Intestinal virose: Hvor lenge varer det? Det kommer raskt, men varer kort tid

Det er ulike typer virus som forårsaker tarmvirose. Rotavirus er det første. Det rammer mennesker i alle aldre, men oftest små barn. Forekomsten øker når vinteren kommer.

Tarmvirus er en svært ubehagelig og plagsom affære. De skal vanligvis ikke tas for alvorlig. Hos voksne kan man forvente et verre forløp, men hos små barn oppstår det raskt dehydrering igjen. Dette gjelder også hos eldre og syke pasienter.

Tarminfluensa - hva betyr det?

Tarminfluensa eller tarmviremi er egentlig akutt viral enteritt (akutt betennelse i tarmen forårsaket av virus). Noen ganger oppstår den isolert og noen ganger sammen med betennelse i magen. Denne tilstanden kalles akutt viral gastroenteritt.

Sykdommen forekommer sporadisk, men større epidemier forekommer, særlig i kollektive miljøer. Det er først og fremst små barn som er i faresonen, det vil si nyfødte og barn i alderen 1 til 5 år.

Den aldersrelaterte forekomsten er ca. 90 % hos barn og de resterende 10 % hos voksne.

Fra kontakt til infeksjon

Viral enteritt er en svært smittsom sykdom. Smitte skjer på en relativt enkel måte, avhengig blant annet av virustypen. Oftest skjer det gjennom direkte kontakt med den syke, enten ved fekal-oral kontakt (håndhilsing) eller via forurensede gjenstander og vann.

Det er imidlertid ikke sikkert at avstand til den syke er tilstrekkelig. Viruset kan også spres gjennom luften, spesielt gjennom forurenset støv (f.eks. rotavirus). Noen virustyper kan også smitte sporadisk gjennom dårlig tilberedning av mat (f.eks. calicivirus).

Inkubasjonstiden fra infeksjon til de første symptomene oppstår, er spesifikk for hver virusart. Ved enterisk influensa varierer inkubasjonstiden fra noen timer til noen dager, uavhengig av det forårsakende agens.

Tips til deg.

Hva skjer i tarmene?

Når virusene kommer inn i kroppen, slår de seg ned i tynntarmens slimhinne (intestinum tenue). De formerer seg, angriper epitelcellene og forårsaker ødeleggelse av disse. Dermed domineres tarmen av umodne celler som ikke er i stand til å ta opp sukker og visse andre næringsstoffer. Utad manifesterer denne prosessen seg i form av diaré.

Hvem eller hva skyldes det?

Det er virus som forårsaker sykdommen, oftest rotavirus, som vi kjenner flere grupper av, men også andre.

Rotavirusinfeksjoner er også årsaken til ca. 10 % av alle reiserelaterte infeksjoner.

Virus som forårsaker diaré, smitteveier og risikoutsatte grupper av mennesker

Rotavirusinfeksjoner

Rotavirus er den vanligste årsaken til enteritt, men særlig gastroenteritt hos små barn og spedbarn.

Det finnes i alt 5 undergrupper A-E. Det er bare undergruppene A, B og C som forårsaker sykdom hos mennesker. De forekommer over hele verden. Forekomsten i tropene og subtropene er sporadisk året rundt, mens den i tempererte strøk er sesongbetont med en topp om vinteren.

Inkubasjonstiden for rotavirusgastroenteritt er 12 timer til 3 dager.

Sykdommen starter raskt med kvalme, oppkast, magesmerter, krampaktige magesmerter, manglende appetitt, oppblåsthet og vannaktig diaré. Diaré forekommer 10 ganger eller mer per dag. Fargen på avføringen har en tendens til å være grønn.

Det er på grunn av den hyppige diaréen at barn er i faresonen for dehydrering.

Som regel er det også feber og influensalignende symptomer til stede. Rotavirusinfeksjoner har også forårsaket flere dødsfall.

Norovirusinfeksjoner (calcivirus)

I motsetning til rotavirus, forårsaker Norwalk-virus (medlem av Caliciviridae-gruppen) gjerne gastroenteritt hos eldre barn og voksne.

Det kjennetegnes også av et litt mildere sykdomsforløp. Det er typisk sesongbetont, med flest tilfeller om vinteren. Det kan påtreffes overalt i verden.

Inkubasjonstiden varierer fra 24 til 48 timer etter kontakt med pasienten.

Sykdommen starter brått, men et langsommere og mer gradvis forløp er mer sannsynlig. Til å begynne med er det tretthet, uvelhet, døsighet, hodepine, muskel- og kroppssmerter. Etter hvert oppstår kvalme, oppkast, krampaktige magesmerter og vannaktig diaré.

Dehydrering er mulig, men mindre sannsynlig enn ved rotavirus, ettersom sykdommen går over i løpet av to til tre dager.

Interessant: Navnet Norwalk-virus stammer fra byen Norwalk, som ligger i Fairfield County i den amerikanske delstaten Connecticut. Det var her viruset først ble oppdaget i 1972 etter et utbrudd av diarésykdom. Viruset spredte seg på en lokal videregående skole.

Adenovirusinfeksjoner

Adenovirus forårsaker en rekke sykdommer, noen serotyper og gastroenteritt. De er utbredt året rundt over hele verden. De rammer hovedsakelig små barn i løpet av de første leveårene, og forløpet ligner en mildere form for rotavirusdiaré med en lengre varighet på opptil to uker.

Sykdommen kjennetegnes av økt kroppstemperatur, svakhet, inappetens, generell sykdomsfølelse, oppkast, magesmerter av moderat og lavere intensitet og vannaktig diaré.

Astrovirale infeksjoner

Astrovirus er utbredt over hele verden. De forårsaker akutt gastroenteritt hovedsakelig hos barn under to år, men unngår ikke eldre barn og voksne. De opptrer oftest som små epidemier i kollektive miljøer der viruset sprer seg raskt.

Forløpet er vanligvis uten alvorlige komplikasjoner eller behov for sykehusinnleggelse.

Inkubasjonstiden er vanligvis 3 til 4 dager.

Astrovirus er mer tilbøyelige til å forårsake isolert enteritt. Gastroenteritt kan også forekomme. Sykdommen begynner med tretthet, svakhet, inappetens, kvalme, sjelden oppkast, og temperaturen er bare lett forhøyet. Det kliniske bildet domineres av vannholdig diaré med krampaktige magesmerter.

Koronavirusinfeksjoner

Koronavirus er en av de sannsynlige årsakene til infeksiøs diaré. De rammer hovedsakelig nyfødte og barn under ett år, der nekrotiserende enterokolitt er den antatte årsaken. Det er hos disse barna at koronavirus har blitt isolert.

De kjennetegnes ved at de forekommer året rundt.

Nekrotiserende enterokolitt viser seg ved høy feber, sterke krampaktige magesmerter, kvalme, oppkast, vannaktig diaré med blod og slim, generell svakhet, tretthet og overdreven søvnighet.

Hvordan manifesterer tarmvirus seg?

Tarminfluensa har nesten de samme symptomene, uavhengig av utløsende agens. Forskjellene med hensyn til utløsende agens er minimale og dreier seg hovedsakelig om inkubasjonstiden med varierende varighet, sykdommens totale lengde og intensiteten av de enkelte symptomene.

Grunnleggende vanlige symptomer på viral gastroenteritt

• feber eller subfebril sykdom
• generell svakhet, sykdomsfølelse
• svetting eller skjelving
• manglende appetitt
• kvalme og oppkast
• krampaktige magesmerter av varierende intensitet
• vannaktig, tallrik avføring
• dehydrering
• svimmelhet

Diagnostisering av tarmvirus

Diagnosen stilles delvis på grunnlag av sykehistorien og det kliniske bildet, men dette er ikke tilstrekkelig for å stille en sikker diagnose. Selv bakterielle sykdommer i fordøyelsessystemet kan presentere seg på samme måte. Derfor er det nødvendig med laboratoriebekreftelse av virusinfeksjon ved virusisolasjon.

Ved diarésykdom tas det rutinemessig avføringsprøver for dyrkning for å påvise tilstedeværelse av et bakterielt agens. Hvis dyrkningen er negativ og sykdommen manifesterte seg i vinterperioden, er det nødvendig å tenke på et viralt agens.

Påvisning av viruset er mulig ved hjelp av ELISA basert på tilstedeværelsen av virale antigener eller proteiner.

Behandling av intestinale virus

Behandlingen av all intestinal gastroenteritt er kun symptomatisk, uten forskjeller i de forskjellige virale årsakene.

Rehydrering av organismen og modifisering av det indre miljøet

Pasientene risikerer alvorlig væsketap og dehydrering. De mister væske ikke bare gjennom alvorlig diaré, men også gjennom oppkast og overdreven svetting i forbindelse med feber.

Rehydrering av kroppen (påfyll av tapt væske), endring av det indre miljøet og kosthold er derfor avgjørende.

I de fleste tilfeller er pasienten i stand til å innta væske gjennom munnen. Bare i unntakstilfeller, ved mer alvorlige sykdomsforløp, er det nødvendig med intravenøs infusjonsbehandling. Hos nyfødte og mindre barn legges det inn en nasogastrisk sonde (en slange som føres gjennom barnets nese og ned i magesekken) der væske tilføres.

Kostholdsendringer - kosthold

Det er viktig medkostholdsrestriksjoner ved diaré. I løpet av de første 24 timene av sykdommen er det mest hensiktsmessig å faste. Det bør kun inntas væske, helst usøtet eller lett søtet te.

Interessant: Noen drikker fortsatt Coca Cola ved diaré. Og de klarer seg bra. Det fremmer produksjonen av magesyre.

Det er ikke bare hva vi bør spise, men også hvordan vi bør spise det.

Maten bør inntas i små mengder og flere ganger om dagen. Det er hensiktsmessig å spise maten med tre timers mellomrom. Den bør enten blendes (for yngre barn) eller tygges godt (for eldre personer). Først bør man kvitte seg med ufordøyelige rester som skrell eller korn.

Tips: Hvordan stoppe diaré hos barn

Kostholdsrestriksjonene varierer avhengig av pasientenes alder. Hos voksne og eldre barn er det hovedsakelig fett i kosten som begrenses.

For småbarn anbefales moste bananer, epler, gulrotsuppe eller potetmos.