mindre vanlige hepatocellulært karsinom.
Interessant:
Nesten alle medisiner som tas, øker leverprøveverdiene.
De vanligste er imidlertid ikke-steroide antiflogistika, antibiotika, antiepileptika og andre.
Det har også vist seg at leveren ofte belastes av urteekstrakter, spesielt kinesisk te. Derfor bør man være forsiktig selv med homøopatiske midler.
Normalverdier for grunnleggende leverparametere:
Parameter | Verdier hos kvinner i mikrokatalytt per liter | Verdier for menn i mikrokalorier per liter |
| fra 0,17 µkat/l til 0,57 µkat/l | 0,17 µkat/l til 0,75 µkat/l |
| 0,17 µkat/l til 0,53 µkat/l | 0,17 µkat/l til 0,63 µkat/l |
| 0,50 µkat/l til 1,65 µkat/l | 0,50 µkat/l til 2,15 µkat/ |
| 0,12 µkat/l til 0,63 µkat/l | 0,18 µkat/l til 0,92 µkat/l |
Parameter | Verdier for kvinner i mikromol per liter | Verdier for menn i mikromol per liter |
| 5 µmol/l til 22 µmol/l | 5 µmol/l til 28 µmol/l |
Parameter | Verdier for kvinner i gram per liter | Verdier for menn i gram per liter |
| 35 g/l til 50 g/l | 35 g/l til 50 g/l |
Verdiene i tabellen kan variere noe avhengig av laboratoriet og pasientens alder.
Ytterligere leverprøver
I tillegg til de grunnleggende leverprøvene som viser de ovennevnte verdiene for ASAT, ALAT, ALP, GMT og bilirubin, utføres det spesifikke leverprøver. Dette er tilleggsprøver som utføres når de grunnleggende leverprøvene er forhøyede eller ved mistanke om en alvorlig leverdiagnose.
Spesifikke leverprøver:
- tester som måler syntetisk leveraktivitet (albumin, prealbumin, CHE, protrombinfaktorer).
- tester som måler leverens kapasitet og evne til å transportere organiske stoffer inn i kretsløpet og til å fjerne gallevæske og bilirubin.
- tester som måler leverens kapasitet og evne til å metabolisere endogene og xenogene stoffer (ammoniakk)
- andre uspesifikke og supplerende tester (antistoffnivåer, serologiske tester for hepatitt).
Økning i ASAT og ALAT er et tegn på levercelleskader.
ASAT (aspartataminotransferase) og ALAT (alaninaminotransferase) er leverenzymer hvis forhøyede verdier forteller oss om leverskade på cellenivå, dvs. hepatocellulær skade.
Hva er de vanligste årsakene til forhøyede aminotransferaser?
Forhøyede aminotransferaser forekommer vanligvis ved kroniske sykdommer når disse verdiene er forhøyet over lengre tid, dvs. mer enn 6 måneder.
Det viktigste er i første omgang å utelukke virushepatitt, som ubehandlet har en alvorlig prognose. Dette gjøres ved serologisk undersøkelse for å påvise antistoffer i serum (anti-HBs, anti-HBc, anti-HBe, HBV-DNA, anti-HCV, HCV-RNA).
De er også forhøyet ved for eksempel leversteatose, skrumplever, medikamentindusert leverskade eller hemokromatose (jernkonsentrasjonen i serum bestemmes ved differensialdiagnostikk).
Den vanligste årsaken til langvarig forhøyede aminotransferaser er alkoholindusert leverskade, der ASAT er opptil dobbelt så høy som ALAT. Det er også en samtidig forhøyelse eller økning i GMT. En målrettet anamnese om alkoholmisbruk er også viktig, noe som er vanskelig å innrømme. Fysisk undersøkelse kan imidlertid avsløre andre trekk ved kronisk alkoholisme.
Forhøyede ALP- og GMT-verdier avslører forstyrrelser i gallegangene.
ALAT (alkalisk fosfatase) og GMT (gammaglutamyltransferase) er leverenzymer hvis forhøyede verdier forteller oss om leverskade på gallegangsnivå, såkalt kolestatisk leverskade.
Hvilke sykdommer bør man tenke på når ALAT og GMT er forhøyet?
Isolert forhøyelse av ALAT forteller oss at skaden er på gallegangsnivå, for eksempel at gallegangene er tilstoppet av en stein. Dette er retningen på diagnosen selv når ALAT og GMT er forhøyet samtidig. Ved isolert forhøyelse av GMT og normale ALP-verdier foreligger det vanligvis ingen alvorlig sykdom.
Man bør tenke på hepatocellulært opphav som cirrhose, steatose eller hepatocellulært karsinom, når ASAT og ALAT også er forhøyet.
Blodprøver der ALP og GMT er forhøyet, bør suppleres med andre undersøkelser som ultralyd, røntgen, CT, MR og ERCP. Disse undersøkelsene gjøres for å kunne stille en nøyaktig diagnose og gi riktig behandling.
Gallefargestoffet bilirubin indikerer problemet på 3 nivåer
Forhøyede verdier av gallefargestoffet bilirubin og påfølgende gulfarging av hud og slimhinner indikerer et problem på nivå med det hematopoetiske systemet, leveren og galleveiene. Hyperbilirubinemi og ikterus alene forteller oss ikke noe nærmere, så det er alltid nødvendig med ytterligere undersøkelser (serologiske tester, onkomarkører, sonografi, ERCP ...).
Gul misfarging av hud, slimhinner og sklerae kan ikke bare være et tegn på de sykdommene vi kjenner til. Det kan også skyldes ulike fremmede infeksjoner som til slutt fører til leversvikt og død.
Tips: Viktigheten av vaksinasjon før utenlandsreiser - utenlandske sykdommer
Type ikterus i henhold til skadestedet:
- Prehepatisk ikterus (⇑ n-Bil., norm. k-Bil.) oppstår på nivået av blodceller. Det er en økt nedbrytning av røde blodlegemer (erytrocytthemolyse) og en økt konsentrasjon av konjugert bilirubin. Det forekommer mest hos nyfødte. Det kalles hemolytisk ikterus. Det kan også forekomme hos en voksen av forskjellige sykdomsårsaker (hemolytisk feber).
- Hepatisk ikterus (⇑ n-Bil., ⇑ k-Bil.) oppstår direkte i leveren fra skade på levercellene - hepatocytter. Årsaken er vanligvis levercirrhose, alle typer viral hepatitt (A, B, C) og andre sykdommer. Laboratoriebevis viser en økt konsentrasjon av konjugert og ukonjugert bilirubin.
- Posthepatisk ikterus (norm. n-Bil., ⇑ k-Bil.) oppstår på nivået av gallegangene. De er utvidet på grunn av obstruksjon. Obstruksjonen kan for eksempel dannes av en galleblærestein eller en trykkgenererende svulst.
Interessant:
Reisende må passe på!
Reiser til eksotiske land kan koste deg leveren.
I tillegg til en solbrun kropp kan du også få med deg en gulfarge fra ferien.
Dette kan skje hvis du er smittet med virushepatitt eller til og med gulfeber.
Albumin har liten diagnostisk verdi
Albumin er et plasmaprotein som utgjør nesten 60 % av alle proteiner i kroppen. Forhøyede albuminnivåer har liten diagnostisk betydning, og derfor omtales de ikke ofte i artikler om lever eller leverprøver.
Albumin binder imidlertid bilirubin og er viktig for å løse opp bilirubin, og det binder også ulike giftige stoffer (tungmetaller, legemidler).
Reduserte verdier indikerer visse leversykdommer, nyresykdommer, andre sykdommer i fordøyelseskanalen, metabolske forstyrrelser, men også vevsskader (skader, brannskader).
+
Levertester hjemme?
Hjemmetester for å sjekke leverfunksjonen kan også kjøpes på apoteket og på internett. Men husk at ingen hurtigtest er lik en profesjonell undersøkelse.