- pubchem.ncbi.nlm.nih.gov - Natrium
- ema.europa.eu - Spørsmål og svar om natrium brukt som hjelpestoff i humanmedisinske legemidler
- ema.europa.eu - PRAC-anbefalinger om signaler
- ncbi.nlm.nih.gov - Natrium, Pasquale Strazzullo, Catherine Leclercq
- ncbi.nlm.nih.gov - Hyponatremi, Helbert Rondon, Madhu Badireddy
- who.int - Retningslinje: natriuminntak for voksne og barn
- Ressurser på slovakisk:
- solen.cz - Hyponatremi: diagnostisk prosedyre og nye behandlingsalternativer, MUDr. Jan Jiskra, Ph.D.
Visste du at natrium også finnes i legemidler?
Hvor mye salt får du i deg daglig? Du kommer til å bli ubehagelig overrasket. Hvilken effekt har natrium på kroppen vår? Vet du hvor mye salt som er trygt?
Artikkelinnhold
- Hva vet vi om natrium?
- De vanligste natriumforbindelsene
- Hvordan produseres natrium, og hvor brukes det?
- Betydningen av natriums biologiske funksjon
- Hvorfor er natrium viktig for oss?
- Hva skjer med natrium i kroppen?
- Hva skjer når natriumnivået er høyt eller lavt?
- Hvilken funksjon har natrium i legemidler?
- WHOs anbefalinger for daglig inntak av natrium
Har du noen gang lurt på hvor mye salt du får i deg hver dag? Du kan bli ubehagelig overrasket.
Hvilken effekt har natrium på kroppen vår, hvor mye er trygt og når truer det helsen vår?
Hva vet vi om natrium?
Natrium er det fjerde vanligste grunnstoffet på jorden og utgjør ca. 2,6 % av jordskorpen. Det er også en del av universet, som solen og stjernene.
Oppdageren av natrium er den engelske kjemikeren Sir Humphry Davy, som i 1807 for første gang isolerte rent natrium fra forbindelsen natriumhydroksid ved hjelp av elektrolyse.
Navnet natrium kommer fra det engelske ordet soda og det latinske ordet sodanum.
Det kjemiske navnet natrium Na er avledet av det latinske navnet natrium og ble dannet av det greske ordet nitron. Natriumforbindelsen sodanum ble i middelalderen brukt som et middel mot hodepine.
Noen natriumforbindelser ble brukt allerede av de gamle egypterne, romerne og grekerne. De brukte natriumkarbonat i kombinasjon med kaliumkarbonat som vaskemiddel.
Frem til 1700-tallet visste man ikke forskjellen mellom natrium og kalium.
Natrium tilhører gruppen av alkalimetaller og er det hyppigst forekommende grunnstoffet i denne gruppen. Navnet alkalimetaller kommer av at disse grunnstoffene reagerer med vann og danner alkalier, dvs. baser.
I tillegg til natrium omfatter alkalimetallene litium, kalium, rubidium, cesium og francium.
Alkalimetaller er grunnstoffer i gruppe 1A i det periodiske systemet for kjemiske grunnstoffer (loddrette søyler).
Natrium (Na) er klassifisert i periode 3 (vannrette søyler).
Natrium er, i likhet med alle andre alkalimetaller, svært reaktivt. På grunn av den høye reaktiviteten (f.eks. med vann eller oksygen) forekommer det derfor ikke i naturen i sin elementære (dvs. frie) form, men alltid som en forbindelse. Vi snakker om natriumforbindelser.
Når det gjelder natur og egenskaper, er natrium et skinnende, sølvfarget metall.
Det skifter farge til grått når det utsettes for luft.
Det er mykt og kan derfor skjæres, for eksempel med en kniv.
Det har lavere tetthet enn vann og flyter derfor på overflaten.
Fordi natrium er et metall, har det god ledningsevne. Det leder elektrisitet og varme.
Når det varmes opp i luft, antennes det og brenner med en karakteristisk gul flamme.
Tabell med grunnleggende informasjon om natrium
Navn | Natrium |
Latinsk navn | Natrium |
Kjemisk navn | At |
Klassifisering av grunnstoffer | Alkalimetall |
Gruppering | Fast stoff |
Proton antall | 11 |
Atommasse | 22,98976928 |
Oksidasjonstall | +1 |
Tetthet | 0,97 g/m3 |
Smeltepunkt | 97,8 °C |
Kokepunkt | 883 °C |
Hardhet | 0,4 |
De vanligste natriumforbindelsene
Natrium er et av de vanligste grunnstoffene på jorden. Det finnes i overflatelagene i jordskorpen. På grunn av sin evne til å løse seg lett opp, inngår det også i vann, enten det er snakk om sjøvann eller mineralvann i undergrunnen.
Når natriumholdig vann kommer i kontakt med bergarter på jordoverflaten, blir natrium også en del av dem. Det er slik mineraler dannes.
Den mest kjente og mest brukte natriumforbindelsen er trolig natriumklorid, med den kjemiske formelen NaCl.
Det forekommer naturlig i form av mineralet halitt, som finnes i uttørkede innsjøer og hav. Natriumklorid er en del av vårt daglige kosthold og er kjent som bordsalt.
Vi har også listet opp andre forbindelser som natrium kan danne, og som kan brukes i dagliglivet vårt.
- Na2CO3 - natriumkarbonat eller soda
- NaHCO3 - natriumbikarbonat eller natron
- NaOH - natriumhydroksid eller kaustisk soda
- NaNO3 - natriumnitrat eller chilikalk
- Na3AlF6 - natriumheksafluoraluminat eller kryolitt
- Na2SO4 - natriumsulfat
- Na2B4O7. 10H2O - natriumtetraborat eller boraks
Natrium er også en viktig bestanddel av plante- og dyreceller.
Hvordan produseres natrium, og hvor brukes det?
For kommersiell bruk utvinnes natrium i dag ved hjelp av den fysisk-kjemiske prosessen elektrolyse av smeltet natriumklorid.
Utgangspunktet er en smeltet blanding av kalsiumklorid og natriumklorid. Elektrolysen produserer kalsium, som på grunn av sin høyere smeltetemperatur (sammenlignet med natrium) størkner og skilles fra natriumet.
Natriumlegeringer brukes i næringsmiddel-, papir- og glassindustrien, til såpeproduksjon, i kjemisk industri, tekstilindustrien og ikke minst i farmasøytisk industri.
Betydningen av natriums biologiske funksjon
Fra et biologisk synspunkt er natrium et essensielt stoff. Det er avgjørende for at kroppen skal fungere som den skal, og har flere livsviktige funksjoner.
Det er den viktigste kationen i den ekstracellulære væsken (væske utenfor cellene, f.eks. blodplasma). Det meste av kroppens natriumlagre finnes i den ekstracellulære væsken. Det er også en bestanddel av kroppens celler.
Det normale natriumnivået i blodet ligger omtrent mellom 135 mmol/l og 145 mmol/l. Hvis natriummengden synker eller øker i forhold til den fysiologiske konsentrasjonen, oppstår det patologiske tilstander.
Vi snakker om følgende tilfeller:
- hyponatremi - redusert natriumnivå i blodet under 135 mmol/l
- hypernatremi - forhøyet natriumnivå i blodet over 145 mmol/l
Det fysiologiske behovet for natrium hos voksne er mellom 165 og 230 mg per dag.
Dette behovet dekkes vanligvis fullt ut av et balansert daglig kosthold.
Mengden natrium som må inntas i løpet av dagen, avhenger også av en rekke andre faktorer, for eksempel hvor mye man svetter under fysisk aktivitet, miljøet eller temperaturforholdene (høyere temperaturer øker svettingen og dermed behovet for natriuminntak).
Det gjennomsnittlige natriuminnholdet hos en voksen mann er 92 g. Halvparten av denne mengden er lokalisert i den ekstracellulære væsken, resten i celler og bein.
Den nåværende trenden er at mengden natrium som kroppen faktisk trenger, overskrides flere ganger, noe som skyldes for høyt inntak av salt i kosten.
En person bør ideelt sett innta ca. ¼ teskje salt per dag.
Hvorfor er natrium viktig for oss?
Natrium spiller en nøkkelrolle i opprettholdelsen av cellulær homeostase (stabilitet), regulering av væskebalansen og syre-base-balansen (forholdet mellom sure og basiske komponenter). Ved å påvirke væskemengden i kroppen og det tilhørende blodvolumet er natrium involvert i reguleringen av blodtrykket.
Det er også viktig for muskel- og nervefunksjonen og er involvert i transporten av næringsstoffer og andre stoffer gjennom cellemembranene.
Hvilke matvarer er kilder til natrium?
Den viktigste kilden til natrium i kostholdet er natriumklorid (vanlig bordsalt), som brukes daglig i matproduksjon og -foredling, ved tilberedning og smaksetting av mat osv.
Den totale mengden natrium som en person får i seg gjennom kosten, er en kombinasjon av:
- den lille mengden natrium som finnes naturlig i maten
- en større mengde natrium som brukes ved tilberedning eller smaksetting av maten
- en enda større mengde natrium som tilsettes maten under produksjon og bearbeiding.
I tillegg til det som er nevnt ovenfor, finnes det også natrium i enkelte legemidler som gis oralt eller parenteralt (ved injeksjon eller infusjon). Natriummengden i legemidler er ofte ikke ubetydelig, og det er viktig å ta hensyn til dette.
Natriuminnholdet i matvarer er svært varierende og avhenger av matvarens opprinnelse (f.eks. inneholder animalske matvarer naturlig nok mer natrium) og graden av bearbeiding av maten (natrium tilsettes maten under bearbeiding eller ompakking).
Matvarer med lavt natriuminnhold er de som ikke inneholder mer enn 140 mg natrium per porsjon.
Høyt natriuminnhold defineres som 400 mg eller mer.
Eksempler på matvarer med naturlig lavt natriuminnhold er frukt (5 mg/100 g), grønnsaker (10 mg/100 g), melk (50 mg/100 g), egg (80 mg/100 g), fersk fisk (100 mg/100 g) eller kornprodukter og oljer.
Når det gjelder bearbeidede matvarer, kan natriuminnholdet endres betydelig i forhold til det opprinnelige innholdet. Dette gjelder spesielt kjøtt og kjøttprodukter eller ost. Natriuminnholdet i disse matvarene øker betydelig.
Sammenligning av matvarer og deres natriuminnhold i rå og bearbeidet tilstand (tabell)
Type matvare | Natriuminnhold per 100 g | |
Ost | I rå tilstand | 620 mg |
Bearbeidet | 1320 mg | |
Hvete, kli | Ubearbeidet | 48 mg |
Flak | 1000 mg | |
Poteter | Rå, kokt i usaltet vann | 9 mg |
Hermetisert | 250 mg | |
Erter | Rå, kokt i usaltet vann | Spormengder |
Hermetisert | 250 mg | |
Laks | I rå tilstand | 110 mg |
Hermetisert | 570 mg | |
Røkt | 1880 mg | |
Tunfisk | Rå | 47 mg |
Hermetisert i olje | 290 mg |
Hva skjer med natrium i kroppen?
Av alle mulige opptaksveier er det i fordøyelseskanalen, dvs. i tynn- og tykktarmen, at natrium absorberes i størst grad og i størst mengde.
Mer enn 95 % av natrium fra maten tas opp på denne måten.
Natriumbalansen i kroppen er nært knyttet til væskebalansen, det vil si at mengden salter endres i takt med den totale væskemengden i kroppen.
La oss forklare dette med et enkelt eksempel.
Menneskekroppen prøver å opprettholde en konstant total mengde væske og elektrolytter (natrium og kalium).
Hvis natriumnivået øker betydelig (blodet er for konsentrert), prøver kroppen å "fortynne" blodet, dvs. øke volumet. Kroppen sender et signal og personen begynner å føle seg tørst, noe som fører til økt vanninntak.
I tillegg til tørsten utløses en annen mekanisme: Det dannes stoffer som direkte påvirker nyrene slik at de holder på mer vann.
Dette er den såkalte kombinerte effekten, der den totale mengden væske og elektrolytter bringes tilbake i balanse.
I motsatt fall, hvis natriumnivået reduseres betydelig, skiller nyrene ut mer vann. På denne måten gjenopprettes balansen.
Nyrene spiller derfor en viktig rolle i reguleringen av natriumnivået i kroppen. Det er gjennom nyrene at det meste av natriumet elimineres fra kroppen.
Hos voksne anses et normalt natriumnivå i urinen å være 20 mmol/l i en enkelt urinprøve (40 til 220 mmol/l per dag).
Hvor mye natrium som reabsorberes i blodet via nyrene, avhenger av individuelle behov og varierer fra 0,5 til 10 %.
Kroppens egne kjemikalier, som noradrenalin, aldosteron eller insulin, øker natriumreabsorpsjonen.
Omvendt fremmer kjemiske forbindelser som dopamin, prostaglandiner eller enkelte hjertepeptider natriumutskillelsen i urinen.
I tillegg til den viktigste utskillelsesveien, urinen, fjernes natrium også i liten grad fra kroppen via avføring eller svette. Utskillelsen via begge disse utskillelsesveiene øker med økende natriuminntak i kosten.
Hva skjer når natriumnivået er høyt eller lavt?
Men hva skjer hvis natriumnivået i kroppen ikke er på fysiologisk nivå? Hva skjer hvis natriuminntaket er høyere enn det burde være? Eller omvendt, er natriumnivået for lavt?
I tilfeller der mengden natrium overskrider de sunne konsentrasjonsverdiene i opp- eller nedadgående retning, oppstår det patologiske tilstander.
Disse inkluderer hyponatremi og hypernatremi.
Hyponatremi eller natriummangel
Vi snakker om hyponatremi når natriumnivået i blodet faller under 135 mmol/l (med en viss variasjon i enkelte tilfeller). Alvorlig hyponatremi oppstår når natriumnivået faller under 120 mmol/l.
Generelt er hyponatremi et misforhold mellom den totale mengden kroppsvæsker og elektrolytter (natrium og kalium). Den totale mengden kroppsvæsker dominerer.
Hos friske mennesker forekommer hyponatremi relativt sjelden, fordi de får i seg nok natrium gjennom kosten hver dag. Det er ingen risiko for hyponatremi selv på en diett med lavt natriuminnhold.
Natriummangel kan oppstå av en rekke årsaker.
Dette er noen av faktorene som påvirker utviklingen av hyponatremi:
- Betydelig høyt væskeinntak eller tilførsel av vannbindende stoffer (glukose, mannitol).
- Betydelig væsketap gjennom mage-tarmkanalen (ved oppkast eller diaré)
- Nyresykdom, skrumplever eller hjertesykdom
- Forstyrrelser i produksjonen av hormoner som regulerer væskevolumet i kroppen (f.eks. vasopressin)
- Iatrogen årsak - hyponatremi hos pasienter som er innlagt på sykehus
- Bruk av visse medisiner
Les hvor mye væske som er for lite og hvor mye som er for mye i artikkelen:
Betydningen av å drikke: Hva er for liteeller for mye væskeinntak?
Hvorfor er hyponatremi farlig?
Natriummangel kan føre til en rekke lidelser eller skader på kroppen. Symptomene på hyponatremi er vanligvis ikke synlige utad, slik at natriummangel kan diagnostiseres tydelig.
Diagnosen stilles ved hjelp av en rekke laboratorietester, for eksempel osmolalitet i blodserum, osmolalitet i urin, ekstracellulært væskevolum eller natriumkonsentrasjon i urin.
Tabellarisk oversikt over risikoen ved akutt og kronisk hyponatremi
Akutt hyponatremi (varer mindre enn 48 timer) | Kronisk hyponatremi (varer i mer enn 48 timer) |
|
|
Paradoksalt nok er akutt (kortvarig) hyponatremi farligere for kroppen enn kronisk hyponatremi.
Hypernatremi eller for mye natrium
Et mer vanlig tilfelle av natriumubalanse i kroppen er hypernatremi, som også skyldes for høyt inntak av natrium i kosten, ettersom salt er et svært vanlig tilsetningsstoff i matvarer.
Hypernatremi oppstår når natriumnivået i blodet overstiger 145 mmol/l.
Hos mange mennesker er et for høyt natriuminntak ofte mildt og gir ingen vesentlige helseproblemer. Likevel må forhøyede natriumnivåer bringes tilbake til det normale.
Mengden salt som tas opp i fordøyelseskanalen og som allerede regnes som giftig, ligger i området 0,5-1 g salt/kg kroppsvekt. Inntak av denne mengden salt kan være livstruende.
Hypernatremi kan forårsakes av for høyt natriuminntak i kosten, økt væsketap og ulike sykdommer.
Eldre mennesker er spesielt utsatt for å få i seg for mye natrium, fordi de har nedsatt tørstesans og er mer utsatt for sykdommer som påvirker natriumbalansen.
På samme måte som ved hyponatremi påvises natriumoverskudd ved hjelp av laboratorietester. Det påvises ved hjelp av blodprøver eller ved å bestemme konsentrasjonen av natrium i urinen.
De vanligste symptomene på natriumoverskudd i blodet er:
- Overdreven tørste
- Overdreven tretthet, slapphet
- Muskelkramper, krampeanfall
- forhøyet blodtrykk
- Hjertesykdom
- Nyresykdom
- Beinsykdommer
Av symptomene som er nevnt ovenfor, er den største risikoen forhøyet blodtrykk og tilhørende utvikling av hjerte- og nyreproblemer.
For høye nivåer av natrium i kroppen fører til en økning i volumet av ekstracellulær væske, noe som igjen fører til økt blodtrykk.
Normalt reguleres det økte volumet av ekstracellulær væske av nyrene, men problemet oppstår ved for høyt natriuminntak, nyresykdom eller hos barn og eldre pasienter som har redusert utskillelse via nyrene.
Langvarig forhøyet blodtrykk er forbundet med utvikling av hjertesykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag eller hjertesvikt, med utvikling av nyresykdommer eller demens.
Hos barn oppstår hypernatremi på grunn av kroppens lavere evne til å skille ut natrium. Dette kan føre til alvorlig dehydrering og utvikling av krampeanfall. Langvarig inntak av store mengder natrium i barndommen øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer i voksen alder.
Livsstilsendringer er viktig
Det første trinnet for å redusere natriumnivået i kroppen er å endre individuelle matvaner.
Pasienter med hypernatremi bør følge et kosthold med begrenset natriuminntak, enten i mat eller fra andre kilder (f.eks. medisiner).
Grunnleggende tiltak inkluderer:
- Begrense inntaket av bordsalt, erstatte det med andre smakstilsetninger og foretrekke havsalt.
- velge matvarer med lavt saltinnhold
- Foretrekke hjemmelaget mat og lage egne måltider.
- Ikke bruke bløtgjort vann til matlaging eller drikke.
Hvilken funksjon har natrium i legemidler?
Natrium har en viktig plass i den farmasøytiske industrien i en lang rekke bruksområder.
Natriumet i legemidler kan ha ulike funksjoner avhengig av hvilken del av legemidlet det utgjør.
1.
Natrium som aktiv ingrediens (legemiddel) i et legemiddel. I dette tilfellet er natrium den viktigste aktive ingrediensen eller en av de viktigste aktive ingrediensene. De fysiologiske effektene brukes til å behandle medisinske lidelser eller sykdommer.
2.
Natrium som en del av det aktive virkestoffet: Hvis legemidlet er i form av et natriumsalt.
3.
Natrium som hjelpestoff i legemidlet. I dette tilfellet er natrium en viktig bestanddel av legemidlet. Det bidrar til legemidlets stabilitet og forbedrer dets egenskaper.
Det brukes hovedsakelig som hjelpestoff for å øke løseligheten av legemidler.
Det brukes også for sine emulgerende, kelaterende, smørende og antimikrobielle egenskaper eller som stabilisator og fargestoff.
4.
Natrium er ikke en direkte bestanddel av legemiddelet, men en oppløsning av saltet (natriumklorid) brukes til å løse opp et annet legemiddel, f.eks. pulver til injeksjon.
Det finnes nå et stort antall legemidler på markedet som inneholder natrium, enten som virkestoff eller som hjelpestoff. I begge tilfeller må du være nøye med det nøyaktige natriuminnholdet i alle legemidler du tar.
Dette gjelder spesielt hvis du tar medisiner over lengre tid (mer enn en måned) eller hvis du tar flere medisiner samtidig. Det er spesielt viktig å kjenne til natriuminnholdet i hver enkelt medisin du tar, hvis du følger en natriumrestriktiv diett eller hvis du har hjerte- og karsykdommer.
De høyeste natriummengdene tas hovedsakelig i brusetabletter eller oppløselige doseringsformer.
Spesiell forsiktighet er nødvendig når du tar medisiner som er tilgjengelige uten resept. Med disse medisinene har ikke legen din oversikt og kontroll over den totale mengden natrium du tar.
Farmasøyten kan gi deg råd om natriuminnholdet i reseptfrie legemidler eller gi deg andre anbefalinger.
Du finner grunnleggende informasjon om natriuminnholdet i legemidler i den skriftlige brukerinformasjonen som følger med hvert enkelt legemiddel. Den gir informasjon om kvalitative og kvantitative mengder natrium.
- Kvalitativ - en liste over alle natriumforbindelser som finnes i legemidlet.
- Kvantitativ - den nøyaktige mengden natrium (natriumforbindelser) som finnes i legemidlet.
I tillegg til det ovennevnte inneholder pakningsvedlegget til det spesifikke legemidlet en advarsel om natriuminnholdet. Det finnes tre typer advarsler avhengig av mengden natrium som er til stede.
Disse advarslene er oppført i følgende tabell
Mengde natrium i legemidlet | Advarsel |
< 1 mmol (23 mg) per dose | Legemidlet inneholder ubetydelige mengder natrium. |
> 1 mmol (23 mg) per dose | Natriummengden må vurderes, informasjon om nøyaktig mengde natrium må oppgis. |
> 17 mmol (391 mg) per dose | Legemiddel med høyt natriuminnhold. Informasjon om nøyaktig mengde natrium må oppgis. |
WHOs anbefalinger for daglig inntak av natrium
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utstedt anbefalinger for maksimalt daglig inntak av natrium som følge av mulige helserisikoer forbundet med for høyt natriuminntak.
Målet med disse anbefalingene er å forebygge eller redusere høyt blodtrykk og dermed hjerte- og karsykdommer.
- Voksne (16 år og eldre) kan innta mindre enn 5 g natriumklorid (bordsalt) per dag, noe som tilsvarer mindre enn 2 g natrium per dag.
- For barn (2-15 år) bør det maksimale daglige saltinntaket baseres på det anbefalte daglige inntaket for voksne, med saltmengden tilpasset det individuelle energibehovet i kosten.
En enkeltdose av et legemiddel med høyt natriuminnhold, dvs. 17 mmol (391 mg), utgjør ca. 20 % av det anbefalte maksimale daglige natriuminntaket. Dette er et illustrerende eksempel på hvor viktig det er å ta hensyn til natriuminnholdet i legemidler, ikke bare i mat.
Anbefalingen gjelder alle mennesker, med eller uten fremskreden hypertensjon, inkludert gravide og ammende kvinner.
Unntakene er pasienter som tar medisiner som potensielt kan senke natriumnivået i blodet, eller pasienter som er på diett under tilsyn av lege (f.eks. pasienter med diabetes eller hjertesvikt).
Anbefalingene ovenfor gjelder heller ikke for barn under 2 år.