Lider du av magesår, er dette de vanligste årsakene.

Saltsyre er nødvendig for at maten skal kunne bearbeides i magesekken. Et slimlignende fettlag kalt mucin beskytter magesekkens slimhinne mot den sure pH-verdien (1-2).

I tillegg finnes det andre beskyttende faktorer.

Hvis slimhinnen ikke er tilstrekkelig beskyttet, virker magesyren aggressivt på den og ødelegger den. De vanligste årsakene til magesår er Helicobacter pylori.

Men bortsett fra dette kjenner vi til andre årsaker som kan være ansvarlige for utviklingen av problemer. I de følgende linjene vil du lære mer om risikoen og årsakene til denne sykdommen.

Magesår og sår på tolvfingertarmen

Det er flere faktorer som er involvert i forekomsten av magesår.

Hovedårsaken er forstyrrelsen av de beskyttende (defensive) faktorene i slimhinnen. Slimhinnen i fordøyelseskanalen påvirkes av aggressive faktorer som skader den. Gjentatt betennelse i slimhinnen forårsaker deretter erosjoner og til slutt sår.

Tabell som viser faktorer for utvikling av magesårssykdom

Et magesår kan dannes overalt der syrens lave pH har en negativ effekt.

Først er det snakk om en overfladisk skade, såkalt slimhinneerosjon.
Senere kan det dannes et magesår i stedet.

Et magesår kan oppstå flere steder, for eksempel som et reflukssår i spiserøret, et magesår, et sår i tolvfingertarmen eller til og med på et sted som kalles Meckels divertikel.

Les mer om magesår i artikkelen magesår.

De viktigste årsakene

Omtrent 10 % av befolkningen vil få magesår i løpet av livet. Den høyeste forekomsten er i middelalderen.

Det er flere faktorer som er involvert i utviklingen av magesår.
Helicobacter pylori oppgis som den primære årsaken.
Sekundære årsaker kan være magesår forårsaket av medisiner eller stress.

I Clinical Gastroenterology (1988) deler professor Zdeněk Mařatka MD, DrSc. inn i akutte og kroniske sår. Han klassifiserer stressår som akutte og sår forårsaket av Helicobacter som kroniske.

Tidligere var regelen:
"Ingen syre, ikke noe magesår"
I dag er den endret til:
"Ingen helicobacter, ikke noe magesår".

Risikofaktorer:

• Helicobacter pylori er ansvarlig for utviklingen av kronisk gastritt og magekreft (50 % av befolkningen er smittet etter fylte 50 år, risikoen synker til 5 % etter behandling).
• Medisiner (NSAIDs, acetylsalisylsyre, kortikosteroider)
• familiehistorie (familiehistorie med magesår)
• røyking
• alkoholisme
• alder over 50 år
• diabetes mellitus (sukkersyke)
• blodgruppe 0
• forhøyet pepsinogen I-nivå
• andre sykdommer (f.eks. lunge, blodkar, lever)
• gastrinomer (Zollinger-Ellisons syndrom)
• dårlig livsstil (krydret mat, uregelmessig spising, for varm mat, sterk kaffe på tom mage, langbrygget te, brent mat, f.eks. grilling som irriterer magesekken)
• utilstrekkelige sosioøkonomiske og hygieniske forhold

De vanligste årsakene:

• Helicobacter pylori
• Medisiner som NSAIDs, ikke-steroide antirevmatiske legemidler, acetylsalisylsyre, kortikosteroider, etc.
• Akutt og langvarig stress
• genetisk predisposisjon
• røyking
• alkohol
• økt produksjon av hormonet gastrin (gastrinom, Zollinger-Ellison syndrom)
• konsekvens av andre sykdommer (leversykdom, karsykdom, lungesykdom, diabetes)

Helicobacter pylori

Helicobacter pylori er en bakterie som koloniserer magesekken.

Forekomsten av infeksjon med denne bakterien anslås til 30-55 % av befolkningen. Den er til stede i 85-95 % av sårene i tolvfingertarmen (duodenalsår) og ca. 65-80 % av magesårene.

Den ble oppdaget i 1982 og klassifisert som kreftfremkallende i klasse 1 av Verdens helseorganisasjon. I 2005 ble nobelprisen i fysiologi for oppdagelsen av årsaken til magesår tildelt Barry Marshall og Robin Warren fra Australia.

Det antas at 50 % av befolkningen er smittet, og smitten skjer oralt (munn-til-munn), enten direkte (kyssing) eller indirekte (kontaminert mat, bestikk).

Smitte skjer oftest i barndommen fra mor, men nye infeksjoner forekommer også i voksen alder (hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar).

Helicobacter produserer stoffer (proteaser og fosfolipaser) som bryter ned det beskyttende slimlaget. I tillegg fremkaller de en økt produksjon av gastrin, som er ansvarlig for produksjonen av saltsyre (HCl).

Bakteriene inneholder et enzym som forstyrrer effektiviteten av det lokale immunforsvaret. Denne evnen hos bakteriene forårsaker gjentatte lokale betennelser i mage- og tolvfingertarmsslimhinnen (magesekk og tolvfingertarm), med sårdannelse som konsekvens over tid.

Forekomsten av Helicobacter pylori er betinget av:

• alder (spesielt hos eldre)
• lavt sosioøkonomisk nivå
• høyere forekomst i familier med sår i tolvfingertarmen
• høyere hos afrikanere, i Sør-Asia, Brasil, hos den svarte rase
• lavere i utviklede land

Bruk av ikke-steroide antirevmatiske legemidler

Legemidler som NSAIDs, dvs. ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (f.eks. ibuprofen, diklofenak, som brukes til å lindre smerter, hovedsakelig i muskler, ledd og ved betennelsessykdommer), fører til lavere prostaglandinproduksjon (i magesekken virker de som en beskyttende faktor og reduserer HCl-sekresjonen og omvendt).

Samtidig bruk av NSAIDs og blodfortynnende midler er en høy risikofaktor for mageproblemer.

Langvarig og akutt stress

En annen viktig faktor som påvirker utviklingen av magesår negativt, er stress, som kan være langvarig eller akutt.

Langvarig dårlig psykisk tilstand er en av risikofaktorene og også en av årsakene til magesår.

Akutt stress forårsaker erosjoner og også sår. Det er vanligst hos pasienter i sjokk, etter traumer, etter operasjoner og ved sepsis. Et sår forårsaket av brannskader kalles Curlingsår, mens det etter traumer eller operasjoner kalles Cushingsår.

Del av andre sykdommer

Sykdommer i andre systemer er også involvert i utviklingen av magesår, f.eks:

• hjerte- og karsykdommer, som hovedsakelig påvirker mikrosirkulasjonen på nivå med mageslimhinnen
• kronisk obstruktiv lungesykdom, der forekomsten av magesår er omtrent 25 %.
• leversykdom
• nyresvikt
• Kronisk pankreatitt, med ca. 20 % forekomst av magesår, hovedsakelig på grunn av redusert produksjon av bikarbonat i bukspyttkjertelen, som har en beskyttende effekt på mageslimhinnen.

Livsstil

Vi vet at dårlig livsstil påvirker fordøyelsessykdommer og også utviklingen av magesår.

Som du allerede har lagt merke til, er langvarig stress en negativ faktor. Å få nok søvn om natten har derimot en forebyggende effekt.

Ved behandling av magesår er fysisk og mental hvile og tilstrekkelig søvn en viktig del av behandlingen. Kostholdet er en forutsetning for behandlingen.

Regelmessig kostinntak, tilstrekkelig fiberinnhold og begrensning av krydret mat er nødvendig. Chili, paprika, ungarsk paprika irriterer ikke mageslimhinnen.

Røyking og alkoholinntak (spesielt konsentrert) påvirker mageslimhinnen negativt og bidrar til dannelse av erosjoner og sår.

Kaffe bør ikke drikkes på tom mage. Mat som er for varm er skadelig for mageslimhinnen, og mat som er for kald er ikke egnet.

Komplikasjoner

I dag er de mindre vanlige enn tidligere, takket være effektiv konservativ behandling. Noen ganger kan et sår være skjult, uten symptomer (latent sår). I dette tilfellet kan komplikasjonene være den første manifestasjonen.

Disse inkluderer

• Blødning, som viser seg ved oppkast av blod (hematemese) eller svart avføring (melena).
• Ved intens eller langvarig blødning kan det oppstå anemi og i verste fall hemoragisk sjokk (forvirring, desorientering, lavt blodtrykk, rask puls, kaldsvette, bevissthetsforstyrrelser, kollaps).
• Perforering er når et sår trenger gjennom veggen i fordøyelseskanalen og kommer ut i bukhulen, noe som kan føre til bukhinnebetennelse (peritonitt).
• Penetrasjon er når et sår trenger inn i et nærliggende organ (lever, bukspyttkjertel).
• Stenose i tolvfingertarmens pære er en innsnevring av den første delen av tolvfingertarmen (stedet med hyppigst forekomst av sår) som et resultat av arrdannelse på stedet for et kronisk sår. En obstruksjon (obstruksjon, blokkering av passasjen) kan oppstå på stedet for innsnevringen.

Tabell over risikofaktorer for perforering av magesår

Symptomer på magesår

Det er ikke en regel at tilstedeværelsen av et sår må forårsake noen symptomer.

I sin skjulte form kan en komplikasjon være det første symptomet. I tilfelle det oppstår vanskeligheter, er det godt å søke lege. En spesialist lege kalles en gastroenterolog. Og med rettidig behandling kan du unngå senere problemer.

Symptomer som kan oppstå ved magesår:

• smerter i øvre del av magen (epigastrium) i mageområdet (brennende, skarp, noen ganger kjedelig, avhengig av sårets plassering)
  • magesår gjør vondt etter å ha spist (vekttap)
  • sår i tolvfingertarmen gjør vondt en time til halvannen time etter matinntak, dvs. fastende (vektøkning), om natten som en nattlig sultesmerte. Hos diabetikere strekker tiden seg til 4 timer (årsaken er langsommere tømming av magesekken)
  • utstrålende smerter under venstre ribbensbue - et tegn på magesår
  • utstrålende smerter under høyre ribbeinsbue - et tegn på sår i tolvfingertarmen
• halsbrann
• kvalme og oppkast (vomitus)
• oppkast av blod (hematemese)
• mørk til svart avføring (melena) indikerer blødning fra øvre deler av fordøyelseskanalen
• anemi
• oppblåsthet, følelse av metthet
• tretthet, døsighet, svakhet
• mangel på appetitt, vekttap
• overdreven spyttsekresjon
• illeluktende avføring

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak bør omfatte diagnostisering og behandling av Helicobacter pylori, spesielt ved langvarige problemer.

Deretter bruk av medisiner for å beskytte mageslimhinnen når det gjelder NSAIDs og andre aggressive medisiner. Eller erstatning av disse med en annen ikke-aggressiv type medisin. En allmennlege eller gastroenterolog kan gi råd om dette.

Langvarig psykisk stress eller akutt stress er også involvert i utviklingen av magesår. Også overbelastning og mangel på hvile og søvn.

Derfor bør vi også tenke på å ta litt hvile og en sunn dose nattesøvn.

Personer med en positiv familiehistorie med sykdommer som helicobacter-infeksjon eller magesår bør være mer forsiktige.

Når du velger en passende tilstand, må du tenke på fiberinnholdet. Hvis du har mageproblemer, bør du unngå krydder.

Slapp av, de har ingen negativ effekt på magesekken.

Det er garantert sunnere å spise regelmessig enn å spise ett eller to store måltider om dagen. Husk at det ikke er tilrådelig å spise for varmt eller for kaldt.

Kaffedrikkere bør være forsiktige. For sterk kaffe om morgenen på tom mage er feil måte å starte dagen på. Når du trekker te, bør du overholde den anbefalte tiden. Det frigjøres for mye bunnfall når den trekker for lenge, noe som irriterer magesekken.

Røyking og alkohol bør begrenses, og hvis man allerede har problemer med magen, bør man unngå det helt.