Hvordan protein er bra for hudens helse + Hva inneholder protein?

Protein er et næringsstoff, nærmere bestemt et makronæringsstoff. Det er svært viktig for at menneskekroppen skal fungere som den skal. Barn trenger for eksempel protein for å vokse. For idrettsutøvere er protein viktig for å bygge muskelmasse. I tillegg er protein en viktig energikilde.

Hva er næringsstoffer?

Med begrepet "næringsstoffer" tenker vi på alle komponentene i maten som sørger for at ulike prosesser i menneskekroppen fungerer som de skal. De er svært nødvendige for å opprettholde god helse.

Vi deler næringsstoffene inn i to grupper:

1. makronæringsstoffer

Denne gruppen av stoffer omfatter proteiner, fett (lipider) og sukker (karbohydrater). Som vi vet, regnes de som de viktigste komponentene i kostholdet vårt.

De har to grunnleggende roller i menneskekroppen:

1. Oppbyggende rolle - Det grunnleggende byggematerialet som menneskekroppen er laget av (proteiner og fett).
2. Energikilde - drivstoffet som trengs for at kroppen skal fungere som den skal (sukker og fett).

2. mikronæringsstoffer

Mikronæringsstoffer er nødvendige for at stoffskiftet skal fungere som det skal.

Kroppen vår trenger ikke store mengder mikronæringsstoffer for at stoffskiftet skal fungere som det skal. Likevel anses de som viktige komponenter i kostholdet vårt. Uten disse stoffene kan ulike prosesser i kroppen vår (vekst, energiproduksjon) ikke finne sted.

Mikronæringsstoffer inkluderer:

• Vitaminer - blant annet vitamin A, B, C, D, E og K.
• Mineraler - kalsium, fosfor og andre
• Sporstoffer - jern, sink, selen, mangan, etc.

Se også artikkelen:
Essensielle næringsstoffer i menneskets kosthold: hva er proteiner, sukker og fett?

Litt historie om proteiner...

Navnet proteiner kommer fra det greske ordet proteios = i ledelse, nummer én eller opprinnelig.

Navnet protein ble introdusert av den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius. I tillegg til å navngi det, bidro han til å understreke hvor viktige proteiner er for livsprosessene.

Tidligere brukte man begrepet protein, som var avledet av det tyske ordet Eiweisskörper = eggehviteprotein. Dette navnet ble skapt etter at den franske kjemikeren Antoine-François Fourcroy skilte mellom tre typer animalske proteiner: albumin, fibrin og gelatin.

Disse proteintypene ble samlet kalt albuminer, etter prototypen som stammer fra eggehvite.

Hvilke roller spiller proteiner i kroppen vår?

Proteiner har ulike funksjoner i kroppen:

• strukturelle - kollagen, keratin, fibroin, etc.
• katalytiske - enzymer (katalyserer biokjemiske prosesser)
• transport - hemoglobin og myoglobin (transporterer oksygen)
• beskyttende - immunglobuliner
• lagring - ovalbumin
• motorisk - aktin og myosin (involvert i muskelsammentrekning)
• regulerende - insulin

Visste du at...
Proteiner kan fungere som giftstoffer, blant annet i noen slangegifter.

Hva består proteiner av?

Proteiner er makromolekyler.

De består av minst én polypeptidkjede. 100 eller flere aminosyrer er involvert i dannelsen av en polypeptidkjede. Enkelt sagt er byggesteinene i proteiner aminosyrer.

Interessant informasjon i artikkelen:
Hva er aminosyrer, og hvorfor trenger vi å fylle på dem i kroppen?

Vi kjenner til flere hundre forskjellige aminosyrer, men bare 22 av dem finnes regelmessig i protein.

Aminosyrer deles inn i:

1. Essensielle - Menneskekroppen kan ikke lage disse aminosyrene selv. Derfor må vi få dem gjennom kosten. Kildene er hovedsakelig animalske matvarer (melk, kjøtt, egg). Proteiner av vegetabilsk opprinnelse inneholder ofte ikke nok essensielle aminosyrer.
2. Ikke-essensielle - menneskekroppen kan produsere dem selv.

Egenskapene til proteiner avhenger av deres romlige arrangement.

Det finnes fire nivåer av proteinstruktur:

1. primær proteinstruktur

Den bestemmes av rekkefølgen på aminosyrene i polypeptidkjeden.

Den er svært viktig for dannelsen av alle typer høyere strukturer.

Den uttrykker imidlertid ikke det romlige arrangementet av peptidkjeden.

2. Proteinenes sekundærstruktur

Bestemmer det romlige arrangementet av polypeptidskjelettet.

3. Proteiners tertiærstruktur

Kan betraktes som polypeptidets overordnede 3D-struktur.

Tertiærstrukturen bestemmer proteinets endelige romlige form. Formen kan være fibrillær (trådformet) eller globulær (kuleformet).

a) Fibrillære proteiner

Fibrillære proteiner består av polypeptidkjeder som er ordnet i én retning. De fleste av dem er uløselige i vann.

Deres funksjon i menneskekroppen er først og fremst strukturell.

Fibrillære proteiner omfatter f.eks:

• Keratin - den grunnleggende komponenten i hudderivater (hår, negler, hår, etc.).
• Kollagen - finnes hovedsakelig i fibrøst vev (sener, leddbånd og hud).
• Elastin - en viktig bestanddel i blodkar, leddbånd og sener. Elastin, en bestanddel i huden, gir huden elastisitet.

b) Globulære proteiner

Globulære proteiner har en mer kompleks struktur enn fibrillære proteiner og er vannløselige.

Globulære proteiner omfatter blant annet

• myoglobin - transporterer oksygen i vevet
• hemoglobin - transport av oksygen
• albumin - transport av ulike stoffer
• globuliner - en del av immunforsvaret.

4. Kvaternær struktur av proteiner

Uttrykker det romlige forholdet mellom ulike tertiære strukturer.

Keratin som en del av de ulike hudstrukturene

Hud og proteiner i et nært forhold...

Keratin regnes som hudens grunnleggende byggeprotein. Keratiner forekommer alltid i par. Sammen danner de en struktur som beskytter mot mekaniske påvirkninger. De er også involvert i dannelsen av metabolske prosesser og signalveier.

Sykdommer forårsaket av mutasjoner i keratiner er oppført i følgende tabell

Hvilken rolle spiller proteiner i aldringsprosessen?

Huden til en ung person har et høyt innhold av kollagen (spesielt type I-kollagen), som er regelmessig ordnet.

I løpet av aldringsprosessen reduseres innholdet og kvaliteten på kollagenfibrene (1 % per år). Ordningen av kollagenfibrene endres gradvis. Ordnede fibre blir uordnede. Kollagen av type III dominerer.

Over tid aktiveres proteolytiske enzymer som ikke bare bryter ned kollagen type I, men også andre proteiner. UV-stråling utløser mange reaksjoner i kroppen som fører til økt avleiring av elastin, som kan erstatte det nedbrutte kollagenet.

Hvilke typer kollagen kjenner vi til?

Det finnes 25 kjente kollagentyper. De fem vanligste kollagentypene og deres egenskaper er oppført i tabellen nedenfor.

Visste du at...
Etter fylte 30 år mister vi ca. 1 % av kollagenet vårt hvert år.

Hvilken rolle spiller protein i neglesykdommer?

Neglen defineres som et spesifikt keratinorgan i huden (dermal adnexa).

Neglesykdommer utgjør ca. 10 % av alle hudsykdommer.

I mange tilfeller er negleforandringer et resultat av lave nivåer av næringsstoffer i kroppen, hovedsakelig vitamin A, vitamin E, sink og selen.

Negleforandringer kan være et signal om hudsykdommer eller systemiske sykdommer som psoriasis, alopecia nodosa, Dariers sykdom og andre dermatitter.

Keratin av hårtypen utgjør ca. 80-90 % av negleplaten. Keratin av epiteltypen utgjør ca. 10-20 % av negleplaten. Mange kvinner over 50 år er mer utsatt for svekkelse av de intracellulære keratinocyttbroene. Ca. 30 % av kvinner i denne alderen har sprø negler.

Keratin og vakkert hår

Keratin finnes i hår, hud og negler og beskytter håret mot skadelige påvirkninger fra det ytre miljøet.

Andre effekter er blant annet

• Nærer og regenererer håret
• Gir dybdebehandling for skadet og sprøtt hår
• Forhindrer krusing
• Glatter ut håret
• Fukter håret
• Gir håret mer volum
• Fremmer hårets vekst

Hva er den anbefalte dosen av protein?

Den anbefalte proteindosen er basert på personens vekt.

Beregningen er veldig enkel: For hver kilo man veier, bør man få i seg omtrent 1 gram protein.

Så hvis du veier 75 kilo, bør du spise mat som gir 75 gram protein i løpet av en dag.

Hva er kildene til protein

Du spør ofte: Hva inneholder protein?

Noen proteiner må imidlertid suppleres med mat. Protein kan fås fra både animalske og vegetabilske matvarer.

Animalsk protein kan fås fra mat eller fra planter.

De har et høyere innhold av essensielle fettsyrer. Av denne grunn kalles de også komplette proteiner. Ulempen med å spise dem er at de inneholder store mengder fett og kolesterol.

Men pass på: Jo fetere kjøttet eller osten er, desto mindre protein inneholder det.

Kilder til animalsk protein er blant annet

• magert kjøtt (kylling og kanin)
• fisk
• viltkjøtt
• skinke av god kvalitet
• egg (spesielt eggehvite)
• ost med lavt fettinnhold
• cottage cheese med lavt fettinnhold

Vegetabilske proteiner

Den andre gruppen er planteproteiner.

De inneholder lite fett og mye fiber, men ulempen er at de ikke inneholder alle de essensielle aminosyrene.

Matvarer med høyt innhold av vegetabilske proteiner er bl.a:

• belgfrukter
• mandler
• valmuefrø
• sesamfrø
• soyaprodukter - soyakjøtt, tempeh og tofu
• vegetabilske kjøtterstatninger

Har du hørt om kjøtterstatninger? Dette er spesialtilberedte blandinger, ofte laget av hveteprotein, rødbeter, vann og krydder.

Kjøtterstatninger brukes i biffer, wokretter, gryteretter, sauser etc. De kan stekes, stuves, bakes, kokes eller tilsettes i salater.

Det er en veldig god erstatning for kjøttspisere fordi det ligner og smaker som kjøtt. Det er også egnet for dem som har lite tid til å tilberede måltider. Fordelen er at det er raskt å tilberede.

Eksempler på matvarer som inneholder protein er gitt i følgende tabell

Du kan finne forskjellige typer protein på apotek:

• Proteiner for vekttap - De kalles også fettforbrennere. Å ta protein alene er imidlertid ikke nok. En kombinasjon av trening og inntak av protein er nødvendig for å oppnå ønsket effekt.
• Hampprotein - I motsetning til andre proteiner inneholder hampprotein totalt 22 aminosyrer. Derfor kalles det også et komplett protein.
• Kaseinproteiner - De er designet for å forbedre atletisk ytelse, for diabetes eller leversykdom.
• Risproteiner - Dette er planteproteiner som passer for vegetarianere, veganere, cøliakere og allergikere. De er lett fordøyelige.
• Soyaprotein - De er gode for å øke energien, bygge muskelmasse eller for vekttap. De inneholder soyaproteinisolat, som er renere enn protein.

Noen oppskrifter til slutt...

Tips til frokost

RØMMEDE EGG

Ingredienser:

• 4 egg
• 1 spiseskje ren ghee
• vårløk
• grønnsaker - tomater, salat, paprika og vårløk
• friske urter
• salt

Fremgangsmåte:

Visp eggene og hell dem i en kald panne. Tilsett ghee etter noen minutter. Rør rundt til eggene er ferdige.

Server eggerøren med dine favorittgrønnsaker.

Tips til lunsj

BAKTE SØTPOTETER FYLT MED BIFF

Ingredienser:

• 300 g storfekjøtt (oksekjøtt)
• 2 mellomstore søtpoteter
• 150 g tomater
• 40 g tomatpuré
• 200 ml kjøttkraft
• 1 løk
• 1 håndfull bjørneløk
• ½ teskje malt søt paprika
• ½ teskje malt spisskummen
• salt og malt sort pepper etter smak
• olivenolje

Fremgangsmåte:

Prik søtpotetene med en gaffel og stek dem ved 180 °C i ca. 45 minutter.

Varm opp oljen i en stekepanne og stek den finhakkede løken til den er gyllenbrun. Tilsett deretter tomatpuré, kjøttdeig, spisskummen og paprika i løken.

Stek blandingen til kjøttet er godt brunet.

Hell kjøttkraften over kjøttet, tilsett de hakkede tomatene og la det koke under lokk i ca. 15 minutter.

Tilsett til slutt finhakket bjørnehvitløk, salt og pepper.

Skjær de bakte søtpotetene på langs, fluff innsiden lett med en gaffel og krydre med salt. Fyll dem deretter med kjøttblandingen.

Tips til suppe

Ingredienser:

• 150 g røde linser
• 200 g gulrøtter
• 800 ml grønnsaksbuljong
• 100 ml matlagingsfløte
• 1 stor løk
• 3 fedd hvitløk
• ca. 5 cm lang bit fersk ingefær
• 1 ½ spiseskje olivenolje
• 1 og ½ teskje gurkemeie
• ½ teskje karrikrydder
• Saft av ½ sitron
• salt, kvernet sort pepper og tørket chilipulver etter smak

Fremgangsmåte:

Hakk løken fint.

Varm opp olje i en panne og stek løken til den er gyllenbrun. Tilsett finhakket/presset hvitløk og hakket ingefær i løken. Stek denne blandingen i noen minutter til. Tilsett gulrøtter i tynne skiver, skyllede linser og hell grønnsaksbouillon over blandingen.

Kok suppen på svak varme i ca. 20 minutter.

Til slutt blendes suppen.