- pediatriapreprax.sk - Tilnærming til behandling av nattlig enurese
- solen.cz - Sengevæting hos barn
- solen.sk - diagnostisering og behandling av barn med sengevæting på legekontoret
Væting hos barn? Det er en byrde for barnet, men også for familien
Når er sengevæting akseptabelt hos barn, og når er det nødvendig å være på vakt eller søke profesjonell hjelp? Hvilken holdning bør man som forelder innta?
Artikkelinnhold
Forstyrrelsen i evnen til å holde på urinen kalles på fagspråket enurese. Navnet er avledet fra det greske ordet enourein, som betyr å slippe ut urin.
Hos barn er sengevæting ganske vanlig, og dette problemet har stor innvirkning på barnets sosiale sfære og psyke.
Barn med sengevætingsproblemer kan føle et stort press og får ofte svekket selvtillit.
Hvorfor oppstår sengevæting hos barn?
Forekomsten av enurese og årsaken til den er fortsatt ikke helt klarlagt. Genetiske faktorer, tilstanden til kar- og nervesystemet og søvndybden er involvert i forekomsten. Statistisk sett er det hovedsakelig gutter som lider av det.
Tidligere var sengevæting hos barn ansett som et slags tabu. Dette la et stort press på den som var rammet og hans eller hennes nærmeste familie. Det gjorde også diagnostisering og behandling vanskeligere.
Har du førskolebarn hjemme?
- Er førskolebarnet ditt ofte sykt?
- Lus og andre parasitter eller sykdommer i våre skoler og barnehager
Når bør man ta tak i sengevæting hos barn?
Sengevæting etter fylte 5 år anses allerede som en situasjon som må tas tak i. Ved sengevæting på dagtid er det mellom barnets 3. og 4. år.
Aktiv behandling anbefales for sengevæting som forekommer hos barn over 7 år. I denne alderen er det ikke lenger sannsynlig at korreksjon skjer spontant.
Selv om sengevæting hos barn vanligvis forsvinner uten inngrep, er det bedre å starte behandlingen før enn senere hvis det er nødvendig. Derfor bør eventuelle tvilstilfeller diskuteres med legen din i god tid.
Typer sengevæting og faktorer som påvirker
Når man har med sengevæting å gjøre, er det viktig å avklare hvilken type sengevæting det dreier seg om, hvilke faktorer som påvirker barnet og barnets alder. Grensen for når sengevæting regnes som enurese, er det femte leveåret.
Sekundær enurese
Sekundær enurese er betegnelsen på sengevæting som oppstår etter en tørr periode på minst seks måneder der barnet ikke har hatt problemer med å holde på urinen.
Den oppstår vanligvis på et psykologisk grunnlag, f.eks. på grunn av foreldrenes skilsmisse, dødsfall i familien, mobbing osv.
Primær enurese
Primær enurese betyr vedvarende sengevæting fra fødselen av. Ifølge noen kilder rammer det opptil 10 % av alle barn i 7-årsalderen.
Sengevæting
Sengevæting (teknisk sett enuresis nocturna) er oftest av primær art. Det er derfor for det meste sengevæting som vedvarer fra fødselen av, og som vanligvis ikke er et uttrykk for noen organisk eller psykisk lidelse.
Overaktiv blære
Hos barn kjennetegnes denne typen sengevæting av hyppig vannlatingstrang, selv ved små urinmengder, hastig og rask vannlating, og den forekommer hovedsakelig på dagtid. Om natten er barnet vanligvis i stand til å holde på urinen.
Ofte er denne typen ledsaget av kryssing av bena, sittende eller skrevende. Denne typen er relatert til den gradvise utviklingen av nedre urinveisfunksjon.
Etter 4 års alder bør barnet være i stand til å gjenkjenne behovet for å urinere i tide og bevisst forsinke eller avbryte det.
Et barn med vannlatingsvansker bør undersøkes og behandles senest i løpet av det 5. leveåret.
Definisjoner av noen begreper i henhold til International Society of Paediatric Continence
enurese | intermitterende urininkontinens under søvn hos barn over 5 år |
alvorlig nattlig enurese | mer enn 3 våte episoder per uke |
primær nattlig enurese | vedvarer fra fødselen av uten en lengre tørr pause |
sekundær nattlig enurese | sengevæting oppstår etter et tørt intervall på minst seks måneder |
Det finnes et spørreskjema som hjelper legen med å skille mellom type sengevæting og dermed bestemme behandlingen. Det inneholder spørsmål om hyppigheten av natt- eller dagvæting, samt hvilken sykdom barnet har lidd av og så videre.
Håndtering og behandling av enurese
Fastlegen er den som kjenner barnets psykomotoriske utvikling og de sosiale forholdene i familien, og det er derfor han eller hun som best kan sette i gang diagnostisering og behandling.
Hvis allmennlegen finner et problem i kjønnsorganene eller urinveiene under undersøkelsen, er det nødvendig å samarbeide med en barneurolog eller nevrolog.
For legen er det viktig å få informasjon om urinlekkasjens art. Det er for eksempel viktig å vite om det dreier seg om dag- eller natturinering. Det kommer også an på om det bare er såkalt drypping, eller om barnet opplever ubehag ved vannlatingen.
Legen bør være en slags støtte og hjelp i håndteringen av vannlatingsproblemet, men hovedaktiviteten bør ligge hos foreldrene, som ofte skyver ansvaret over på legen.
Årsakene til sengevæting er mange, og derfor kan også behandlingen være individuell. Det er derfor umulig å peke på én behandling for alle tilfeller av urinlekkasje.
Involver barnet i løsningen
Motiver barnet selv ved å gi det en notatblokk, der det selv kan skrive ned suksesser og tørre netter.
Det er viktig å skape en rolig atmosfære hjemme og belønne hver suksess med ros eller en liten belønning. Straff aldri barnet for å mislykkes.
Enuretisk alarm
Som en del av den komplementære behandlingen finnes det også såkalte enuretiske alarmer som brukes ved sengevæting. Det er et apparat som inneholder en sensor som fanger opp urinlekkasje og en alarm som varsler barnet om sengevæting.
Alarmen inneholder vanligvis et lys som, sammen med en vibrasjons- og lydeffekt, slår seg på ved den første dråpen urin som lekker. Disse stimuliene vil vekke barnet.
Deretter er det viktig at barnet fullfører toalettbesøket, noe som krever at foreldrene samarbeider om å overvåke dette.
Behandlingen ved hjelp av et vekkeapparat består sannsynligvis i å fremme modningen av vekkeresponsen, som er svekket hos barn med sengevæting.
Medisinering som løsning?
Farmakoterapi, det vil si løsning på sengevæting ved hjelp av medikamenter, avgjøres av legen. For eksempel medikamenter som trisykliske antidepressiva, antikolinergika eller desmopressin.
Beslutningen om å foreskrive medikamentell behandling tas utelukkende av legen.
Hvis sengevætingen vedvarer i mer enn 12-18 måneder til tross for en kombinert og veloverveid behandling, bør barnet behandles på et spesialisert senter.
Regimetiltak og andre løsninger
Behandlingen begynner med grundig opplæring av foreldrene og barnet. Terapien fokuserer på å forberede barnet på å oppfatte blærefylling. Deretter følger ulike blæreøvelser, som bør utføres på en leken måte.
Blæreøvelser inkluderer:
- å forlenge intervallene mellom vannlatingen
- forsøk på å undertrykke vannlatingstrangen
- forsøk på å utsette vannlatingen
Det er viktig å ikke straffe barnet for det som ikke lykkes, men heller oppmuntre det.
En viktig del av behandlingen av sengevæting er å endre barnets søvn. Barnet bør venne seg til faste tider, og rommet det sover i bør ha lavere temperatur og god ventilasjon.
Ikke tving barnet til å tisse i halvsovende tilstand. Det er lett for barnet å fiksere på lignende aktivitet i søvne, noe som kan føre til sengevæting.
Det er viktig at barnet får i seg det meste av væsken om morgenen. Det er lurt å redusere væskeinntaket gradvis på ettermiddagen og kvelden. Dette betyr ikke at barnet skal være helt tørst.
Det er lurt om det siste væskeinntaket skjer en time før leggetid. Hvis barnet trenger noe å drikke i løpet av denne tiden, gir du bare 3-4 slurker med vanlig vann.
Begrens inntaket av sukkerholdige drikker og koffeinholdige drikker.
En kort oversikt over egnede og uegnede drikker for barnet
egnede væsker | mineralvann, lett smaksatte drikker, usøtet te, fruktjuice |
Upassende væsker | søtet vann, svart te, kaffe, alkohol, energidrikker |
Les mer om hvilke væsker som egner seg for barn og i hvilke mengder i artikkelen Dehydrering hos barn kan være farlig
Om kvelden er det også viktig å ikke innta frukt med høyt vanninnhold, som for eksempel vannmelon.
Retningslinjer for leggetid om kvelden:
- Barnet bør legge seg til vanlig tid
- luft ut rommet før leggetid
- ikke bruk bleier om natten, bruk i stedet et liggeunderlag av gummi
- barnet må ha tisset ordentlig før det legger seg
- Unngå stress om kvelden, for eksempel lekser eller TV-titting
- veien til toalettet bør være uhindret med svak belysning
Øvelser for å kontrollere blære og urinveier
Øvelser som forbedrer blære- og urinveisfunksjonen og -kontrollen, omfatter øvelser som tar sikte på å forlenge intervallet mellom vannlatingen og avbryte vannlatingen.
Forlenge vannlatingen
Ved første vannlatingstrang holder barnet tilbake musklene før vannlatingen.
Intermitterende vannlating
Be barnet om å avbryte vannlatingen en kort stund under vannlatingen. Deretter kan han gjenoppta og avbryte igjen. Dette kan gjentas 2-3 ganger per vannlating.