Juksedag og juksemåltid: hva er det og hvilken betydning har det i kostholdet?

Juksedag og juksemåltid: hva er det og hvilken betydning har det i kostholdet?
Foto kilde: Getty images

I forbindelse med vektkontroll og vekttap sliter folk ofte med suget etter søte og salte snacks. Derfor har juksedager og juksemåltider blitt en populær del av kostholdet. Hva betyr et juksemåltid i praksis, og hvordan innlemmer man det riktig i kostholdet?

Juktedag og juksemåltid kan også oversettes til "syndemåltid" og refererer til en velsmakende, kaloririk og ofte "søppelmat" som man unner seg en gang i blant når man er på slankekur.

Når det gjelder vekttap og helse, er en juksedag eller et juksemåltid bedre? Hvordan du bruker det, fordelene, ulempene og mye interessant informasjon om sunt vekttap kan du lese i artikkelen.

Hvorfor bruke en juksedag/måltid?

Vektreduksjon og vekttap er en normal del av livsstilen. Hvis en person tilpasser kostholdet for kaloriunderskudd og samtidig bruker regelmessig fysisk aktivitet, vil kiloene gradvis begynne å falle av.

Våre nyttige kalkulatorer:

Det hender imidlertid ofte at en person med et modifisert kosthold har lyst på forskjellige søte snacks, kaloririk mat eller hurtigmat. Noen ganger kan selv de sunneste, mest velsmakende og sunne desserter ikke erstatte smaken av det "forbudte".

Juksedager og juksemåltider er basert på ideen om at hvis vi har et lavere kaloriinntak over en lengre periode, gjør juksemåltider vekttapet morsommere. Ved å følge noen få retningslinjer går vi ikke engang opp i vekt.

Juksemåltidet er ganske populært blant treningsentusiaster og personer som ønsker å gå ned i vekt. Det er et slags mentalt og fysisk avbrekk som gjør den vanlige slankeprosessen morsommere.

Det er nesten umulig å følge et sunt kosthold 100 % av tiden.

Derfor anbefaler noen eksperter at du ikke unngår fristelser i kostholdet ditt, men i stedet inkluderer dem naturlig i en liten del av kostholdet som et juksemåltid eller en juksedag.

Men hvilket av disse to alternativene er best?

Generelt sett er det fornuftig med en juksedag eller et juksemåltid, spesielt for dem som følger en fast kostplan og trener regelmessig. Dette gir dem mulighet til å unne seg en liten, gunstig pause fra det sunne kostholdet.

Hva er en juksedag?

En juksedag er en dag i løpet av en periode på én eller to uker der man ikke teller kalorier og kan unne seg mer kaloririk og velsmakende mat.

Eksempler på dette kan være pannekaker, pizza, hamburger og pommes frites, fettrik pasta, desserter eller andre søte og salte snacks.

Når en juksedag er utformet som en dag der man kan unne seg kvalitetsmat etter eget ønske uten å telle kalorier, får man en psykologisk belønning, økt forbrenning og regulering av hormonaktiviteten.

Ofte oppfattes imidlertid juksedagen som en dag der det ikke handler om kvaliteten, men om mengden mat som inntas.

Ulempen med en juksedag er ukontrollerbar overspising og påfølgende fordøyelsesproblemer (metthetsfølelse, forstoppelse, magesmerter...). Et vanlig fenomen er den påfølgende angeren.

Det er også en feil å ha to juksedager på rad, der man unner seg en kaloririk frokost og lunsj den første dagen og en tilsvarende kaloririk middag den andre dagen.

Etter juksedagen anbefales det å inkludere fysisk aktivitet for å forbedre fordøyelsen og øke forbrenningen.

Hva er et juksemåltid?

Et juksemåltid kjennetegnes av et måltid som normalt ikke inngår i en vektreduksjonsdiett. Det er derfor et kalorifattig, velsmakende måltid som pizza, fet pasta, hamburger med pommes frites osv.

Fordelen med et juksemåltid, i likhet med en juksedag, er den psykologiske lettelsen ved vekttap og reduksjon av suget etter regelmessig overspising. Det regulerer appetitten, setter fart på stoffskiftet og fremmer aktiviteten til hormonene ghrelin og leptin.

Denne maten vil forføre treningsentusiaster fra den sunne veien og deretter returnere dem til den. Spørsmålet er hvor ofte man skal bruke juksemåltidet slik at det ikke virker mot sin hensikt og ikke hindrer veien til ønsket figur.

Den vanligste varianten av juksemåltid er 90/10- eller 80/20-regelen.

Tallene symboliserer hvor stor prosentandel av kostholdet som skal følge den fastsatte spiseplanen, og omvendt hvor stor prosentandel av tiden den enkelte kan forlate planen.

Ved å innta de forbudte matvarene i små mengder vil du ikke ødelegge treningsmålene dine, men i stedet støtte reisen din.

Juksedag eller juksemåltid?

Det bør nevnes at verken et juksemåltid eller en juksedag består av maksimal fråtsing i søppelmat. Hvis en person som går ned i vekt skulle ta det på den måten, ville han eller hun lett komplisere målet om ønsket kropp.

Hvorfor det?

På grunn av kaloriinntak og -forbruk.

Generelt er det slik at hvis man ønsker å gå ned i vekt, må man ha et lite kaloriunderskudd - og dermed forbrenne flere kalorier enn kroppen inntar.

Hvis vi derfor inntar utallige kalorier under juksedager og juksemåltider og ofte overspiser, er kaloriinntaket høyere enn kaloriforbruket. Og derfor går vi ikke ned i vekt.

Det er verdt å merke seg at selv et sunt og godt måltid noen ganger kan inneholde like mange kalorier som et usunt måltid med lav næringsverdi. Fordelen med et sunt måltid er imidlertid tilførselen av nødvendige næringsstoffer til kroppen.

Når det gjelder kalorimengde og tendensen til å overspise usunne mengder mat, anses juksemåltidet som et mer stabilt alternativ.

Fordeler og ulemper med juksedag/juksemåltid

I likhet med andre dietter og slankekurer har juksedagen/juksemåltidet en rekke potensielle fordeler og ulemper.

Fordelene er først og fremst psykologisk avlastning og mental stabilitet under vekttapet. Riktig utformede juksedager og juksemåltider regulerer appetitthormonene, øker forbrenningen og reduserer lysten til å overspise.

Fordeler:

  • Psykologisk belønningseffekt
  • Redusert lyst til å overspise
  • Støtter basalmetabolismen
  • Regulering av appetitthormoner (ghrelin og leptin)
  • Gjenopprette motivasjonen for å nå mål

Ulempene ligger først og fremst i risikoen for at man av og til ikke følger dietten, blant annet overspising, for store mengder unødvendige kalorier, usunn mat og påfølgende samvittighetskvaler eller fordøyelsesbesvær.

Dette er spesielt relevant for en dårlig fastsatt juksedag (ikke et juksemåltid).

Ulemper:

  • Overspising og overspising
  • For store mengder mat
  • For store mengder søppelmat
  • Fordøyelsesbesvær
  • Negativ psykologisk effekt (dårlig samvittighet)

Å jukse mens man spiser og den faktiske effekten på vektnedgang

I en studie delte ekspertene forskningsdeltakerne inn i to hovedgrupper. Den ene gruppen fikk lov til å spise juksemåltider, mens den andre gruppen ikke fikk lov.

Gruppen som fikk lov til å bruke juksemåltider, rapporterte at de klarte å opprettholde motivasjonen og selvkontrollen optimalt når de spiste mer enn gruppen som spiste et modifisert kosthold regelmessig hver dag uten "belønning".

Begge gruppene gikk imidlertid ned nesten like mye i kroppsvekt.

Det avgjørende var imidlertid alltid deltakernes energiinntak og -forbruk.

Nøkkelen til et vellykket vekttap er et riktig tilpasset kaloriinntak med et moderat kaloriunderskudd, et sunt og regelmessig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

De få tilgjengelige studiene har vist en positiv sammenheng mellom belønning av juksemåltider og regelmessig overholdelse av spiseplanen. Risikoen for overspising, overspising og påfølgende anger bør imidlertid unngås.

Flere interessante artikler om helse og vekttap:

fdel på Facebook

Interessante ressurser

  • ZLATOHLÁVEK, Lukáš Klinisk dietetikk og ernæring, andre utvidede utgave, Praha, Current media, [2019], Medicus, ISBN 978-80-88129-44-8.
  • SHARMA, Sangita, Klinisk ernæring og dietetikk: i et nøtteskall, oversatt av Hana POSPÍŠILOVÁ, Praha: Grada Publishing, 2018, Sestra (Grada), ISBN 978-80-271-0228-0.
  • healthline.com - Bør du ha juksemåltider eller juksedager? Healthline , Ansley Hill, RD, LD.
  • healthline.com - Å jukse med kostholdet kan faktisk hjelpe deg med å gå ned i vekt Healthline. Kimberly Holland
Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.