Masticha: Naturens kraft gjemt i en harpiks som var kjent allerede i oldtiden?

Masticha er et unikt og tidløst naturstoff. Hva er den ekstraordinære effekten av dette stoffet som vekker interesse ikke bare hos forskere, men også hos resten av befolkningen? Det harpiksholdige sekretet fra et tre hjemmehørende i Middelhavsområdet skjuler mer enn man skulle tro.

Masticha, eller mastiksgummi, er en naturlig harpiks som har hatt en rekke medisinske bruksområder i mer enn 2500 år.

Hva er mastiks og hvor kommer den fra?

Mastiche er et tørket harpiksholdig ekssudat, dvs. ekssudatet fra stilkene eller grenene til Pistacia lentiscus-treet.

Denne harpiksen utvinnes ved å skjære i stilkene eller grenene på planten, og harpiksen begynner da å sive ut fra de skadede områdene.

Den inneholder minst 10 ml/kg eteriske oljer, og det er derfor snakk om oleoresin (en blanding av harpiks og oljer).

På Balkan er den kjent under synonymer som masticha, mastixa eller mastiksgummi. I litteraturen omtales den ofte som "Chios masticha", nettopp på grunn av sin opprinnelse på øya Chios.

Chios er den femte største øya i Hellas, ligger i Egeerhavet og er hovedsakelig kjent for eksport av mastikgummi.

Øya Chios, nærmere bestemt den sørlige delen av øya, Mastichochoria (representert ved 24 landsbyer), er den største kilden til mastikgummi i verden. Kalksteinsjorden på Mastichochoria gir ideelle forhold for dyrking av mastikktrær og produksjon av harpiks.

Dyrking av mastiktrær og innsamling av mastiksharpiks er en del av områdets kulturarv.

Omtrent 250 000 kg mastiks eksporteres årlig fra Chios, hovedsakelig til Frankrike, USA, Saudi-Arabia, Storbritannia og Australia.

Siden 1997 har masticha fra Chios vært registrert i registeret over beskyttede opprinnelsesbetegnelser (PDO). I 2014 ble mastikadyrking på Chios oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Hvor kommer masticha fra?

Pistacia lentiscus tilhører plantefamilien Anacardiaceae og vokser naturlig i kystområdene rundt Middelhavet, i Portugal og i tropisk Afrika.

Pistacia kan bli et tre eller en tett busk, og kan bli 1-8 m høy. Det er en eviggrønn tovektig plante.

Arten P. lentiscus er først nylig blitt anerkjent og inkludert i monografiene i den europeiske farmakopéen.

Bladene er 1-4 cm lange, læraktige, lansettformede til ovale, mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden.

Blomstene er enkjønnede, hele og ligner et øre. De er gulaktige (hunnblomster) eller lilla til rødlige (hannblomster). De er vindbestøvet.

Pistasjfrukten er en ca. 4 mm stor stenfrukt med ett enkelt frø. Frukten skifter farge fra grønn til rød til svart etter hvert som den utvikler seg. Fruktens svarte farge indikerer at den er moden. Frukten har nesten ingen nevneverdig bruksverdi.

Mastixtreet vokser svært langsomt og når full modenhet i en alder av 40-50 år. Det er i stand til å produsere mastiks fra det 5. til det 6. leveåret. Maksimal produksjon oppnås ved 15 års alder. Harpiksproduksjonen avtar betydelig etter fylte 70 år.

Når det gjelder harpiksproduksjon, er hanntrær og busker mer produktive.

Det viktigste trinnet i produksjonen av mastiks er forberedelsene av selve trærne. Fra midten av juni til begynnelsen av juli blir jorden rundt trærne grundig rengjort, jevnet ut og klargjort for innhøsting av dryppmastiks. Jorden dekkes med fint steinpulver for å skape en jevn overflate.

Hvordan foregår innhøstingen av mastix?

Etter grundig klargjøring av treet og omgivelsene kuttes barken på hovedgrenene av i løpet av juli og august. Kuttene, kalt "kentos", starter nederst på stammen og fortsetter oppover.

Den relativt ferske ekskresjonen fra de avskårne stammene eller grenene på planten fremstår som en klebrig, gjennomsiktig saft som drypper ned på den forberedte jorden under treet. Etter ca. 15-20 dager, avhengig av værforholdene, stivner den til uregelmessige former.

Et fullt utviklet P. lentiscus-tre kan produsere ca. 1 kg harpiks per år.

Etter herding er harpiksen krystallinsk, mister sin bitre smak og er sterkt aromatisk (harpiksaktig lukt).

På dette tidspunktet samles harpiksen opp, først de store bitene og deretter de små. Harpiksen vaskes med vann for å fjerne eventuelle urenheter. Deretter sorteres og klassifiseres den etter farge og størrelse på de enkelte kornene.

Harpiksen legges i trekasser og oppbevares kjølig til det er tid for videreforedling.

En populær alternativ metode for innhøsting av mastiks er nå kjent som "flytende innhøsting". I denne prosessen blir kuttene på grenene belagt med et stoff som kalles etylen, som fremmer dannelsen av harpiks. Mastiksen høstes deretter som en flytende pasta rik på eteriske oljer.

Hvordan ser mastiks ut?

Mastikakornene er gule eller grønnlige, runde eller pæreformede og ca. 3 mm i diameter.

Det er formen på kornene som skiller mastiks fra sandarakharpiks (harpiks fra Tetraclinis articulata-treet), som brukes til å forfalske ekte mastiksharpiks.

Mastikskornene er sprø, har en lett balsamisk aroma og terpentinsmak og blir plastiske når de tygges.

Sandarac-kornene forblir kornete når de tygges, har en bitter smak og har ikke en tendens til å danne en plastisk masse. Dette skiller dem klart fra mastikakorn.

Kjemisk sett består masticha av flere grunnleggende komponenter, men den fullstendige sammensetningen er ennå ikke klarlagt.

• Triterpener
• Monoterpenhydrokarboner, 20 % oksygenholdige monoterpener og sesquiterpener.
• Polyfenoler, fytosteroler
• Naturlige polymerer

Masticha og medisinsk bruk

Mastiksen i seg selv og påvisningen av dens virkninger på menneskekroppen har vært gjenstand for vitenskapelig forskning i flere tiår. I løpet av denne tiden har mastiksen og dens virkninger blitt testet mange ganger på ulike indikasjoner, f.eks. i behandlingen av flere patologiske tilstander.

For at mastix, i likhet med alle andre stoffer med medisinsk potensial, skal bli godkjent for medisinsk bruk, må sikkerheten og effekten være klart påvist.

Mastix har vært brukt blant mennesker og til ulike formål (spesielt medisinske) siden forhistorisk tid. Sikkerheten er dermed bekreftet gjennom langvarig bruk.

Vi snakker om såkalt tradisjonell bruk.

Dette betyr imidlertid ikke automatisk at det har universell medisinsk bruk. Dens terapeutiske effekter er begrenset til visse forhold.

For hvilke helseproblemer er bruk av salve trygt?

For øyeblikket er bruk av salve offisielt godkjent og anbefalt for bare to indikasjoner.

Disse anbefalingene er gitt av European Medicines Agency (EMA), den viktigste reguleringsmyndigheten for legemidler i EU.

Indikasjoner der bruk av salve er godkjent av European Medicines Agency (tabell)

Sikkerheten ved bruk av mastix ved de ovennevnte indikasjonene er påvist i flere vitenskapelige studier.

Innvortes bruk av salve

Ved den førstnevnte indikasjonen er salven beregnet på innvortes bruk, dvs. at den administreres gjennom munnen (oral bruk). Den tas i pulverform.

For lindring av mindre fordøyelsesforstyrrelser kan salven tas oralt av voksne og eldre.

• I en enkelt dose på 0,5-1 g to ganger daglig eller
• i en dose på 1-2 g én gang daglig

EMA anbefaler ikke oral bruk av salven til barn og ungdom under 18 år, da det mangler tilstrekkelige data for bruk i denne aldersgruppen.

Anbefalt brukstid er 2 uker.

Denne bruksvarigheten tar hensyn til at behandlingen ikke overvåkes av lege. Hvis symptomene på fordøyelsesbesvær vedvarer under bruk av salven, bør lege eller kvalifisert helsepersonell konsulteres.

Hva er de andre mulige effektene av salven?

Det finnes nå en rekke produkter på markedet som inneholder salve. Disse produktene er fritt tilgjengelige.

De finnes i ulike former, for eksempel i form av det nevnte pulveret, men også i form av kapsler, tyggetabletter, ekstrakter, oljer eller vann.

Oljen utvinnes fra Chios-mastiks gjennom en dampdestillasjonsprosess, mens mastiksvannet er produktet av destillasjonsprosessen og er et vandig ekstrakt.

Produsentene av disse produktene oppgir flere andre gunstige effekter på kroppen.

Antimikrobielle effekter av mastiks

Virkningen mot mikroorganismer er basert på tilstedeværelsen av visse stoffer i mastiksen. Disse forhindrer på den ene siden veksten av mikroorganismer, men er også i stand til å drepe dem. Mastiksen viser aktivitet mot både Gram-negative og Gram-positive bakterier.

Den antimikrobielle effekten tilskrives hovedsakelig mastikoljen på grunn av innholdet av alfa-pipen.

Masticha og dens effekt mot Helicobacter pylori

Vitenskapelige studier har også blitt utført for å undersøke effekten av mastiks mot Helicobacter pylori, en bakterie som forårsaker betennelsessykdommer i magen og kan føre til magesår.

Selv om flere studier har bekreftet en antibakteriell effekt mot Helicobacter pylori og salven har vært i stand til å utrydde bakterien fra kroppen, er det ikke definert anbefalinger for bruk på denne indikasjonen.

Årsaken til dette var at selv høye doser mastiks ikke oppnådde en tilstrekkelig drepende effekt på bakterien i monoterapi. Derfor kan mastiks brukes som støttebehandling for å øke effekten av etablert antibiotikabehandling, for eksempel ved utviklet antibiotikaresistens.

Masticha som forebygging av aterosklerose

På grunn av innholdsstoffene i masticha antas den å ha en antioksidantvirkning. Komponenter som kalles fytosteroler, motvirker oksidasjon av lipoprotein med lav tetthet (LDL), som er en potensiell risiko for åreforkalkning.

Dermed motvirker masticha dannelsen av aterosklerotiske plakk i blodårene, utvikling av aterosklerose og relaterte hjertesykdommer.

Den antimikrobielle effekten (inkludert antibakteriell) og antioksidanteffekten av mastix er fortsatt bare diskutert på eksperimentelt nivå og er fortsatt gjenstand for vitenskapelige studier.

I tillegg til disse potensielle effektene er det også undersøkt om mastiks kan ha en beskyttende effekt på hjertet og leveren, en krefthemmende effekt eller en blodsukkersenkende effekt. Disse egenskapene er imidlertid ikke påvist.

Er det risiko for bivirkninger ved bruk av salven?

Det er ikke funnet noen relevante bevis for bivirkninger ved bruk av mastiksalve, og den anses derfor å være relativt godt tolerert.

Den eneste kontraindikasjonen mot bruk er mulig overfølsomhet overfor salven.

Salvens sikkerhet er ennå ikke fastslått hos gravide og ammende kvinner, og det anbefales derfor generelt å unngå bruk av salven i denne perioden.

Utvortes bruk av salven

Den andre indikasjonen som EMA har godkjent for bruk av salven, er behandling av symptomer på ikke-alvorlige hudbetennelser og ikke-alvorlige hudsår. I dette tilfellet er det snakk om utvortes bruk.

Ved hudproblemer og -defekter kan salve brukes i form av halvfaste preparater som inneholder 9-11 % pulveriserte urteingredienser i et løsemiddel eller olje. Den påføres i et tynt lag på det berørte området tre ganger om dagen.

Utvortes bruk av salven anbefales ikke til barn under 12 år.

Hvis symptomene på hudproblemer vedvarer eller forverres etter en ukes behandling med mastiks, bør lege eller kvalifisert helsepersonell kontaktes.

Bruk av salve til behandling av hudproblemer har flere fordeler.

På grunn av salvens gode egenskaper har den ingen bivirkninger, dvs. ingen hudirritasjon, kløe, hudbetennelse, huddepigmentering osv.

Hva er de andre bruksområdene for salve?

Andre mulige eksterne bruksområder er oppført for produkter som inneholder salve.

Bruk i forbindelse med munn- og tannhygiene

I denne forbindelse fremheves salvens virkninger, som for eksempel å redusere spredningen av bakterier i munnhulen, redusere tannplakk og forebygge tannråte, forebygge betennelser, eliminere dårlig ånde og også dens virkning mot bakterier og sopp.

Det finnes i produkter som tannkrem og munnvann.

På den annen side har tyggesalve den effekten at den øker spyttproduksjonen, masserer tannkjøttet og trener tannkjøttet, noe som har en effekt på tannhelsen og den generelle tilstanden til tennene.

Bruk i kosmetikk

Masticha har blitt en populær ingrediens i et bredt spekter av kosmetikk- og hygieneprodukter. Den brukes i hud- og kroppskosmetikk.

Masticha-olje tilsatt i kosmetikk har en anti-aldrende, beskyttende og fuktighetsgivende effekt. Den anbefales til pleie av problematisk hud, for eksempel hud med kviser, og i kampen mot hudormer.

Mastich-vann revitaliserer sliten hud og beskytter mot irritasjon.

De antibakterielle og soppdrepende effektene av mastiks brukes også i kosmetikk.

Den relativt brede listen over bruksområder for mastiks, enten det er snakk om næringsmiddel- og kosmetikkindustrien eller bruk for å gjenopprette helsen, har blitt formet gjennom hundrevis av år.

I løpet av denne tiden har det samlet seg en betydelig mengde opptegnelser og skriftlige kilder som beskriver erfaringer og bevis på salvens egenskaper og effekter.

Salve har vært gjenstand for interesse siden før vår tidsregning og har blitt brukt eller virkningen av salven har blitt testet på noen virkelig interessante indikasjoner.

Så når begynte mastiff å skrive sin historie?

Et blikk inn i historien

Dataene som beskriver de første forsøkene på å bruke salve, går langt tilbake i tid. De første navnene vi forbinder med salve og forsøkene på å forklare salvens virkning, er Hippokrates, Dioskorides og Galen.

Allerede på 400-tallet f.Kr. rapporterte den gamle greske legen Hippokrates om egenskapene til Chios-salven og anbefalte bruken av den, særlig på grunn av dens karakteristiske smak og helbredende virkning.

De samme anbefalingene dukket opp i skriftene til de antikke legene Dioskorides og Galen flere tiår senere, i det 1. og 2. århundre e.Kr.

Dokumenter viser at mastiks var antikkens første naturlige tyggegummi og ble brukt til å rense tennene og friske opp pusten.

I tillegg ble mastiks brukt som ingrediens i enkle kosmetiske preparater for rengjøring av ansikt og kropp. Sist, men ikke minst, fungerte den også som en aktiv ingrediens i mange farmasøytiske preparater.

Et stort antall farmasøytiske produkter som inneholder mastiks, er registrert i den internasjonale farmakopéen.

I tillegg beskrev Dioskurides de medisinske effektene av Chios matischa i Materia Medica, en samling av samlet kunnskap og observasjoner om de medisinske egenskapene til stoffer som brukes til helbredelse.

Han anbefalte masticha mot fordøyelsesbesvær, blodproblemer og langvarig hoste. Han uttalte også at masticha fungerer som et beroligende middel (et stoff som beroliger, fjerner frykt og angst). Han fremhevet også mastichaolje til bruk ved livmorpatologi.

En tabellarisk oppsummering av noen av bruksområdene for mastix gjennom tidene

Historisk sett har salve også blitt brukt i mange andre tilfeller. Den har ikke bare hatt medisinske bruksområder, men har svært ofte vært en del av næringsmiddel- eller kosmetikkindustrien.

Andre eksempler på bruk av salve inkluderer:

• Innvortes bruk som et middel mot diaré, på grunn av den sammentrekkende effekten.
• For å gjenopprette tapt appetitt
• For inflammatoriske sykdommer i munnhulen
• Som ingrediens i søtsaker eller drikke
• Som krydder i middelhavsmat
• Som ingrediens i parfymer

Hva er dagens situasjon i Europa og resten av verden?

Masticha har vært mye brukt i verden og i Europa i minst to århundrer.

I Hellas og Middelhavsområdet brukes den for eksempel i dag innen dermatologi (spesielt som sår- og brannsårshealer), innen tannpleie og som ingrediens i kosmetiske produkter.

I pulverform brukes den ofte som ingrediens i matlaging, baking og konfekt. Mastichonolje er spesielt populær på grunn av sine aromatiske egenskaper, for eksempel i drikkevarer. Den brukes også til produksjon av iskrem og yoghurt.

Det mest utbredte kommersielle produktet er uten tvil mastiks tyggegummi.

I Middelhavsområdet, Tyrkia, Irak og Iran selges mastiks og mastiksprodukter på apotek og brukes til og med direkte av leger.

Sist, men ikke minst, brukes mastiks i industrien til produksjon av lim og lakk, særlig på grunn av de utmerkede klebeegenskapene, og til produksjon av plast og dekk. I tekstil- og malingsindustrien brukes mastiks som fargestabilisator.