Hvordan behandle og forebygge migrene + 9 naturlige tips for smertelindring

Migrene rammer opptil 20 % av befolkningen på regelmessig basis. Migrene er den tredje vanligste sykdommen i verden.

Det er et kronisk problem som manifesterer seg ved gjentatte anfall av intens, ensidig, vanligvis dunkende hodepine, vanligvis ledsaget av kvalme (oppkast og magesmerter), fotofobi (lysintoleranse) og ulike andre nevrologiske, gastrointestinale og vegetative symptomer.

Kvinner har tre ganger større sannsynlighet for å lide av migrene enn menn, en andel som øker enda mer etter fylte 40 år.
Paradoksalt nok er det gutter som leder an i forekomsten av barnemigrene.

Til tross for sin hyppighet er migrene fortsatt underdiagnostisert og underbehandlet.

Migrene kjennetegnes ikke bare av hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene, men også av den store innvirkningen på pasientens livskvalitet.

Mange migrenepasienter har alvorlige anfall som gjør at de må være borte fra jobben i flere dager. Det kan dreie seg om mer enn 8 dager i måneden. Dette påvirker pasientens sosioøkonomiske sfære og samfunnet som helhet.

Migrene hører hjemme i hendene på en nevrolog

Det første skrittet mot en korrekt diagnostisert migrene er en undersøkelse av en lege. Basert på en detaljert sykehistorie og tilleggsundersøkelser vil nevrologen avgjøre om migrene er migrene eller en annen såkalt sekundær hodepine.

Forbered deg på spørsmål som f.eks:

• din daglige rutine
• dine arbeidsvaner
• din fysiske aktivitet
• hvordan stress påvirker hverdagen din
• om du får hodepine etter å ha spist visse matvarer, f.eks.
  • harde oster
  • rødvin
  • sitrusfrukter
  • koffeinholdige drikker

Legen vil spørre deg om hvilke medisiner du tar, hvor mange timer eller dager smertene varer, om de forverres av fysisk arbeid, trappegang, endring av hodets stilling, sterkt lys, omgivelsesstøy og ubehagelige lukter.

Sist, men ikke minst, er tilstanden din før hodepinen startet viktig.

Ulike visuelle manifestasjoner kan forekomme, for eksempel blinkende lys, blinkende prikker foran øynene, regnbuestriper og annet.

Kribling og prikking rundt munnen og i lemmene, talevansker, for eksempel tretunge, døsighet, hyppig gjesping, sluking av spesielt søt mat, depresjon og generell rastløshet er også vanlig.

Symptomer som opptrer 5 til 60 minutter før den egentlige smerten inntreffer, kalles aura.
Dette forekommer hos omtrent en femtedel av pasientene.

Aura = forstadium til et migreneanfall = hodepinen innledes med et nevrologisk problem.

Fordi det er for mange spørsmål, er det best å registrere symptomene nøye og skrive dem ned i en migrenedagbok.

Ofte husker man ikke nøyaktig hvor mange migreneanfall man har hatt i måneden, om man har tatt medisiner eller om smertene har gått over av seg selv. En migrenedagbok kan i stor grad bidra til å lette den generelle diagnostiseringen av migrene. Det vil gjøre det lettere å foreskrive en passende behandling eller indikere profylaktisk eller forebyggende behandling, noe som bør redusere antall migrenedager i måneden.

Grunnlaget for migreneforebyggende tiltak er regelmessige tiltak og unngåelse av provoserende og utløsende faktorer.

Hvert individ reagerer forskjellig, og det er derfor sannsynlig at dine utløsende faktorer er forskjellige fra vennens eller naboens.

Derfor er det viktig å føre en detaljert dagbok. Du vil oppdage at migrenen blir verre hvis du for eksempel spiser to bananer til mellommåltid, spiser en tallerken med hard ost til middag eller drikker for mye ristretto på en hard dag på jobben.

Sjekk ut disse vanlige utløsende faktorene for migreneanfall

De vanligste utløsende faktorene er blant annet

• Mangel på søvn
• Overdreven varme og fuktighet i omgivelsene
• visse typer mat, f.eks:
  • Sjokolade
  • harde oster (på grunn av tyramininnhold)
  • alkoholholdige drikkevarer
  • sitrusfrukter
  • nøtter
  • Overdrevent inntak av koffein, men også plutselig koffeinabstinens
• visse medisiner, f.eks:
  • prevensjonsmidler
  • overdreven bruk av analgetika (smertestillende midler)
  • lette narkotiske stoffer
• intense sensoriske stimuli, f.eks:
  • skarpt blendende lys
  • blinkende lys, f.eks. lysene på en konsert eller et diskotek
  • forbundet med kraftig støy
  • intense lukter, f.eks. sigarettrøyk
  • langvarig eksponering for kulde

Migrenebehandling handler ikke bare om piller

Medikamentell behandling av migrene deles inn i to hovedgrupper.

1. behandling av akutte migreneanfall (abortiv behandling)

Målet er å stoppe eller i det minste lindre smertene og de generelle symptomene på anfallet.

Behandlingen gis i løpet av anfallet, enten under auraen eller etter at smertene har oppstått. Ved mildere anfall kan behandlingen innledes med enkle smertestillende midler, f.eks. paracetamol, krampestillende midler, en kombinasjon av et enkelt smertestillende middel og et kvalmestillende middel for å kontrollere kvalme og oppkast.

Vanligvis brukes ibuprofen, diklofenak, nimesulid, naproxen eller indometacin.

Ulempen er deres gastrointestinale bivirkninger.

De mest effektive for behandling av migreneanfall er triptaner.

Effekten av triptaner er basert på deres virkning på det trigeminovaskulære systemet.

Det finnes flere typer triptaner, som sumatriptan, eletriptan, zolmitriptan, rizatriptan m.m. De er forskjellige med hensyn til hvor raskt de virker, og det er små forskjeller i forekomsten av bivirkninger.

Triptaner anbefales å tas så snart som mulig etter at migrenen har begynt. De har en bedre og raskere effekt. Pasientene er ofte sengeliggende på grunn av intensiteten i symptomene. Triptaner gjør at de raskere kan komme tilbake til sine daglige plikter og arbeid.

2. profylaktisk (forebyggende) behandling

Det er indisert i følgende tilfeller:

1. Migreneanfall forekommer oftere enn to til tre ganger i måneden.
2. Anfallene er svært alvorlige og begrenser pasienten i hans/hennes normale daglige aktiviteter.
3. Anfallet varer i mer enn 48 timer.
4. Forekomst av migrenekomplikasjoner (hemiplegisk migrene, basilær migrene eller migreneinfarkt).
5. Manglende effekt av langvarig akuttbehandling.
6. Manglende evne til å starte akutt behandling eller forekomst av bivirkninger.
7. Pasientens eget ønske om forebyggende behandling (hvis komorbiditeten tillater det).

Målet med forebyggende behandling er å redusere antall, varighet og alvorlighetsgrad av migreneanfallene med minst 50 %.

Legemidler som har høy effekt og minimale bivirkninger

Betablokkere - Betablokkernes effekt på migrenesymptomene er ikke helt klarlagt. Det er flere veier og reseptorer som påvirker smerte og autonome symptomer.

Amitriptylin tilhører gruppen trisykliske antidepressiva. Den forebyggende effekten kommer før den antidepressive effekten. Det brukes også til å lindre andre typer kroniske smerter.

Valproat er et krampestillende middel med svært god effekt.

Kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem, nimodipin) og serotoninantagonister (metysergid, cyproheptadien) brukes også.

Den profylaktiske behandlingen er langvarig og varer i minst 6-12 måneder.

Kvinner som lider av premenstruell migrene og har en regelmessig syklus, er i stand til å estimere forekomsten av migrene. De kan dermed ta kortvarig profylakse. I praksis tar de pillene bare når det er nødvendig. De blir dermed ikke unødvendig utsatt for medikamentet og potensielt uønskede effekter i lang tid.

Nye moderne behandlinger

Botulinumtoksin (type A)

Botulinumtoksin er på fagspråket kjent som pølsegift. I medisinen brukes det ikke bare i den estetiske sfæren for å redusere rynker. Det brukes i mange medisinske indikasjoner. En av disse er hyppige migreneanfall.

I dette tilfellet injiseres botulinumtoksin symmetrisk med en tynn nål i 7 nøkkelområder i hodebunnen og nakken, nærmere bestemt glabellamuskulaturen, frontalmuskulaturen og tinningmuskulaturen, dvs. øret, tinningene og bakhodet.

Behandlingen varer i ca. 20 minutter, og i løpet av denne tiden gjøres det vanligvis 31 innstikk.

Botox går inn i nerveendene i området der det injiseres, og blokkerer inngangen til kjemikalier som er involvert i smerteoverføring. Legen kan injisere høyere doser i disse musklene enn i ansiktsmuskulaturen, fordi disse musklene ikke brukes til mimikk.

I likhet med rynkereduksjon er effekten dessverre ikke langvarig. En behandling varer i 10 til 12 uker, maksimalt 6 måneder. Noen ganger er det nødvendig å gjenta behandlingen i regelmessige 2-3 sykluser for å få en merkbar effekt.

Etter denne behandlingen kan du se frem til en reduksjon i hyppigheten og intensiteten av migreneanfallene med opptil 50 %.

Selv om bruk av Botox mot migrene er en offisielt godkjent forebyggende behandling i USA og Europa, dekker helseforsikringsselskapene vanligvis ikke en slik prosedyre. Det er egnet for alle pasienter med kroniske anfall av alvorlig migrene som har fylt 18 år.

Under Botox-behandlingen kan du ta vanlige analgetika og andre smertestillende medisiner som legen din anbefaler.

Toppmoderne biologisk behandling av migrene

I 2018 kom det en banebrytende nyhet for migrenemiljøet.

Både de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) og det europeiske legemiddelbyrået (EMA) godkjente den første unike migrenebehandlingen med et monoklonalt antistoff for forebyggende behandling av episodisk og kronisk migrene.

Behandlingen er egnet for voksne pasienter som har minst 4 migrenedager i måneden.

Denne typen behandling retter seg mot CGRP-proteinet som er den underliggende årsaken til migrene.

Dette er den største innovasjonen innen behandling og forebygging av migrene på flere tiår.

Så langt er tre produkter godkjent: erenumab, fremanezumab og galcanezumab (ennå ikke tilgjengelig i klinisk praksis). Et fjerde produkt, eptinezumab, er i ferd med å bli godkjent av FDA. Det er et peptidmonoklonalt antistoff mot kalsitoningenet (CGRP) eller CGRP-reseptoren.

Hvis du vil vite mer om dette biologiske legemidlet, kan du lese artikkelen:
Biologiske legemidler gir innovative behandlinger selv der konvensjonelle behandlinger har mislyktes.

Hva er CGRP?

CGRP er et nevropeptid (et lite molekyl av bundne aminosyrer) som frigjøres fra nerveender rundt blodkar nær den femte hjernenerven (trigeminusnerven). Dette peptidet forårsaker strekking av hjernens blodkar og hjernehinner, aktiverer betennelsesceller og er også involvert i smerteoverføring.

Disse biologiske migrenemedisinene retter seg enten mot dette peptidet eller dets reseptorer. Antistoffer rettet mot CGRP binder seg til peptidet og hindrer dets aktivitet og funksjon i smerteoverføringen og den sterile betennelsen i migreneprosessen.

Biologiske legemidler rettet mot reseptoren for CGRP-peptidet virker på en annen måte. Reseptoren fungerer som et nøkkelhull som bare én nøkkel (peptidet) passer inn i. Den "låser opp" alle symptomene.

Et monoklonalt antistoff kan betraktes som en annen nøkkel som passer inn i nøkkelhullet eller reseptoren, men det har ikke evnen til å låse opp uønskede smertesymptomer. Fordi behandlingen er rettet mot ett spesifikt protein eller én spesifikk reseptor, er den svært presis og målrettet.

På grunn av denne høye spesifisiteten forventes en lav forekomst av bivirkninger, noe som er en stor fordel ved langvarig bruk.

De fleste pasienter som responderer på behandlingen, opplever en betydelig klinisk effekt i løpet av ca. én måned. Dette viser hvor raskt den forebyggende effekten inntreffer.

Andre forebyggende legemidler bruker vanligvis mer enn tre måneder på å nå en effektiv dose.

Alle legemidlene administreres subkutant, dvs. med en fin nål under huden (på samme måte som insulin eller fraksiparin), i hjemmet med intervaller som varierer avhengig av type virkestoff.

De vanligste bivirkningene er reaksjoner på injeksjonsstedet som rødhet, lokal betennelse, hudforandringer, forstoppelse, i noen tilfeller mer alvorlige muskelkramper og kløe.

Det er imidlertid viktig å huske på at CGRP og reseptoren også finnes i andre nerver og organer i kroppen, der de er involvert i fysiologiske prosesser. Blokkering av CGRP kan teoretisk sett utgjøre en risiko, spesielt hos pasienter med hjerte- og karsykdommer. Dessuten er det et relativt nytt legemiddel, og langtidseffektene av blokkering er ennå ikke kjent.

9 tips for å lindre plagene uten "cellegift"

Hvis du er en av de migrenepasientene som fortsatt griper til en pille som siste utvei, får du her noen tips som kan hjelpe deg med å lindre plagene uten "cellegift".

1. riktig kosthold for migrenepasienter

Det finnes visse typer matvarer som på grunn av sitt innhold av visse kjemiske forbindelser kan utløse eller forverre et migreneanfall.

Prøv derfor å unngå disse matvarene, i hvert fall i en kort periode, så kan det hende at du lykkes.

Eksempel på risikofylte matvarer:

• matvarer som inneholder nitrater, for eksempel pølser, bacon og pølser
• sjokolade
• ost som inneholder naturlig forekommende tyraminforbindelser, for eksempel blåmuggost, fetaost, cheddar, parmesan og sveitserost
• alkohol, spesielt rødvin
• matvarer som inneholder mononatrium
• mononatriumglutamat (MSG), som er en smaksforsterker
• matvarer som er svært kalde, for eksempel is, iskrem eller isdrikker
• bønner
• tørket frukt
• syrlige meieriprodukter som kjernemelk, rømme og yoghurt.

2. innånding og massasje med lavendelolje

En velkjent migreneutløser er stress og indre uro.

Massasje av tinninger og stiv nakke vil gi lindring til ømme muskler.

Prøv å inhalere lavendeloljen direkte eller fra en diffusor i et stille, mørkt rom.

Masser den forsiktig inn i tinningene med sirkelbevegelser.

3. akupressur

Ved akupressur brukes et stumpt trykk på bestemte punkter på kroppen. Vær forsiktig, dette er ikke akupunktur.

Det går ikke gjennom huden med en nål, så det er ikke en invasiv metode.

Akupressur mot migrene fokuserer på området i den imaginære trekanten mellom tommelen og pekefingeren. I spissen av denne trekanten er det et punkt som er smertefullt selv ved et lett trykk. Masser dette punktet i langsomme sirkelbevegelser, vekselvis med håndflatene på begge hender.

4. urter

Hvis du har en bunke med urtete-bokser hjemme, kan du prøve disse typene:

• beroligende kamille
• forfriskende mynte
• smertelindrende ryllik

Tilsett honning i infusjonen eller avkoket.

5. peppermynteolje

Innånding av peppermynteolje, gni tinningene og celleområdet kan lindre smerte, oppfatningen av ubehagelig lukt og hjelper også med å bli kvitt følelsen av kvalme.

6. ingefær

Ingefærrot, te, tabletter eller tørket ingefær. Bruken lindrer kvalme ikke bare under migrene, men også når du er på sjøen eller etter en søvnløs natt.

7. lett trening

Lett trening som yoga, pilates eller trening hos fysioterapeut vil hjelpe deg med å puste riktig, slappe av i nakkemuskulaturen og roe ned tankene.

8. Økt inntak av magnesium i kosten

Prøv å inkludere disse godbitene i kostholdet ditt:

• Mandler
• sesamfrø
• solsikkefrø
• dampede nøtter
• cashewnøtter
• peanøttsmør
• havreboller
• egg
• melk

9. Regelmessig massasje

En profesjonell massasje kan løsne opp stive trapezius- og ryggmuskler som kan være stive etter gjentatte migreneanfall eller som er årsaken til selve smertene.