Stavgang: Er stavgang bra for helsen? Lær mer om effektene og egnet utstyr

Stavgang

Stavgang ble første gang nevnt i 1988 i Finland av Tuomo Jantune, som arrangerte et snowcrossløp. Snøen hadde smeltet før løpet, så arrangøren foreslo et løp med staver, men uten langrennsski.

I tillegg til de nordiske landene utviklet stavgang seg først og fremst i USA.

I dag er stavgang en internasjonalt utbredt fysisk aktivitet for helsen.

Den passer for folk i alle aldre, fra barn til eldre.

Det som kjennetegner denne spesielle gangaktiviteten, er bruken av spesielle staver og involvering av overkroppen.

Stavgang er en dynamisk og energisk form for gange som reduserer belastningen på leddene og utjevner ubalanser i muskel- og skjelettapparatet.

Aktiviteten utføres utendørs i frisk luft, forbedrer oksygentilførselen i kroppen, fremmer mental velvære og den psykiske helsen til den enkelte.

Turgåing for helsen

Å gå på to bein er den grunnleggende bevegelsen til en person, der det meste av muskelapparatet er involvert.

Ifølge studier aktiverer det å gå med staver opptil 90 % av musklene i hele kroppen. Det øker energiforbruket (kcal), forbedrer energimetabolismen, fremmer blod- og lymfesirkulasjonen og hjertefrekvensen.

Stavgang er basert på kunnskapen om at det å bruke overekstremitetene når man går, reduserer belastningen på leddene i underekstremitetene. Spesielt reduseres belastningen på kne- og hofteleddene. Membranpusten aktiveres, og de dype stabiliserende musklene i kroppen aktiveres.

Effekter av stavgang:

• Aktivering av muskulaturen i hele kroppen
• Reduksjon av spenninger i hoftebøyerne i underekstremitetene.
• Stimulering av det kardiovaskulære systemet
• Øker hjertefrekvensen
• Støtte energimetabolismen
• Støtte vekttap
• Fjerne muskelubalanser i nakke- og brystområdet
• Forbedre pusten
• Gunstig effekt på den mentale helsen
• Utvikling av det sosiale aspektet

Stavgangstaver

Bruk av stavene under gange gir intens håndaktivitet, styrker den indre muskulaturen i ryggraden og balanserer muskelubalanser i nakke, skuldre og bryst.

Sammen med rytmisk mellomgulvspusting styrkes det dype stabiliseringssystemet i ryggraden.

Med riktig NW-teknikk stimuleres lungefunksjonen.

Hvordan velge riktige staver?

De originale stavene som er utviklet for stavgang, er høydejusterbare, dempede og har et stabilt softgrip.

De er utstyrt med en metallspiss og et avtakbart gummihåndtak for ulike underlag. Det er ideelt å velge staver med disse egenskapene.

Stokkenes høyde spiller en stor rolle. Hvis de er for høyt plassert, kan det føre til feil gangteknikk og aktivering av feil muskelgrupper i muskel- og skjelettsystemet.

Høyden på stavene bør være opp til midjehøyde, dvs. ca. 65 % av personens høyde. Høyden kan beregnes nøyaktig ved å multiplisere kroppshøyden med 0,68.

Eksempel: 170 cm x 0,68 = 115 cm lange stokker. Resultatet avrundes til nærmeste 5 cm.

Teknikken for å holde stokkene er også viktig. Tøyløkken plasseres på håndleddet på en stabil nok måte, men på en slik måte at den ikke kveler. Det tjener til å arbeide dynamisk med overekstremitetene uten frykt for at stokken faller ut av hånden når man går.

Egnet fottøy og bekledning

Til stavgang er det nødvendig med sportssko av god kvalitet.

Myke, dempede såler, vanntetthet og stabilitet er viktig. Baksiden av skoen må være tilstrekkelig dempet, da det er den delen av foten som utsettes for størst belastning i støtfasen.

Det er også viktig at skoen er vanntett og sklisikker. I mer krevende terreng er mer stabile tursko med sklisikker såle og lett ankelfiksering egnet.

Valg av bekledning avhenger alltid av forholdene utendørs og været, men det er viktig å være oppmerksom på faren for overoppheting på varme dager og nedkjøling om vinteren.

Man bruker ofte den såkalte løkplaggstilen, som består av flere lag som er lette å ta av og på.

Det første laget er gjerne funksjonsundertøy eller termoundertøy som er designet for å transportere bort svette fra kroppsoverflaten. Det er viktig at materialet føles behagelig mot kroppen.

Det andre eller tredje laget med klær er designet for å beskytte kroppen mot ugunstige værforhold som regn, snø eller vind. På kalde dager bør man være spesielt oppmerksom på de utsatte akillessenene, korsryggen, strupehodet og bihulene.

Riktig stavgangsteknikk

I stavgang er det ingen fluktfase i skrittene. En fot står alltid fast på matten, slik at leddene i underekstremitetene skånes.

Det er viktig å sette hele foten i bakken. I frasparkfasen kommer hælen først og deretter den fremre delen av foten. I frasparkfasen er rekkefølgen den samme - den bakre delen av foten kommer først og deretter tærne.

Skrittene i stavgang er litt lengre og kraftigere enn ved vanlig gange.

Bekkenet og skuldrene motroterer litt mer (kontralateral rotasjon av overkroppen) enn ved vanlig gange. Stavgang legger vekt på korrekt, rytmisk og regelmessig pust.

Spesielt mellomgulvet, interkostalmuskulaturen og den tverrgående magemuskulaturen bør involveres i pusten. Det er den diafragmatiske pusten som er viktig for å aktivere og stabilisere kroppen.

Den balanserte bevegelsen av armer, ben og overkropp engasjerer begge hjernehalvdelene og fremmer dermed utviklingen av hjerneaktiviteten.

Tåen på pinnen føres inn i nivå med hælen på forfoten. Tåen på pinnen føres inn med motsatt overekstremitet.

Samtidig hektes den andre overekstremiteten på kroken, strekkes ut i albuen og fullfører avhektingen av den andre pinnen. Det er viktig å huske at dette ikke er en konvensjonell gange med pinner, men en gjensidig dynamisk rytmisk bevegelse av kroppen og pinnene.

Teknikken kan virke komplisert ved første øyekast, men etter forklaring og demonstrasjon er den lett å forstå.

For å få en bedre forståelse anbefales det å få veiledning av en utdannet terapeut eller stavgangstrener.

De vanligste feilene ved stavgang:

• Forstyrrelse av motstridende bevegelser i over- og underekstremitetene.
• Feil kroppsholdning
• Foroverbøyd holdning av hode og skuldre
• Løfting av skuldre og trapezius-muskler
• Overdreven spastisitet i stavene
• Glemmer å sprette køllene med den bakre hånden.
• Unnlatelse av å bruke køllene når du går
• Uregelmessig pusting
• Manglende aktivering av mellomgulvet og mellomgulvspusting
• Overdreven ekstensjon i knærne under knebøy.
• Feil fotavvikling
• Hender og staver for langt fra kroppen

Indikasjoner og kontraindikasjoner

Stavgang har svært få kontraindikasjoner og er kjent for å være egnet for en rekke ulike aldersgrupper og medisinske diagnoser.

Stavgang er en egnet aktivitet for barn og gravide.

Denne utendørs fritidsaktiviteten utføres også ofte i grupper på rehabiliteringsinstitusjoner og kursteder. Den fører til utvikling av den enkeltes sosiale og kommunikative evner. På den annen side er det etter trening mulig å gå selvstendig i harmoni med naturen.

Eksempler på indikasjoner for stavgang:

• Diabetes mellitus
• Fedme og overvekt
• Kardiovaskulære sykdommer av lavere grad
• Luftveissykdommer i de lavere stadiene
• Osteoporose
• Slitasjegikt
• Ubalanse i muskel- og skjelettapparatet
• Forstyrrelser i nevromuskulær koordinasjon
• Svekkelse av muskel- og skjelettsystemet
• Parkinsons sykdom
• Alzheimers sykdom
• Mangelfull kroppsholdning
• Vertebroalgi syndrom
• Postoperative tilstander
• Angst og depresjon

Kontraindikasjoner mot stavgang

Det finnes en rekke grunner til at stavgang ikke er mulig.

Blant disse er alvorlige hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer, manglende evne til å gå på to bein, manglende evne til å bruke overekstremitetene, pågående virus- og betennelsessykdommer, forhøyet temperatur, generell kakeksi (svakhet, avmagring), mulig kreft og andre.

Hvis du er i tvil om hvorvidt stavgang er egnet, anbefales det å konsultere lege eller fysioterapeut.

Avanserte varianter av stavgang

Stavgang er løping ved hjelp av NW-staver. Det er en løpeteknikk som involverer overkroppen. Stavgang er mer krevende for det kardiovaskulære systemet og muskel- og skjelettsystemet. Det egner seg som en regenerativ form for fritidsaktivitet eller som en kompenserende aktivitet for idrettsutøvere.

Terrenggåing er en mer anstrengende form for gåing i mer krevende terreng. Det er en avansert kondisjons- og styrkevariant av stavgang. På grunn av miljø- og terrengtypen brukes også steg- og fluktfaser i skrittene. Belastningen på muskel- og skjelettsystemet og hjerte- og karsystemet er større.

Nordic blading er rulleskøyteløping med NW-stavteknikk. Denne varianten er en spesielt morsom form for restituerende fysisk aktivitet for de som er mer teknisk dyktige på skøyter. Det er imidlertid en økt risiko for fall og, ved feil teknikk, en risiko for å forverre ubalanser i muskel- og skjelettsystemet.