Hvilke behandlingsalternativer finnes for multippel sklerose?

Multippel sklerose (MS) er en alvorlig, inflammatorisk, nevrodegenerativ sykdom som hovedsakelig rammer unge mennesker. Den er vanligvis geografisk spredt.
Betennelsesprosessen i sentralnervesystemet ødelegger myelinskjedene, som dekker nervefibrene.
Ubeskyttede nervefibre skades ytterligere av betennelsen og sklerotiseres.

Det finnes ikke ett, men flere slike spredte betennelsesherder i hjernen og ryggmargen, derav navnet multippel sklerose.

Sykdomsmanifestasjoner og behandling

Manifestasjonene ved multippel sklerose er uspesifikke i begynnelsen. Uforklarlig tretthet dominerer vanligvis.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, øker de mest forskjellige symptomene, som er individuelle fra pasient til pasient.
Mangfoldet av symptomer skyldes ulik lokalisering av de inflammatoriske foci hos de enkelte pasientene - det såkalte heterogene forløpet.

TIPS: Kjenn til faresignalene ved multippel sklerose

Det finnes ennå ingen kur mot sykdommen som sådan, men vi har flere medikamenter som kan redusere sykdomsutviklingen, antall tilbakefall og lindre symptomene.
Mange medikamenter er på forskningsstadiet.

I tillegg til medisiner har pasientene mulighet for plasmaferese og benmargstransplantasjon, en stamcellebehandling.

En viktig del av behandlingen av multippel sklerose er neurorehabilitering og fysioterapi under tilsyn av en spesialist.

Kan multippel sklerose behandles? Når og hvilken behandling er hensiktsmessig?

Så langt finnes det ingen kur mot multippel sklerose!

Multippel sklerose er en vanskelig, progressiv sykdom med svært ugunstige fremtidsutsikter. Det finnes ingen behandling for denne sykdommen som sådan ennå.

Målet med medikamentell behandling er kun å redusere funksjonsnedsettelsen. Medikamentene som gis, minimerer antall attakker og bremser til en viss grad sykdomsutviklingen.

Målet med all tidligere og pågående forskning er å finne et medikament som kan stoppe betennelsesprosessen i sentralnervesystemet og samtidig aktivere remyeliniseringsprosessene i den skadede nerven (gjenopprette myelinskjeden på det skadede aksonet).

Behandling av attakker ved multippel sklerose

Et tilbakefall betyr at et symptom eller et helt sett av symptomer dukker opp igjen. En plutselig forverring av symptomene regnes også som et tilbakefall.

Multippel sklerose kjennetegnes av en veksling mellom attakker og remisjoner. Remisjon er derimot en lindring av sykdomssymptomene inntil de forsvinner.

Behandling for å bremse sykdomsutviklingen

I behandlingen av multippel sklerose brukes første- og andrelinjemodifiserende legemidler. Dette er legemidler som tilhører en gruppe som kalles DMT (disease modifying therapy).

Pasienter som har gjennomgått denne behandlingen, har litt mindre sannsynlighet for rask sykdomsprogresjon enn ubehandlede pasienter.

Aggressiv behandling med DMT reduserer tilbakefallsfrekvensen betydelig og bremser samtidig dannelsen av nye lesjoner.

Viktig: Bruk av DMT er imidlertid forbundet med visse helserisikoer. Som alle legemidler har det bivirkninger som hodepine, ryggsmerter, forhøyede leverenzymer, influensalignende symptomer og bihulebetennelse. Mer alvorlige bivirkninger er hjerterytmeforstyrrelser (AV-blokk), makulaødem og ulike infeksjoner.

Kortikosteroider - moderne generasjons legemidler

Kortikosteroider regnes som den moderne generasjonens legemidler. Oppdagelsen av dem regnes som en av medisinens største milepæler. Frem til i dag er molekylene i disse legemidlene uunnværlige.

De har en betennelsesdempende, hevelsesdempende og immunsuppressiv effekt. De brukes til å undertrykke nervebetennelse, og reduserer dermed antall tilbakefall.

Ved anfall gis metylprednisolon (solu-medrol) i en vene i en dose på 0,5 g. Deretter gis enten metylprednisolon eller prednison i tablettform, og dosen trappes gradvis ned til medikamentet utelates helt.

• Solu-medrol er viktig i betennelses- og immunprosesser i kroppen. Spesielt undertrykker det betennelse og dens manifestasjoner. Resultatene av behandlingen avhenger av dosen av stoffet og dens varighet.
• Prednison er et syntetisk steroidhormon som brukes til å undertrykke immunresponsen.

β-interferoner spiller en viktig rolle i reguleringen av immunforsvaret.

Immunmodulatorer, spesielt β-interferoner, gis for å redusere sykdomsutviklingen. De gis hovedsakelig til pasienter med hyppige tilbakefall.

Disse midlene spiller en viktig rolle i reguleringen av immunsystemet. De er reseptpliktige og kostbare, men er blant de mest brukte legemidlene ved multippel sklerose.

Medisiner i tablettform som administreres gjennom munnen:

• Copaxone - Den anbefalte dosen er 40 mg og gis 3 ganger i uken. Det bør derfor gå minst 48 timer mellom injeksjonene. Det er ennå ikke kjent hvor lenge injeksjonene må tas. Det ønskede resultatet ble imidlertid oppnådd etter ca. 3 måneder. Dette medikamentet bidrar til å blokkere angrep på immunsystemet, spesielt myelinskjeden, og forlenger tiden mellom attakker.
• Gilenya - Dette legemidlet reduserer tilbakefallsfrekvensen ved multippel sklerose betydelig. Virkestoffet hindrer T-celler (hvite blodlegemer) i å bevege seg fra lymfeknutene til sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) ved å blokkere aktiviteten til T-reseptorer. Dette begrenser skadene på myelinet og beskytter aksonet.
• Tecfidera - brukes til behandling av attakkpreget multippel sklerose. Dette er en sykdom med hyppige attakker og remisjoner. Virkningsmekanismen til dette legemidlet er ikke helt klarlagt. Prekliniske og kliniske studier har vist betennelsesdempende og immunmodulerende egenskaper. De tyder på at legemidlet medierer aktivering av transkripsjonsveien for kjernefaktorer.
• Aubagio - reduserer hyppigheten av tilbakefall ved multippel sklerose. Det bidrar til å beskytte sentralnervesystemet mot angrep fra immunsystemet ved å begrense økningen i antall lymfocytter (hvite blodlegemer). Dette begrenser faktisk den inflammatoriske prosessen som fører til nerveskader ved sklerose.
• Mayzent - Basert på forskning har legemidlet vist seg å redusere antall attakker og bremse sykdomsutviklingen, inkludert det isolerte syndromet, den attakkvise formen og også aktiv sekundær progressiv sykdom hos voksne.

Biologiske legemidler gir også innovative behandlinger der konvensjonell behandling har mislyktes.

Legemidler i konsentrert infusjonsløsning som administreres intravenøst:

• Ocrevus er et legemiddel konsentrert i en infusjonsoppløsning. Det gis til pasienter for å behandle attakkpreget progressiv sklerose. Kliniske studier har vist en positiv effekt i behandlingen. Man har oppnådd redusert tilbakefallsfrekvens og bremset utviklingen av begge sykdomsformene.
• Tysabri inneholder det rekombinante humaniserte antistoffet natalizumab, som er utviklet for å blokkere aktiviteten og bevegelsen av potensielt skadelige immunceller fra blodbanen til hjernen og ryggmargen.
• Lemtrada modifiserer immunsystemets respons ved å begrense nerveskader forårsaket av lymfocytter. Virkestoffet binder seg til lymfocyttene, dreper dem og erstatter dem med nye. Virkningsmekanismen er ikke fullt ut forstått, men resultatene er likevel positive. Produktet reduserer antall tilbakefall av multippel sklerose, samtidig som det kontrollerer noen av symptomene. Det er reseptbelagt, og er kun tilgjengelig fra registrerte leverandører for pasienter som er registrert i et spesielt program (sikkerhetsovervåking av legemidler).

Cellegift er ikke bare til behandling av kreft

Cytostatika er legemidler som først og fremst brukes til å behandle kreft. Folk kjenner behandling med disse midlene hovedsakelig som cellegift.

Cytostatika, eller til og med cellegift, har evnen til å ødelegge svulstforandret vev (omtrent som et antibiotikum ødelegger en bakterieinfeksjon).

Siden svulstvev er svært likt vev som ikke er svulstvev, skades også friske celler.

De brukes til behandling av multippel sklerose når førstelinjemedisinene ikke virker, sykdommen utvikler seg og pasienten får hyppige tilbakefall.

• Onkotron er et av de legemidlene som også kalles cytostatika. Disse er kjent for sin bruk i ulike kreftformer. Bruken i behandlingen av multippel sklerose er ekstremt begrenset. Det brukes sjelden. Indikasjonen bestemmes utelukkende av legen i alvorlige og avanserte former for multippel sklerose. Selv om det brukes til å behandle kreft, er en av bivirkningene utvikling av blodkreft.

Få manifestasjonene av multippel sklerose under kontroll - behandling av sykdomssymptomene

Symptomatisk behandling er også svært viktig ved multippel sklerose. Det er en behandling som hjelper pasienten til å leve bedre ved å eliminere eller dempe symptomene på sykdommen.

Siden multippel sklerose domineres av en lang rekke ulike symptomer, er denne behandlingen svært individuell for hver enkelt pasient.

Behandling av utmattelse som følger med multippel sklerose

Utmattelse er en subjektiv følelse hos pasienten, som ledsages av objektive manifestasjoner.

Samtidig anses det å være et signal om en rekke sykdommer. En av dem er multippel sklerose, der det er et av de første symptomene på begynnelsen av sykdommen.

Interessant:
L-karnitin er et stoff som er velkjent for alle som prøver å redusere vekten. Det er en kjent fettforbrenner.
Personer med multippel sklerose og betydelig utmattelse har vist seg å ha lave nivåer av L-karnitin i blodet.
Dette førte til forskning som viste at acetyl-L-karnitin virker bedre mot utmattelse enn enkelte medikamenter.
Andre studier har imidlertid ikke vært like entydige. Vi får se hva videre forskning viser.

Medisiner som fremmer årvåkenhet anbefales til behandling.

• Amatadin (Gocovri, Oxmolex) - Agonistisk effekt på dopamin, dvs. øker effekten av dopamin i hjernen. Det øker den ekstracellulære konsentrasjonen samtidig som det blokkerer gjenopptaket i nevronene. Det er så langt ikke funnet noen negativ effekt på genene. Det har imidlertid en negativ effekt på fosteret, så det gis ikke til gravide kvinner. Det er ikke gjort studier av den kreftfremkallende effekten.
• Modafinil (Provigil) - tilhører en gruppe legemidler som også kalles sentralt virkende sympatomimetika. Studier in vitro og in vivo tyder på at stoffet binder seg til dopamintransportøren og bremser gjenopptaket. Det påvirker de delene av hjernen som er ansvarlige for å regulere søvn, våkenhet, opphisselse og årvåkenhet. Det brukes til å behandle tretthet, men også hypersomni (overdreven søvn), narkolepsi eller søvnapné.
• Metylfenidat (Ritalin) - Dette er et amfetaminderivat, dvs. at det har en stimulerende effekt som ligner på stoffet amfetamin. Det øker dopaminnivået i hjernen og aktiverer dermed sentralnervesystemet. Det brukes ikke bare til å behandle tretthet, men også til pasienter som lider av narkolepsi eller ADHD (attention deficit hyperactivity disorder).

Et viktig aspekt er antidepressiv behandling

Depresjon er en patologisk tilstand der pasienten lider av sykelig tristhet.

Ved multippel sklerose er det ikke bare tristhet på grunn av en alvorlig diagnose som kan betraktes som normal og naturlig, men også patologisk tristhet forårsaket av lesjoner i hjernen.

De mest brukte antidepressiva er stoffer som går under samlebetegnelsen SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere).

• Citalopram - brukes til behandling av alvorlig depresjon. Legemidlet må tas i minst to uker for å ha ønsket effekt. Behandlingen er langvarig, med svært individuelle doser. Seponering skjer langsomt, med gradvis reduksjon av dosene.
• Paroxetin - Bidrar sannsynligvis til å øke serotoninnivået i hjernen, men det er ikke bevist. Behandlingen bør ha en varighet på 3-6 måneder.
• Sertralin actavis - Øker serotoninnivået i hjernen. Forebygger depresjon, behandler depresjon, forebygger tilbakefall og hemmer selvmordstanker.

Muskelstivhet og muskelkramper

Muskelstivhet eller muskelkramper er ikke uvanlig ved multippel sklerose.

Legemidler som tilhører gruppen muskelavslappende midler (myorelaksantia) bidrar til å lindre disse ubehagelige følelsene og tilstandene.

Dette er stoffer som løser opp muskelspenninger og spasmer og fører til muskelavslapping.

Virkningsmekanismen er å blokkere acetylkolin (en nevrotransmitter - et molekyl i nervesystemet) på den nevromuskulære skiven.

• Baclofen (Baclofen, Gabapentin, Lioresal) er indisert ved spastiske muskelsykdommer etter stabilisering av tilstanden på grunn av bivirkninger. Det reduserer økt muskuloskeletal spenning. Sekundær undertrykker smerte forbundet med muskelspasmer.
• Tizanidin (Sirdalud, Zanaflex) er et av de sentralt virkende myorelaksantiaene. Det lindrer spastisitet ved nevrologiske sykdommer og lindrer dermed smerter på samme måte som baklofen.
• Botulinumtoksin er også kjent som pølsegift. Det brukes ofte i estetisk medisin for å glatte ut rynker. Hos pasienter med multippel sklerose lindrer det spastisitet i skjelettmuskulaturen, lindrer skjelving og hjelper til og med med hyperrefleksi i blæren.

Interessant:
Cannabis - marihuana - brukes også til å behandle moderat og alvorlig spastisitet ved multippel sklerose.
Det inneholder de aktive stoffene tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Disse lindrer spastisitet, motvirker kramper, lindrer smerte og lindrer kvalme og oppkast.
Det har også vist seg å ha psykobeskyttende effekter (behandling av depresjon).

Behandling for å forbedre gangfunksjon

Dalfampridin, bedre kjent under handelsnavnet Ampyra, er en av kaliumkanalblokkerne.

Det bidrar til å forbedre både motorisk og sensorisk funksjon hos pasienter med multippel sklerose, og øker dermed ganghastigheten. Det er så langt det eneste medikamentet på markedet som hjelper pasienter med multippel sklerose med å gå.

Andre legemidler som brukes til å dempe symptomene på multippel sklerose

I tillegg til de ovennevnte legemidlene brukes også andre legemidler i behandlingen av multippel sklerose.

• smertereduserende legemidler
• medisiner mot søvnløshet
• legemidler for å kontrollere tarmaktiviteten
• legemidler for å kontrollere blærefunksjonen
• legemidler mot seksuell dysfunksjon

plasmaferese og stamcellebehandling

Medisiner er ikke det eneste alternativet for å forbedre livet til pasienter med multippel sklerose. Moderne medisin tilbyr flere alternativer.

Plasmaferese - en behandling av autoimmune sykdommer, inkludert sklerose

Plasmaferese er en behandlingsmetode der blodplasma skilles fra andre blodbestanddeler. Skadelige stoffer i det fjernede blodplasmaet fjernes ekstrakorporalt, og det rensede plasmaet returneres til pasientens kropp.

Denne behandlingen brukes ikke bare hos pasienter med sklerose, men også ved andre autoimmune sykdommer.

Behandling med egne stamceller og mesenkymale celler

Stamcelletransplantasjon har vært brukt i medisinen i flere tiår. Først og fremst brukes det til å behandle ondartede blodsykdommer. Pasientene gjennomgår først cellegiftbehandling, som blant annet ødelegger immunforsvaret. Deretter får den transplanterte pasienten stamceller. Han eller hun får dem også i form av en infusjon.

For at behandlingen i det hele tatt skal være mulig, må det finnes en egnet donor, noe som ofte er et problem. Løsningen er innsamling av navlestrengsblod. Hvis en spesifikk sykdom utvikler seg, er transplantasjon med pasientens egne stamceller mulig.

Interessant fakta: I 2015 ble det publisert en studie av Dr. Burt, som forsket på 151 pasienter med multippel sklerose. Forskningsgruppen ble behandlet med egne stamceller og fulgt i opptil fire år. I løpet av denne fireårsperioden overlevde opptil 87 % uten at sykdommen utviklet seg. Denne forskningen er til stor nytte for alle pasienter som lider av denne vanskelige sykdommen. Men ikke alle er egnede kandidater.

Infusjonsbehandling med mesenkymale celler fra ulike kilder (benmarg, fettvev) er nå mer utbredt.

Rehabilitering og dens betydning i behandlingen av sklerose

Rehabilitering er en svært viktig del av sklerosebehandlingen.

Det er ikke bare et viktig supplement til den medisinske behandlingen, men også en omfattende terapi som ikke bare forbedrer pasientens fysiske, men også psykiske tilstand.

Denne formen for terapi utføres av utdannet personell. Det kan være en nevrolog og en fysioterapeut, men også helsepersonell med en spesifikk spesialisering (psykiater, logoped, ergoterapeut, ortoped...). Det avhenger av de spesifikke symptomene til den enkelte pasient.

Metoder for rehabilitering:

• Neurorehabilitering - Denne formen for rehabilitering bør iverksettes så snart diagnosen multippel sklerose er stilt. Den tar sikte på å stimulere nervesystemet og deretter aktivere nervefibrene i de skadede nervebanene. Dette utnytter en unik egenskap ved nervesystemet som kalles nevroplastisitet. Det betyr at nervefibrene har evnen til å reagere på og tilpasse seg stimuli.
• Fysioterapi - Denne metoden handler om øvelser. Det bør utarbeides en plan for den enkelte pasient som tar hensyn til sykdomsstadiet og pasientens generelle helsetilstand. I det aktive stadiet anbefales kun posisjonering. Ifølge Bobát brukes ofte antispastiske stillinger. I remisjonsstadiet er det hensiktsmessig å bruke fasiliteringsteknikker som Vojta-metoden, målrettede bevegelser, ergoterapi, logopedi og annet.