Innpakningen vil effektivt bidra til å redusere feber. Vet du hvordan du gjør det riktig?

Feber er et av de uspesifikke symptomene på en bestemt sykdom. Det er en forsvarsmekanisme der immunforsvaret mobiliseres og mange beskyttende prosesser aktiveres. Samtidig forverres forholdene for vekst og formering av sykdomsmikroorganismer.

Interessant informasjon finner du også i artikkelen om temperatur.

Når er temperaturen allerede farlig?

Hvis kroppstemperaturen overstiger 38,5 °C eller nærmer seg 40 °C, har det en negativ effekt på kroppen. Det er spesielt belastende for hjerte- og nervesystemet. Det er risiko for bevisstløshet eller feberkramper.

Mekanismen bak feberkramper er ennå ikke helt forstått. Det dreier seg om rykninger i muskler og lemmer, ledsaget av bevissthetsforstyrrelser. Ofte ser man en svak blåfarging av huden, noe som skyldes en forbigående svekkelse av pusten.

Krampene opptrer oftest i forbindelse med en kraftig temperaturstigning. Krampene etterlater ingen nevrologiske forstyrrelser og går som regel over uten følgetilstander.

Verdier for kroppstemperatur

Temperaturen hos barn under to år måles mest nøyaktig i endetarmen, men husk å trekke fra 0,5 grader Celsius fra avlesningen.

Hvis temperaturen overstiger 38,5 grader Celsius, eller hvis det ikke er tid til å vente på at medisinen skal virke, kan du hjelpe den syke ved å bruke fysiske metoder for å senke temperaturen. Alternativene inkluderer gnidning med en fuktig klut, lunkne kompresser, omslag eller lunkne dusjer.

Slik gjør du omslag på riktig måte

Innpakning er en effektiv måte å senke feber på hos både barn og voksne. Prinsippet er å fordampe vann fra kroppens overflate og samtidig kjøle den ned.

Forbered følgende for innpakningen:

• et vanntett underlag eller stellebord
• et håndkle eller en bomullsbleie eller et håndkle
• et vanntermometer

Slik gjør du innpakningen:

• Sjekk temperaturen i rommet, den bør være rundt 20 til 24 grader Celsius
• legg et vanntett underlag på sengen
• bløtlegg håndkleet i ca. 22-25 grader varmt vann og vri det ut
• kluten skal være kjølig, men ikke for våt
• bred håndkleet ut på matten slik at du legger babyen på det og vikler det rundt hele overkroppen, fra armer til lår
• ikke dekk til babyen etterpå
  • strålevarmen vil ellers ikke være like effektiv

Vær hele tiden rolig overfor babyen, den merker fort nervøsitet og blir selv rastløs og stresset.

Du kan la viklen sitte på i 10-15 minutter.

Etterpå tørker du pasienten, gir ham/henne lette klær på og lar ham/henne hvile. Husk å tilby væske.

Ta temperaturen og gjenta omslaget ved behov. Det anbefales imidlertid ikke å bruke omslaget for ofte. Hvis temperaturen ikke går ned selv etter gjentatte omslag, bør du oppsøke lege.

For små barn er det ofte tilstrekkelig med et brystomslag.

En slik form for senking av høy temperatur kan brukes ved alle febertilstander. Det er imidlertid en potensiell risiko for å kjøle ned kroppen for raskt. Når hudoverflaten plutselig avkjøles, reagerer den med såkalt vasokonstriksjon (innsnevring av blodårer). Sirkulasjonen sentraliseres, og blodtilførselen til de perifere delene av kroppen svekkes. Pasienten får skjelvinger og en følelse av frysninger.

Utfør aldri omslag hvis pasienten har kalde ekstremiteter og en følelse av frysninger eller frysninger. Avbryt også nedkjølingen hvis pasienten har kalde ekstremiteter eller marmorert hud.

Et alternativ til omslag er en kort dusj med lunkent vann. Dette er å foretrekke, spesielt for eldre barn og voksne. Etter dusjen er det nødvendig med en rask tørking og tildekking med et tørt teppe.

Et annet alternativ er å ta et bad i 29-32 grader varmt vann eller å gni kroppen med en fuktig klut. Hele kroppen bør gnides i 10 til 15 minutter. Kluten tørker raskt og må fuktes gjentatte ganger.

Pasientens temperatur bør selvfølgelig kontrolleres gjentatte ganger, men man bør også sørge for at rommet har en passende temperatur, som bør ligge på ca. 24 grader Celsius.

Fysisk senking av temperaturen er ikke tilrådelig ved skjelving eller kalde ekstremiteter. Temperaturen stiger vanligvis da. Pasienten føler seg kald, og et varmt miljø eller teppe er til hjelp.

Hva skal man tenke på ved feber?

Foretrekk lette og luftige klær, slik at temperaturen synker gjennom utstråling og svetting. Bestemødrenes resept, som å dekke til med et tykt teppe og svette, er ikke helt hensiktsmessig. Spesielt mindre barn har ennå ikke utviklet termoregulering, så de er i fare for overoppheting.

Sengeleie og tilstrekkelig væskeinntak er selvsagt avgjørende, for uten tilstrekkelig væsketilførsel kan forsøk på å redusere svette og temperatur ved hjelp av medisiner være mislykket eller til og med farlig.

Når skal man bruke medisiner?

Det anbefales ikke å senke temperaturen ved hjelp av medisiner før temperaturen krysser 38 grader Celsius.

Forhøyet temperatur er et uspesifikt symptom og representerer kroppens forsvarsmekanisme.

Når tilstanden allerede krever medikamentell behandling, er førstevalget paracetamol, som kan gjentas hver 6. time. Det kan kombineres med ibuprofen vekselvis etter behov. Dette gis maksimalt hver 8. time.

Les mer om behandling av feber og feber i magasinartikkelen om influensa.

Hvis du har feber over 40 grader celsius og den ikke går ned selv etter omslag eller medisiner, bør du oppsøke lege. Likeledes hvis du er i tvil.

Grøtomslag og diverse andre innpakninger

Vi støter ofte på ulike råd, spesielt fra de eldre generasjonene. Du kan ofte høre råd om å legge poteter eller andre grønnsaker på visse deler og hele kroppen. Legene anbefaler imidlertid ikke disse metodene. De anbefaler heller ikke kalde omslag på pannen eller å svette under et tykt teppe. Alle disse tiltakene er ineffektive.

Tvert imot kan de forårsake termisk sjokk eller farlig overoppheting av organismen.

Sol eller varme som årsak til feber

Årsakene til feber kan være forskjellige. Spesielt hos mindre barn kan overoppheting lett oppstå. Små barn har ennå ikke en tilstrekkelig utviklet termoregulering. Dermed kan det oppstå skader på kroppen i for varme omgivelser eller upassende klær.

Spesielt solen og den varme sommersesongen, eller å reise i en bil uten klimaanlegg, er selvfølgelig en risiko. Men selv i de kaldere månedene er det under visse omstendigheter en risiko for dette problemet.

Du kan også lese denne artikkelen om sommerforkjølelse, der du også kan lære om termisk sjokk eller overoppheting.

Poenget er at du også kan håndtere feber som dette ved hjelp av riktig utførte omslag. Det er imidlertid alltid viktig å observere pasienten, og spesielt barnet, etter innpakningen eller å se etter andre mulige årsaker til temperaturstigningen.