Aksial spondylartritt og behandling: legemidler, rehabilitering og fysioterapi

Behandlingen er basert på en kombinasjon av flere metoder. Den er farmakologisk og ikke-farmakologisk. Farmakologisk, rehabiliterende, fysisk og, ved alvorlig funksjonsnedsettelse, kirurgisk.

Fastsettelse av behandling innebærer en individuell vurdering av stadium og foreliggende vanskeligheter. I tillegg vurderes også vanskeligheter utenfor ryggraden.

Ved terapeutisk trening er det viktig med profesjonell hjelp og veiledning. Etter å ha lært seg riktig treningsteknikk, er det nødvendig med daglig hjemmetrening. Trening i vann, f.eks. svømming, er også hensiktsmessig.

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er førstevalget av medikamenter. Paracetamol brukes eventuelt. Opiater brukes også ved intense smerter som ikke responderer på konvensjonelle medikamenter.

Etter utredning kan man også velge biologisk behandling, som er indisert både ved ikke-radiografisk aksial spondylartritt og ved langtidsbehandling.

Ved biologisk behandling er en tumornekrosefaktor-α-TNF-α-hemmer indisert.

Kirurgisk behandling velges i tilfelle alvorlig ankyloserende spondylitt. Dette kan omfatte ryggkirurgi og korreksjon av strukturelle endringer. I sistnevnte tilfelle, hvis hoftene er berørt, total hofteutskiftning (endoprotese).

Vurdering av den kliniske aktiviteten ved Bekhterevs sykdom i henhold til BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index):

1. generell tretthet
2. smerter i ryggsøylen - nakke, korsrygg og korsrygg
3. leddsmerter eller hevelse
4. smerter i et hvilket som helst område av muskel- og skjelettsystemet ved berøring eller trykk
5. intensitet av morgenstivhet
6. varighet av morgenstivhet