Smertefull betennelse i trigeminusnerven og behandling av denne.

Smerter i ansiktet har plaget mennesker helt siden oldtiden, og den første medisinske beskrivelsen av tilstanden stammer fra 1600-tallet e.Kr. Det er altså ikke et moderne syndrom eller en sykdom som bare rammer yrkessjåfører.

Plages du også av hyppige og vedvarende smerter i visse deler av ansiktet, som plutselig dukker opp og forsvinner? Du har kanskje en tendens til å tilskrive det trekk fra et åpent bilvindu. Du bør sjekke om du lider av trigeminusnevralgi, som kan være et alvorlig nevrologisk problem.

I hovedrollen...

Trigeminusnerven eller V. hjernenerve.

Alle disse navnene betegner den sterkeste nerven av de tolv nervene som kommer direkte fra hjernen.

Trigeminusnerven har sitt utspring i hjernestammen og har sensoriske og motoriske grener.

Den sensoriske grenen (perseptuell sensitivitet) innerverer hele ansiktet, ganen i munnen, de fremre 2/3 av tungen, alle tennene, nesehulen, øyehulen, en del av øreflippen og også dura mater, som er hjernens ytterhud.

Den innerverer motorisk de tre tyggemusklene og noen av musklene i munngulvet.

Dagens moderne navn, trigeminusnevralgi, også populært kalt trigeminusnevritt, refererer til en sykdom som viser seg ved intense, paroksysmale smerter.

Smertene er

• overfladisk
• skarp
• brennende
• bankende
• tilbakevendende

Det er de såkalte innervasjonsområdene av nerven som påvirkes, det vil si de delene av ansiktet som innerveres av trigeminusnerven.

Smertene kan oppstå spontant, men utløses oftest av smertefrie stimuli som å snakke, tygge, et kaldt vindpust eller en lett berøring i området rundt de såkalte triggerpunktene. Disse ligger rundt nesen og leppene eller på slimhinnen i munnhulen.

Smertene er ofte plutselige og sjokkerende. Pasientene beskriver dem som elektriske støt, men de kan også øke gradvis til de blir uutholdelige.

Anfallet varer i omtrent 10 til 60 sekunder.

Det forekommer som regel bare i den ene ansiktshalvdelen. Etter anfallet kan det oppstå en brennende følelse i det berørte området.

Hyppigheten av disse "utbruddene" kan variere fra noen få per måned til flere per dag. I de alvorligste tilfellene er det en opphopning av kortere anfall som følger tett på hverandre og danner en såkalt status neuralgicus.

Trigeminusnevralgi deles inn i essensiell og sekundær.

Essensiell eller primær trigeminusnevralgi har ingen kjent årsak.

Ved undersøkelse vil legen ikke finne noen nedsatt følsomhet i ansiktet.

Sekundær trigeminusnevralgi er forbundet med en annen sykdom som påvirker den sensoriske roten av trigeminusnerven.

Det kan dreie seg om hjernesvulster, cyster, demyeliniserende lesjoner ved multippel sklerose, vaskulær atypi og svulmende blodkar (aneurismer), traumer eller nevroinfeksjoner.

I noen tilfeller kan nevralgi også skyldes en konflikt mellom en nerve og et blodkar som ligger inntil nerven og irriterer den. Unntaksvis kan deformiteter i hodeskallen være årsaken.

Postherpetisk nevralgi

Hvis smertene oppstår flere uker eller måneder etter en herpes zoster-infeksjon, kalles det postherpetisk nevralgi.

Det er en av de vanligste komplikasjonene til denne infeksjonen og rammer 1 av 10 pasienter med akutt herpes zoster.

Den første grenen av nerven som innerverer øyet rammes oftest, derav navnet herpes zoster ophtalmicus.

Pasienter med diabetes mellitus (sukkersyke), immunsvikttilstander, kreft og de som behandles med kortikosteroider, som undertrykker kroppens immunrespons, er mest utsatt.

For å forebygge postherpetisk nevralgi er det viktig å ikke undervurdere riktig behandling av den underliggende herpes zoster-sykdommen med antivirale midler som acyclovir.

Hvis smertene vedvarer, er det nødvendig å oppsøke spesialist.

Den viktigste delen av en vellykket diagnose av trigeminusnevralgi er en grundig spesialistundersøkelse hos en lege, oftest en nevrolog.

Legen vil spørre deg om omstendighetene rundt smerten, smertens lokalisering, intensitet, type smerte (stikkende, dump, elektrisk osv.), utstråling, smertens varighet, utløsende faktorer, assosierte symptomer (svie, kløe, tap av følelse, kvalme osv.).

Vurdering av humør, søvnkvalitet og begrensninger i privat- og yrkeslivet er også viktig.

Moderne bildediagnostiske metoder er svært nyttige for å avgjøre hvilken type nevralgi det dreier seg om (primær eller sekundær), blant annet computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR) og magnetisk resonansangiografi (MRA).

Ubehandlet kan nevralgi føre til at man blir helt ute av stand til å utføre daglige aktiviteter.

Smerteanfallene kan være så plagsomme at pasienten slutter å vaske ansiktet, barbere seg, utføre munnhygiene, snakke eller spise i et forsøk på å unngå dem.

Mange pasienter utvikler depresjon på grunn av kroniske, sterke smerter.

Tidlig behandling av nevralgi er tilgjengelig og effektiv

Den gode nyheten er at moderne medisin tilbyr flere behandlingsalternativer.

Ved valg av riktig behandling bør legen ta hensyn til flere viktige fakta. Intensiteten av selve smerten er avgjørende, noe som vil avhenge av hvor radikal behandlingen er.

Pasientens alder og fysiske allmenntilstand, mulige risikoer og om tidligere behandling har vært effektiv eller mislyktes, er også avgjørende.

Hos de fleste pasienter med essensiell trigeminusnevralgi er farmakoterapi, dvs. bruk av legemidler, effektivt.

Vanlige analgetika har imidlertid ikke tilstrekkelig effekt, og det er derfor nødvendig å finne legemidler med en annen virkningsmekanisme.

For passende behandling av nevralgi brukes medisiner fra gruppen antikonvulsiva (anfallsdempende medisiner). De undertrykker unormale utslipp i de berørte nervene. Blant antikonvulsiva brukes hovedsakelig karbamazepin, fenytoin og klonazepam. Gabapentin, lamotrigin og topiramat har utmerkede effekter.

Den andre gruppen medikamenter er antidepressiva. De virker på noradrenalin og serotonin, stoffer som er involvert i smerteoverføringen.

Et annet alternativ er bruk av det antiarytmiske medikamentet mexiletin, som reduserer de spontane utladningene i nervene som forårsaker smerter av lynkarakter. Før man starter behandling med dette medikamentet, bør man rådføre seg med en kardiolog.

Noen pasienter får ikke tilstrekkelig lindring av smertestillende midler, eller effekten av dem faller til null etter en viss tid. I slike tilfeller vurderes en mer radikal behandling, som er en invasiv kirurgisk løsning.

Tidligere ble perifere blokkeringer med alkohol, fenol og glyserol brukt til mindre inngrep.

I dag foretrekkes mindre inngrep som injeksjon av en liten mengde alkohol i nerven, avskjæring av den sensoriske fiberen, innsetting av en teflonplate, en del av muskelen eller fascien mellom nerven og det konfliktfylte karet og andre.

I dag blir strålekirurgi med gammakniv og lineærakselerator stadig mer populært. Ved denne typen behandling brukes radioaktiv stråling i en svært tynn stråle.

Den brukes oftest til å bestråle svulster og metastaser ved kreft. Strålen fra gammakniven eller den lineære akseleratoren er svært tynn og presis, og egner seg derfor til å bestråle små mål i svært følsomme organer som hjernen.

Bestrålingsmålet ved nevralgi er trigeminusnervens inngangspunkt i hjernestammen.

Denne metoden har en høy suksessrate på opptil 80 %.

Som støttebehandling til en riktig foreskrevet behandling kan du inkludere noen metoder som er kjent fra østasiatisk tradisjonell medisin.

Pasienter har oppnådd gode resultater med akupunktur, elektroakupunktur, farmakopunktur og urter.

I hjemmemiljøet kan påføring av varme på den berørte delen av ansiktet gi lindring. En biolampe med rødt lys, varme kompresser fra et strøket håndkle eller føning har vist seg å være vellykket.

Hjemmebehandling bør foretrekkes ved primær trigeminusnevralgi, det vil si tilfeller der man ikke har funnet noen årsak eller organisk sykdom som forårsaker smertene.

Når ansiktet gjør vondt av en annen årsak

I tillegg kan smertene være forårsaket av et annet problem.

Neuralgi i nerven glossopharyngeus

Nervus glossopharyngeus eller nervus lingualis pharyngeus er den IX. hjernenerven.

Den innerverer den fremre tredjedelen av tungen, ganen, mellomøret, svelget og mandlene.

Neuralgi i n. glossopharyngeus er en sjelden sykdom. Den forekommer omtrent 100 ganger sjeldnere enn neuralgi i trigeminus.

Det skilles mellom primær nevralgi (nevralgi av ukjent årsak) og sekundær nevralgi. Sekundær nevralgi kan skyldes trykk fra en hjernesvulst på denne nerven eller trykk fra et blodkar som renner.

Smertene er svært sterke og rammer tungen, mandlene og øret, vanligvis på den ene siden av ansiktet.

Smertene oppstår når man spiser, snakker, tygger eller eventuelt nyser. Ved et anfall av nevralgi kan øret bli svært rødt.

Dette symptomet kalles rødt øre-syndrom.

Behandlingen er den samme som ved trigeminusnevralgi, men i mer alvorlige tilfeller brukes nevrokirurgi, såkalt mikrovaskulær dekompresjon.

Neuralgi i nervus intermedius

Nervus intermedius er en tynnere del av hjernenerven som kalles nervus facialis eller ansiktsnerven.

Den er den syvende hjernenerven.

Nervus intermedius innerverer en del av øreflippen og baksiden av det ytre øret. Neuralgi er svært sjelden.

Smertene varer i noen sekunder til minutter og er ensidig lokalisert til baksiden av det ytre øret. Neuralgi oppstår vanligvis etter at man har overvunnet en herpes zoster-virusinfeksjon som har rammet øreområdet.

Det kalles også Ramsay-Hunt syndrom eller herpes zoster oticum.

Temporomandibulært leddsyndrom (myofascielt algisk syndrom)

Det finnes to syn på denne sykdommen.

Ifølge den første tilhører den spenningshodepine. Den andre gruppen eksperter klassifiserer den som en nevralgi.

Den har også forskjellige navn, for eksempel temporomandibulært leddsyndrom, oromandibulær dysfunksjon, Costens syndrom, kranio-mandibulær dysfunksjon eller temporomandibulær leddsmerte.

Smertene er svært like de atypiske ansiktssmertene, men utløses av snakk, tygging eller sideveis forskyvning av tinningen mot kjeven.

Minst tre av disse symptomene må være til stede for at diagnosen skal kunne stilles:

1. Ved tygging høres en raslende og gnissende lyd, en såkalt slipelyd.
2. Den laterale bevegelsen av kjeven er sterkt begrenset.
3. Det er smertefullt å åpne munnen
4. Munnen kan ikke åpnes i hele leddets utstrekning.
5. Det forekommer ofte at man biter seg i tungen eller leppene.

Behandlingen hører hjemme hos en tannlege.

Sykdommen skyldes ofte tanngnissing om natten, såkalt bruxisme, og noen opplever overdreven tannpressing i stressende situasjoner.

Ofte er personen ikke klar over noen av disse vanene og gjør dem ubevisst. De forårsaker unaturlig overbelastning av kjeveleddet, avstivning av de omkringliggende musklene og utvikling av muskelspasmer som til og med kan kjennes som små kuler innerst i kinnet.

En tannlege kan anbefale skreddersydde tannskinner for å forhindre tanngnissing og tannpressing om natten. Blant andre behandlinger anbefales avspenningsøvelser eller injeksjoner av bedøvelsesmiddel i smertefulle triggerpunkter under muskelspasmer. Blant medisiner brukes klassiske ikke-steroide antiflogistiske legemidler og smertestillende midler.

Atypiske ansiktssmerter

I dette tilfellet er det en veldig sterk og intens smerte i ansiktet, som manifesterer seg på samme sted som ved trigeminusnevralgi.

Forskjellen fra trigeminusnevralgi er at smerten er dypere enn overfladisk. Pasienten kan ikke klart identifisere det berørte området. Atypiske smerter påvirker ofte haken og munnviken.

Varigheten av de enkelte anfallene er lengre enn ved nevralgi.

I noen tilfeller er det en kontinuerlig smerte uten hvileperioder imellom.

Det er oftest kvinner som rammes.

Ved undersøkelse finner legen ikke noe symptom, men kun berøringssmerter i ansiktet.

Behandlingen er svært vanskelig og langvarig. Antidepressiva har vist seg å være effektive i praksis.