Brystkreftbehandling: kirurgisk og onkologisk behandling

Behandling av brystkreft kan deles inn i kirurgi, strålebehandling og cellegift. Radikal mastektomi innebærer at hele brystet fjernes. I mange år har det vært førstevalget å fjerne hele brystet. Dette inngrepet innebærer at man fjerner regionale lymfeknuter i armhulen og brystmusklene.

I dag er ikke denne operasjonsformen førstevalget, men man fjerner kun den delen av brystet som inneholder svulsten. Dette kalles kvadrantreseksjon. Alternativt fjernes det berørte segmentet, dvs. segmentreseksjon. Tumorektomi er betegnelsen på fjerning av kun selve svulsten med en beskyttende margin.

Denne delvise operasjonsformen er mer akseptabel for kvinner, og ikke minst gir den ikke like stort rom for psykiske problemer som en total mastektomi. Begrensningen er størrelsen og området rundt svulsten.

Tidligere var lymfødem en vanlig komplikasjon ved fjerning av lymfevev. Takket være den skånsomme metoden er dette i dag bare tilfelle i ca. 10 % av tilfellene. Lymfødem er ikke smertefullt, men det viser seg ved hevelse i overekstremiteten på siden av operasjonen.

Strålebehandling er en behandling som har vært brukt i mange år. Den er skånsom og effektiv. Det er bare det berørte vevet som bestråles, og den omkringliggende friske delen skånes. Stråling har hovedsakelig en negativ innvirkning på tumorcellene, som ikke kan regenerere seg etter ioniserende stråling.

Sunt vev kan derimot regenerere seg.

Strålebehandling velges ofte etter operasjonen. Hensikten er å skade de gjenværende kreftcellene som ikke er fjernet ved operasjonen. Denne sekvensen er ment å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Behandlingen tar ca. 6 uker.

Takket være molekylære fremskritt kan brystkreft også behandles med en innovativ biologisk behandling - biologisk terapi.

Cellegiftbehandling, dvs. cytostatisk behandling, har til hensikt å stoppe kreftsvulstens vekst. Den forstyrrer veksten av celler. Dette gjelder særlig celler som vokser raskt, dvs. hovedsakelig kreftceller. Cellegiftbehandling kan gis i form av tabletter, kapsler, men også injeksjoner eller infusjoner. Den varer i flere måneder.

Cellegiftbehandling spiller også en rolle ved spredning av kreftsvulster. Hensikten er å forebygge spredning. Denne formen velges også etter brystkirurgi. Ulempen er at den også påvirker andre celler i kroppen. Den virker hovedsakelig på hurtigvoksende svulster, men har bivirkninger og skadevirkninger.

De kjente negative effektene av cellegift på:

• tap av hår og kroppshår
• kvalme og oppkast
• mangel på appetitt
• betennelse i slimhinner
• benmarg
• oftere infeksjoner
• blødninger

Ved svulster som er avhengige av kvinnelige hormoner, gis det også hormonbehandling, enten i form av østrogenblokkere, antiøstrogener eller medikamenter som reduserer produksjonen av disse.

Det gis også gestagener som reduserer østrogennivået, men også medikamenter som hindrer produksjonen av hormoner i eggstokkene. Man fjerner ikke lenger eggstokkene, som er hovedprodusenten av østrogen.

Brystrekonstruksjon, dvs. plastisk kirurgi og bruk av silikonimplantater, er viktig. I etterkant av behandlingen er det også nødvendig med etterbehandling. Dette omfatter gjentatte kontroller, rehabilitering og, om nødvendig, psykoterapi.

Etterbehandlingen spiller en viktig rolle for tidlig oppdagelse av tilbakefall.