Hvordan gjenkjenner man en hjernerystelse hos barn? Hvordan arter den seg, og hvorfor skal man være på vakt?

Hjernerystelse er en av de mulige konsekvensene av hyppige hodeskader hos barn. Skadefrekvensen øker om våren og sommeren når barn er mest aktive, spesielt utendørs.

Du spør: Hvordan gjenkjenner man en hjernerystelse og hva skal man se etter? Hva er symptomene? Les sammen med oss for å lære mer.

Barn løper, hopper, klatrer i klatrestativer, klatrer i trær, sykler, står på skøyter. De er i stand til å gjøre en vanlig gåtur til en adrenalinsport. I dag er man mer påpasselig med å sikre at barn bruker sikkerhetsutstyr under aktivitetene de velger. Likevel kan en skade også ende med hjernerystelse.

Skader i barndommen

Barnealderen er preget av en høyere forekomst av skader. De fleste skadene skjer i hjemmet, på idrettsbanen, i barnehagen, på skolen og i trafikken. Gutter har dobbelt så høy skadefrekvens som jenter, og barn fra urbane strøk har dobbelt så mange skader som barn fra landsbygda.

• Barn under to år skader seg mest hjemme, noe som er paradoksalt, siden hjemmemiljøet skal være et fristed for dem. Barn i denne alderen har en overdreven nysgjerrighet, som driver dem til å utforske ulike steder. Mangel på erfaring kan føre til høyere skaderate. Lek utvikler motoriske og mentale ferdigheter, og det er ikke tilrådelig å begrense barn. Organiseringen av rommet de beveger seg i, er viktig. Tilsyn bør selvfølgelig prioriteres.
• Barn over to år er allerede i full fart, fulle av energi og har ingen problemer med å forsere de største hindringer. Skader kan skje under lek. Den vanligste årsaken er uoppmerksomhet. Mange skader skjer i barnehage og skole. Organisering av tid og lek er viktig.
• En annen gruppe er skader forårsaket av trafikkulykker. Avhengig av mekanismen kan man gå ut fra at det dreier seg om høyenergitraumer som kan forårsake alvorlige skader.

Skademekanismen er en viktig opplysning. Den vil påvirke selve skaden og alvorlighetsgraden av problemet. Den kan brukes til å forutsi omfanget av skaden. Fall under gange, fra et annet nivå, fra et tre, fra sykkel, på skøyter, trafikkulykker og en rekke andre mekanismer. Denne informasjonen er viktig for deg og for legen som skal undersøke barnet.

Skadefrekvensen øker spesielt i varmt vær. Les også artikkelen: Devanligste sommerrelaterte problemene

Hva er en hjernerystelse?

For et barn er enhver skade en negativ opplevelse. Tørk av deg støvet, snytt nesen, tørk opp eventuelle skrubbsår og fortsett å løpe. Ved hodeskader må du senke farten og følge nøye med for å se om det er tegn på hjernerystelse (commotio cerebri) eller andre skader.

Fra historien: Den arabiske legen og filosofen Razi Abu-Bakr Muhammed ibn Zakariya, bedre kjent som Rhazes (850-923 e.Kr.), skal ha vært den første som fant på begrepet hjernerystelse. Det er en unormal tilstand i hjernens funksjon, uten noen åpenbar traumatisk skade. Allerede på 1500-tallet brukte den franske kirurgen Ambroise Paré betegnelsen commotio cerebri (hjernerystelse).

En hjernerystelse forårsakes oftest av et slag mot hodet eller nakken, men kan også forårsakes av et slag mot en annen del av kroppen med overføring av krefter til hjerneregionen ved hjelp av treghet.

Det er forstyrrelser i den nevrologiske funksjonen som skyldes funksjonelle endringer, men det er ikke sikkert at det foreligger strukturelle skader på hjernevevet.

Forstyrrelsen oppstår plutselig og er av kort varighet.

De avtar gradvis, men kan noen ganger vedvare i lengre perioder. Bevisstløshet er ikke en tilstand.

Har barnet ditt hjernerystelse?

Du bør kjenne til symptomene på hjernerystelse for å kunne vurdere om det dreier seg om en hjernerystelse. En leges vurdering er det sikreste. Det er viktig å være forsiktig med hodeskader, spesielt hos barn. Barn er ofte redde for å fortelle sannheten og kan skjule og forenkle (bagatellisere) problemene sine.

Symptomer på hjernerystelse

Symptomene på hjernerystelse kan deles inn i to kategorier: Den første kategorien er symptomer som kan oppstå umiddelbart etter skaden, mens den andre kategorien er symptomer som oppstår senere.

Symptomene på hjernerystelse er:

• bevisstløshet, men ikke en tilstand (noen sekunder til 30 minutter)
• merkbar døsighet
• svakhet, tretthet
• hukommelsessvikt relatert til skaden, hukommelsestapet kan være til stede før eller like etter skaden (retrograd eller anterograd amnesi)
• desorientering, forvirring
• atferdsendringer, gråtkvalthet, rastløshet
• reduserte reaksjoner
• taleforstyrrelser
• forstyrrelser i bevegelseskoordinasjon
• blekhet, svetting
• overfladisk pust, rask puls
• kramper i kroppen innen 3 minutter umiddelbart etter hodeskaden (ikke forbundet med hjerneskade, men heller ikke forbundet med epilepsi)

Symptomer som oppstår senere, inkluderer

• hodepine (cephalea)
• svimmelhet
• kvalme til oppkast (vomitus)
• søvnforstyrrelser (insomni)
• overdreven følsomhet for lys og støy
• forstyrrelser i oppmerksomhet, hukommelse, generell nedsatt tankevirksomhet, nedsatt yteevne
• nedstemthet, følelsesmessige forstyrrelser, nervøsitet, apati

Symptomer på hjernerystelse kan vedvare i opptil ett år, men dette gjelder bare en liten andel (5 % av alle hjernerystelser). Vanligvis forsvinner hodepine, søvnløshet og humørsvingninger i løpet av 1-2 uker. Hodepine, svimmelhet og oppmerksomhetsforstyrrelser kan sjeldnere vedvare i opptil tre måneder.

Hos barn er det mulig med en lengre tidsforlengelse.

Når skal man være på vakt?

Alle hodeskader krever oppmerksomhet. Hvis du merker et av symptomene, er det nødvendig med en medisinsk undersøkelse. Hvis skaden ikke virker så alvorlig, bør barnet overvåkes videre. De første timene etter skaden er spesielt viktige.

Hodeskader kan føre til skader som er mer alvorlige enn hjernerystelse, for eksempel brudd på hodeskallen, brudd på ansiktsknokler, blødninger i kraniehulen og hjernen.

Ved epiduralblødning er det en latent (skjult) periode på 6 timer, det vil si tiden fra hodeskaden inntreffer til plagene melder seg. Epiduralblødning er en blødning mellom dura og kranieknoklene (hjernen er innkapslet i tre skaller, hvorav dura er den ene).

Generelt (ikke bare hos barn) bør man være forsiktig ved fall fra høyder. Hos voksne er fall fra høyder over 6 m forbundet med høy risiko. Hos barn er fall fra alle høyder forbundet med høy risiko.

Trafikkulykker over 64 km/t og deformering av bilen er indikatorer på høy skaderisiko. Fall fra motorsykkel eller scooter over 32 km/t er også en indikator.

Voldsom håndtering eller risting av nyfødte eller spedbarn kan føre til hjernerystelse.

Hvordan forebygge skader?

• Forebygging av skader under lek, sport, på gaten, i trafikken (valg av passende leker, sportsaktiviteter), tilpasning av lekeplassen til barnets alder (barnerom)
• sikkerhetsutstyr, hjelmer, pads for sykling, skøyter og andre idretter
• tydelig oppmerkede lekeplasser, stier for syklister og skatere, trafikkrestriksjoner på steder med mange barn
• opplæring av barn om risikoen ved trafikk, lek og sport
• Det er viktig med døgnkontinuerlig tilsyn av yngre barn.
• barn må være fastspent i kjøretøy og bør ikke spise eller drikke mens de sitter i et barnesete

Hvis du er interessert i hjernerystelse, kan du lese neste artikkel.