Kroppen trenger omega-3-fettsyrer, men får vi i oss nok av dem?

Fettsyrer er de syrene som er hovedbestanddelene i fett. De omtales også som høyere monokarboksylsyrer. De klassifiseres etter ulike kriterier, for eksempel som mettede eller umettede.

De inngår i mange biologisk viktige stoffer. De er involvert i ulike funksjoner i cellemembranen og har også en forsyningsfunksjon. De representerer derfor en energikilde. Noen er også involvert i intracellulære signaler og påvirker dermed for eksempel muskelsammentrekning eller smertesignaler.

Fordelingen av fettsyrer

Omega-3-fettsyrer tilhører gruppen av såkalte flerumettede fettsyrer (PUFA). De er essensielle, så kroppen kan ikke lage dem selv. De må derfor tilføres gjennom maten.

Effekten av omega-3-fettsyrer på hjerte og blodkar

Omega-3-fettsyrene har en positiv effekt på hjerte- og karsystemet på flere måter. En av dem er at de minimerer risikoen for hjerterytmeforstyrrelser.

De forbedrer de røde blodcellenes evne til å endre form. Dermed trenger de også inn i kapillærene, som er mindre enn de røde blodcellene selv. Dette forbedrer mikrosirkulasjonen, der oksygen og viktige stoffer utveksles mellom vevet og blodet.

De reduserer sammenklumpingen av blodpropper som strømmer gjennom blodårene. De fremmer såkalt trombolyse, som er oppløsningen av blodpropper. De reduserer skadeomfanget ved iskemi - en tilstand der et blodkar er innsnevret eller helt blokkert. De fremmer også regenerering av den indre slimhinnen i blodårene og hjertet, for eksempel ved hjerteinfarkt.

Alle disse evnene til omega-3-fettsyrene fører til en mulig forbedring av prognosen og behandlingen av pasienter som har hatt hjerteinfarkt, men også pasienter med hjertesvikt eller rytmeforstyrrelser.

Nøkkelen er deres unike hypolipidemiske, betennelsesdempende og antitrombotiske egenskaper, dvs. deres evne til å senke totalkolesterolnivået og forebygge blodpropp.

Du er kanskje også interessert i artikkelen i magasinet.

Fett, kolesterol og dyslipidemi

Fett (også kjent som lipider) er forbindelser av glyserol og høyere fettsyrer. De er livsnødvendige, og en person må få i seg en viss mengde for å opprettholde helsen. Deres funksjon er for eksempel å bringe vitamin A, D, E og K inn i kroppen.

Kolesterol er et fettstoff som er livsnødvendig for kroppen. Det inngår i noen hormoner og er også en del av gallesyrene, som er viktige for opptaket av fett fra tarmen. Vi får det fra maten, men 2/3 dannes av kroppen selv i leveren og fordøyelseskanalen.

Kolesterol er en bestanddel av hver eneste celle i menneskekroppen.

Totalkolesterolet deles inn i HDL (såkalt godt kolesterol) og LDL (dårlig kolesterol). Overskudd av dårlig kolesterol avleires i blodåreveggene og bidrar til åreforkalkning. Det gode kolesterolet fjerner derimot overskudd av dårlig kolesterol fra blodårene. Det har også betennelsesdempende og antioksidantegenskaper.

Den første informasjonen om omega-3-fettsyrenes beskyttende effekt på hjertet hos inuitter stammer fra 1976.

For høyt inntak av mettet fett, mangel på mosjon og røyking er viktige årsaker til forhøyet LDL-kolesterol.

Kolesterolverdier

Dyslipidemi er betegnelsen på en økning i totalkolesterolet, nærmere bestemt en økning i det dårlige kolesterolet, triglyserider, og en liten nedgang i det gode kolesterolet.

Omega-3-fettsyrer øker det gode kolesterolet (HDL). De er også viktige for å forebygge utvikling av akutt pankreatitt, som er betennelse i bukspyttkjertelen forårsaket av ulike stimuli. Det er oftest forbundet med fordøyelsesbesvær eller overdreven alkoholbruk.

Omega-3-fettsyrer og cellemembraner

Cellen er den grunnleggende byggesteinen i organismen. Vev består av celler, organer består av vev. Kort sagt, kroppen vår består av individuelle celler.

Cellemembranene har en uerstattelig funksjon, nemlig å transportere ulike viktige stoffer mellom cellene. Manglende funksjon av cellemembranene fører til en rekke helseproblemer, for eksempel uregelmessig hjerterytme, visse typer kreft, astma eller oppmerksomhetsforstyrrelser og depresjon.

Omega-3-fettsyrer i behandling av ADHD

ADHD - Attention Deficit Hyperactivity Disorder - er en lidelse som kjennetegnes av indre rastløshet, impulsivitet og manglende evne til å konsentrere seg. Den manifesterer seg i barndommen, særlig i skolealder.

Hvis denne lidelsen ikke oppdages tidlig, vil den prege personer som lider av den resten av livet. De er ute av stand til å bruke seg selv sosialt og til og med profesjonelt. Behandlingen omfatter psykofarmaka, psykiatrisk hjelp og andre tiltak hjemme og på skolen.

Enkelte studier har vist fordelene med omega-3-fettsyrer ved ADHD og dysleksi (lesevansker). Det er også observert positive effekter av omega-3-fettsyrer på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, som er kjernesymptomene ved ADHD. I det undersøkte utvalget er det påvist en betydelig forbedring av visuell-motorisk koordinasjon, visuell persepsjon og reduksjon av tretthet og rastløshet.

Det er dermed påvist at denne fettsyren er et effektivt og trygt alternativ for å løse lærings- og atferdsproblemer hos barn.

Bruk av omega-3-fettsyrer under graviditet

Fosteret får omega-3-fettsyrer fra morkaken under svangerskapet.

Flere studier og statistikker viser at barn som har mødre med nok omega-3-fettsyrer i kosten, har lettere for å snakke, har større ordforråd, bedre synsskarphet, romlig orienteringsevne og evne til å gripe gjenstander.

Immunitet og omega-3-fettsyrer

Langvarig inntak av fiskeolje eller omega-3-konsentrat har vist seg å forbedre immunforsvaret, forkorte forløpet av betennelsesprosesser, redusere risikoen for postoperative komplikasjoner eller redusere kronisk betennelse.

Oppsummering av de positive effektene av omega-3-fettsyrer:

Disse flerumettede fettsyrene er altså gunstige på flere måter. Viktigst er kanskje effekten på hjerte og blodårer, men det snakkes stadig oftere om andre fordeler ved inntak.

For å gjenta:

• de øker HDL-nivået (det gode kolesterolet)
• forhindrer at blodplater klumper seg sammen, og forebygger dermed blodpropper
• reduserer blodets tetthet
• senker blodtrykket
• forebygger hjerterytmeforstyrrelser
• forebygger visse kreftformer
• lindre symptomer på depresjon og andre psykiske lidelser
• bidra til å lindre ADHD og andre oppmerksomhetsforstyrrelser
• forbedre immunforsvaret
• positiv innvirkning på barnet under svangerskapet

Inntak av omega-3- og omega-6-fettsyrer

I dag har vi et for høyt inntak av omega-6-fettsyrer og et for lavt inntak av omega-3-fettsyrer. Vi trenger begge deler for å få en gunstig effekt på kroppen, men i bestemte mengder.

Det optimale forholdet mellom omega-6 og omega-3 anses å være 1:1 til 4:1. Dårlige kostholdsvaner kan imidlertid føre til et forhold helt opp til 30:1. Kilder til omega-6-fettsyrer er blant annet solsikke-, mais- og soyaolje.

Mangel på omega-3-fettsyrer kan blant annet føre til disse uspesifikke problemene:

• tretthet
• tørr hud
• sprø negler og hår
• forstoppelse i tarmen
• depresjon
• leddsmerter

Hvor finner du omega-3-fettsyrer?

Omega-3-fettsyrer finnes hovedsakelig i marine fiskeslag som laks, tunfisk og makrell.

Den kanskje mest kjente representanten er den ikke så populære fiskeoljen, men dette kosttilskuddet har nå endret form og smak. Det finnes for eksempel i kapselform.

En plantebasert kilde til omega-3-fettsyrer er alfa-linolensyre, som finnes i linfrø, valnøtter, raps, hasselnøtter og mandler.

I mindre konsentrasjoner finnes fettsyrene også naturlig i alle grønnsaker. Et variert kosthold som ikke bare er rikt på frukt, men også på grønnsaker og ulike frukter, sikrer en viss tilførsel av omega-3-fettsyrer.