Utbrenthetssyndromet: Har du det også + Hvordan overvinne det?

Begrepet utbrenthetssyndrom refererer til en sinnstilstand på randen av kollaps.

En nøkkelfaktor er opphopning av ansvar, manglende mestring og gradvis økende stress. Fysiske vansker kommer i tillegg og skaper til sammen en fastlåst situasjon.

Den består av symptomer hovedsakelig på det psykologiske nivået, men også på det fysiske og sosiale nivået.

Den kan gi seg til kjenne når som helst og hos hvem som helst av oss.
Den kommer til oss på en subtil måte og utvikler seg langsomt. Den får personligheten til å smuldre opp litt etter litt.

Hvis vi ikke oppdager det i tide og iverksetter nødvendige tiltak, kan konsekvensene bli katastrofale.

De vanligste spørsmålene:
Hva er utbrenthetssyndrom?
Hva er årsakene og symptomene?
Kan det behandles og hvordan kan det overvinnes?
Vi gir deg svarene i denne artikkelen.

Historien om utbrenthetssyndromet

Tretthet, utmattelse, prestasjonstap, stress, søvnløshet, frustrasjon, misnøye ... og vi kunne fortsette i det uendelige. Dette er tilstander som ikke bare er kjent i dag. De var også godt kjent av mennesker i en fjern fortid. Mentalt utfordrende tilstander og muligheten for å ha vanskeligheter med å kontrollere dem er belastende for menneskets personlighet som sådan.

Progresjonen av de utløsende faktorene og individets manglende evne til å takle og håndtere dem resulterer i en overdreven belastning på psyken, noe som gjenspeiles i den fysiske helsen.

Herbert Freudenberger

Utbrenthetssyndromet ble først beskrevet i 1974 av den amerikanske psykoanalytikeren Herbert Freudenberger, som publiserte det i Journal of Social Issues. Denne artikkelen gjorde andre psykologer oppmerksomme på og begeistret for utbrenthetssyndromet, og det oppsto en interesse for temaet som var uten sidestykke.

Denne interessekarusellen førte til hans neste detaljerte definisjon av utbrenthetssyndromet.

Utbrenthet, utmattelse, utbrenthet var imidlertid kjent allerede før denne publikasjonen. For tiden er det flere definisjoner av det samme problemet. Årsakene, nivåene det påvirker (mentalt, fysisk, sosialt), manifestasjonene og konsekvensene er imidlertid de samme.

Hva er utbrenthetssyndrom, hvordan oppstår det og hvordan manifesterer det seg?

Utbrenthetssyndrom = utbrenthetssyndrom = utbrenthetssyndrom.

Utbrenthetssyndrom er et sett av symptomer knyttet til tap av interesse og entusiasme, enten det er personlig eller profesjonelt. Det oppstår på ulike nivåer - emosjonelt, mentalt, fysisk og sosialt.

De ulike nivåene kan være sammenvevd eller kombinert og bygge på hverandre. Syndromet forbindes vanligvis med utbrenthet på jobben, men det er langt fra det eneste området der det kan oppstå.

Det forekommer oftest hos mennesker som jobber med andre mennesker, arbeidsnarkomane og perfeksjonister. Årsaken er svært enkel. Dette er en gruppe mennesker som ønsker å nå sine mål for enhver pris, eller å oppnå flere og bedre resultater enn andre.

Den innledende idealistiske og overdrevent forvrengte entusiasmen fører til at de senere ikke er i stand til å innrømme den store byrden og manglende evne til å utføre oppgavene. Dette er en ubalanse mellom forventninger og virkelighet. Det vedvarende stresset som oppstår, lar ikke konsekvensene vare lenge.

Det generelle forløpet av utbrenthetssyndromet

Utbrenthet er et fenomen som har en begynnelse, et forløp og en slutt.

Edelwich og Brodskys kategorisering av utbrenthetens faser består av fem faser. Den første fasen er typisk preget av entusiasme. Den andre fasen, stagnasjonsfasen, er en periode der entusiasmen avtar. Den tredje fasen inntreffer, og dette er frustrasjonsfasen med et endret syn på arbeidets mening. Den lengre frustrasjonsfasen etterfølges av en apatisk fase der hjelpeløshet råder. Denne fasen er utenfor pasientens kontroll.

Den siste fasen er fasen med faktisk utbrenthet og utmattelse av organismen på alle nivåer.

1. Den innledende fasen

Begynnelsen kjennetegnes av innledende entusiasme og påfølgende manglende evne til å takle de høye kravene som stilles til individet. De høye kravene skyldes direkte den andre personen som stiller dem til personen, men også personens egen personlighet, som ønsker å overgå det som er håndterbart.

Entusiasmen varer vanligvis ikke lenge, den avtar med tiden, og vi får et glimt av den virkelige virkeligheten.

2. Stagnasjon

Den innledende entusiasmen blir en overbelastning for kroppen. Personen klarer ikke å håndtere oppgavene som er tildelt eller holder ikke tritt med dem i tide, noe som fører til kaotisk atferd og permanent kronisk stress. Stress er en av de viktigste faktorene ved utbrenthet.

Selv en emosjonelt sterk personlighet kan ikke håndtere for mye stress på ubestemt tid.

3. Frustrasjon

Det er stress som fører til frustrasjon, som er ansvarlig for det vanskelige forløpet. En person som utsettes for permanent press, lider ofte av søvnforstyrrelser, hovedsakelig søvnløshet på grunn av undertrykkende tanker og konstant forestilling om løsninger og mulige løsninger. Over tid oppstår angsttilstander og depresjon på grunn av den håpløse situasjonen. Manifestasjonene glir over i det fysiske planet. Pasienten lider hovedsakelig av kronisk tretthet, mangel på appetitt, diaré eller forstoppelse.

Utmattelsen av organismen forverres også av vekttap.

Denne fasen kan vare i mange år.

Pasienten griper ofte til et avhengighetsskapende stoff (oftest sigaretter og alkohol) for å oppnå i det minste midlertidig lindring. Mange står i fare for å utvikle avhengighet. Kronisk alkoholbruk forverrer depresjon og aggressiv atferd overfor andre.

4. Apati

Pasienten mister gradvis håpet om å mestre situasjonen. Han eller hun slutter å konsentrere seg om det som tidligere var det primære målet, og det oppstår konsentrasjons- og hukommelsesforstyrrelser.

Den opprinnelig ivrige personen blir til en uansvarlig person som fullstendig mister interessen for det som skjer.

Den opprinnelige troen på at noe må gjøres 100 % avtar gradvis, og paradoksalt nok oppstår den motsatte troen på at ingenting må gjøres.

Det oppstår en fullstendig hjelpeløshet og alvorlige problemer i mellommenneskelige relasjoner i forbindelse med konfliktsituasjoner. Ofte oppstår det et tap av selvtillit og, som en konsekvens, en dehumanisering av den andre personen eller dennes evner. Den utbrente prøver å forsvare seg på denne måten, og fortsatt å komme i forgrunnen, men ikke lenger ved kvaliteten på sine egne evner.

5. Utbrenthet/utmattelse

Et fullstendig psykologisk sammenbrudd inntreffer. Den rammede setter seg opp mot alle og enhver. Som følge av utbrenthetssyndromet kan noen følelsesmessig ustabile personer utvikle mer alvorlige psykiske vansker, til og med psykiatrisk sykdom.

De kan for eksempel utvikle fobier, bipolar affektiv lidelse og andre personlighetsforstyrrelser.

En enda verre situasjon og kulminasjonen av alt dette er selvmordstendenser, gjentatte selvmordstanker, gjentatte selvmordsforsøk og til slutt fullbyrdet selvmord.

Hvordan manifesterer utmattelsestilstanden seg?

Emosjonell utmattelse

• psykologisk tretthet, utmattelse
• generell misnøye, irritabilitet
• tap av interesse, redusert arbeidsinnsats
• angst, følelser av hjelpeløshet
• depressive tilstander, andre psykiske lidelser opp til selvmordstendenser
• anspenthet og manglende evne til å slappe av
• mellommenneskelige konflikter, tilbaketrekning i ensomhet
• konsentrasjonsforstyrrelser, selvdestruktivitet og selvdestruktive tanker
• hukommelsesforstyrrelser som følge av stress og press
• lav selvtillit, frustrasjon
• psykisk avhengighet av vanedannende stoffer
• fiendtlighet, aggressivitet
• dehumanisering av andre som en forsvarsmekanisme

+

Fysisk utmattelse

• Fysisk utmattelse - muskelsvakhet, kramper
• nedsatt fysisk yteevne (også seksuelt)
• Kardiovaskulære problemer - høyt blodtrykk, takykardi
• åndedrettsproblemer - hyperventilering
• fordøyelsesproblemer - dårlig appetitt, diaré, forstoppelse, vekttap
• søvnforstyrrelser - søvnløshet, innsovningsvansker, hyppig oppvåkning
• svekket immunforsvar - mottakelighet for infeksjoner
• fysisk avhengighet av vanedannende stoffer

Hvem er mest utsatt?

3 tenkte risikogrupper.

Et vanlig spørsmål er om jeg også kan være i risikogruppen. I begynnelsen er det selvfølgelig ingen som tenker på det. Over tid kan du imidlertid merke noen endringer hos deg selv. Er du i en risikogruppe?

1. Risikogruppe

Risikogruppen for utbrenthet er preget av årsakene som er beskrevet ovenfor.

De som er i risikogruppen, er for det meste de som har for høye krav til sine prestasjoner i yrket, enten egne eller arbeidsgivers økte krav. Dette er en jobb med enormt ansvar og alvorlige konsekvenser hvis man gjør feil. De ansatte jobber med stort engasjement, uten rom for feil.

Mesteparten av tiden handler det om å jobbe med mennesker.

Risikogruppene omfatter blant annet

• leger
• sykepleiere
• ambulansepersonell
• psykologer
• sosialarbeidere
• lærere
• politifolk
• brannmenn
• eller advokater

2. Risikofaktorer - for mye arbeid + for lav lønn

Det betyr ikke at andre yrker er uten risiko.

Også en arbeidsgiver som stiller for mange krav til sine ansatte, risikerer utbrenthet.

En av årsakene til dette er utilstrekkelig økonomisk kompensasjon, som ofte er en utløsende faktor for frustrasjon, depresjon og demotivasjon.

Dette fører automatisk til at den ansatte presterer dårligere, og det er forståelig at han eller hun ikke er interessert i å gjøre jobben på en ansvarlig og god måte.

Dette skjer også ved arbeid som ikke er verdig de faglige kvalifikasjonene.

Sirkel 3

Sist, men ikke minst, kan vi også inkludere personligheter som med stor entusiasme og idealer gjør sitt beste i yrket, og som ofte ofrer privatliv og privatliv for karrieren.

Dette er for eksempel

• journalister
• skuespillere
• sangere
• journalister

Gjennombruddet kommer når de forstår virkeligheten. Jo mer de ofrer, desto mer kreves det av dem. Kravene går over hodet på dem, men likevel...

De klarer ikke å innrømme at de ikke takler situasjonen.

Hvordan forebygge utbrenthetssyndrom

Forebygging avhenger først og fremst av personen som er i faresonen og vedkommendes emosjonelle stabilitet i møte med ulike ytre påvirkninger. Noen ganger avhenger det imidlertid også av en annen person, for eksempel arbeidsgiveren, som ikke alltid er like lett å påvirke.

I mildere tilfeller og for emosjonelt sterke personer er det tilstrekkelig å holde tilstrekkelig avstand til andre mennesker. Dette vil minimere mulige stressfaktorer.

Å velge riktig vei er alltid veiledende.

Noen ganger må man gjøre store endringer og ta store beslutninger for å unngå mye elendighet. En slik endring er å bytte jobb hvis man ikke takler det og ikke har den rette motivasjonen.

Hvis vi ikke tar den riktige beslutningen i tide, kan vi komme til å angre senere.

Forebygging

• det viktigste er å stille krav til oss selv som vi er i stand til å innfri
• ikke å jakte på suksess i hytt og pine
• å være i stand til å si nei når vi vet at det er for mye å gjøre
• å vite hvordan vi skal takle fiaskoer
• å jobbe som et team, ikke alene med et stort ego
• å vite hvordan vi skal motivere oss selv
• å skifte arbeidsmiljø, jobb/arbeidsgiver om nødvendig
• velge de riktige prioriteringene
• dyrke gode mellommenneskelige relasjoner
• tilbringe mer tid med mennesker som står oss nær
• noen ganger er det nyttig med en lengre ferie og oppladning
• avspenning i form av hvile, musikk, sport, etc.
• snakke med en psykolog

Hva skal vi gjøre når vi trues av utbrenthetssyndrom?

Hvis du ikke takler situasjonen og du ser endringer i deg selv, er det riktig tidspunkt å gjøre noe med det. I mildere tilfeller kan vi motivere oss selv på nytt eller bytte jobb hvis den ikke gjør oss lykkelige.

Det er ikke en lett beslutning, men det er mer fornuftig enn å gjøre seg selv til et menneskelig vrak når det er uutholdelig.

Det hjelper å treffe venner og slappe av, som er den beste kuren for en utmattet kropp. Dette hjelper ikke bare for å forebygge, men også hvis utbrenthetssyndromet allerede har manifestert seg i deg.

I verre tilfeller er det nødvendig å oppsøke en psykolog eller psykiater og snakke åpent om vanskene dine. Det finnes mange poliklinikker som gjerne hjelper deg.

Psykoterapi har vist seg å være svært nyttig ved utbrenthet, selv uten behov for psykofarmaka.

Et av alternativene er internett, der en spesialist på nettet kan hjelpe deg med råd eller en ny vurdering av tilstanden din. Det finnes også telefonlinjer som du når som helst kan ringe til for å diskutere problemet ditt anonymt med en spesialist.

Det finnes mange muligheter, det gjelder bare å benytte seg av dem og slutte å innbille seg at det ikke skjer noe eller at det ikke kan skje med deg.