Juleferie: psykologisk stress og depresjon? Hvordan overleve dem uten stress?

Julen er en av årets viktigste høytider for de fleste.

Hvordan tilbringe den rolig og uten stress, spesielt under forberedelsene før jul?

For sterkt troende er det dagen da deres frelser ble født,
for mindre troende er det en tid som tilbringes sammen med familie og kjære.
Det skal være en tid med glede, fred og samvær.

Det er den rollen de burde spille, men slik er det ikke alltid.

Julen mister gradvis sin mening og sjarm i disse dager.

Julen er en eneste stor reklame, ikke la deg rive med!

Julen har blitt en viktig sesong for både store og små næringsdrivende og forhandlere som prøver å selge så mange av produktene sine som mulig.

De tjener mye penger i løpet av høytiden.

Kjøpesentrene er fulle av mennesker som ofte setter seg i gjeld bare for å ha råd til å kjøpe det som hører julen til.

Mangel på penger, uoppfylte ønsker, men også andre grunner skaper en dyster atmosfære.

Spenning, irritabilitet og til og med sinne bygger seg opp, angst og andre negative psykologiske tilstander utdypes, noe som kan få alvorlige konsekvenser.

Interessant:
Hvert år blir folk klar over at julen kommer litt tidligere, noe som betyr at stresset også kommer tidligere.
Årsaken til dette er reklamene som virkelig er overalt, og som indirekte tvinger sitt produkt eller sin tjeneste på oss.
De gjør strategisk oppmerksom på alt folk mangler, ikke har og kunne ha.

Det er en tid preget av stress, spenning, konflikt og strid mellom mennesker.

I tiden før jul er det en enorm psykisk påkjenning for folk, selv om de ikke er helt klar over det.

Alle løper overalt, og vi ser ofte at folk misunner hverandre og konkurrerer med hverandre. Men er det nødvendig?

Misunnelse og konkurranseinstinkt skaper en negativ holdning hos den enkelte til den andre, og det oppstår konflikter og krangler.

Vi ser også flere krangler blant familiemedlemmer som ikke er vant til å tilbringe så mye tid sammen. Noen tvinges sammen fordi det er slik det skal være i julen.

Det fører til økt grad av uberettiget anspenthet, indre press og stress. De som tilbringer julen alene, opplever lignende følelser.

Stress i førjulstiden påvirker folks helse

Stress er kroppens forsvarsreaksjon på en faktisk eller potensiell trussel. Kroppens respons på stress er objektivt synlig (stressmanifestasjoner) og har til hensikt å håndtere situasjonen ved å aktivere alle krefter.

Det er både en alarm- og en forsvarsreaksjon fra organismen. Kroppen signaliserer at noe er galt, samtidig som den forsvarer seg ved å tilpasse seg.

Av dette følger at stress er mindre gunstig fordi det tvinger oss til å tilpasse oss. Det er mer skadelig og truer menneskers helse.

Manifestasjoner av stress:

• Økt blodtrykk
• rødhet i huden, spesielt i ansiktet
• hodepine
• svimmelhet
• rask hjerterytme
• hjertebank, brystsmerter
• hetetokter, overdreven svetting
• kvalme, oppkast
• tørr munn
• generell svakhet
• skjelvinger i kroppen (indre og ytre)
• økt anspenthet
• psykomotorisk rastløshet
• irritabilitet, sinne
• stamming, taleforstyrrelser
• forstyrrelser i hukommelse og rasjonell tenkning
• søvnløshet
• irritabel tarm

Stressnivået øker i julen

I julen øker det kunstig skapte stressnivået direkte proporsjonalt med de økte kravene som stilles til den enkelte.

Førjulsrengjøring, gaveinnkjøp, trebygging, lyspynt, kakebaking og andre småting kan holde oss fullt opptatt.

Alle ønsker å få alt gjort, og alle ønsker å være mer forberedt enn den andre.

Dette er imidlertid den verste tilnærmingen man kan velge, for da påtar man seg en byrde som man kanskje ikke er i stand til å bære.

De fem vanligste julestressfaktorene:

1. Press fra omgivelsene
2. Press skapt av reklame og media
3. Økonomisk press
4. Problemer i familien
5. Ensomhet

Hvordan få en jul uten stress? 5 spørsmål

Et grunnleggende aspekt ved stressmestring er å lære å verdsette seg selv og prioritere det som virkelig er viktig for deg.

Spør deg selv:

1. Vil du tilbringe julen hjemme eller på kjøpesenteret?
2. Vil du være omgitt av dem du er glad i, eller av en mengde fremmede?
3. Vil du krangle eller nyte hvert sekund sammen med dem du er glad i?
4. Vil du kjøpe dyre gaver og sette deg i gjeld, eller gaver i henhold til budsjettet ditt som likevel gleder deg?
5. Vil du ha et hus fullt av mat du uansett ikke vil spise, eller en kake bakt med kjærlighet av dine kjære?

... Du kan stille deg selv utallige slike spørsmål i tankene dine og svare på dem ærlig.

Basert på svarene dine vil det være klart for deg at du faktisk skaper ditt eget stress slik at du ikke skiller deg ut fra mengden, mens prioriteringene dine er helt annerledes.

Julehøytiden er en tid med alvorlig depresjon

Depresjon defineres som en alvorlig affektiv lidelse (affektforstyrrelse, stemningslidelse) der sykelig tristhet dominerer.

Det er ikke en isolert psykisk lidelse, men en sykdom i hele organismen.

Personen er ute av stand til å glede seg over ting som tidligere ga ham glede, mister interesser, isolerer seg fra omgivelsene, trekker seg inn i seg selv og opplever langvarig tristhet, håpløshet, angst, tretthet og indre spenning.

Det psykologiske bildet suppleres av depresjonens fysiske manifestasjoner, som også er uttrykk for en somatisk sykdom der den psykiske tilstanden har spilt en viktig rolle.

Manifestasjoner av depresjon:

• følelser av tristhet
• hyppig gråt
• pessimisme
• manglende interesse for omgivelsene
• isolasjon
• indre anspenthet
• nedtrykthet
• forsinkede reaksjoner
• tankeforstyrrelser
• konsentrasjonsforstyrrelser
• hukommelsesforstyrrelser
• redusert selvtillit
• skyldfølelse, selvbebreidelser
• tretthet, utmattelse
• tap av vital energi
• selvmordstanker, selvmordsforsøk, selvmord
• generell svakhet
• avsky
• vekttap
• blekhet i ansiktet
• søvnløshet, ringer under øynene
• generell uryddighet

Julen fører med seg depresjoner og en forverring av dem

På samme måte som med stress, begynner depresjoner å forsterke seg i julen, noe som gjenspeiles i det økte antallet henvendelser til hjelpetelefoner og krisetelefoner.

Det er flere faktorer som bidrar til at gamle depresjoner blir dypere og at nye depresjoner oppstår.

For det første det økte stressnivået som er nevnt ovenfor, men også det økende antallet krangler, konflikter, ensomhet, manglende økonomi, men også refleksjon over året som har gått og bevissthet om alt det negative og tapene (skilsmisse, dødsfall).

Er du trist og tenker at ingen kan ha det verre enn deg? Feil!
Ifølge statistikken lider én av to personer av depresjon i julen. Det er opptil 50 % av verdens befolkning. Hva er årsaken?

De vanligste årsakene til juledepresjon:

• ensomhet, isolasjon
• været (mørkt, kaldt, mangel på serotonin)
• økt press fra omgivelsene
• økonomiske vanskeligheter
• problemer i familien
• evaluering av året som gikk, følelse av å mislykkes

Hvordan overleve julen uten å få vondt i sjelen? 11 tips

Depresjon varierer i alvorlighetsgrad fra mild til alvorlig. I løpet av julen er det anfall av forverring, så hver enkelt depresjon bør tas på alvor og ikke undervurderes. En pasient som lider av følelser av tristhet, bør ikke være alene!

Hva du skal gjøre når tristheten overvelder deg:

1. Den beste kuren mot depresjon er fellesskap.
2. Ikke prøv å isolere deg.
3. Prøv å ikke ta alt som har skjedd så alvorlig.
4. La fortiden være fortid
5. Når negative tanker dukker opp, må du slippe dem ut, ikke holde dem tilbake.
6. Lev i nuet.
7. Tenk positivt.
8. Beskjeftig deg med noe hyggelig.
9. Støv av gamle interesser: Sport, musikk, meditasjon, maling er bra.
10. Lag en beroligende urtete.
11. Om nødvendig, ta medisiner, oppsøk lege eller psykolog.

Det finnes mange råd om hva man skal gjøre når noen lider av intens tristhet. Men vi kan aldri forstå opplevelsen til en bestemt person med mindre vi har opplevd den samme situasjonen.

Men hvis informasjonen ovenfor hjelper minst én av en million, er det likevel en suksess. Hvert eneste liv er viktig.

I julen øker risikoen for selvmord

Selvmord (suicidium på latin) er en frivillig avslutning på livet.

Kvinner gjør oftere selvmordsforsøk, men fullbyrdet selvmord er vanligere hos menn. Dette skyldes at kvinner bruker mindre drastiske midler enn menn.

Kvinner er mer tilbøyelige til å dope seg eller skjære seg i håndleddene, mens menn velger mer drastiske metoder som å hoppe fra en høyde, kaste seg foran et tog eller henge seg.

Deprimerte mennesker er mest tilbøyelige til å begå selvmord, og nesten halvparten har tidligere brukt alkohol eller andre rusmidler.

Selvmord kan sies å være kulminasjonen av en alvorlig form for depresjon. Pasienten har bestemt seg for å avslutte lidelsen ved å ta sitt eget liv. Det forekommer også ved andre psykiatriske lidelser, men også uten dem.

Interessant:
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) tar én person livet av seg hvert 40. sekund på verdensbasis. Forekomsten av selvmord er høyere i vestlige og utviklede land. Det er også den vanligste dødsårsaken for personer mellom 15 og 24 år. Dessverre omfatter statistikken også barn.

I julen øker antall samtaler til Skyggetelefonen, men antallet selvmord forblir det samme.

Antall samtaler til alarmtelefonen er høyere i julen. Det er ikke bare selvmordsforsøk, men ulike andre problemer. Noen samtaler er berettigede, men de fleste er det ikke.

Noen somatiske plager, som hjertebank, skjelving, hyperventilering, brystsmerter, svimmelhet, høyt blodtrykk, utløses imidlertid av en psykologisk overbygning.

Vanligere er depresjon, følelse av hjelpeløshet og økonomiske problemer, som er nært knyttet til depresjon.

Juledepresjon øker risikoen for fullbyrdet selvmord. Pasientens tilstand forverres av manglende økonomi, familiekonflikter og ensomhet.

Hvordan oppfører en pasient som ønsker å ta sitt eget liv?

I praksis finnes det to hovedtyper av selvmordsforsøk, inndelt etter pasientens intensjon.

Det finnes pasienter som virkelig ønsker å ta livet sitt, og som vanligvis lykkes.

Så er det pasienter som, selv om de har noen problemer, bare ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet ved å simulere et selvmordsforsøk.

Demonstrativt selvmord er en type fingert selvmordsforsøk. Det er vanligst hos kvinner i alderen 15 til 30 år. Det er mer sannsynlig at pasienter advarer personen som er årsaken til deres dårlige humør om at de kommer til å ta livet sitt (muntlig, via tekstmelding, e-post). På denne måten tvinger de oppmerksomheten til en bestemt person.

Eksempler på demonstrativt selvmord:

• skjære seg forsiktig i håndleddet (oppskrapet, lett blødende)
• inntak av en liten mengde medikamenter eller løgn om inntak av medikamenter
• klargjøre et tau eller en snor og legge det rundt halsen.

Atferd hos en pasient som realistisk sett vurderer selvmord:

• psykiske vansker, tidligere traumer
• tidligere selvmordsforsøk øker risikoen
• misbruk av rusmidler (alkohol, narkotika)
• gjør aldri oppmerksom på seg selv
• isolerer seg fra samfunnet
• selvbebreidelser, føler seg som en byrde
• angst, gråt
• irritabilitet, aggressivitet
• tenker ofte, er ettertenksom
• er tilbaketrukket, kommuniserer lite
• hvis han bestemmer seg for å drepe, er det når han vet at han ikke vil bli forstyrret