Parasitter, lus eller andre sykdommer i våre skoler og barnehager?

Førskolebarn er den mest utsatte gruppen når det gjelder smittsomme sykdommer. De har ikke bare en annen bakterieflora enn voksne, men også et underutviklet immunforsvar. I tillegg er de nysgjerrige og veldig glad i å ta på alt. Når et barn kommer inn i et kollektiv, må organismen venne seg til en rekke nye patogener.

Riktig og tilstrekkelig hygiene er grunnlaget for forebygging av smittsomme sykdommer, og derfor er det viktig å innarbeide gode hygienevaner fra de er små.

Opptil 80 % av alle infeksjoner overføres via skitne hender, for eksempel hepatitt A, salmonellose og luftveissykdommer.

Parasitter hos barn

Sykdommer forårsaket av parasitter er relativt vanlige i barnegrupper og institusjoner. Sykdommer forårsaket av dyreparasitter kalles epizootiske sykdommer. Forekomsten påvirkes av hygiene, sosiale forhold og kollektivt liv.

Pedikulose - lus

Pedikulose regnes som en smittsom sykdom forårsaket av barnelus. Den rammer hovedsakelig barn, men kan forekomme i alle alders- og sosiale grupper.

Denne parasitten lever oftest i håret, men kan også forekomme i øyenbryn, hake eller skjegg. Den er også kjent under navnene hårlus eller hodelus (Pediculus capit).

I tillegg finnes det også kleslus (Pediculus corporis), som er bærer av noen alvorlige infeksjoner. Sistnevnte er imidlertid ikke så vanlig.

Vi kjenner også til kjønnslusen (Phthirus pubis), som fester seg til hårene i kjønnsområdet, armhulene eller på brystet.

Lusen er en parasitt som bare kan parasittere på mennesker, og den aksepterer ikke annet blod enn menneskeblod.

Luseungen lever i ca. 30 dager, og i løpet av den tiden kan den legge 100 til 140 egg. Denne parasitten flyr eller hopper ikke, men spres ved nærkontakt. Den kan imidlertid svømme, så du kan bli smittet i svømmebassenget.

De spres hovedsakelig i barnegrupper, barnehager og skoler. Smitte skjer ofte gjennom gjenstander som kammer, håndklær eller for eksempel ved at man sover sammen.

Eggene til lusene kalles nitter. Hunnene legger dem og fester dem til hårrøttene med en fast forsegling. Tre til fire egg legges daglig. De hvite, senere gulhvite til brune eggene klekkes til larver. Hannlusene er 2 til 3 millimeter store, hunnlusene 3 til 3,5 millimeter.

Munndelene til både larver og voksne lus er tilpasset for å stikke og suge blodet de lever av. Når lusene blir stukket, frigjør de et sekret i huden som forårsaker ubehagelig kløe. Den påfølgende kløingen skaper risiko for purulent betennelse og innføring av bakterier i den skadede huden.

Forekomsten av lus og spredningen av lus er vanligst på steder der mennesker er i nær kontakt med hverandre. Dette er skoler, barnehager, sovesaler, leirskoler og så videre.

Lus er ikke i stand til å overleve på hår som er mindre enn én centimeter langt.

De typiske symptomene på pedikulose, dvs. lusepåslag, er vedvarende kløe og kloring på den hårete delen av hodet. Visuelt, dvs. med det blotte øye, kan man finne voksne krypende lus eller egg, dvs. luselus, på hodet. De finnes oftest i nakken og i området bak ørene.

Noen kilder rapporterer at forekomsten av hodelus har økt i løpet av de siste ti årene, hovedsakelig fordi avlusningsmidler mister sin effekt og lusene blir mer resistente.

Hva med skolen, dens forpliktelser og lovgivning?

Alt som må gjøres i tilfelle en smittsom parasittsykdom eller annen akutt sykdom hos et barn, skal være nedfelt i skolens ordensreglement. Når det finnes lus på skolen eller i andre skolemiljøer, er det skolens ansvar å informere alle foreldre til barn som går på skolen.

Ved mistanke om lus eller andre parasitter skal skoleledelsen og barnets foresatte varsles. Barnet må isoleres fra andre barn med midlertidig tilsyn.

Det må sørges for at ytterklær holdes borte fra andre elevers klær og eiendeler. Dette gjelder spesielt klesplagg som kommer i kontakt med hår og hode, for eksempel skjerf eller luer. Gjenstander som kammer må også holdes borte fra andre barns eiendeler.

Foreldrene rådes til å oppsøke barnets fastlege for å få bekreftet diagnosen skabb og hva som skal gjøres videre.

Sengetøy og personlig sengetøy bør vaskes ved høy temperatur og tørkes og strykes forsiktig.

Gjenstander som har vært i kontakt med hodebunnen, for eksempel kammer, hårpynt og hårnåler, bør sprayes med et insektmiddel mot krypende insekter, og madrasser og madrassunderlag bør luftes, utsettes for sollys og ikke brukes på minst 3-4 dager.

Ideelt sett bør desinfeksjonen utføres samtidig for alle barna i kollektivet, også de som ikke har blitt desinfisert. Det anbefales å gjenta desinfeksjonen etter 8-14 dager for å få en pålitelig effekt.

Skolen bør informere andre foreldre om forekomsten av hodelus i skolens lokaler og oppfordre foreldrene til å samarbeide om daglig forebyggende kontroll av barnas hår før de går til skolen eller barnehagen.

Foreldrenes ansvar

Pedikulose er en sykdom som også krever helsehjelp. Foreldrene er ansvarlige for barnets helse og for å gjøre helsehjelp mulig. Hvis denne omsorgen forsømmes, kan det anses som et brudd på omsorgsplikten. Det er også et brudd på grunnleggende rettigheter, og løsningen faller inn under samfunnsinstitusjonenes ansvarsområde.

Foreldrene er ansvarlige for

• overholdelse av familiens hygieneregler
• å skifte sengetøy og sengetøy regelmessig
• vaske tøy ved høye temperaturer
• vasking og desinfisering av luer, skjerf, kammer og sjal
• sjekke barnets hår regelmessig
• ikke ta med barnet på skolen hvis det har lus, og informer skolen umiddelbart slik at forebyggende tiltak kan iverksettes på skolen.
• ved mistanke om lus, oppsøk lege for å bekrefte eller avkrefte at det dreier seg om pedikulose og for å avgjøre videre tiltak.

Forebygging av pedikulose

Det mest effektive tiltaket for å forebygge spredning av lus er å sjekke barnas hår daglig. Hvis du finner lus, må du umiddelbart behandle med lusesjampo.

Den mest effektive måten å forebygge tilbakefall av pedikulose på, er å gjennomføre desinfeksjon samtidig på alle barna på skolen og på familiemedlemmer.

Hvis det er mistanke om pedikulose, kan et barn bare tas inn i barnehagen etter fremvisning av legeerklæring.

Det mest alvorlige problemet og komplikasjonen er at familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn ofte ikke iverksetter effektive behandlingstiltak fordi desinfeksjonsmidler ikke dekkes av helseforsikringen.

Prosedyre for fjerning av lus

Lus kan bekreftes eller avkreftes ved å bruke en tykk kam. Håret bør kjemmes fra røttene over en lys pute i minst fem minutter.

Hyppig vasking av håret, selv om det delvis forhindrer parasittene i å formere seg, anses å være en utilstrekkelig metode. For å fjerne dem, bruk produkter designet for dette formålet og følg instruksjonene. Etter sjamponering med en sjampo mot lus, bør håret skylles, tørkes og kjemmes gjennom med en tykk kam designet for dette formålet. Dette vil fjerne alle døde lus og nitter fra håret.

Hatter, skjerf og sjal bør om mulig kokes eller vaskes ved høy temperatur, tørkes, utsettes for sollys eller strykes grundig og sprayes med et middel mot krypende insekter. Også sengetøy, madrasser og lignende bør behandles.

Foreløpig finnes det ikke noe produkt på markedet som effektivt kan fjerne eggene, dvs. luselusene. Produktene som finnes på markedet, trenger ikke gjennom bakteriene som er skjult i luselusene. Dette av hensyn til sikkerheten for barnets hud. Det eneste alternativet er å fjerne luselusene for hånd, hår for hår, og gre dem ut. Som et forebyggende tiltak kan man bruke såkalte repellerende produkter mot alt.

Utviklingssyklusen til barnelus:

Dyrebårne parasitter

Utendørs lekeplasser, klatrestativer og sandkasser er også en del av skoler og barnehager. Parasitter som paddehatt, som forårsaker enterobiose, eller nematoder, som forårsaker ascariasis, kan være til stede i en sandkasse som ikke er godt nok vedlikeholdt. Det er kjent at toksoplasmose hovedsakelig overføres av katter.

Disse parasittene kommer oftest inn i kroppen fra dyrs avføring, gjennom barnets skitne hender. De fleste dyrene som er involvert er katter, hunder eller fugler. De forårsaker fordøyelsesproblemer som magesmerter eller oppkast, men også hudutslett eller kløe i anus.

Operatøren burde ha opprettholdt en viss renhet og forhindret at sanden overskrider en viss mengde mikrobiell og parasittisk forurensning.

Les mer om sandkasseoperatørens sykdommer og plikter i artikkelen:Barnas sandkasser som en potensiell helserisiko

Sykdommer forbundet med hudmanifestasjoner

Smittsomme sykdommer, som viser seg som utslett eller andre symptomer på irritert hud, kan være av ulike typer. Hudmanifestasjoner oppstår imidlertid ofte etter de første uspesifikke symptomene.

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er en infeksjonssykdom som i utgangspunktet manifesterer seg som halsbetennelse, og derfor kalles den også skarlagensfeber. Den forårsakes av bakterien streptokokker, som produserer et giftstoff som gir feber og skader de fine blodårene under huden. Dette gir det typiske skarlagensfeberutslettet. Det opptrer først i nedre del av magen og brystet og sprer seg deretter til ekstremitetene.

De første symptomene er imidlertid hodepine, oppkast, feber og, som ved halsbetennelse, hevelse i mandlene i halsen, som er dekket av prikker og et purulent belegg. Det typiske symptomet er først en hvitbelagt tunge, som senere skaller av og danner en knallrød, såkalt bringebærtunge.

Det er vanlig i grupper, da det smitter ved dråpesmitte. Det spres derfor gjennom luften ved nysing eller hosting. Behandlingen består hovedsakelig av antibiotika.

Du kan lese mer i artikkelen om skarlagensfeber.

Vannkopper

Vannkopper er også en svært smittsom sykdom som spres via dråpesmitte. Sykdommen forårsakes av Vaaricella zoster-viruset. Symptomene er høy feber, feber, frysninger eller sykdomsfølelse. De mest typiske symptomene er utslett og blemmer over hele kroppen som klør ubehagelig.

Ettersom dette er en virussykdom, er behandling med antibiotika meningsløs. Det gis behandling for å lindre de medfølgende symptomene og lokalbehandling av utslett med flytende pulver eller antiseptisk salve. Disse får utslettet til å tørke bedre, forhindrer ytterligere infeksjoner og lindrer kløen. Etter å ha opplevd sykdommen utvikler kroppen en livslang immunitet mot sykdommen.

Les mer i artikkelen om vannkopper

Meslinger

En annen av de smittsomme sykdommene som smitter via dråpesmitte. Sykdommen begynner med uspesifikke symptomer som temperaturøkning og feber. Senere oppstår røde bindehinner, tørr, irriterende hoste og typiske hudutslett i form av små flekker.

Sykdommens alvorlighet ligger i de potensielt farlige komplikasjonene, som lungebetennelse og forstyrrelser i sentralnervesystemet. Forekomsten av meslinger har imidlertid sunket betydelig som følge av meslingevaksinasjonsprogrammet.

Behandlingen er symptomatisk, det vil si at den fokuserer på sykdommens ledsagende symptomer og komplikasjoner.

Les også artikkelen Meslinger og magasinartikkelen Meslinger eller vannkopper?

Sykdommer i fordøyelsessystemet

De vanligste sykdommene er de som forårsakes av virus. Den bakterielle opprinnelsen er hovedsakelig bakterier som salmonella, shigella, campylobacter, stafylokokker, klostridier eller sykdomsfremkallende E. coli.

Smittekilden er oftest munnen, gjennom forurenset vann eller mat.

Virussykdommer debuterer ofte raskt, men med riktig behandling bedrer barnets tilstand seg raskt. Bakteriesykdommer har en tendens til å være mer gradvise, men med et mer alvorlig forløp. Antibiotikabehandling er ofte nødvendig.

Sykdommer som påvirker fordøyelsessystemet, ledsages ofte av diaré og oppkast. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig væskeinntak og unngå dehydrering av kroppen. Hvis det ikke er mulig å tilføre tilstrekkelig væske på naturlig måte, er det nødvendig å gi infusjonsbehandling.

Hepatitt A

Dette er en inflammatorisk virussykdom i leveren som forårsakes av hepatitt A-viruset. Denne smittsomme sykdommen kan forekomme i sosialt belastede befolkningsgrupper med lavere hygienestandard. Et barn kan bli smittet gjennom forurensede hender, vann eller mat. Smittekilden er personen som skiller ut viruset gjennom avføring.

De første symptomene er også uspesifikke, som feber, hodepine, oppkast eller diaré. Ikterus er typisk - gul misfarging av huden og det hvite i øynene. Urinen er mørk, mens avføringen er lysere.

Den mest effektive forebyggingen er hygiene. En annen effektiv forebygging er vaksinasjon, men dette er ikke obligatorisk. Det anbefales imidlertid spesielt for barn i sosialt belastede områder, spesielt før de går inn i et kollektiv, for eksempel skoler eller barnehager.

Behandlingen avhenger av sykdomsforløpet. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med sengeleie og unngåelse av fet og fettholdig mat. I de første dagene anbefales det å øke inntaket av sukkerrik kost, eller det kan gis glukokortikoider - legemidler som reduserer betennelsesreaksjonen.

Les også artikkelen i magasinet.

Morgenfilter

Barnehageeiere bør sørge for at bare barn som ikke viser tegn på smittsom sykdom, får plass i barnehagen. For å oppnå dette gjennomføres et såkalt morgenfilter, der den ansvarlige sjekker barnas helse ved ankomst til barnehagen.

Hvis det oppstår tegn på smittsom sykdom i løpet av dagen, er det barnehagens ansvar å sørge for at barna holdes adskilt fra andre barn med midlertidig tilsyn og varsle foreldrene. De vil da anbefale et legebesøk for å bekrefte eller avkrefte sykdommen.

Infeksjoner i slimhinnene i de øvre luftveiene, assosiert med rennende nese og hoste, er vanligst hos barn. Årsaken er som regel virus eller bakterier som spres ved dråpesmitte, dvs. at barnet hoster eller nyser små dråper som inneholder sykdomsfremkallende bakterier.

Barnet kan ikke vende tilbake til skolen før det er helt frisk, slik at risikoen for å smitte andre barn reduseres og tiden det tar å bli helt frisk, går raskere. Operatøren har rett til å be om en attest fra en kompetent lege som bekrefter at barnet er frisk og skikket til å vende tilbake til skolen.