Kjenner du til de vanligste sommerskadene barn utsettes for?

Skader hos barn forekommer hyppigst i sommerhalvåret. De hyppigste dødsfallene skjer i aldersgruppen 15-19 år, og i større grad hos gutter enn hos jenter. Den nest hyppigste aldersgruppen er barn under 1 år.

Rangering av de hyppigste dødsårsakene hos barn som følge av skader:

• Veitrafikkulykker
• Drukning
• fallulykker
• forgiftning
• forbrenning/forbrenning
• Kvelning/stikking

Hva er en ulykke?

En skade (traume) er en plutselig, permanent eller midlertidig skade på kroppen som skyldes mekaniske, kjemiske eller biologiske påvirkninger. De kan deles inn i utilsiktede og tilsiktede skader.

En utilsiktet skade er forårsaket av vold, og er derfor et resultat av vold med bruk av fysisk kraft eller makt.

Utilsiktede skader omfatter skader som fall, forbrenning, drukning osv. De er altså utilsiktet forårsaket.

De vanligste sommerskadene hos barn og hvordan du kan forebygge dem

Selv om det er vanskelig å forebygge skader, spesielt for barn, bør de i det minste minimeres. Eksperter peker i økende grad på at sikkerhet og forebygging ofte forsømmes.

Selv om vi anser hjemmet for å være det tryggeste stedet, er det i hjemmemiljøet de fleste skadene skjer. Foreldre føler seg tryggere hjemme og er derfor mindre forsiktige og mindre oppmerksomme når de fører tilsyn med barna sine. Hjemmemiljøet omfatter selvfølgelig også hager og hytter.

Trafikkulykker som involverer barn og unge

Mange skal på sommerferie eller familietur, og med økt trafikk øker risikoen for trafikkulykker. Disse står for en rekke potensielle skader.

Det kan være hjernerystelse, brudd, kontusjoner, blødninger og i mer alvorlige tilfeller polytraumer (påvirkning av minst to organsystemer, hvorav minst ett er livstruende) og dødsfall.

Trafikkulykker omfatter ulykker der fotgjengere, syklister og andre trafikanter er involvert. Vær derfor årvåken når du går og oppholder deg i nærheten av trafikken. Et lite barn er ikke klar over faren og kan lett løpe ut i veien etter en ball som har rullet bort.

Når du er ute og reiser, bør du prøve å minimere skader ved å bruke bilbarnestoler på riktig måte. Disse er kategorisert etter barnets størrelse.

Det finnes en rekke seter på markedet som er universelle eller som kan justeres gradvis etter hvert som barnet vokser. Når du skal kjøpe, bør du forhøre deg med selgeren. Alle gode butikker hjelper deg gjerne med å velge.

Tabellen nedenfor viser den grunnleggende inndelingen av bilbarnestoler

Regler for bruk av bilbarnestoler

Barn opp til 15 måneder må plasseres i motsatt kjøreretning i bilen, ellers er barnet mer utsatt for skader ved en kollisjon fordi nakkevirvelsøylen ennå ikke er sterk nok.

Den beste seteplasseringen er i passasjersetet foran - egg (kollisjonsputer må deaktiveres) eller bak til høyre - større bilseter og beltestoler.

Setene er delt inn i henhold til høyde og sekundært i henhold til barnets vekt. Nye seter må festes ved hjelp av isofix-systemet.

Dette er tilkoblingen av bilsetet direkte til bilens karosseri.

Barnet bør ikke ha mye klær på seg, da sikkerhetsbeltene ikke er like effektive og lett kan gli ut.

La aldri barnet være alene i bilen. En bil som står parkert på varme sommerdager eller i direkte sollys, utgjør en reell risiko for overoppheting og livsfare etter bare noen få minutter.

Drukning av barn

Drukning er skade på luftveiene og deres funksjoner når de senkes ned i væske. Et barn, men også en voksen, kan drukne selv på svært grunt vann hvis ansiktet - nese, munn - er under vann.

Et barn som har vært under vann, druknet eller vaklet, må få riktig førstehjelp. Komplikasjoner og fare kan oppstå selv etter å ha blitt trukket opp av vannet, selv om barnet er ved bevissthet og ved første øyekast ikke viser tegn til problemer.

Finnes det tørrdrukning og sekundær drukning?

Vi støter på disse begrepene i forbindelse med drukning og drukningsulykker. Hva er det, og hva er forskjellen mellom dem?

Hva er tørrdrukning? Ved neddykking og drukning er det sjelden at en person inhalerer store mengder vann. Når vann kommer inn i luftveiene, oppstår det som oftest en laryngospasme (krampe i strupehodets lukkemuskler). Stemmebåndene lukker seg, og den druknende personen kveles. Det vanskelige med denne tilstanden er at den kan oppstå eller vedvare selv etter at man er trukket opp av vannet.

Vi snakker om sekundær drukning i den sammenheng at innånding av selv en liten mengde vann kan skade lungekamrene og forårsake hevelse i lungene. Det kan ta opptil 24 timer før problemene viser seg.

Førstehjelp ved drukning av et barn:

• Få barnet opp av vannet.
• Hvis barnet ikke puster, start hjerte-lungeredning.
• Hvis barnet er ved bevissthet, forsøk å roe det ned og hold det med ansiktet ned, slik at vannet renner ut av luftveiene.
• Hoste og oppkast er en naturlig forsvarsrefleks som bidrar til å fjerne vann fra luftveiene.
• Observer barnet i 24 timer, og ved usikkerhet bør du tilkalle medisinsk nødhjelp eller oppsøke lege. Hoste, pustevansker, svimmelhet eller tretthet kan være tegn på de komplikasjonene og forverringene som allerede er nevnt.

Vær forsiktig når du hopper på grunt vann, det er fare for hode- og nakkeslengskader, noe som kan få alvorlige konsekvenser.

På dypere vann kan skader forårsakes av et dårlig sammenstøt med vannoverflaten. For mindre barn må du igjen være årvåken for å forhindre at barnet sklir. En glatt overflate rundt bassenget kan lett forårsake et fall og mer enn én gang å treffe for eksempel en kant eller et trinn.

Fallulykker og de vanligste konsekvensene av slike ulykker hos barn

Barn flyr alltid rundt og faller hele tiden. Alle foreldre kan sikkert snakke om dette.

Og når skal man bekymre seg for at det ikke bare er en mindre ulykke, men noe mer alvorlig? Selv om alt virker bra ved første øyekast, vises symptomene ofte med en forsinkelse på flere timer.

Blødninger

Blødning er en konsekvens av en skade på blodkarveggen der sirkulerende blod lekker ut. Vi kjenner til ytre og indre blødninger.

Ytre blødninger er synlige, og de vanligste årsakene er kutt, punkteringer, rifter eller skrubbsår.

Indre blødninger kan være et resultat av stump vold, kontusjoner eller andre mekaniske krefter, som for eksempel bilulykker.

Det skilles også mellom venøse og arterielle blødninger.

I en arterie strømmer blodet under større trykk og er oksygenrikt. Det er derfor blekere, og pulserende blod kan sprute ut av såret.

Slik stopper du blødningen:

• Lag et håndtrykk på sårstedet. Du kan bruke en T-skjorte, et lommetørkle, et skjerf. Improviser, men det viktigste er å stoppe blødningen før du opprettholder sterilitet og renslighet.
• Bruk om nødvendig en trykkbandasje. Legg en uinnpakket bandasje på såret og trekk den fast med den andre for å stoppe blødningen. Hvis det lekker blod, legg til flere lag.
• Løft lemmet eller en annen skadet del over hjertehøyde for å redusere trykket og blodstrømmen i det berørte området.
• Legg pasienten i ryggleie.
• Tilkall nødetatene.
• Begynn med sjokkdempende tiltak. Berolig pasienten, dekk til og ikke gi medisiner eller væske før ambulansen ankommer.

Indre blødninger er vanskeligere å oppdage. De er ikke like synlige som ytre blødninger. Du må holde øye med hevelser, hudfarge, smerter, bevissthetstilstand og kvalme. Hvis du mistenker noe, må du oppsøke lege eller ringe ambulanse.

Hjernerystelse og bevisstløshet og konsekvenser av hodeskader hos barn

Hvis barnet er bevisstløst etter skaden, sjekk puste- og hjertefunksjon. Hvis barnet ikke puster, start hjerte- og lungeredning og tilkall ambulanse.

Hvis pusten og hjertefunksjonen opprettholdes, legg barnet i stabilt sideleie og tilkall også ambulanse.

Vær forsiktig ved håndtering av den forulykkede hvis du mistenker ryggmargsskade.

Hodeskader kan ofte ledsages av skader på halsryggen, men dette avhenger selvsagt av skademekanismen.

Flytt barnet så lite som mulig, eller legg for eksempel et håndkle eller en T-skjorte forsiktig rundt halsen for å minimere hodebevegelser når barnet bøyer og snur seg.

Stopp eventuelle blødninger, se etter klumper, vridninger og blødninger.

Ro ned en baby som gråter.

Hvis barnet virker ok og du ikke finner noen synlige skader, kan du observere barnet i minst 24 timer. Du trenger ikke å hindre barnet i å sove. Men hvis barnet virker overdrevent søvnig eller sløvt, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Det kan dreie seg om hjernerystelse eller en annen intrakraniell skade.

Sørg for å oppsøke lege eller tilkalle ambulanse:

• barnet er søvnig, svakt, muligens gråter lenge, er rastløst, forvirret
• ikke husker omstendighetene rundt ulykken, hva som faktisk skjedde, hva de gjorde før skaden
• kaster opp, føler seg kvalm
• du merker at det kommer væske ut av ørene eller nesen
• Pupillene er ikke utvidede.
• annen mistenkelig atferd som er uvanlig for barnet ditt

Les mer om når du bør bekymre deg for virkningene av en hodeskade i vår magasinartikkel Hvordan oppdage hjernerystelse hos barn

Hvordan gjenkjenner man et brudd?

Barn har mer fleksible knokler enn voksne, men likevel er det ikke uvanlig at de får brudd.

Heldigvis går rehabiliteringen og tilhelingen mye raskere hos barn. Vi mistenker brudd hvis lemmet er hovent, deformert, har nedsatt bevegelighet og smerter. Barn forteller oss ofte selv at de har kjent noe knase når de for eksempel har falt. Noen ganger kjenner vi selv et lite knas i det berørte området.

Førstehjelp ved brudd:

• Beveg lemmet så lite som mulig.
• Forsøk å fiksere det, for eksempel med en improvisert skinne.
• Tanken er å sikre lemmet mot støt under transport og ikke å stramme det.
• Du kan kjøle ned, men legg aldri is eller kalde kompresser direkte på huden.
• Ved åpne brudd må du ikke komprimere beinet eller andre beinfragmenter.
• Forsøk å stanse blødninger, dekk til med en klut og fiksér forsiktig.
• Kommuniser med barnet, slik at det kan fortelle deg hvilken stilling av den skadde kroppsdelen som er minst smertefull for det.
• Forsøk aldri å reparere kroppsdelen selv, det er fare for å skade blodårer eller nerver.
• Dekk til barnet, gi det helst ikke væske eller mat, og sørg for transport til spesialistbehandling.

Forgiftning

Forgiftning er en av de vanligste dødsårsakene som følge av utilsiktede skader hos barn og unge.

Barn, særlig de minste, oppdager verden gjennom munnen. Ved å bite og putte gjenstander i munnen kjøler og masserer de mindre barna tennene som er i ferd med å bryte frem.

Større barn blir fristet til å smake på gjenstander eller væsker med ulike farger, og selv med litt uforsiktighet kan de svelge skadelige stoffer og risikere å bli forgiftet.

Hos ungdom er forgiftninger forbundet med alkoholforbruk og eksperimentering.

Symptomer på forgiftning i noen sopp eller planter kan oppstå med en forsinkelse på flere timer.

Hva du skal gjøre ved mistanke om forgiftning

• Finn ut hvilket stoff som forårsaket forgiftningen.
• Ved narkotikaforgiftning, ha esken med deg; for sopp, legg igjen en prøve, kast opp.
• Ring legevakten eller kontakt Giftinformasjonen, som vil hjelpe deg med å identifisere stoffet, og en ekspert vil rådføre seg med deg om mulige farer og hva du bør gjøre videre.

Fremkall aldri oppkast i disse tilfellene:

• Før du kontakter en giftinformasjonssentral.
• Når barnet er bevisstløst
• Når det har gått 30 minutter eller mer siden stoffet ble inntatt
• Hvis barnet har fått i seg syre, alkali, vaskemiddel, bensin eller diesel

Legg bort og sikre medisiner, rengjøringsmidler, bensin, tynner, maling og andre skadelige stoffer. Glem ikke steder som kanskje ikke er egnet for yngre barn, for eksempel hjemme hos besteforeldre eller en tur i skogen.

Brannsår, skålding, skålding

Grilling, steking eller matlaging er en viktig del av sommermånedene. Barna løper ofte rundt i hagen eller prøver å hjelpe de voksne med å tilberede velsmakende måltider. Også her er det stor fare for skader i form av brannskader eller skålding.

Her gjelder det å være forsiktig: La aldri et barn være uten tilsyn i nærheten av åpen ild eller varme gryter.

Førstehjelp ved brannsår:

• Kjøl ned det berørte området, helst under en stråle med kaldt vann (pass på hypotermi).
• Hvis brannsåret er mer alvorlig, må du kontakte legevakt eller ta barnet med til en spesialist for behandling.
• Fjern klokker, ringer forsiktig fra skadde lemmer.
• Hvis klær sitter fast på den brente huden, må du aldri rive den.
• Alle barn under to år bør behandles i ambulanse uavhengig av størrelsen på brannskaden.
• Ikke smør noe på det berørte området, og ikke punkter eventuelle blemmer.
• Dekk området med en steril klut, bandasje.

Inhalasjon og kvelning hos barn

Aspirasjon (innånding) forekommer ganske ofte hos barn. Barn putter ulike gjenstander i munnen eller nesen.

Noen ganger ved et uhell, andre ganger av nysgjerrighet, kan de inhalere en gjenstand og deretter sette den i halsen. Alvorlighetsgraden av tilstanden avhenger selvfølgelig av størrelsen og materialet til den aspirerte gjenstanden. Spesielt forrædersk er matvarer som svulmer opp og øker i volum i de fuktige luftveiene.

Når du kan mistenke at et barn har inhalert en gjenstand

• Barnet begynner plutselig å hoste, hvesende pust eller har andre plutselig oppståtte pustevansker
• Plutselig høres en hes stemme
• Hvis barnet har en gjenstand i nesen, kan den være synlig, eller det kan være rennende eller blødende nese
• I mer alvorlige tilfeller kveles barnet plutselig og klarer ikke å hoste opp gjenstanden
• Barnet blir blått og faller bevisstløst som følge av pustebesværet

Førstehjelp ved innånding og kvelning av fremmedlegemer

• Hvis du ser en gjenstand i nesehulen, kan du forsøke å fjerne den forsiktig eller blåse den ut. Hvis du ikke lykkes første gang, må du ta barnet med til profesjonell behandling. Gjentatte forsøk på å fjerne gjenstanden ved hjelp av sug eller pinsett kan forverre tilstanden eller skyve gjenstanden dypere ned i luftveiene.
• Ikke legg barnet på ryggen under transport.
• Hvis gjenstanden ligger dypere i luftveiene, vil barnet hoste. Dette er en forsvarsmekanisme som vi oppmuntrer til.
• Hvis barnet ikke hoster, gisper ineffektivt eller plutselig blir blått, snur vi barnet umiddelbart med hodet nedover og forsøker å løsne gjenstanden ved å slå det på ryggen.
• Hvis barnet ikke puster, starter vi hjerte- og lungeredning. Gi barnet kunstig åndedrett. Pust inn i lungene for å prøve å få gjenstanden dypere ned i andre luftveier, og frigjør i det minste noe av lungefunksjonen.

La oss se på alle sommerproblemene under ett:Vår sommerhelse - sol, varme, skader og sykdom

Hjerte- og lungeredning for barn

Det som kanskje er alle foreldres største skrekk og mareritt, er et barn som må gjenopplives. Men denne situasjonen er til en viss grad en trussel ved alle større skader.

Det er vanskelig å holde hodet kaldt og hodet klart. Mange er redde for å starte hjerte- og lungeredning for ikke å skade barnet enda mer. Men hva kan være verre enn åndedretts- og hjertestans? Her kan du bare hjelpe. Bare hold deg til noen få grunnleggende punkter.

Slik går du frem:

• Etabler bevissthet: Snakk til barnet, klapp den minste i ansiktet, rist eller klyp den større forsiktig.
• Kontroller pusten: legg hodet litt på skrå, legg øret mot munnen, se om brystet hever seg
• Hvis barnet ikke reagerer og ikke puster, legg barnet på en hard matte og start hjerte- og lungeredning.
• Legg hodet lett på skrå, start med 5 innblåsninger
  • For barn under ett år omslutter redningsmannens munn barnets nese og munn
  • For eldre barn, hold fast nesen med fingrene og pust inn i barnets munn.
• Observer forandringen: Hvis barnet ikke puster, fortsett å klemme på brystkassen
• Klem brystet 15 ganger: en finger under brystvorten, med en hastighet på 100-120 per minutt
  • For barn under 1 år, to fingre til en dybde på 4 cm
  • For eldre barn, håndflaten til en dybde på 5 cm
• Etterfulgt av 2 pust
• Og igjen 15 klemmer
• Etter ett minutt, ring nødetatene, sett telefonen på høyttaler og fortsett med hjerte-lungeredning