Vojts metode: fordeler for diagnoser? Når skal den brukes + øvelser, poeng

Hva er Vojtametoden?
Når er refleksmobilisering relevant?
Hvilke øvelser og triggerpunkter brukes?
Har den negative sider?
Kan den brukes på voksne og i hvilke tilfeller?

Oppdageren av Vojta-metoden er professor dr. med Václav Vojta, som den har fått navnet sitt etter.

Denne tsjekkiske barnenevrologen arbeidet ved den ortopediske universitetsklinikken i Köln og begynte senere å jobbe ved barnesenteret i München, der han utviklet refleksbevegelsesmetoden.

Etter at han kom tilbake til Praha, videreutviklet han dette diagnostiske og terapeutiske systemet.

Grunnlaget for Vojta-prinsippet ble lagt mens han arbeidet med lamme barn.

I løpet av sin praksis i Tyskland arbeidet han med lammede barnepasienter (pasienter med cerebral parese). Det var da han la merke til at infaustisk spastisitet bare var en funksjonell blokkering i utviklingen av motoriske ferdigheter.

Ved observasjon fant han ut at visse bevegelsesmønstre, som er medfødte og som alle mennesker har, utvikler seg mer og mer intenst og i stadig mer sammenhengende enheter ved konstant repetisjon.

I begynnelsen er de lite synlige fordi de bare er aktivert til en viss grad, noe som kan endres med tid og øvelse.

Gjennom tålmodig arbeid med barnet og gjentatte stimuli i ulike posisjoner klarte han å fremkalle disse ubevisste motoriske reaksjonene. Bevegelsene var mest synlige på barnets overkropp og lemmer.

Hvilke positive effekter observerte Vojta under observasjonene?

1. forbedring av taleferdighetene
2. sikrere vertikalisering
3. forbedret motorisk funksjon

Vojtas metode brukes til behandling, men også til tidlig diagnostisering av bevegelsesforstyrrelser.

Denne uovertrufne metoden har en uerstattelig plass ikke bare i behandlingen av bevegelsesforstyrrelser, men også i den tidlige diagnostiseringen av dem.

Den brukes fortsatt og regnes som en unik form for diagnostisering av bevegelses- og holdningsforstyrrelser. Avvikene kan oppdages så tidlig som i seksmånedersalderen. Dette gjør det mulig å sette i gang tidlig behandling og gi en bedre prognose.

Selve diagnosen er basert på en realistisk antagelse om medfødte bevegelsesmønstre som er genetisk kodet hos hvert enkelt individ. Allerede hos nyfødte viser de seg til en viss grad som ukoordinerte bevegelser av kropp og lemmer, som gradvis blir koordinerte og målrettede.

Hva er egentlig Vojta-metoden, og hvordan fungerer den?

De grunnleggende prinsippene i Vojta-metoden

Vojtametoden er en diagnostisk og terapeutisk metode som brukes til tidlig diagnostisering og behandling av motoriske forstyrrelser.

Den bygger på prinsippet om refleksbevegelse.

Med refleksbevegelse mener vi alle automatiske bevegelser som er kodet i sentralnervesystemet. Vojta betraktet denne automatikken og medfødte bevegelsesmønstre som en slags "grunnleggende byggesteiner" (snu, løfte, gripe gjenstander, klatre, gå).

• REFLEKS ⇒ også en pågående respons på et bestemt stimulus.
• LOComotion ⇒ bevegelse forover

Disse bevegelsesmønstrene er automatiske hos friske barn, men av ulike grunner ikke hos barn med cerebral spastisitet (cerebral parese).

Vojta mente, og beviste senere, at det også hos syke barn med motoriske vansker er mulig å aktivere sentralnervesystemet ved hjelp av gjentatte øvelser og deretter overføre disse funksjonene som er kodet i sentralnervesystemet til spontan motorisk aktivitet.

Enkelt forklart betyr dette at man ved å øve regelmessig på en bevegelsesstereotypi (f.eks. klatring) kan oppnå automatikk og til og med skape helt nye innlærte bevegelsesmønstre.

Interessant:
Vojt-metoden brukes i dag i mange land der man har gode erfaringer med den.

Dette gjelder selvfølgelig Tsjekkia og Tyskland.
Den brukes også i Østerrike, Polen, Romania, Norge, Sverige, Frankrike, Spania, Italia, men også i Chile, Mexico, Colombia, Venezuela, Korea, Japan, Taiwan og India.

Hvordan aktiverer man refleksbevegelse?

Aktivering av refleksbevegelse er basert på irritasjon av de såkalte aktiveringssonene.

Irritasjon betyr i dette tilfellet å påføre trykk eller trekk på disse sonene. Dette oppnås ved å posisjonere barnet.

Posisjoneringen i seg selv suppleres med en vinkeljustering av overkroppen og lemmene, noe som forårsaker trykk eller trekk på leddene. Dette skaper motstand mot bevegelse, noe som paradoksalt nok fremkaller bevegelse og bidrar til å aktivere muskelgruppene riktig, med påfølgende utvidelse til hele kroppen.

Interessant:
Graden av trykk og bruk av aktiveringssoner øker i direkte forhold til alvorlighetsgraden av en bestemt sykdom!

Trykk og trykk for å aktivere bevegelse oppnås fra tre grunnleggende posisjoner hos barnet:

1. liggende stilling på magen
2. liggende stilling
3. liggende stilling

Tabell med aktiveringssoner, punkter

Hele prinsippet i denne metoden er basert på to grunnleggende bevegelser, nemlig å krype og å snu seg. Disse bevegelsene er automatiske for friske barn. For syke barn må vi hjelpe dem.

Refleksiv kryping oppnås fra barnets utgangsstilling liggende på magen.

I denne stillingen er hodet dreid til den ene siden. Det øvre lemmet, som er nærmere ansiktet, er plassert litt høyere enn lemmet på motsatt side. De nedre lemmene er ekstraroterte i hofteleddet (vendt utover) og lett bøyde i knærne.

Denne stillingen fremkaller vekslende bevegelser i overekstremitetene og rotasjon av hodet til motsatt side og tilbake.

Når du roterer hodet, bør håndflaten brukes til å motstå bevegelsen, noe som bidrar til å aktivere musklene. Når du samtidig lener deg på den ene overekstremiteten og den motsatte underekstremiteten, resulterer det i et lite løft av overkroppen, noe som tilsvarer bevegelsen når du kryper.

Denne tilsynelatende trivielle øvelsen bidrar til å aktivere ikke bare enkeltmuskler, men også muskelgrupper i hele kroppen. Det er en viktig forutsetning for å krype og videre oppreisthet og senere gange. Det hjelper også til å gripe gjenstander.

Den refleksive vendingen skjer fra babyens utgangsposisjon på ryggen eller på siden, som den også er i under vendingen.

Barnet ligger på ryggen og hodet dreies litt til siden.

Ved mer alvorlige diagnoser bør hoderotasjonen, som kanskje ikke samsvarer med hodets utgangsposisjon i begynnelsen, øves gradvis. Lemmene ligger ved siden av kroppen i forskjellige posisjoner avhengig av alder (nyfødte babyer har dem lett bøyd, eldre babyer har underekstremitetene strakt).

Den andre posisjonen er på siden, med over- og underekstremitetene hvilende på matten som støtte.

Når barnet snur seg, er det over- og underekstremitetene som sørger for støtte og stabilitet i kroppen. Denne stillingen er en viktig forutsetning for å kunne gå på alle fire.

Hvem kan du kontakte for å få opplæring?

Viktig informasjon:
Informasjonen ovenfor om aktivering av refleksbevegelse er generell og rent informativ.
Selv om foreldrene er et viktig ledd i regresjonen (forbedringen) av barnets tilstand, bør de bare utføre disse øvelsene i hjemmet etter forutgående konsultasjon og opplæring av lege eller Vojta-fysioterapeut.

Det internasjonale Vojta-selskapet (IVG) ble grunnlagt i 1984 i München av Vaclav Vojta selv og var en sammenslutning av kvalifisert personell innen Vojta-terapi.

Foreningen eksisterer den dag i dag og er blant annet involvert i opplæring av andre fysioterapeuter og leger. Disse er deretter kompetente til å lære opp foreldre (lekfolk) til å praktisere terapien hjemme.

Den store fordelen er ikke bare effektiviteten, men også de lave kostnadene. Etter opplæring kan behandlingen utføres i hjemmemiljøet.

I flere år har det jevnlig blitt holdt kurs i Tsjekkia, Tyskland, Østerrike, Polen, Romania, Norge, Spania, Thailand, Chile, Japan og Korea. De siste kursene har begynt å utdanne leger fra Frankrike, Italia, Colombia og Taiwan.

Hva må ikke glemmes under behandlingen?

Et viktig aspekt ved behandlingen er ikke bare forholdet mellom barn og fysioterapeut, men også forholdet mellom fysioterapeut og foreldre. Sistnevnte kan påvirke behandlingen.

Selve behandlingen og varigheten av den er individuell. I noen tilfeller varer den i årevis, så gode relasjoner er et must. I et godt miljø er behandlingen lettere.

Terapi må være presis, og derfor må den som utfører den være ekspert eller i det minste ha fått opplæring av en ekspert.

Terapeuten utarbeider en presis plan for pasienten basert på diagnosens alvorlighetsgrad. Øvelsene skal gjennomføres som planlagt, uten å hoppe over, i den varigheten som er foreskrevet for pasienten.

Som beskrevet i innledningen, skjer aktivering av bevegelse ved regelmessig repetisjon og tålmodighet.

Kontraindikasjoner for Vojt-metoden:

• febersykdommer
• inflammatoriske sykdommer
• innen 10 dager etter vaksinasjon
• hjertesykdommer
• osteogenese
• svangerskap

Interessant:
Vojt-metoden ble gjennomgått av eksperter for å se om den hadde en negativ innvirkning på pasientens psyke og videre psykologiske utvikling. Det motsatte var tilfelle.
Ikke bare har den ingen negative effekter, men den har til og med en positiv innvirkning på pasientens psyke og opplevelse.

Effektene av Vojta-terapi - når er det hensiktsmessig?

Denne mirakuløse, men likevel så enkle behandlingen har et bredt spekter av bruksområder. Den er først og fremst rettet mot barn, men brukes også av voksne pasienter med en rekke ulike diagnoser.

Hos barn brukes den oftest ved pareser forårsaket av cerebral parese eller andre nevrodegenerative prosesser. Voksne bruker den ved traumatiske lammelser eller etter hjerneslag.

Liste over positive effekter ved noen diagnoser:

• cerebral parese/obstruksjoner
• sentrale koordinasjonsforstyrrelser
• muskelsykdommer som for eksempel myasthenia gravis
• åndedretts- og tyggemuskelproblemer
• hjerneslag
• multippel sklerose
• hofteleddsdysplasi og hofteluksasjon
• skoliose i ryggraden
• perifere lammelser i over- og underekstremitetene (plexusparese, tverrgående ryggmargsskader)
• traumatiske skader

Ved hvilke tilstander hos barn anbefales Vojt-metoden?Hva sier profesjonell erfaring?

Vojt-metoden brukes hovedsakelig på barn med cerebral parese (CP). Det er en sykdom i sentralnervesystemet som fører til bevegelsesforstyrrelser. Den er forårsaket av medfødte utviklingsdefekter i hjernen eller skader på hjernen i fosterlivet (mors avhengighet av alkohol, narkotika, medisiner, infeksjoner i fosterlivet, skader i underlivet osv.)

Allerede i nyfødtperioden kan man merke forskjeller i den unormale muskeltonus (hypotoni/hypertoni) og i barnets respons på stimuli (stryking, kyssing, berøring), som er minimale.

Senere legger foreldrene merke til svak ansiktsmimikk, gestikulering og nedsatt taleutvikling. Vanskeligheter med å bite i maten, nedsatt tale og bevegelser er typisk.

Syns- og hørselsvansker kan virke atypiske.

Barn med disse forstyrrelsene har imidlertid vanligvis motoriske problemer. Synshemmede barn mangler visuelle stimuli, og døve barn mangler auditive stimuli.

Dette fører til svakere CNS-aktivitet.

Blinde pasienter har en viss respekt for visse bevegelser, for eksempel klatring. Som regel beveger de seg ved å gli på baken. Gange har en tendens til å være forsiktig, langsommere med unngåelse av gjenstander.

Vojta-metoden kan også brukes ved andre hjernesykdommer, for eksempel psykisk utviklingshemning, ADHD eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Kan den også brukes av voksne pasienter?

Vojta-metoden har sin opprinnelse i arbeid med barn. Den brukes ofte med barn, men den er ikke bare for dem. Den har også positive effekter hos voksne ved ulike tilstander med motoriske forstyrrelser.

Et godt eksempel på dette er hjerneslag, der en arterie i hjernen blokkeres av en blodpropp og en del av hjernen ikke får oksygen. Det viser seg ved synsforstyrrelser, taleforstyrrelser, lammelse av halvparten av ansiktsmusklene, lammelse av musklene i lemmene på den ene siden og vegetative symptomer.

Lammelser etter skader eller trafikkulykker kan også forbedres betydelig ved øvelser etter denne metoden.

Den er lite brukt, men er også effektiv ved rygglidelser som skoliose.