Hvilke kvinnelige kreftformer og kreftformer kjenner vi til (symptomer + behandling)?

Kreft er en samlebetegnelse på en lang rekke sykdommer i ulike deler av kroppen og organer. Det felles kjennetegnet er at kroppens egne celler går "amok" og begynner å vokse ukontrollert.

Klyngen av kreftceller infiltrerer området rundt, men kan også spre seg til fjerne deler av kroppen - metastasere. Kreft kan derfor oppstå i alle deler av en levende organisme.

Kreft oppstår oftest på steder der det normalt foregår mest celledeling (f.eks. luftrør, lunger, tarm) eller på steder der cellene stimuleres av hormoner (f.eks. prostata, eggstokker, bryst).

Tabell over faktorer som forårsaker cellemutasjoner og svulstvekst

Forskjeller i kvinners kropp fører også til ulike typer kreft.

Kvinners og menns kroppsstruktur er forskjellig på visse punkter, og derfor kjenner vi til krefttyper som utelukkende forekommer hos et bestemt kjønn på grunn av anatomiske særegenheter.

For eksempel er det bare menn som kan få prostatakreft, mens kvinner kan få kreft i de kvinnelige kjønnsorganene eller den mindre kjente morkaken.

Brystkreft kan også betraktes som en kvinnelig kreftform på grunn av den høye forekomsten hos kvinner, men den kan ramme begge kjønn.

Vil du vite mer?
Les med oss.

Kreft i vulva

Vulvakreft refererer til en kreftprosess som rammer de ytre kvinnelige kjønnsorganene.

Disse svulstene deles histologisk inn i flere undergrupper avhengig av det spesifikke vevet de dannes i.

Histologisk klassifisering av vulvasvulster:

• Epitelsvulster - utgjør opptil 85 % av alle vulvasvulster. De er dannet av hudepitel, plateepitel, kjertelepitel eller dermal adnexa.
• Mesenkymale svulster - denne gruppen av svulster omfatter svulster som stammer fra bløtvev (liposarkom, angiomyxom, leiomyom...).
• melanocytære svulster - rammer i gjennomsnitt mellom 2 og 10 % av de oftest eldre pasientene.

Hvordan manifesterer vulvakreft seg?

Selv om vulvasvulster kan oppstå i mange forskjellige vev, har de mange fellestrekk.

Det typiske symptomet er langvarig kløe i det ytre kjønnsområdet. Dette symptomet kan i utgangspunktet forveksles med en annen - vanligvis smittsom - sykdom, for eksempel gjærsoppinfeksjon.

I sjeldnere tilfeller er utflod også et vanlig symptom på mange gynekologiske sykdommer.

I noen tilfeller er det også smerter i det berørte området eller gynekologiske blødninger utenfor syklusen.

Kløe og påfølgende kløe kan forårsake infeksjon og lokal hevelse, noe som kan føre til urologiske problemer og urinveisproblemer.

Lesjoner med karakteristiske trekk

Hevelse i vulva kan ikke bare oppstå på grunn av kløe, men også sammen med hudlesjoner.

Ondartede lesjoner har karakteristiske trekk, nemlig leukoplaki, utvekster og lokale blødninger. Det kan også oppstå sårdannelse i det berørte området.

Den finnes vanligvis på store kviser, men kan også ses på små kviser, ytre kjønnsorganer eller klitoris.

Har du oppdaget en svulst på vulva?

Hvis du har følt en nydannelse på vulva, må du oppsøke gynekolog (med mindre det dreier seg om et utslett eller en skade).

En lege som har spesialisert seg på gynekologi, kan allerede av erfaring bedømme en svulst ut fra hvordan den ser ut.

Den grunnleggende undersøkelsen suppleres med histologi, som er grunnlaget for den endelige diagnosen. Det bør tas en biopsi fra ethvert mistenkelig område i det ytre kjønnsområdet.

Hvilke behandlingsalternativer finnes for vulvakreft?

Hvis sykdommen diagnostiseres tidlig og det ikke foreligger metastaser, er kirurgisk fjerning av svulsten det mest hensiktsmessige. Denne metoden øker overlevelsesraten for pasientene til 60 %.

Strålebehandling har vist seg å være effektiv hos pasienter med inguinale knuter. Positive knuter indikerer vanligvis metastaser i dette området.

Kreft i skjeden

Skjeden er et muskulo-vaskulært rør, et organ som forbinder livmoren og kvinnens ytre kjønnsorganer.

Vaginalkreft med årsak direkte i skjeden er svært sjelden.
Den utgjør bare ca. 1,5 % av alle gynekologiske kreftformer.
Kreft rammer oftest celler på overflaten av vaginalslimhinnen, fødselskanalen.

Den opptrer oftest sammen med livmorhalskreft, eller som en svulst som vokser ut fra livmoren eller vulva.
Risikoen for å utvikle kreft øker med alderen eller forårsakes av HPV.

De vanligste typene vaginalkreft:

• Vaginalt plateepitelkarsinom (den vanligste typen vaginalkreft fra epitelceller).
• Vaginalt adenokarsinom (kreft i kjertelcellene).
• vaginalt melanom (svulst i pigmentproduserende celler - melanocytter)
• vaginalt sarkom (svulst fra bindevev eller muskelvev).

Stadier av vaginalkreft:

• Stadium I - avgrenset kreft som påvirker vaginalveggen
• Stadium II - kreft som har spredt seg til det omkringliggende vevet
• Stadium III - kreft som har spredt seg til bekkenet
• Stadium IV.A - kreft som har spredt seg til omkringliggende organer (blære, endetarm)
• Stadium IV.B - kreft som vokser utenfor skjeden (metastaser til fjerntliggende organer som f.eks. leveren).

Behandlingsalternativene for vaginalkreft avhenger av den spesifikke svulsttypen og sykdomsstadiet!

Symptomatologi ved vaginalkreft

De tidlige stadiene av sykdommen er asymptomatiske, og derfor spiller regelmessige gynekologiske undersøkelser en viktig rolle i den tidlige diagnostiseringen.

Symptomer på vaginalkreft omfatter spesifikke symptomer som smerter i skjedeområdet med utstråling til underlivet, uregelmessig menstruasjon, uteblitt menstruasjon, blødning utenfor syklusen, blødning etter samleie, blødning i overgangsalderen og vannaktig utflod.

Ikke-spesifikke symptomer omfatter problemer med vannlating. Svulstvekst gir smerter ved vannlating, smerter i underlivet og bekkenområdet og forårsaker ofte forstoppelse.

Hva gjør du hvis du utvikler risikosymptomer?

Når symptomene tyder på vaginalkreft, er det viktig å oppsøke gynekolog.

Grunnlaget for undersøkelsen er ikke bare å sjekke skjeden, men også livmorhalsen, hvorfra svulsten i noen tilfeller går ned i skjeden.

Den gynekologiske undersøkelsen suppleres med ultralyd og noen ganger røntgen. Laboratorieresultater er like viktige.

Kreft i livmorhalsen og livmorkroppen

Kreft i livmorhalsen er en velkjent sykdom. Kreft i livmorkroppen er det ikke så mye snakk om. Begge sykdommene er onkologiske sykdommer i livmoren. De skiller seg fra hverandre avhengig av hvor svulsten har oppstått.

Livmorkreft etter opprinnelsessted:

• ondartet svulst i livmorhalsen (endocervix)
• kreft i livmorhalsen (exocervix)
• ondartet svulst i livmorhalsen
• kreft i livmorslimhinnen
• ondartet svulst i myometriet
• ondartet svulst i fundus av livmoren
• ondartet svulst som overlapper mer enn ett område i livmorkroppen

Livmorhalskreft forårsakes av HPV

Livmorhalskreft (carcinoma cervix utheri) er en svulst som oppstår i livmorhalsens vev. Den rammer yngre aldersgrupper, hovedsakelig i industriland.

Den forårsakes av at epitelet i dette området er infisert med humant papillomavirus, også kjent som HPV. I noen tilfeller heler den spontant, mens i andre tilfeller utvikler infeksjonen seg til karsinom.

Risikoen for kreft øker når den kombineres med andre risikofaktorer som seksuell promiskuitet, dårlig hygiene, redusert immunitet, flere graviditeter, langvarig eller feil bruk av prevensjon, genetikk, alkohol og røyking.

Interessant:
Antall dødsfall på grunn av livmorhalskreft går ned.
Dette skyldes cytologisk screening, som oppdager forstadier tidlig, og HPV-vaksinasjon.
Etterfølgende behandling sikrer at sykdommen ikke utvikler seg til invasiv kreft.

Hva er årsakene til livmorkreft?

Livmorkreft (carcinoma corpus uteri) er en svulst som oppstår i livmorslimhinnen. Av denne grunn kalles den også endometriekreft. Den rammer eldre kvinner, hovedsakelig etter overgangsalderen.

Den forårsakes av en for stor mengde østrogen (tilsvarende effekten av testosteron ved prostatakreft). Risikogruppene av kvinner er derfor pasienter etter overgangsalderen med sen debut, pasienter som tar hormonelle prevensjonsmidler, pasienter som ennå ikke har født barn og pasienter som er infertile.

Det er også høy risiko for overvektige pasienter og pasienter med høyt blodtrykk eller diabetes.

Kreft i eggstokkene og egglederne

Kreft i eggstokkene og egglederne rammer kvinner i alle aldre, men forekomsten av sykdommen øker med alderen. Opptil 80 % av disse kreftformene diagnostiseres hos pasienter over 50 år.

Fordeling av svulsttyper etter lokalisasjon:

• kreft i eggstokkene
• kreft i det brede ligamentet i livmoren
• ondartet svulst i det avrundede ligamentet i livmoren
• ondartet svulst i livmorslimhinnen
• ondartet svulst i livmorens anneks
• ondartet svulst i flere områder av egglederen

Klassifisering av svulsttyper i henhold til vevet de oppstår fra:

• epitelsvulster - dannes fra det overfladiske epitelet
• kimcellesvulster - dannes fra celler som er involvert i dannelsen av fosteret
• gonadostromale svulster - dannes fra et spesialisert mellomlag av kjønnsceller.

Epitelial eggstokkreft er den vanligste typen eggstokkreft og omfatter kreft i eggstokkene, egglederne og bukhinnen. Det er en vanlig årsak til kreftdødelighet hos kvinner.

Når bør vi tenke på kreft i eggstokkene og egglederne?

Denne typen kreft kan ramme hvem som helst av oss. Som nevnt øker risikoen for å utvikle den med alderen. Dette er imidlertid ikke den eneste risikofaktoren.

Risikofaktorer for kreft i eggstokkene og egglederne:

• Alderskategori
• genetisk disposisjon
• usunn livsstil (røyking, alkohol, annet)
• prevensjon (feil og gjentatt bruk)
• hormonerstatningsterapi

Hvordan manifesterer det seg?

Kreft i eggstokkene og egglederne, som de fleste sykdommer, viser seg ikke med en gang. Av denne grunn oppdages den ofte for sent på et avansert stadium.

Regelmessige gynekologiske undersøkelser bidrar til å oppdage de fleste tilfeldige tilfeller.

Uspesifikke symptomer kan være tretthet, sykdomsfølelse, kvalme, oppkast, oppblåsthet, manglende appetitt, ulike fordøyelsesproblemer eller problemer med vannlating.

De første symptomene indikerer ofte at sykdommen er i et fremskredent stadium, blant annet smerter i underlivet, bekkenet og sakralområdet, irritasjon i bukhinnen, uregelmessig menstruasjonssyklus, blødninger etter eller under samleie og blødninger i overgangsalderen.

Et av symptomene, spesielt ved eggstokkreft, er såkalt virilisering, det vil si mannlige egenskaper hos en kvinne, som mannlig kjønnsbehåring, tykkere stemme osv.

Kan eggstokkreft kureres?

Etter at diagnosen er stilt, dvs. etter at vev er tatt ut til histologisk undersøkelse med bekreftelse av kreft, utføres det hos unge kvinner delvis reseksjon av den berørte delen av eggstokken for å bevare fruktbarheten.

Dette er ikke alltid mulig, og det er risiko for infertilitet fordi det ofte er nødvendig å fjerne hele eggstokkene. Hvis svulsten har vokst inn i livmoren, må hele livmoren fjernes (hysterektomi).

Med unntak av borderline-svulster i eggstokkene er cellegiftbehandling alltid indisert.

Kreft i morkaken

Graviditet regnes som den vakreste perioden i en kvinnes liv. Følelsen av å bli mor er ubeskrivelig.

Graviditeten har imidlertid også sine skyggesider. Den er forbundet med svangerskapskvalme, vektøkning, hevelser og smerter i bena. I tillegg kommer ulike sykdommer som høyt blodtrykk, svangerskapsdiabetes, depresjon og ammepsykose.

Få skulle tro at risikoen for kreft også øker i denne fantastiske perioden, nærmere bestemt kreft i morkaken, som rammer omtrent én av 20 000 kvinner.

Den oppstår fra ulike deler av trofoblasten, noe som er grunnlaget for å dele den inn i tre grunnleggende krefttyper:

1. choriokarsinom (den vanligste).
2. morkakebunnsvulst
3. epitelioid trofoblastisk svulst

Når morkaken dør

Morkakekreft (choriokarsinom) er en svært sjelden kreftform som utelukkende rammer kvinner. Den oppstår under svangerskapet eller kort tid etter befruktningen.

Topografisk forekomst: Koriokarsinom forekommer ofte i Asia, Vietnam og Sør-Amerika. Den er sjeldnere i Europa. Den topografiske forekomsten er ennå ikke klarlagt.

Denne krefttypen oppstår fra trofoblasten. Trofoblasten er et tynt lag av flate og kuboidale epitelceller i blastocysten som utvikles ved celledeling fra morulaen ca. dag 5 etter befruktning av egget.

Det er et embryonalt vev som på 14. dagen trenger inn i livmorslimhinnen, muskulaturen og blodårene. Via blodbanen når det hjernen, lungene, leveren og andre organer. Denne prosessen kalles trofoblastisk invasjon.

Det er under denne prosessen at det embryonale vevet risikerer å degenerere til kreftvev. Siden trofoblastinvasjonen skjer i livmoren, oppstår opptil 80 % av koriokarsinomene også der. Trofoblastinvasjon kan imidlertid også forekomme i andre organer der trofoblasten trenger inn.

Risikoen for kreft i morkaken vedvarer gjennom hele svangerskapet, men oppstår oftest tidlig i svangerskapet!

Kan koriokarsinom diagnostiseres tidlig?

Diagnosen koriokarsinom stilles ved hjelp av en blodprøve som viser at graviditetshormonet hCG er til stede også etter at svangerskapet er over. Dette hormonet fortsetter å produseres av svulsten.

Blødninger eller spontanabort under svangerskapet kan være tegn på kreft. Andre mulige undersøkelsesmetoder er ultralyd eller røntgen.

Morkakens unormale morfologi er tydelig: Den er oppsvulmet og villiene er synlige med det blotte øye - normalt er de mikroskopiske.

Behandlingsalternativer for korionkarsinom

Tidligere var diagnosen korionkarsinom ensbetydende med pasientens død, men i dag kan de fleste av disse svulstene behandles relativt godt.

Det finnes flere svært effektive medikamenter som velges individuelt for hver enkelt pasient. Medikamentet metotreksat, som blokkerer folsyren som får svulsten til å vokse, ligger fortsatt i front.

Interessant:
Tidspunktet spiller en stor rolle for behandlingens suksess. En korrekt diagnose og igangsetting av behandling innen tre måneder etter fødselen utgjør en lav helserisiko. Diagnostisering etter seks måneder og med høye hCG-nivåer indikerer ikke bare en stor svulst, men også utvikling av metastaser og små sjanser for helbredelse. Hver enkelt kvinne kan overvåke sine hCG-nivåer individuelt hjemme etter fødselen med en graviditetstest og søke tidlig medisinsk hjelp.

Brystkreft

Selv om vi forståelig nok forbinder brystkreft mest med det kvinnelige kjønn og rosa sløyfer, rammer det også menn.

Hos kvinner er det imidlertid den nest vanligste kreftformen, som tidligere har rammet eldre kvinner, men i dag diagnostiseres stadig flere yngre pasienter mellom 25 og 45 år.

Behandlingsutsiktene for brystkreft er svært gode hvis sykdommen oppdages tidlig.

Sykdommen innebærer imidlertid ofte at et bryst må fjernes, noe som også har en psykologisk innvirkning på pasienten. Bryster har alltid vært et symbol på kvinnelighet. Fjerning av et bryst påvirker kvinnens livskvalitet og kan føre til mindreverdighetsfølelse, tap av kvinnelighet, depresjon eller andre psykiske problemer.

Brystkreft rammer ulike deler av brystet

Brystet er et kjertelorgan som ligger bilateralt på forsiden av brystet. Det er festet til brystmuskelen.

Det består hovedsakelig av fett- og melkekjertler som ligner på vindruer. Hos menn er kjertlene kanaløse og forkrøplede. De ender fortil med brystvorten og areola.

Brystkreft er en fellesbetegnelse for flere ondartede svulster i brystet eller for svulster i ulike deler av brystet.

Kreftprosessen påvirker ulike deler av brystet:

• kreft i brystvorten og areola
• kreft i midten av brystet
• kreft i øvre indre kvadrant av brystet
• ondartet svulst i nedre indre kvadrant av brystet
• ondartet svulst i den øvre ytre kvadranten av brystet
• ondartet svulst i nedre ytre kvadrant av brystet
• ondartet svulst i den aksillære delen av brystet
• ondartet svulst som overlapper mer enn én del av brystet

Interessant:
Ikke alle knuter i brystet er kreft, men alle nye knuter må undersøkes av lege.
I brystet hos kvinner dannes det knuter av ulik størrelse som består av bindevev eller cystiske formasjoner.
Disse fibrocystiske forandringene skyldes kvinnens syklus. De forsvinner vanligvis spontant, senest i overgangsalderen.

Forebygging og tidlig oppdagelse av sykdommen

Når det gjelder brystkreft, er det viktig å informere pasientene om hva sykdommen innebærer, hvordan den kan oppdages tidlig og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Flere kvinner må bli kvitt misforståelsen om at brystkreft er en uhelbredelig og nødvendigvis dødelig sykdom.

Brystkreft bør være i alle kvinners bevissthet, spesielt i høyrisikogruppen.

Kvinner i risikogruppen:

• Kvinner som tidligere har hatt brystkreft
• Pasienter som har en positiv familiehistorie (dvs. at en nær slektning har hatt brystkreft).
• pasienter som ennå ikke har født barn eller som har blitt gravide for første gang etter fylte 30 år.
• pasienter med høy risiko (> 50 år)

Regelmessige gynekologiske undersøkelser og selvundersøkelse av brystene er også viktig for å forebygge.
Som en del av den gynekologiske undersøkelsen er mammografi den mest pålitelige diagnostiske metoden for denne sykdommen.

Det er ikke bevist at mammografi og røntgenstrålene som sendes ut, er kreftfremkallende. Frykten for kreft etter undersøkelsen er derfor ubegrunnet.

Selvundersøkelse av brystene:

• Hjemmeundersøkelser av brystene bør utføres minst én gang i måneden.
• det beste tidspunktet er de første dagene etter avsluttet menstruasjon
• for å observere for eksempel klumper, buler, endringer i størrelse, form og farge på brystene og brystvortene som er synlige med det blotte øye
• Det er best å utføre undersøkelsen ved palpasjon i dusjen, da det er lettere å palpere fuktig hud.