Vi vet 20 matvarer som kan hjelpe deg med å få kolesterolet under kontroll.

Navnet "kolesterol" kommer fra gresk. Chole betyr "galle" og stereos betyr "fast" på gresk. Det fikk navnet sitt fordi det først ble isolert fra gallestein.

Uten kolesterol ville ikke kroppen vår fungere

Kolesterol dannes direkte i kroppen, nemlig i leveren, i huden, i binyrebarken, i tarmene, i testiklene osv. Den daglige produksjonen av kolesterol er ganske tilstrekkelig for kroppen, nemlig omtrent 1 g kolesterol. Omtrent 0,3 g kolesterol forbrukes i kosten.

Kolesterol har stor betydning for menneskekroppen. Det er den grunnleggende byggesteinen i alle celler og finnes i alle cellemembraner i animalske (eukaryote) celler. Det er også forløperen til alle steroidhormoner (f.eks. kjønnshormoner) og er også forløperen til det kroppsnødvendige vitamin D3.

Kolesterol brukes også i syntesen av gallesyrer, som har en emulgerende funksjon og letter opptaket av fett fra maten. Det er en bestanddel av nerveskjeder og finnes også fritt i blodet. Fordi det er en fettpartikkel, er det ikke lett løselig i vann og derfor ikke lett tilgjengelig i blodet.

For at kroppen skal kunne utnytte det på best mulig måte, må det transporteres i blodet fra stedet for intern syntese (i leveren) og ekstern absorpsjon (fra tarmen) til stedet der det skal brukes, dvs. inn i cellene i alle vev og organer.

For denne overføringen og absorpsjonen trenger det "bærere".

Hvilket kolesterol er bra og hvilket er dårlig?

Bærerne av kolesterolmolekylet er proteinpartikler som kalles apolipoproteiner. Disse apolipoproteinene varierer i struktur og tetthet.

Det er tettheten til disse partiklene som bestemmer egenskapene og den historisk aksepterte inndelingen av kolesterol i "dårlig" og "godt" kolesterol.

Kombinasjonen av VLDL-apolipoprotein (Very Low Density Lipoprotein) og kolesterol fører til dannelsen av VLDL-kolesterol (Very Low Density Lipoprotein) i leveren. Senere, på grunn av tap av triglyserider, øker kolesterolets tetthet og det blir til LDL-kolesterol (Low Density Cholesterol).

Reseptorer for LDL-kolesterol befinner seg på overflaten av cellene og transporterer kolesterol over cellemembranen og inn i cellene.

Når LDL-kolesterol er til stede i for store mengder eller i fravær av LDL-reseptorer på cellene, blir disse partiklene tatt opp av celler i immunsystemet, såkalte makrofager.

Makrofagene klarer imidlertid ikke å bearbeide fettet videre og lagrer det, slik at det omdannes til skumceller. Dannelsen av skumceller er hjørnesteinen i utviklingen av aterosklerose, eller korrosjon av blodårene.

I leveren og tarmen kombineres apolipoprotein og kolesterol for å danne partikkelen high-density cholesterol (HDL).

Disse partiklene løsner innestengt kolesterol fra blodåreveggene og fungerer som en slags kost som renser arteriene. HDL-kolesterol blir derfor omtalt som "det gode kolesterolet", og et overskudd av det er bra for kroppen.

Prosessen med å tære på blodårene

Åreforkalkning, som på fagspråket kalles åreforkalkning, er en sykdom som sammen med sine komplikasjoner er en viktig årsak til sykelighet og død av hjerte- og karsykdommer.

Aterosklerose er en dynamisk prosess der betennelsesceller, kolesterol og andre risikofaktorer er viktige komponenter.

Ukontrollerbare risikofaktorer:

• Alder
• kjønn
• Genetiske faktorer

Kontrollerbare risikofaktorer:

• Hyperlipoproteinemi (dyslipidemi)
• Sigarettrøyking
• Arteriell hypertensjon
• Diabetes mellitus

Begynnelsen på ateroskleroseprosessen er endotelial dysfunksjon, dvs. skade på blodårenes indre epiteliale slimhinne.

Disse skadene kan oppstå som følge av mekanisk, biologisk og kjemisk irritasjon, f.eks. høyt blodtrykk, eksponering for nikotin, virus og bakterier. Forhøyede kolesterolnivåer kan i seg selv virke irriterende på endotelet i blodårene.

LDL-kolesterolpartikler trenger lett inn i den skadede karveggen og tas opp av inflammatoriske makrofager som omdannes til skumceller.

Akkumuleringen av skumceller i karveggen gir opphav til såkalte fettstriper, som er et tidlig stadium av aterosklerotisk plakk. Fettstrimlene kan fortsette å vokse og danne en lipidkjerne og en fibrøs kappe på toppen.

Denne formasjonen regnes som et modent aterosklerotisk plakk som har høy risiko for å utvikle en av en rekke hjerte- og karsykdommer.

Hva er det optimale kolesterolnivået i blodet?

Det optimale kolesterolnivået avhenger av den enkeltes alder og kjønn. Det er også viktig hvilket kolesterol vi måler, og om målet kun er å senke LDL-kolesterolet eller også å øke HDL-kolesterolet.

Hos unge voksne menn og kvinner (15-40 år) bør totalkolesterolnivået ligge mellom 3,1 og 5,2 mmol/l. Fra 40 år og oppover er det optimale totalkolesterolnivået mellom 3,8 og 5,8 mmol/l.

Forhøyede kolesterolnivåer ligger mellom 5,2 og 6,2 mmol/l. Alle verdier over 6,2 mmol/l er svært risikable.

Optimale LDL-kolesterolnivåer er delt inn i tre alderskategorier og to kjønnskategorier.

En oppsummering av alle optimale verdier er gitt i følgende tabell, kolesterolverdiene er angitt i enheten mmol/l.

Overvåking av HDL-kolesterolnivået er like viktig som LDL-kolesterolnivået når det gjelder å forebygge åreforkalkning. For kvinner er det best å holde verdiene mellom 1,3 og 2,3 mmol/l, for menn er det optimale området 1,1 til 2,1 mmol/l.

• Kalkulator: Hva er mitt kolesterol (HDL, LDL, triglyserider): bra eller dårlig?

Se opp for barn, de er ikke automatisk beskyttet!

Det kan virke som om høyt kolesterol, dvs. hyperkolesterolemi, bare er et problem for den eldre, voksne befolkningen. Det er imidlertid ikke tilfelle. Høyt kolesterol kan også være et problem for barn, og derfor spesielt for foreldrene deres.

Det anslås at mer enn 50 % av barnebefolkningen i dag har høyt kolesterol.

Det kan være et resultat av medfødte feil i fettstoffskiftet, men den andre delen lider av forhøyet kolesterol som følge av et langvarig uhensiktsmessig kosthold fullt av animalsk fett som barnets kropp ikke kan bearbeide.

En slik ubalanse i fettstoffskiftet kan ikke bare føre til hjerte- og karsykdommer hos både barn og voksne, men også andre sykdommer som medfødte utviklingsdefekter i sentralnervesystemet.

At et høyt kolesterolnivå i blodet også fører til åreforkalkning hos barn, er bekreftet i en rekke studier som har vist at en tredjedel av alle barn har fettstriper allerede i treårsalderen.

Risikoen mangedobles hvis barnet lider av fedme eller diabetes.

De vanligste medfødte feilene i fettmetabolismen eller -transporten er sykdommer som skyldes mutasjoner i gener for bærerproteiner eller apolipoproteiner.

I tillegg kan mutasjonen skade reseptorer på celleoverflaten for LDL-kolesterol eller enzymer som omdanner kolesterol til andre produkter.

Medfødte hyperlipoproteinemier kalles primære, og følgende er vanligst hos barn:

• Familiær kombinert hyperlipidemi
• Familiær hyperkolesterolemi
• Hyperapobetalipoproteinemi
• Familiær hypertriglyseridemi.

Ved disse sykdommene er det vanligvis forhøyet LDL-kolesterol i blodet (familiær hyperkolesterolemi, hyperapobetalipoproteinemi) eller en kombinasjon av høyt LDL-kolesterol og høyt triacylglyserol (familiær kombinert hyperlipidemi).

Optimale kolesterolnivåer hos barn bestemmes ut fra alder og kjønn i henhold til persentiltabeller.

Hvis et barns totalkolesterol- og LDL-kolesterolnivå ligger over 95-prosentilen, er det sykelig. 95 % av barn med samme alder og kjønn har altså lavere kolesterolnivå.

HDL-kolesterolnivået overvåkes også, og det bør ikke være lavere enn 5. persentilverdi for barnets alder og kjønn.

LDL-kolesterolnivåer over 95-prosentilen og HDL-kolesterolnivåer under 5-prosentilen for barnets alder og kjønn betegnes som "proaterogene" - det vil si at de har høy risiko for dannelse av aterosklerotiske plakk på blodåreveggene.

Barn kan deles inn i tre grupper basert på kolesterolnivået:

• Barn med optimale kolesterolnivåer (totalkolesterol under 4,5 mmol/l, LDL-kolesterol under 2,8 mmol/l)
• barn med grenseverdier (totalkolesterol 4,6 til 5,2 mmol/l, LDL-kolesterol 2,9 til 3,4 mmol/l)
• barn med risikokolesterolemi (totalkolesterolnivå over 5,2 mmol/l, LDL-kolesterolnivå over 3,4 mmol/l).

For barn med høyt kolesterolnivå bør det innføres kostholdsendringer og kostholdstiltak, men det er mye vanskeligere å innføre et riktig kosthold hos barn enn hos voksne.

Barn er fortsatt under utvikling og trenger økt inntak av makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer for å vokse, f.eks. store mengder fettløselige vitaminer.

En kraftig begrensning av inntaket av fett og andre viktige næringsstoffer kan føre til nedsatt vekst og forsinket psykomotorisk utvikling hos barnet.

Derfor bør enhver terapeutisk diett for et barn styres av legen med nøye og regelmessig overvåking av barnets blodprosent, høyde, vekt og psykomotoriske tempo.

Generelt anbefales ingen diett eller kostholdsrestriksjoner i vekstspurtperioden. Dette er perioden med den mest intense veksten hos barnet og varer til det er ca. 2 år gammelt.

Les også: Hvordan forebygge hjerte- og karsykdommer?

Hva kan du gjøre for blodårenes helse?

For å holde blodårene sunne og fleksible så lenge som mulig, bør du prøve å holde kolesterolnivået på et akseptabelt nivå.

En effektiv måte å gjøre dette på er gjennom en hensiktsmessig livsstil, regelmessig mosjon og opprettholdelse av en idealvekt.

Superdiett og 20 egnede matvarer

Lag en ny superdiett som sikrer at du får i deg nok viktige næringsstoffer, men som holder fettet i sjakk. Det anbefales å inkludere matvarer med lavt totalt fettinnhold.

Matvarer med høyt innhold av animalsk fett inkluderer, men er ikke begrenset til, fete meieriprodukter, ost, smør, egg, fett kjøtt, bacon, spekk, pølser etc. Disse bør begrenses så mye som mulig.

Fiberrike matvarer er bra for blodårene, blant annet frukt, spesielt epler, og grønnsaker som løk og hvitløk. Fullkornsbrød anbefales på grunn av det høye fiberinnholdet.

Belgfrukter er en god proteinkilde, og kjøttprodukter som fjærkre, kanin og sjøfisk er også bra.

Se listen over 20 matvarer som har vist seg å senke kolesterolet i blodet:

1. Hvitløk og
2. Løk - Begge disse kjøkkenhjelperne inneholder derivater av et stoff som kalles S-allylcystein, som har en naturlig statineffekt (kolesterolsenkende middel) og hindrer LDL-kolesterol i å oksidere og avleires i blodårene. Det forhindrer også at det dannes blodpropper, og virker dermed tromboembolisk sykdomsforebyggende.
3. Havre - Av kornsortene inneholder havre mest betaglukaner. Dette er stoffer som hindrer opptaket av gallesyrer fra tarmen, noe som er forbundet med en reduksjon av LDL-kolesterol i blodet. I tillegg inneholder det også tokotrienoler, som hemmer syntesen av kolesterol i leveren.
4. Kinesisk tetre har et høyt innhold av flavonoider, som i tillegg til å senke LDL-kolesterolet og oksidasjonen av det, øker det gunstige HDL-kolesterolet.
5. Artisjokker - Disse unge og smakfulle fruktene kan senke triacylglyserol i blodet og øke HDL-kolesterolet.
6. Reishi - Det mindre kjente navnet på denne planten er glanset kordongress, og den senker kolesterolet i blodet med opptil 20 %.
7. Havtorn - I tillegg til å være en velkjent immunitetsstarter, er det også et godt kolesterolsenkende hjelpemiddel.
8. Chlorella og andre typer ferskvannsalger begrenser opptaket av gallesyrer og kolesterol.
9. Avokado er en av de sunneste vegetabilske fettkildene som til og med senker kolesterolet, og du kan for eksempel erstatte smør med avokado i ditt favorittpålegg.
10. Kinesiske kyskebær, også kjent som goji: Disse små og smakfulle røde bærene inneholder høye nivåer av steroler, som hindrer kolesterol i å bli absorbert fra tarmen.
11. Oliven - Oljen fra disse fruktene er en viktig del av middelhavsmaten, og sies å være den sunneste.
12. Ris - En enkel og rimelig matvare som i tillegg til fiber inneholder et sterolkompleks og alfa-linolensyre, som øker nivået av gunstige omega-3-fettsyrer.
13. Østerssopp - Inneholder polysakkarider som blokkerer opptaket av kolesterol i tarmen.
14. Purpursoleie - Ekstrakter fra roten av denne urten har en rekke bruksområder, blant annet å øke HDL-kolesterolnivået.
15. Spirulina - En annen ferskvannsalge som er lett tilgjengelig i form av fint pulver. Den senker totalkolesterolet og øker i tillegg det gode HDL-kolesterolet.
16. Druer - Ja, den klassiske vindruen eller druene. Den inneholder høye nivåer av antioksidanter som forhindrer oksidasjon av LDL-kolesterol.
17. Ingefær - Vi vet at det hjelper mot forkjølelse og magetrøbbel, men visste du at det også effektivt senker kolesterolet?
18. Soya - Etter å ha byttet ut noen animalske kjøtt- og osteprodukter med produkter fra denne plantebaserte delikatessen, reduseres LDL-kolesterolet betydelig.
19. Gymnema sylvestris - En eksotisk plante hvis blader inneholder et kompleks av saponiner. Disse reduserer triacylglyseroler, men også blodsukkernivået. Derfor regnes denne planten som et naturlig antidiabetikum!
20. Saccharomyces boulardii gjær - Denne gunstige gjæren er et utmerket probiotikum som forhindrer absorpsjon av kolesterol og gallesyrer i tarmen.

Interessant informasjon:
Aterosklerose: Kjennerdu til symptomer, årsaker, risiko og forebygging?
Kjenner du tilmetabolsk syndrom og dets komplikasjoner?
Hvordan oppdage hjerteinfarkt og hjerneslag tidlig?