Kjønnssykdommer om sommeren: Hva er farene ved sexturisme?

Sommeren fører ikke bare med seg mer fritid, men også en økt risiko for overføring av kjønnssykdommer. På veien til å ha det gøy glemmer vi ofte beskyttelse og konsekvensene av sommermoro.

Seksuelt overførbare sykdommer og sommeren

En seksuelt overførbar sykdom eller kjønnssykdom er en smittsom sykdom som i de fleste tilfeller smitter gjennom samleie eller annen seksuell kontakt med en annen person.

Seksuelt overførbare sykdommer kan selvfølgelig også smitte gjennom for eksempel blod (sår, sprøytestikk).

Trusselen fra sommermånedene

Sol, vann, avslapping, solbrune kropper, noen drinker og problemet er løst. I sommermånedene har folk mer fritid ettersom det er ferietid for de fleste. Lysten på det motsatte kjønn er også større.

Ubeskyttet samleie medfører imidlertid mange risikoer i tillegg til den opprinnelige gleden. De vanligste problemene av denne typen inkluderer seksuelt overførbare sykdommer, andre sykdommer som overføres ved direkte kontakt, dråpesmitte, oral smitte (gjennom munnen) og uønskede graviditeter.

Beskyttet samleie er et litt tryggere alternativ, men det kan også føre til uventede situasjoner der sluttresultatet er det samme.

Direkte trussel - sexturisme

Sexturisme er en form for turisme som går ut på å oppsøke partnere for et enkeltstående seksuelt møte eller et kortvarig sexforhold.

Den praktiseres mer regelmessig av mer promiskuøse personer eller av personer som har et enkeltstående forhold.

Jo hyppigere seksuell kontakt med fremmede, desto større er risikoen for smitte. Det er også mulig for hvem som helst av oss å falle for en eksotisk skjønnhet eller en vakker, solbrun fremmed. Vi er bare mennesker, det skjer.

Begjæret er vanskelig å motstå, men det vi vet og bør påvirke, er bevissthet om og beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer.

TIPS: Les også artikkelen: Hva er risikoen ved å bytte seksualpartner og hvilke kjønnssykdommer vi kjenner til?

Hvordan kan vi bli smittet?

Seksuelt overførbare sykdommer smitter først og fremst ved seksuell kontakt, men også ved annen seksuell kontakt med en annen person. Smitteoverføring skjer ved direkte genital kontakt og utskillelse av kroppsvæsker. Genital eller anal kontakt med munnen kan også forekomme.

Overføring via spytt ved kyssing er ikke mulig for sykdommer som AIDS, syfilis eller gonoré. Det kan unntaksvis skje når munnhulen til både smittebæreren og den potensielt smittede personen er skadet, eller via blod.

Test for kjønnssykdommer

Det er ingen skam å teste seg. Du kan få det gjort hos fastlegen, hudlegen, gynekologen for kvinner og urologen for menn. Men hvis du ikke vil forklare for noen hvorfor du lever som du gjør, er det blant annet mulig å teste seg anonymt.

Hvilke typer kjønnssykdommer kjenner vi til?

Seksuelt overførbare sykdommer, eller STD (sexually transmitted diseases), er alle sykdommer som kan og som oftest overføres gjennom samleie eller annen seksuell kontakt. Dette omfatter sykdommer forårsaket av virus, bakterier, sopp og parasitter.

Alvorlige sykdommer er AIDS, syfilis, gonoré, HPV og trikomoniasis.

Mindre alvorlige sykdommer er hepatitt B og C, smittsomme kjønnsvorter, kjønnsherpes, klamydiainfeksjon og lus.

AIDS (ervervet immunsviktsyndrom)

Dette er den alvorligste seksuelt overførbare virussykdommen som det i dag ikke finnes noen kur mot. Den forårsakes av HIV-viruset (humant immunsviktvirus).

Navnet antyder at dette viruset angriper menneskets immunsystem. HIV finnes asymptomatisk i blod, sæd og vaginale væsker frem til utbruddet av AIDS.

Overføring av hiv/aids

Overføring skjer gjennom seksuell kontakt - vaginal, anal og oralsex. Overføring via blod (transfusjon, skade, bruk av samme sprøyte av narkomane) er også mulig. Transplacental overføring (fra mor til foster) er også bekreftet.

Stadier av hiv/aids

1. Stadium - Etter infeksjon med hiv begynner perioden med AIDS-serokonversjon. Denne perioden fra viruset kommer inn i kroppen varer vanligvis fra 3 uker til 3 måneder. 50 % av de smittede viser ingen symptomer selv i denne perioden. Hos den andre halvparten av de smittede observerer vi influensalignende symptomer med temperaturer som vedvarer i 2 til 3 uker. Muskel- og leddsmerter, symptomer på betennelse i mandlene og infeksiøs mononukleose kan være assosiert. Noen ganger utvikler en liten prosentandel av pasientene diaré, subfebril sykdom, feber, forstørrede lymfeknuter, vaginal candidiasis med utflod, oral candidiasis, hårete leukoplaki på tungen, tilbakevendende herpes zoster og smerter rundt perifere nerver.
2. Stadium - Etter denne perioden blir den smittede en asymptomatisk smittebærer. Uten tegn på sykdom kan han eller hun uvitende spre viruset videre. Personen er en asymptomatisk smittebærer frem til selve sykdomsutbruddet, en periode på flere år. Tegn på viremi kan påvises i blodet på et lavt nivå. Verdiene øker før utbruddet av det siste stadiet.
3. Stadium - Det siste stadiet er selve utbruddet av AIDS. Det er det terminale stadiet etter en periode med langvarig HIV-bæring. Her er immunforsvaret allerede i ferd med å bli ødelagt. Det manifesterer seg i tilbakevendende og vanskelig håndterbare infeksjoner og ulike assosierte kreftsykdommer som oppstår på grunn av organismens svært lave immunitet.

Diagnostisering og behandling av hiv/aids

Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens generelle sykehistorie, spesielt en reisehistorie der det har vært ubeskyttet seksuell kontakt med en fremmed i et risikoland (Vest-Afrika, Tyrkia, Italia, Hellas).

Hiv-viruset kan påvises ved hjelp av serologiske tester, dvs. tilstedeværelse av anti-Hiv-antistoffer i blodet.

Det finnes fortsatt ingen behandling som kan gjøre pasienten helt fri for infeksjonen, men medisinsk innsats og vitenskap kan lindre sykdommen.

Det er forskjell på om pasienten bare er bærer av hiv eller allerede har utviklet sykdommen. Ved hiv-positivitet uten aidsutbrudd brukes antiretroviral behandling med opptil tre kombinasjoner av medikamenter. De vanligste medikamentene som gis, er cotrimoxazol, alternativt pentamidin, dapson eller trimetoprim. Denne kombinasjonen er også aktuell ved aids i seg selv, eller det gis zidovudin, lamivudin og indinavir.

Hvis oral candidiasis er svært vanlig, gis diflucan. En sjelden opportunistisk infeksjon er en hjerneabscess, som behandles med pyrimetamin. Hyppige herpetiske hudmanifestasjoner behandles med acyklovir, etterfulgt av livslang behandling mot tilbakefall.

Syfilis (luess)

Syfilis er en bakteriesykdom som forårsakes av bakterien Treponema pallidum, og som i tillegg til kjønnsorganene også rammer andre organer og systemer i kroppen, for eksempel hjerte- og karsystemet eller nervesystemet (nevrosyfilis).

Overføring av syfilis

Smittekilden er alltid det syke individet. Huden og slimhinnene er inngangsporten til smitte. Sykdommen overføres oftest ved seksuell kontakt og blod (transfusjon, fra ubehandlet mor til foster). Mindre vanlig er overføring fra sykdomssteder (kyssing, amming).

Stadier av syfilis

1. Det primære stadiet av syfilis varer i ca. 9 uker. Det inntreffer ca. 3 uker etter smitte. Unntaksvis kan det være 10 til 12 uker. Etter denne varierende inkubasjonstiden oppstår det en gummiaktig kul, også kalt et hardt sår (ulcus durum), på kontaktstedet (vanligvis kjønnsorganene). Det er en smertefri, mørkrosa og skinnende kul. Den er hardere å ta på. Den når en størrelse på ca. 1 cm og heler etter ca. 3 til 6 uker.
2. Det sekundære stadiet av syfilis påvirker pasienten i gjennomsnitt i 2,5 år, og i løpet av denne tiden gjentar anfallene seg og avtar gradvis. Det manifesterer seg ved en stor makulopapulær lesjon, hovedsakelig på slimhinnen i munnhulen. Lesjonene er rosa-røde med en hvitaktig overflate. Spredningen på huden er symmetrisk. De brunlige til rosaaktige flekkene når en diameter på ca. 1 cm. De påvirker hovedsakelig den laterale delen av brystet, håndflatene og fotsålene. De klør ikke og gjør ikke vondt. Lesjonene inneholder en rekke Treponema pallidum-bakterier. Senere oppstår det fullstendig hårtap i området og leucoderma (lokal depigmentering).
3. Tertiær syfilis kjennetegnes av dannelsen av et mykt sår eller såkalt syfilitisk gummi (syfilis gummosa). Dette er skarpt avgrensede gummiaktige ujevnheter av brunrød farge. De er myke i konsistensen og inneholder et inflammatorisk infiltrat. De sprer seg til det omkringliggende området. Etter at infiltratet er brutt ned, dannes det et sår som heler med et atrofisk arr (under hudoverflaten). Arret er depigmentert i form av en stjerne med mørkere kanter.

Diagnostisering og behandling av syfilis

Diagnosen er basert på anamnestiske data (hovedsakelig promiskuøs livsstil), klinisk bilde (manifestasjoner), mikroskopiske bevis på treponemi fra ulceri (sår) og serologisk undersøkelse.

Førstevalgspreparatet for primær- og sekundærstadiene er pendepon (benzathine benzylpenicillin G). Det administreres som en enkelt injeksjon. Deretter gis antibiotika i tablettform (doksycyklin, erytromycin). Behandlingen for tertiærstadiet er den samme, men dosene av legemidlene er høyere.

Gonoré

Gonoré er en bakteriesykdom som forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Den rammer slimhinnene i livmorhalsen, livmoren, adnexa, endetarmen, urinrøret, samt konjunktiva og svelget. Infeksjonen sprer seg til omgivelsene fra de ytre kjønnsorganene til de indre kjønnsorganene og via blodet hvor som helst.

Overføring av gonoré

Smittekilden er den syke personen, og smitten skjer nesten utelukkende ved seksuell kontakt. Smitte fra mor til foster eller smitte av fosteret i fødselskanalen under fødselen er sjelden. Indirekte smitte via kontaminerte gjenstander er like sjelden.

Symptomer på gonoré

Det kliniske bildet er forskjellig hos menn og kvinner på grunn av de ulike kjønnsorganene. Inkubasjonstiden er i gjennomsnitt 4 dager hos menn og 6 dager hos kvinner.

Den primære manifestasjonen er betennelse i urinlederen. Den fremre, midtre eller bakre delen av urinrøret påvirkes, og manifestasjonene er litt forskjellige. Sykdommen manifesterer seg ved hyppig vannlating i små mengder, svie ved vannlating og en slimete, purulent utflod fra urinrøret med en gulgrønn farge, som er full av bakterier. Infeksjonen sprer seg også fra den fremre delen til forhuden eller ved betennelse i passasjene inne i urinrøret.

Det samme er tilfelle ved betennelse i urinrørets midtre del. I den bakre delen kan smertene stråle ut fra underlivet til korsbenet eller lårene. Smertene er uttalte ved vannlating, avføringspress og ereksjon. Blod i urinen og ejakulatet kan observeres. Infeksjonen sprer seg til prostata og testiklene. Ubehandlet fører sykdommen til sterilitet.

Hos kvinner rammes oftest urinrøret (urethra), livmorhalsen og livmoren, vanligvis samtidig med adnexa og bukhinnen (peritoneum). Sykdommen manifesterer seg på samme måte som hos menn med smertefull og hyppig vannlating med en brennende følelse og purulent utflod.

Smertefull menstruasjon med utflod fra skjeden, menstruasjonsforstyrrelser eller til og med fullstendig fravær av menstruasjon, sammenvoksninger på egglederne og sterilitet er også assosiert. Sekundær betennelse i bukhinnen forårsaker alvorlige magesmerter, herding av magen og oppadgående spredning av infeksjonen, med involvering og forstørrelse av lever og milt.

Diagnostisering og behandling av gonoré

Diagnosen baseres på anamnese, symptomer, men først og fremst mikroskopisk, dyrkning og serologisk undersøkelse for å bekrefte tilstedeværelsen av gonoré. Symptomene er svært like andre urinveisinfeksjoner, men også andre genitale infeksjoner - som klamydia.

Prokainpenicillin G i kombinasjon med probenecid brukes til behandling av gonoré. Tetrasyklin-antibiotika er også effektive. Ifølge WHO er ceftriaxon, ciprofloxacin, spectinomycin, erytromycin eller ofloxacin også egnet.

Ubehandlet gonoré trenger ikke å gi noen følgetilstander. Sykdommen er godt kontrollert med antibiotikabehandling. Ubehandlet gonoré forårsaker infertilitet, men kan også gi forandringer i andre organer eller ledd.

Trichomoniasis urogenitalis

Trichomoniasis er en parasittsykdom i urinveiene som forårsakes av flagellaten Trichomonas vaginalis. Kroppen er pæreformet og 15 til 30 µm stor.

Overføring av trikomoniasis

Smittekilden er den syke personen. Parasitten finnes i urinrøret og skjeden. Overføring av parasitten til en annen person skjer under samleie.

Symptomer på trikomoniasis

Inkubasjonstiden er ca. 10 dager. Etter denne perioden utvikler ca. 10 % av mennene betennelse i urinrøret, mens de resterende pasientene ikke viser noen symptomer.

Hos kvinner er urinrøret betent, og oftere er skjeden også betent. Sykdommen manifesterer seg ved smerter, svie ved vannlating når urinrøret er påvirket, og hvit utflod (mer uttalt etter menstruasjon). Ingen større problemer er identifisert, og ingen sammenheng mellom infertilitet og parasitten er ennå fastslått.

Diagnostisering og behandling av trikomoniasis

Diagnosen baseres på anamnese, kliniske manifestasjoner, mikrobiologisk undersøkelse og dyrkning.

Førstevalg av behandling er metronidazol eller derivater av metronidazol. Behandlingen tar ca. 1-2 uker og er vanligvis vellykket. Prognosen er god.

HPV-infeksjon

HPV-infeksjon er en alvorlig virussykdom som forårsakes av humant papillomavirus. Det er en utløsende faktor for kjønnsvorter og enda mer alvorlig livmorhalskreft.

HPV-overføring

Smittekilden er den syke personen, men som oftest er det en asymptomatisk smittebærer som kanskje ikke er klar over at sykdommen spres til andre. Sykdommen overføres i 99 % av tilfellene ved seksuell kontakt - vaginal, anal og oral. I noen få tilfeller (mindre enn 1 %) er det rapportert om smitte fra kontaminerte gjenstander - håndklær, partnerens fingre, seksuelle hjelpemidler.

TIPS: Les også artikkelen.

Symptomer på HPV

Den største risikoen med HPV er asymptomatisk smitte. Viruset oppdages tilfeldig ved screening under en gynekologisk undersøkelse. Opptil rundt 70 % av de smittede skiller ut viruset uten å vite om det. De resterende 20-30 smittede vil utvikle symptomer og komplikasjoner.

Symptomene på sykdommen er heller ikke særlig synlige. Viruset kan manifestere seg subtilt ved forstyrrelser i menstruasjonssyklusen eller ved blødninger utenfor menstruasjonsperioden. Kjønnsvorter er mer synlige og kan forekomme i det ytre kjønnsområdet, men også i anus. Inkubasjonstiden for kjønnsvorter er noen måneder, mens den for livmorhalskreft kan ta flere tiår.

Du visste det kanskje ikke: HPV forårsaker livmorhalskreft, men noen høyrisiko HPV-typer kan også forårsake kreft i skjeden, penis, ytre kjønnsorganer, anus og hode og hals. Det er også den eneste kreftformen det finnes en vaksine mot.

Vaksinasjon, diagnostisering og behandling av HPV

Det finnes en effektiv vaksine mot HPV-viruset som forebygger utvikling av ubehagelige komplikasjoner som vorter, livmorhalskreft og andre kreftformer relatert til HPV-positivitet.

Diagnosen er avhengig av en screeningundersøkelse, som utføres ved hjelp av et livmorhalsutstryk. På grunn av den høye prosentandelen asymptomatiske bærere og det dårlige kliniske bildet, er utstryket den eneste 100 % indikatoren på sykdom.

HPV-viruset kan ikke kureres. Legemidler kan bare forhindre hyppig forekomst av for eksempel kjønnsvorter (kondylomer) og utrydde dem hvis de oppstår. Frysing, laser og kirurgisk fjerning brukes.

Livmorhalskreft krever krevende og ikke alltid effektiv cellegiftbehandling, strålebehandling, brachyterapi. Effektiviteten avhenger av mange faktorer.

Interessant faktum: HPV er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen. Årsaken til dette er langvarig asymptomatisk bærerskap og forsømmelse av gynekologiske undersøkelser. Det er mennesket som har gitt HPV muligheten til å spre seg så ukontrollert i verden.

Klamydiainfeksjoner

Klamydiainfeksjoner er den nest vanligste seksuelt overførbare bakteriesykdommen og forårsakes av den celleparasittære bakterien Chlamydia trachomatis.

Overføring av klamydiainfeksjon

Sykdommen smitter utelukkende gjennom seksuell kontakt med en annen person som er smittet med infeksjonen. Intrauterin overføring fra mor til foster under fødselen og passasje av barnet gjennom fødselskanalen er mulig.

Symptomer på klamydiainfeksjon

Manifestasjonene er forskjellige hos menn og kvinner. Virkningen er imidlertid den samme, som er sterilitet og, hos kvinner, manglende evne til å bære et foster og gjentatte spontanaborter.

Hos menn manifesterer sykdommen seg som betennelse i urinrøret, brennende og skjærende fornemmelser ved vannlating. Unntaksvis sprer betennelsen seg til testiklene, bitestiklene og bekkenet.

Hos kvinner manifesterer den seg også som uretritt og vaginitt. Symptomene omfatter kløe, svie ved vannlating og utflod fra skjeden, som vanligvis er hvit til gulaktig, med eller uten en svak lukt. Forstyrrelser i menstruasjonssyklusen til amenoré (uteblitt menstruasjon) er også vanlig.

Vanlige symptomer er leddbetennelse, forstørrelse og ømhet i regionale lymfeknuter (lysken), konjunktivitt (vanlig hos nyfødte), rødhet og svie i øynene, uklarhet til blindhet.

Diagnostisering og behandling av klamydiainfeksjon

Diagnosen stilles på grunnlag av anamnese, klinisk bilde, urinprøver og genitalprøver. Behandlingen er antibiotisk. Nylig har også kombinasjonen av medikamenter og bioresonans i kampen mot klamydia blitt fremhevet.

Hvordan beskytte deg mot seksuelt overførbare sykdommer?

• Seksuell avholdenhet
• monogam livsstil
• minimere antall seksualpartnere
• kjenne til helsetilstanden til deg selv og din partner
• bruk av beskyttelsesutstyr (kondom)
• gå til regelmessige legekontroller
• å vaksinere seg
• gode hygienevaner
• leve uten narkotika og sprøyter

Behandlingen av seksuelt overførbare sykdommer er vanskelig og langvarig. I noen tilfeller finnes det ingen kur, komplikasjonene er alvorlige og prognosen for sykdomsutvikling er ugunstig eller til og med dødelig.

Derfor bør spesielt unge mennesker tenke på risikoen som disse sykdommene utgjør. De bør leve på en slik måte at de minimerer muligheten for å bli smittet av et lumsk virus, en bakterie, en sopp eller en parasitt som vil gjøre eller ta livet av dem.

La oss ta en titt på alle sommerproblemene sammen:
Vår helse om sommeren - sol, varme, skader og sykdom