Rehabilitering: hva brukes det til? Typer og metoder

Rehabilitering: hva brukes det til? Typer og metoder
Foto kilde: Getty images

Vi kan alle få behov for rehabilitering i løpet av livet, enten det er i forbindelse med en langvarig sykdom eller en plutselig medisinsk skade. Hvordan er rehabilitering inndelt og hvem utfører den?

Rehabilitering er en kompleks prosess som tar sikte på å forbedre den enkeltes allmenntilstand, minimere helseskader og reintegrere pasienten i arbeid og hverdagsliv.

I artikkelen kan du lese om rehabiliteringens komponenter, metoder, personell, pasientens rett til gratis rehabilitering og mye annen interessant informasjon.

Hva er rehabilitering og rehabiliteringsprosessen?

Rehabilitering er en sammenhengende, målrettet prosess der hovedmålet er å minimere de negative konsekvensene av uførhet - enten den er akutt eller kronisk.

Hovedpilarene i rehabiliteringsprosessen er medisinsk rehabilitering, men komponentene i yrkesmessig, sosial og pedagogisk rehabilitering er også svært viktige.

Rehabiliteringsprosessens kompleksitet bestemmes av individets fysiske, mentale (psykologiske) og sosio-yrkesmessige omsorg.

Ulike typer rehabilitering:

  1. Terapeutisk rehabilitering
  2. Yrkesrettet rehabilitering
  3. Sosial rehabilitering
  4. Pedagogisk rehabilitering

Terapeutisk rehabilitering

Fysioterapi, balneologi og medisinsk rehabilitering er blant de grunnleggende medisinske disiplinene som fokuserer på diagnostisering, behandling og forebygging av helsesykdommer. Målet er å gjenopprette psykisk og fysisk helse.

Gjennom sine underdisipliner arbeider de med forebygging, diagnostisering, behandling og forskning på helsesykdommer med sikte på å gjenopprette og bevare pasientens fysiske, psykiske og sosiale funksjoner så langt det er mulig.

Medisinsk rehabilitering er et sett av diagnostiske, terapeutiske og pedagogiske tiltak som tar sikte på å maksimere pasientens helse.

Fysioterapi er en viktig del av medisinsk rehabilitering.

Fysioterapi er en medisinsk disiplin som omhandler diagnostisering, behandling og forebygging av det menneskelige muskel- og skjelettsystemet. Den bruker primært terapeutisk kroppsøving, manuelle teknikker, metoder og fysioterapi.

Fysioterapimetoder i medisinsk rehabilitering:

  • Terapeutisk fysisk trening (aktiv og passiv kinesioterapi).
  • Terapeutiske teknikker (myke, mobiliserende og manipulerende teknikker)
  • Komplekse metoder og konsepter (Moses-metoden, SM-systemet, Klappa klatring, Brugger-konseptet, etc.).
  • Nevromuskulært baserte metoder(Vojt-metoden, DNS dynamisk nevromuskulær stabilisering, McKenzie-metoden, SMS sensomotorisk stimulering, PNF proprio nevromuskulær fasilitering osv.)
  • Fysioterapi (elektroterapi, magnetterapi, hydroterapi, mekanoterapi, fototerapi og termoterapi).

Medisinsk rehabilitering tilbys i ulike offentlige og private helseinstitusjoner: sykehus, poliklinikker, sykehjem, rehabiliteringsinstitusjoner, spa, sanatorier og andre.

I noen tilfeller tilbys medisinsk rehabilitering eksternt i pasientens eget hjem.

Medisinsk rehabilitering og fysioterapi utføres av fysioterapeuter, utdannede rehabiliteringsarbeidere og sykepleiere med videreutdanning.

Rehabilitering og fysioterapi gis til pasienter med et bredt spekter av diagnoser innen fysiatri, ortopedi, nevrologi, kirurgi, lungemedisin, gynekologi, urologi og andre fagområder.

Den utføres der det er behov for å forbedre og opprettholde muskel- og skjelettsystemets funksjon, kondisjon og allmenntilstand.

Generelle mål for medisinsk rehabilitering og fysioterapi:

  • Øke muskelstyrken og den generelle kondisjonen
  • Forbedring av grov- og finmotoriske ferdigheter
  • Forbedring av stabilitet og koordinasjon
  • Gjenopprette selvhjulpenhet og uavhengighet
  • Eliminering av smerte
  • Forbedring av bevegelsesstereotyper og bevegelsesergonomi
  • Forbedring av psykologisk tilstand og humør
Medisinsk rehabilitering (fysioterapi)
Medisinsk rehabilitering (fysioterapi): fysioterapeut, pasient og behandlende lege. Kilde: Getty Images

Yrkesrettet rehabilitering

Den yrkesrettede delen av rehabiliteringskomplekset er en aktivitet som tar sikte på å gjenopprette og forbedre nedsatt arbeidsevne som følge av en skade (sykdom).

Ergoterapi kalles på fagspråket ergoterapi og er en meningsfull aktivitet (arbeid) som pasienten utfører for å forbedre en gitt bevegelsesferdighet.

Ergoterapi fører til en forbedring av den fysiske og psykiske tilstanden og fører pasienten til selvhjulpenhet (uavhengighet).

Spesifikk ergoterapi fokuserer også på nøyaktig de arbeidsferdighetene pasienten trenger når han eller hun skal tilbake til sin opprinnelige eller nye jobb.

Muskelstyrke, kondisjon, fin- og grovmotorikk og generell fingerferdighet økes.

Ergoterapi innebærer også testing og vurdering av pasientens selvhjulpenhet når det gjelder dagliglivets aktiviteter som spising, matlaging, innkjøp, personlig hygiene, toalettbesøk, forflytning fra sengen osv.

Ergoterapi fyller også ut tiden pasienten tilbringer under en eventuell langtidsinnleggelse på sykehus på en meningsfull måte.

Eksempler på dette er de ulike verkstedene på rehabiliteringsinstitusjonene (trearbeid, kunstverksted, sying). Her får den enkelte underholdt seg samtidig som behandlingen støttes ved at motorikken i muskel- og skjelettsystemet forbedres.

Et skjermet verksted er derimot et spesifikt anlegg som brukes til yrkesmessig, sosial og pedagogisk rehabilitering. Personer med nedsatt arbeidsevne kan arbeide i et skjermet verksted.

Arbeidsrettet rehabilitering utføres hovedsakelig av en ergoterapeut, fysioterapeut eller rehabiliteringsarbeider, eventuelt i samarbeid med en sosionom.

Individuell ergoterapi
Individuell ergoterapi for å forbedre fingerferdighet og fin- og grovmotorikk. Kilde: Getty Images

Sosial rehabilitering

Den sosiale delen av rehabiliteringsprosessen er en aktivitet som skal fremme pasientens selvstendighet, selvhjulpenhet og best mulig integrering i samfunnet.

Målet er å sikre et verdig og verdifullt liv med størst mulig uavhengighet av andre og tilpasning til arbeid og hverdagsliv.

Sosial rehabilitering er nært beslektet med ergoterapi, som er en prosess der en person med langvarig funksjonsnedsettelse får opplæring i de ferdighetene som trengs for å nå fastsatte mål om selvhjulpenhet (med hensyn til funksjonsnedsettelsen).

Innholdet i sosial rehabilitering er trening i mobilitet, forflytning, selvhjulpenhet, kommunikasjon og sosial tilpasning.

De spesialiserte komponentene omfatter oppsøkende sosiale tjenester og et integreringssenter som gir omsorg og hjelper til med å tilpasse spesifikke boliger.

Sosial rehabilitering tilbys på ulike steder: på en eldreinstitusjon, i en omsorgsbolig, på et dagsenter eller i andre spesialiserte sosiale institusjoner.

Sosial rehabilitering utføres av en utdannet sosialarbeider. Sosialarbeideren er den som utfører de sosiale arbeidsoppgavene. Han eller hun hjelper personen med å skape balanse mellom hans eller hennes muligheter, behov og krav til det sosiale miljøet.

Pedagogisk rehabilitering

Den siste komponenten i rehabiliteringsprosessen er pedagogisk rehabilitering. Den er nært knyttet til de andre komponentene i rehabiliteringsprosessen.

Det er et sett med profesjonelle pedagogiske aktiviteter og prosedyrer som har som mål å utvikle personligheten og utdanningen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Et eksempel er opplæring av pasienter med hjerte- og karsykdommer om risikofaktorer, livsstil, forebygging og hvordan man kan unngå forverring av sykdommen.

For pasienter med muskel- og skjelettlidelser kan et eksempel være et bevegelsesopplæringsprogram om selvhjulpenhet, bevegelsesergonomi og sunn bevegelse for å forebygge tilbakefall av sykdommen.

Pedagogisk rehabilitering kan ta mange former, blant annet yrkesrettet pedagogisk aktivitet som har som mål å sosialisere den enkelte. Den fokuserer på utdanning, opplæring og forberedelse til et selvforsynt liv.

Den gjennomføres hovedsakelig ved å oppnå positive endringer i den enkeltes oppdragelse og utdanning. Spesielle pedagogiske og omskoleringsmetoder brukes.

Sosial rehabilitering
Sosial rehabilitering og hjelp til å tilpasse den enkelte til hverdagslivet. Kilde: Getty Images

Rehabiliteringspersonell

Rehabiliteringsprosessen utføres av et tverrfaglig team av medarbeidere. For å oppnå det uttalte målet med behandlingen på best mulig måte, er det viktig at ulike medisinske og humanistiske fagområder kobles sammen og samarbeider.

  • Behandlende leger (rehabiliteringslege, nevrolog, ortopedisk kirurg...)
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • sykepleier
  • Sosionom

En fysioterapeut arbeider med diagnostisering, behandling og forebygging av muskel- og skjelettlidelser for å minimere helseskader og forbedre den generelle helsen.

En ergoterapeut arbeider med å gjenopprette/forbedre motorisk funksjon og ferdigheter for å utføre dagliglivets aktiviteter og arbeidsoppgaver.

En sosionom er opptatt av å hjelpe enkeltpersoner, grupper eller lokalsamfunn med tilpasning, selvhjulpenhet og sosial integrering.

fdel på Facebook

Interessante ressurser

  • KOLÁŘ, Pavel, Rehabilitering i klinisk praksis, andre utgave, Praha: Galén, [2020], ISBN 978-80-7492-500-9.
  • Social and occupational rehabilitation, Praha: Social Rehabilitation: Charles University, Karolinum Publishing House, 2021. ISBN 978-80-246-4986-3.
  • GÚTH, Anton, Helena LESAYOVÁ, Monika KLENKOVÁ et al. Undersøkelses- og behandlingsmetoder for fysioterapeuter, Bratislava: Liečreh, 1995, ISBN 80-967383-0-5.
  • solen.cz - Bruk av kinesioterapi i hjemmesykepleien , Mgr. Monika Valešová , MUDr. Jiří Valeš.
  • pubmed.ncbi.nlm.nih.gov - Sosialarbeiderens rolle i rehabiliteringsteamet: en metodisk tilnærming. National Library of Medicine - PubMed
Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.