- emedicine.medscape.com - Akutt bukspyttkjertelbetennelse. dr. med Jeffrey C. F. Tang
- webmd.com - Akutt pankreatitt , Neha Pathak, MD
- uptodate.com - Kliniske manifestasjoner og diagnostisering av akutt pankreatitt. Santhi Swaroop Vege, MD
- ncbi.nlm.nih.gov - Akutt pankreatitt. Jonathan Gapp; Subhash Chandra
- researchgate.net - (PDF) Risikofaktorer for økt intraabdominalt trykk ved alvorlig akutt pankreatitt
Akutt pankreatitt: kan være mild eller dødelig. Symptomer på pankreatitt
Akutt pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen) kjennetegnes vanligvis av sterke smerter. Hvilke andre problemer fører denne alvorlige tilstanden med seg? Hvorfor oppstår den?
De vanligste symptomene
- Magesmerter etter å ha spist
- Magesmerter
- Smerter rundt navlen
- Ryggsmerter
- Feber
- Økt kroppstemperatur
- Kvalme
- Diaré
- Øya
- Oppkast
- Gult hvitt i øynene
- Gulaktig hud
- Økt hjertefrekvens
Produktkarakteristikker
Akutt pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen som vanligvis er svært smertefull og kan være dødelig i alvorlige tilfeller.
Akutt pankreatitt er den hyppigste årsaken til gastrointestinale sykehusinnleggelser, og forekomsten øker stadig på verdensbasis.
Alvorlighetsgraden av sykdommen varierer mye, fra mild sykdom som krever konservativ behandling, til alvorlig og komplisert sykdom med høy sykelighet og dødelighet.
Bukspyttkjertelen
Bukspyttkjertelen er et organ i buken som spiller en viktig rolle i fordøyelsen av maten vi spiser.
Bukspyttkjertelen består av to hoveddeler: Den eksokrine delen består av acinære celler som produserer fordøyelsesenzymer (hovedsakelig amylase, lipase og trypsin) og utgjør 80 % av bukspyttkjertelen.
Den endokrine delen regulerer blodsukkernivået med hormonene insulin og glukagon og utgjør 20 % av bukspyttkjertelen.
Lokalisering av bukspyttkjertelen
Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken i bukens øvre venstre del. Den er omgitt av andre organer, blant annet tynntarm, lever og milt.
Den er en svampaktig kjertel, ca. 16-22 cm lang og formet som en flat pære.
Den brede delen, som kalles bukspyttkjertelhodet, ligger mot midten av buken.
Bukspyttkjertelhodet ligger der magesekken møter tynntarmens første del, tolvfingertarmen. Her tømmer magesekken delvis fordøyd mat ut i tarmen, og bukspyttkjertelen frigjør fordøyelsesenzymer til dette innholdet.
Den sentrale delen av bukspyttkjertelen kalles kroppen, mens den tynne enden kalles halen og strekker seg ut på venstre side av magen.
Hvordan oppstår pankreatitt?
Akutt pankreatitt kan oppstå når faktorer som er involvert i opprettholdelsen av cellebalansen blir forstyrret. Den utløsende hendelsen kan være hva som helst som skader acinarcellen og forstyrrer enzymutskillelsen.
Dette kan omfatte alkoholbruk, gallestein og visse medikamenter.
Når celleskaden er utløst, begynner skadevirkningene på bukspyttkjertelen. Celleskaden forårsaker en betennelsesreaksjon i bukspyttkjertelvevet. Bukspyttkjertelen hovner opp og vevet ødelegges.
Når mediatorene skilles ut i blodet, kan det oppstå systemiske komplikasjoner som bakteriemi (spredning av bakterier i blodet), akutt lungesviktsyndrom (ARDS), væskeansamling i lungene, gastrointestinale blødninger og nyresvikt.
Det kan også utvikles et systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS) som fører til utvikling av systemisk sjokk. Til slutt kan inflammasjonsmediatorene bli så overveldende at sirkulasjonsstabilitet og død følger.
Ved akutt pankreatitt oppstår det først parenkymødem og nekrose (død) av fett rundt bukspyttkjertelen. Dette kalles akutt ødematøs pankreatitt.
Når nekrosen utvikler seg til selve bukspyttkjertelen, oppstår blødning og tap av kjertelfunksjon. Betennelsen utvikler seg til hemoragisk eller nekrotiserende pankreatitt.
Saker
De fleste tilfeller av akutt pankreatitt skyldes langvarig alkoholforbruk og gallesteinssykdom (se tabellen nedenfor), men mange andre etiologiske faktorer er kjent.
I 10-30 % av tilfellene er årsaken ukjent, men studier tyder på at opptil 70 % av tilfellene av idiopatisk pankreatitt (pankreatitt av ukjent årsak) skyldes mikrolithiasis i gallegangene.
Sykdom i gallegangene
Gallesteiner er en av de vanligste årsakene til akutt pankreatitt i de fleste industriland (ca. 40 % av tilfellene). De passerer inn i gallegangen og legger seg midlertidig i gallegangens utløp i tynntarmen.
Risikoen for at en stein skal forårsake pankreatitt er omvendt proporsjonal med størrelsen.
Det antas at skade på acinarcellene oppstår sekundært til økt trykk i bukspyttkjertelkanalen til tarmen (det er felles med gallegangen) forårsaket av blokkering av gallestein. Dette er imidlertid ikke endelig bevist hos mennesker.
De fleste tilfeller av idiopatisk akutt pankreatitt skyldes sannsynligvis okkult mikrolithiasis.
Alkohol
Alkoholbruk er en viktig årsak til akutt pankreatitt (minst 35 % av tilfellene). På cellenivå fører etanol til intracellulær akkumulering av fordøyelsesenzymer og for tidlig aktivering og frigjøring av disse, med påfølgende ødeleggelse av cellen.
Sykdommen utvikler seg oftest hos pasienter som har hatt et vanemessig alkoholforbruk i 5-15 år. Alkoholikere blir vanligvis innlagt med en akutt oppblussing av kronisk pankreatitt.
Av og til kan imidlertid pankreatitt utvikles hos en pasient med helgevaner, og i noen få tilfeller har det også skjedd at en stor mengde alkohol inntatt ved en enkelt anledning har utløst det første anfallet.
Likevel er det fortsatt regelen snarere enn unntaket at alkoholikere som drikker regelmessig, utvikler pankreatitt.
Det finnes foreløpig ingen allment akseptert forklaring på hvorfor noen alkoholikere er mer utsatt for å utvikle akutt pankreatitt enn andre alkoholikere som drikker tilsvarende mengder.
Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi
Pankreatitt etter endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP) er trolig den tredje vanligste typen pankreatitt og utgjør ca. 4 % av tilfellene.
Risikoen for pankreatitt etter ERCP er rundt 5 %.
Risikoen for akutt pankreatitt etter ERCP øker hvis endoskopøren er uerfaren. I studier er det gjennomgående vist at massiv intravenøs hydrering før inngrepet forebygger pankreatitt etter ERCP.
I den senere tid har man tatt i bruk indometacin som rektalt stikkpiller, som har vist seg å redusere forekomsten av pankreatitt etter ERCP, og som nå er allment akseptert ved de fleste institusjoner.
Traumer
Abdominaltraumer forårsaker forhøyede nivåer av pankreasenzymene amylase og lipase i 17 % av tilfellene og klinisk pankreatitt i 5 % av tilfellene.
Traumer mot bukspyttkjertelen forekommer oftere ved åpne abdominale skader (f.eks. kniv, kuler) enn ved stumpe abdominale traumer (f.eks. fra ratt, hest, sykkel).
Stumpe traumer mot magen eller ryggen kan knuse kjertelen gjennom ryggraden, noe som kan føre til skade på bukspyttkjertelen.
Medisinering
Medikamentindusert pankreatitt forekommer relativt sjelden (ca. 2 % av tilfellene), sannsynligvis på grunn av en ukjent predisposisjon. Heldigvis er medikamentindusert pankreatitt vanligvis mild.
Legemidler som er 100 % assosiert med akutt pankreatitt, er bl.a:
- azatioprin
- sulfonamider
- tetracyklin
- valproinsyre
- metyldopa
- østrogener
- furosemid
- 6-merkaptopurin
- 5-aminosalisylsyreforbindelser
- kortikosteroider
- oktreotid
Legemidler som muligens er forbundet med akutt pankreatitt inkluderer:
- klortiazid og hydroklortiazid
- metronidazol
- nitrofurantoin
- piroksikam
- prokainamid
- klorthalidon
- kombinasjonsmedisiner for kjemoterapi mot kreft
- cimetidin
- cisplatin
- difenoksylat
I tillegg er det mange legemidler som er rapportert å forårsake akutt pankreatitt i isolerte eller sporadiske tilfeller.
Mindre vanlige årsaker
Følgende årsaker utgjør mindre enn 1 % av tilfellene av pankreatitt:
Infeksjon
Pankreatitt, spesielt hos barn, kan forårsakes av flere infeksjonssykdommer. Disse tilfellene av akutt pankreatitt har en tendens til å være mildere enn tilfeller av akutt galle- eller alkoholindusert pankreatitt.
Virale årsaker omfatter kusmavirus, coxsackievirus, cytomegalovirus, hepatittvirus, Epstein-Barr-virus, ekkovirus, varicella-zoster-virus, meslingevirus og rubellavirus.
Bakterielle årsaker omfatter mykoplasma, salmonella, campylobacter og tuberkulose.
Globalt sett er rundorm hos barn også en anerkjent årsak til pankreatitt.
Pankreatitt er assosiert med AIDS, men kan også skyldes infeksjoner, svulster, forstyrrelser i fettmetabolismen eller medikamenter.
arvelig pankreatitt
Arvelig pankreatitt er en genetisk lidelse der en mutasjon i et gen forårsaker for tidlig aktivering av trypsinogen til trypsin. Det finnes andre mutasjoner som kan forårsake akutt pankreatitt, blant annet cystisk fibrose.
Hyperkalsemi - forhøyede kalsiumnivåer
Hyperkalsemi, uansett årsak, kan føre til akutt pankreatitt. Årsaker til hyperkalsemi inkluderer økt biskjoldbruskkjertelfunksjon, for høye doser vitamin D og medfødt hyperkalsemi.
Hypertriglyseridemi - forhøyede nivåer av fett i blodet
Klinisk signifikant pankreatitt oppstår vanligvis ikke før en persons triglyseridnivå i serum når 30 mmol/L.
De fleste forfattere mener at det er en medfødt feil i lipidmetabolismen snarere enn pankreatitt som forårsaker hyperlipidemi. Denne typen pankreatitt har en tendens til å være mer alvorlig enn sykdom forårsaket av alkohol eller gallestein.
Svulster
Obstruksjon av bukspyttkjertelens dreneringssystem på grunn av en svulst i bukspyttkjertelen kan forårsake akutt pankreatitt. Sannsynligheten for at pankreatitt oppstår når en svulst er til stede, er ca. 14 %.
Giftstoffer
Eksponering for organofosfatholdige insektmidler kan forårsake akutt pankreatitt. Skorpion- og slangebitt kan også være en årsak. På Trinidad er skorpionbitt av Tityus trinitatis den vanligste årsaken til akutt pankreatitt.
Kirurgiske inngrep
Akutt pankreatitt kan oppstå i den postoperative perioden etter ulike kirurgiske inngrep. Et eksempel er bypassoperasjoner i bukhulen eller hjertet, som kan skade kjertelen ved å forårsake bukspyttkjertelinsuffisiens.
Postoperativ akutt pankreatitt er ofte vanskelig å bekrefte. Den har en høyere komplikasjonsrate enn pankreatitt forbundet med andre etiologier. Mekanismen er uklar.
Vaskulære abnormiteter
Vaskulære faktorer som anemi eller betennelse i karsystemet kan spille en rolle i utviklingen av akutt pankreatitt.
Betennelse i karsystemet kan disponere for pankreasanemi, særlig hos pasienter med polyarteritis nodosa og systemisk lupus erythematosus.
Autoimmun pankreatitt
Autoimmun pankreatitt, som er en relativt nybeskrevet enhet, er en ekstremt sjelden årsak til akutt pankreatitt. Når den forårsaker akutt pankreatitt, er det vanligvis hos unge mennesker (ca. 40 år) som også kan lide av andre autoimmune sykdommer.
Patogenesen er uklar, men er potensielt relatert til autoimmun sykdom med immunglobulin (Ig) G4.
Risikofaktorer
Faktorer som øker risikoen for pankreatitt er blant annet:
- Overdrevent alkoholforbruk - Forskning viser at personer som drikker mye alkohol, har økt risiko for pankreatitt. Dette inkluderer personer som drikker fire til fem alkoholholdige drinker om dagen.
- Sigarettrøyking - Røykere har i gjennomsnitt tre ganger så høy risiko for å utvikle kronisk pankreatitt sammenlignet med ikke-røykere, men har også høyere risiko for akutt pankreatitt. Den gode nyheten er at hvis du slutter å røyke, reduseres risikoen med omtrent halvparten.
- Fedme - Det er mer sannsynlig at du får pankreatitt hvis du er overvektig.
- Diabetes - Hvis du har diabetes, øker risikoen for pankreatitt.
Symptomer
Hovedsymptomet på akutt pankreatitt er sterke smerter som plutselig dukker opp midt i magen.
Denne sterke smerten forverres ofte over tid og kan spre seg mot ryggen.
Har du smerter i øvre del av magen og under venstre ribbein?
Les artikkelen Smerter under venstre ribbein: Er det tegn på sykdom?
Andre symptomer på akutt pankreatitt inkluderer:
- sykdomsfølelse eller kvalme - oppkast
- diaré
- fordøyelsesbesvær
- høy temperatur - 38 °C eller mer
- gulfarging av hud og øyne (gulsott)
- ømhet eller hevelse i magen
- rask hjerterytme (takykardi)
Praktiske råd:
Du kan raskt bli verre av å spise eller drikke, spesielt hvis du spiser fet mat. Å lene seg fremover eller krølle seg sammen på en ball kan bidra til å lindre smertene, men å ligge på ryggen gjør ofte vondt verre.
Akutt pankreatitt forårsaket av gallestein oppstår vanligvis etter at man har spist et stort måltid. Hvis tilstanden skyldes alkohol, oppstår smertene ofte 6 til 12 timer etter at man har inntatt store mengder alkohol.
Akutt pankreatitt deles inn i:
- Mild akutt pankreatitt, som kjennetegnes av fravær av organsvikt og lokale eller systemiske komplikasjoner.
- Moderat akutt pankreatitt, som kjennetegnes av forbigående organsvikt (går over innen 48 timer) og/eller lokale eller systemiske komplikasjoner uten vedvarende organsvikt (>48 timer).
Diagnostikk
Akutt pankreatitt bekreftes ved hjelp av anamnese, fysisk undersøkelse og vanligvis en blodprøve (amylase og lipase). Blodnivåene av amylase eller lipase er vanligvis forhøyet til 3 ganger normale nivåer ved akutt pankreatitt.
I noen tilfeller er blodprøvene ikke forhøyet, og diagnosen er fortsatt tvilsom. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ta bilder av buken, f.eks. ved hjelp av computertomografi (CT).
Testing
Når diagnosen er bekreftet, kan visse bildediagnostiske tester utføres under eller etter pasientens sykehusinnleggelse for å finne årsaken til akutt pankreatitt. Slike tester inkluderer:
Transabdominal ultralyd (abdominal)
Denne undersøkelsen utføres vanligvis under sykehusinnleggelsen for å undersøke om det finnes steiner i galleblæren. Gallestein er den vanligste årsaken til akutt pankreatitt.
Endoskopisk ultralyd
Denne undersøkelsen er ikke vanlig ved akutt pankreatitt. Sammenlignet med transabdominal ultralyd er den relativt mer invasiv ved at legen fører en fleksibel, tynn slange inn i magesekken.
I enden av slangen er det festet et kamera og en ultralydsonde som gjør det mulig for legen å ta bilder av galleblæren, bukspyttkjertelen og leveren.
Bildene er mer følsomme enn transabdominale ultralydbilder når det gjelder å oppdage små steiner i galleblæren og gallegangene som kan ha blitt oversett. Det kan også visualisere bukspyttkjertelen for abnormiteter.
Kolangiopankreatografi med magnetisk resonans
Ved magnetisk resonanskolangiopankreatografi brukes magnetisk resonanstomografi (MR). Dette er en ikke-invasiv prosedyre som gir tverrsnittsbilder av deler av kroppen. Teknikeren injiserer fargestoff i pasientens blodårer, noe som bidrar til å avbilde bukspyttkjertelen, galleblæren og gallegangene.
Dette er en annen sensitiv test for å evaluere galleblæren, gallegangene og bukspyttkjertelen med tanke på årsaker til akutt pankreatitt.
Computertomografi (CT)
CT er en ikke-invasiv røntgenundersøkelse som tar tredimensjonale bilder av deler av kroppen.
Den utføres vanligvis ikke i forbindelse med akutt pankreatitt, men kan utføres når diagnosen er usikker eller flere dager etter sykehusinnleggelse. Den bidrar til å evaluere omfanget av skader på bukspyttkjertelen når pasienten ikke kommer seg så raskt som forventet.
Tento článok vznikol vďaka podpore spoločnosti Hemp Point CBD Slovensko.
Hvordan det behandles: Akutt pankreatitt - betennelse i bukspyttkjertelen
Behandling av akutt pankreatitt: medikamenter, diett, antibiotika, ERCP til kirurgi
Vis mer