Hvordan behandles ALS? Er det noe nytt på gang? Helhetlig behandling er viktig

Behandlingen av ALS-pasienter er basert på samarbeid mellom flere medisinske disipliner og spesielt på støtte fra palliativ behandling.

Selv om sykdommen er uhelbredelig og har utviklet seg jevnt og trutt siden utbruddet, kan noen av symptomene undertrykkes medisinsk.

Målet med slik symptomatisk og palliativ behandling er å opprettholde pasientens livskvalitet og selvhjulpenhet så lenge som mulig.

Så langt er riluzol det eneste medikamentet som kan bremse sykdomsutviklingen.

Dette medikamentet begrenser frigjøringen av giftig glutamat fra nerveendene.

Det gis to ganger daglig i doser på 50 mg. Noen studier har vist at regelmessig bruk kan forlenge pasientenes levetid med 3-6 måneder.

Pågående studier av effekten av andre behandlingsmetoder har dessverre ikke gitt de ønskede resultatene.

Man hadde store forhåpninger til effekten av vekstfaktorer, men når det gjelder motonevroner, er biotilgjengeligheten for lav.

Genterapi med SOD1-genet er fortsatt under klinisk utprøving.

Stamcelletransplantasjonsterapier, spesielt embryonale stamceller, nevronale stamceller og stamceller fra benmarg, testes fortsatt i musemodeller i laboratoriet.

Så langt har ingen av disse eksperimentelle terapiene blitt brukt med hell på ALS-pasienter.

Tilstrekkelig ernæring har imidlertid vist seg å være en svært viktig faktor for å forbedre pasientens prognose. Pasienter med svelgeforstyrrelser og atrofisk tunge har vanskelig for å opprettholde ønsket kroppsvekt, spesielt når det foreligger muskelatrofi og katabolisme.

Tilførsel av protein av god kvalitet, gitt i flytende form, anses som svært viktig.

Ved progresjon av sykdommen og manglende evne til å svelge, er det nødvendig å utføre en perkutan endoskopisk gastrostomi. Gjennom denne kanalen tilføres ernæring direkte inn i pasientens magesekk. Munnhulen og spiserøret omgås, men selve magesekken og tarmene beholder sin funksjon.

Dette er den mest effektive måten å forebygge feil- og underernæring på, noe som kan akselerere sykdomsutviklingen.

Symptomatisk behandling retter seg mot flere systemer:

• lette pusten ved å administrere slimløsende midler for å forbedre oppspytt
• behandling av forstoppelse
• lindring av fascikulasjoner ved hjelp av antiepileptika
• redusere smertefulle muskelspasmer ved hjelp av myorelaksasjon
• behandling av smerter med smertestillende midler, ikke-steroide antiflogistika eller opioider
• Pasienter med pustevansker får hjelp med overtrykksventilasjon i hjemmet.
• psykologisk støtte til pasienten og familien