Rissmørbrød: Er de så sunne som du trodde?

Rissmørbrød: Er de så sunne som du trodde?
Foto kilde: Getty images

Rissmørbrød er gjenstand for heftig debatt i visse kretser. Mange mener at det er et veldig sunt bakverk. Selv om dette kan være sant, er det viktig hvordan vi innlemmer smørbrød i kostholdet vårt. Bli med oss for å se på hvordan og når vi skal spise dem.

Alle griper til rissmørbrød på ulike tidspunkter i livet, og det finnes vel ingen som ikke har smakt på dem. De skal visstnok være et sunt alternativ til brød, men noen kilder stiller spørsmål ved om de faktisk er det.

De kalles også puffede smørbrød. Navnet kommer fra engelsk puffed, som betyr oppsvulmet. Det beskriver også produksjonsmetoden, ettersom de er laget av fuktige riskorn under trykk og ved høye temperaturer. Faktisk er de laget etter et lignende prinsipp som for eksempel popcorn eller burizones.

Rice crispies anses av alle som et svært sunt alternativ, hovedsakelig fordi det er et fullkornsprodukt med en enkel produksjonsmetode og uten tilsatte stoffer.

De har også fordelen av lang holdbarhet, minimalt kolesterolinnhold og utmerkede fordøyelsesegenskaper. Mange leger anbefaler faktisk en diett med disse smørbrødene ved fordøyelsesproblemer.

Til slutt gjør de oss fete

De er også elsket av cøliakere, som erstatter dem med andre bakevarer. Riskaker er glutenfrie og finnes i alle vanlige dagligvarebutikker. Fordelen for cøliakere er også den lavere prisen. Fremfor alt varer de lenge, noe som ikke kan sies om glutenfrie bakevarer. Det er praktisk å spise dem til frokost med cottage cheese, skinke og ost med mye grønnsaker, for eksempel.

Kilde: Getty Images

Mange ernæringsfysiologer er imidlertid enige om at de ikke er en fullgod erstatning for brød. Måten riskaker lages på, forstyrrer stivelsesstrukturen, slik at glukoseenhetene i riskakene beveger seg raskere fra stivelsen til blodet. Dette fører til en kraftig stigning og fall i blodsukkernivået. Slike raske svingninger forårsaker sult og søtsug.

Dermed ender vi opp med enten å spise mer eller å fylle på sukkeret på en annen måte, og vekten går opp. Det er derfor ikke et egnet alternativ for slankekurer.

I stedet for chips og før trening

Det anbefales å spise rissmørbrød før trening. Det er da deres lette fordøyelighet kommer til nytte. De fungerer også som en kilde til rask energi. Før trening gir de oss energi og belaster ikke fordøyelsen, noe som er viktig når vi trener. I dette tilfellet er de et godt supplement.

Det er for eksempel bedre å foretrekke rissmørbrød fremfor potetgull. I dette tilfellet er de en kalorifattig erstatning for et usunt mellommåltid. De inneholder også minimalt med fett og rikelig med fiber, slik at de ikke belaster fordøyelsen like mye som de nevnte potetgullene.

Fiberen de inneholder, kan imidlertid forårsake forstoppelse og fordøyelsesproblemer hvis de spises ofte. I dette tilfellet gjelder mottoet: For mye av alt er ikke bra for deg. Så vær forsiktig og kombiner dem med rikelig med frukt og grønnsaker.

Kilde: Getty Images

Noen studier tyder til og med på at de kan inneholde høyere nivåer av kreftfremkallende stoffer. Dette er heller ikke sunt.

Selv om rissmørbrød virker som en god slankemat, er det ikke sikkert at det er tilfelle. De inneholder kanskje færre kalorier enn vanlig brød, men de har ikke nok av de andre viktige næringsstoffene vi trenger. Det er best å kombinere rissmørbrød, selv fullkornssmørbrød, med protein og fiber.

Smakstilsetninger er ikke egnet

Smaksatte varianter er heller ikke egnet. Vi kjenner til ulike smaker som ost eller søte varianter, sjokolade, yoghurt eller vanilje.

Heller ikke disse variantene egner seg som et komplett måltid. De mangler næringsstoffer og inneholder tilsetningsstoffer som fargestoffer og konserveringsmidler. Det er disse stoffene som mangedobler den glykemiske indeksen.

Se våre andre interessante artikler:

fdel på Facebook
Målet med portalen og innholdet er ikke å erstatte faglig undersøkelse. Innholdet er til informasjonsformål og uforpliktende bare, ikke rådgivende. Ved helseproblemer anbefaler vi å søke profesjonell hjelp, besøke eller kontakte lege eller apotek.